Abraham fikk Isak (å le); Isak fikk Jakob (hæl-griper eller fortrenger); Jakob fikk Judas (han skal bli roset) og brødrene hans; Judas fikk Peres (en gjennombrytning) og Serah (en oppstandelse) ved Tamar (palmetre); Peres fikk Hesron (innkapslet); Hesron fikk Aram (høy); Aram fikk Amminadab (en av prinsens folk); Amminadab fikk Nahson (trollmann); Nahson fikk Salmon (drakt: et klesplagg); Salmon fikk Boas (i ham er styrke) ved Rahab (vid); Boas fikk Obed (tjening) ved Rut (en kvinnelig venn); Obed fikk Isai (rik); Isai fikk kongen David. Kongen David fikk Salomon (fredfull) ved henne som hadde vært Urias (YHWH's lys); Salomo fikk Rehabeam (en som gjør folket større); Rehabeam fikk Abia (min far er Jah(Jehova)); Abia fikk Asa (lege, eller kur) Asa fikk Josafat (hvem YHWH dømmer); Josafat fikk Joram (hvem YHWH har opphøyet); Joram fikk Ussia (YHWH's styrke); Ussia fikk Jotam (YHWH er redelig); Jotam fikk Akas (besitter); Akas fikk Esekias (YHWH's makt); Esekias fikk Manasse (glemmer); Manasse fikk Amon (bygger) Amon fikk Josias (hvem YHWH helbreder); Josias fikk Jekonja (som YHWH etablerer) og brødrene hans ved landsforvisningen til Babylon (forvirring). Etter landsforvisningen til Babylon, fikk Jekonja Sjealtiel (jeg har spurt gud); Sjealtiel fikk Serubabel (født i Babel, dvs. Babylon); Serubabel fikk Abiud (min far er majestet); Abiud fikk Eljakim (oppreisning av gud); Eljakim fikk Asor (hjelper); Asor fikk Sadok (rettferdig); Sadok fikk Akim (Herren vil etablere); Akim fikk Eliud (gud hans pris); Eliud fikk Eleasar (guds hjelp); Eleasar fikk Mattan (gave); Mattan fikk Jakob; Jakob fikk Josef (la ham tilføye), Marias (deres opprør) mann, og fikk ved henne Jesus som kalles Salvede; Slik er alle generasjonene fra Abraham inntil David, fjorten generasjoner; og fra David inntil landsforvisningen til Babylon, fjorten generasjoner; og fra landsforvisningen til Babylon inntil den Salvede, fjorten generasjoner; Jesu Salvedes fødsel var på denne måten. Da hans mor Maria var blitt forlovet med Josef, før de var kommet sammen ble hun funnet gravid ved den hellige ånd. Josef, mannen hennes, som var rettferdig og ikke ville fremvise henne til vanære, ville hemmelig fraløse henne. Han tenkte på dette, se!, en herrens budbringer viste seg for ham i en drøm og sa, Josef, Davids sønn, frykt ikke for å ta Maria, din kvinne, til deg; for det som er fått i henne er ved den hellige ånd. Hun skal føde en sønn, og du skal kalle navnet hans Jesus; for han skal redde sitt folk fra syndene deres. Og alt dette skjedde for at det skulle bli fullført som var sagt av herren gjennom forutsieren, da han sa, Se!, jomfruen skal ha i magen og skal føde en sønn, og de skal kalle navnet hans Immanuel, som er oversatt, Gud er blant oss. Og da Josef var oppvekt fra søvnen, gjorde han som herrens budbringer påbydde ham; og han tok kvinnen sin, og kjente henne ikke inntil hun fødte sønnen sin den førstefødte; og han kalte navnet hans Jesus. Og da Jesus var født i Judeas (han skal bli roset) Betlehem (hus av brød), i Kongen Herodes' (heroisk) dager, se!, magikere fra øst kom til Jerusalem (sette dere dobbel fred), og sa, Hvor er han som er blitt født, Jødenes Konge? For vi har sett hans stjerne i østen, og er kommet for å tilbe ham. Da kongen Herodes hadde hørt dette, ble han opprørt, og hele Jerusalem med ham; og da han hadde brakt sammen alle yppersteprestene og folkets skriftlærde, spurte han ved dem, hvor den salvede skulle fødes. Og de sa til ham, I Judeas Betlehem. For på denne måten har det blitt skrevet gjennom forutsieren, Og du Betlehem, i Judas land, du er slett ikke minst blant guvernørene i Juda; for ved deg skal det gå ut en leder, som skal gjete folket mitt Israel (han skal være en prins av gud). Da Herodes hemmelig hadde kalt magikerne, utspurte han nøyaktig, ved dem, tiden da stjernen hadde vist seg; og sendte dem til Betlehem og sa, Gå, utspør nøyaktig om barnet; og når dere har funnet, fortell det til meg, for at jeg også kan komme og tilbe ham. Da de hadde hørt på Kongen, gikk de; og se!, stjernen, som de så i østen, gikk foran dem inntil den kom og stod over hvor barnet var. Da de så stjernen, gledet de seg voldsomt med stor glede; og da de var kommet inn i huset, så de barnet med Maria, moren hans, og fallende, tilbad de ham, og da de hadde åpnet skattene sine, frembar de gaver til ham, gull og røkelse og myrra. Og da de ble advart i en drøm om ikke å vende tilbake til Herodes, trakk de tilbake til landområdet sitt gjennom en annen vei. Og da de hadde trukket tilbake, se!, en herrens budbringer viser seg i en drøm for Josef, og sier, Når du er vekket, ta barnet og moren hans, og flykt til Egypt (dobbelt vanskeligheter), og vær der inntil jeg sier deg; for Herodes er i ferd med å søke barnet for å fullstendig ødelegge ham. Og da han var blitt vekket, tok han barnet og moren hans om natten, og trakk tilbake til Egypt, og var der inntil Herodes' død; for at det skulle fullføres det som var sagt av herren gjennom forutsieren, som sier, Fra Egypt kalte jeg sønnen min. Da ble Herodes, da han hadde sett at han var spottet av magikerne, meget rasende, og da han hadde utsendt, myrdet han alle guttene som var i Betlehem og i alle grensene til den, fra to år og ned, i henhold til tiden som han hadde utspurt nøyaktig ved magikerne. Da ble det fullført det som var sagt av forutsieren Jeremia (den YHWH har utnevnt), som sier, En røst ble hørt i Rama (en ås), sorg og gråt og stor klage, Rakel (hunnsau) er gråtende for barna sine, og hun ville ikke la seg trøste, fordi de er ikke. Men da Herodes hadde dødd, se!, da viste en herrens budbringer seg i en drøm for Josef i Egypt, og sa, Når du er vekket, ta barnet og moren hans, og gå til Israels land; for de som søkte sjelen til barnet har dødd. Og da han var blitt vekket, tok han barnet og moren hans, og kom til Israels land. Men da han hørte at Arkelaus (folkets prins) var konge over Judea istedenfor Herodes faren hans, fryktet han å gå bort der; og etter å ha blitt advart i en drøm, trakk han seg tilbake til Galilea (rundreise) -delene, da han kom bodde han i en by som kalles Nasaret (den bevoktede); for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsierene, at han skal kalles en Nasareer (en avdelt). Og i disse dagene kom døperen Johannes (YHWH er en nådig giver), og proklamerte i Judea-ørkenen, og sa, Omvend dere; for himlenes kongerike har nærmet seg. For dette er han som det er sagt om av forutsieren Jesaja (YHWH's hjelp), som sier, En røst roper i ørkenen, Forbered herrens vei, gjør hans stier rett. Og Johannes selv hadde sin klesdrakt fra kamelhår, og et belte av skinn om hoften sin; og hans næring var gresshopper og vill honning. Da drog Jerusalem og hele Judea og hele området omkring Jordan (den som går ned) til ham; og ble døpt av ham ved Jordan, idet de bekjente syndene sine. Men da han så mange av Fariseerne (separatist) og Saddukeerne (den rettferdige) komme til hans dåp, sa han til dem, Giftslangers avkom, hvem gav dere eksempler på å flykte fra den kommende vreden? Gjør derfor frukter omvendelsen verdig; og men ikke at dere kan si blant dere selv, Vi har Abraham til far; for jeg sier dere at gud er i stand til å vekke opp barn for Abraham ut av disse steinene. Og også øksen ligger allerede mot roten av trærne; derfor blir hvert tre som ikke gjør vakker frukt kuttet av og kastet til ilden. Jeg døper dere virkelig med vann til omvendelse; men han som kommer etter meg, er mektigere enn meg, jeg er ikke tilstrekkelig til å bære sandalene hans; han skal døpe dere i hellig ånd og ild. Kasteskovlen hans er i hånden hans, og han skal gjennomrense treskeplassen sin, og bringe sammen kornet sitt inn i oppbevaringsstedet, men agnene skal han brenne ned med uslukkelig ild. Da kom Jesus fra Galilea til Jordan til Johannes, for å bli døpt av ham. Men Johannes forbydde ham, og sa, Jeg har behov for å døpes av deg, og du kommer til meg? Og Jesus svarte og sa til ham, Tillatt det nå; for på den måten sømmer det seg for oss å fullføre all rettferdighet. Da tillot han ham. Og da Jesus var blitt døpt, gikk han straks opp fra vannet, og se! da åpnet himlene seg for ham, og han så guds ånd gå ned liksom en due, og kom på ham. Og se!, en røst fra himlene, som sier, Dette er sønnen min den elskede, i hvem jeg har velbehag i. Da ble Jesus brakt opp til ørkenen av ånden, for å prøves av anklageren. Og da han hadde fastet i førti dager og førti netter, ble han til slutt sulten. Og da prøveren kom nær ham, sa han, Hvis du er guds sønn, si at disse steinene skal bli brød. Men han svarte og sa, Det har blitt skrevet, Et menneske lever ikke på brød alene, men på ethvert ord som drar ut gjennom guds munn. Da tar anklageren ham til den hellige byen, og stiller ham på tempelets tinde, og sier til ham, Hvis du er guds sønn, kast deg selv ned; for det har blitt skrevet, Fordi han skal befale budbringerne sine om deg, og på hender skal de løfte deg opp, for at du ikke skal anstøte foten din mot stein. Jesus sa til ham, Igjen har det blitt skrevet, Du skal ikke grundig prøve herren din gud. Igjen tar anklageren ham til et meget høyt berg, og viser ham alle verdens kongeriker og herligheten deres, og sier til ham, Alt dette vil jeg gi deg, hvis du vil falle og tilbe meg. Da sier Jesus til ham, Trekk deg tilbake, Satan (anklager); for det er skrevet, Herren din gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene. Da forlater anklageren ham; og se!, budbringere kom nær og tjente ham. Og da Jesus hadde hørt at Johannes var overgitt, trakk han seg tilbake til Galilea. Og da han hadde etterlatt Nasaret, og var kommet, bodde han i Kapernaum (landsby av komfort) som er ved kysten, i Sebulons (opphold) og Naftalis (brytekamp) grenser, for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier, Sebulons land og Naftalis land, sjøens vei på den andre siden av Jordan, nasjonenes Galilea. Folket som satt i mørke så et stort lys, og til dem som satt i landområde og skygge av død, lys gikk opp for dem. Fra da begynte Jesus å proklamere og si, Vend om; for himlenes kongerike har nærmet seg. Og da Jesus gikk ved Galilea-sjøen, så han to brødre, Simon (som hører) som kalles Peter (en klippe eller en stein), og broren hans Andreas (mandig), som kastet garn i sjøen; for de var fiskere. Og han sier til dem, Kom etter meg, og jeg skal gjøre dere til menneske-fiskere. Og straks da de hadde forlatt garnene fulgte de ham. Og da han hadde gått forover derfra, så han to andre brødre, Jakob (fortrenger) av Sebedeus (min gave) og broren hans Johannes, i skipet med faren deres Sebedeus, som reparerte garnene sine; og han kalte på dem. Og straks da de hadde forlatt skipet og faren sin fulgte de ham. Og Jesus gikk omkring i hele Galilea, og lærte bort i synagogene deres, og proklamerte kongerikets gode budskap, og helbredet all sykdom og all utmattelse blant folket. Og hans rykte gikk bort til hele Syria; og de frembar til ham alle som hadde det ondt, som var holdt sammen av forskjellige sykdommer og terror, og demonbesatte, og som var månesyke, og lamme; og han helbredet dem; og mange flokker fulgte ham fra Galilea og Dekapolis (ti byer) og Jerusalem og Judea og på den andre siden Jordan. Og da han så flokkene, gikk han opp til berget; og da han hadde satt seg ned, kom disiplene hans nær til ham. Og idet han åpnet munnen sin lærte han dem, og sa, Velsignet er de fattige i ånden; fordi himlenes kongerike er deres. Velsignet er de som sørger; fordi de skal bli trøstet. Velsignet er de ydmyke; fordi de skal arve jorden. Velsignet er de som sulter og tørster etter rettferdighet; fordi de skal mettes. Velsignet er de medlidende; fordi de skal få medlidenhet. Velsignet er de rene i hjerte; fordi de skal se gud. Velsignet er de fredsstiftende, fordi de skal kalles guds sønner. Velsignet er de som er blitt forfulgt på grunn av rettferdighet; fordi deres er himlenes kongerike. Velsignet er dere, når de kommer til å skjelle dere ut og forfølge dere, og si ethvert ondskapsfullt ord mot dere ved å lyge, på grunn av meg. Gled dere og fryd dere, fordi stor er lønnen deres i himlene; for på den måten forfulgte de forutsierne som var før dere. Dere er jordens salt; men hvis saltet blir smakløst, ved hva skal det saltes? Det makter til ingenting mer, bortsett fra til å kastes utenfor, og trampes ned av menneskene. Dere er verdens lys; en by som ligger på et berg er ikke i stand til å skjules; heller ikke brenner de et lys og legger det under modiuset (romersk hulmål, 8,75 liter), men i lysestaken, og det stråler for alle som er i huset. La deres lys stråle på den måten framfor menneskene, for at de kan se deres gode gjerninger, og herliggjøre deres far som er i himlene. Tenk ikke at jeg kom for å bryte ned loven eller forutsierne; jeg kom ikke for å bryte ned, men for å fullføre. For amen sier jeg dere, inntil himmelen og jorden skal gå bort, skal ikke i det hele tatt én jota eller én tøddel gå bort fra loven, inntil alt skjer. Derfor den som bryter ett av disse de minste befalingene, og lærer bort menneskene på den måten, skal kalles den minste i himlenes kongerike; men den som vil gjøre og lære bort, denne skal kalles stor i himlenes kongerike. For jeg sier dere, at hvis deres rettferdighet ikke har mer overflod enn de skriftlærdes og fariseernes, skal dere ikke i det hele tatt gå inn i himlenes kongerike. Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke myrde; men den som myrder, blir skyldig til dommen. Men jeg sier dere, at enhver som blir vred på broren sin uten grunn blir skyldig til dommen; og den som sier til broren sin, Raka, blir skyldig til synedriet; og den som sier, Dum, blir skyldig til ildens gehenna (dalen til sønnene til Hinnom(klage)). Derfor hvis du frembærer gaven din til offeralteret, og der minnes at broren din har noe mot deg, forlat gaven din der framfor offeralteret, og trekk deg tilbake, forson deg først med broren din, og kom da og frembær gaven din. Bli hurtig enig med motstanderen din, mens du enda er på veien med ham, for at ikke motstanderen overgir deg til dommeren, og dommeren overgir deg til den underordnede, og du blir kastet i fengsel. Amen sier jeg deg, du skal ikke i det hele tatt gå ut derfra, inntil du gir den siste kondrantes (1/64 av en denar, dvs ca. 4kr). Dere har hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Ikke begå ekteskapsbrudd. Men jeg sier dere, at enhver som ser på en kvinne for å begjære henne, har allerede begått ekteskapsbrudd i hjertet sitt. Og hvis ditt høyre øye støter deg, utfri det og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine vil fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna. Og hvis din høyre hånd støter deg, kutt den av og kast fra deg; for det bidrar for deg at ett av lemmene dine fullstendig ødelegges, og ikke hele kroppen din blir kastet i gehenna. Og det er sagt at den som fraløser kvinnen sin, skal gi henne skilsmissebrev. Men jeg sier dere, at den som fraløser kvinnen sin, foruten på grunn av hor, gjør at hun bryter ekteskapet; og den som gifter seg med henne som er fraløst, begår ekteskapsbrudd. Igjen har dere hørt at det er sagt til de fra begynnelsen, Du skal ikke forsverge, men gi dine eder til herren; men jeg sier dere, ikke sverg i det hele tatt, heller ikke ved himmelen, fordi den er guds trone; heller ikke ved jorden, fordi den er hans føtters fotskammel; heller ikke ved Jerusalem, fordi den er den store kongens by; heller ikke ved hodet ditt skal du sverge, fordi du er ikke i stand til å gjøre ett hår hvit eller svart. Men la talen deres være, ja ja, nei nei; men det som er i mer overflod enn dette er ut av det ondskapsfulle. Dere har hørt at det er sagt, Øye istedenfor øye, og tann istedenfor tann; men jeg sier dere, ikke stå imot den ondskapsfulle, men hvem som helst som vil slå deg på din høyre kjeve, snu også den andre til ham; og den som vil dømme deg og ta din kjortel, tillat ham også klesplagget; og hvem som helst som vil tvinge deg ett tusen skritt (1454,8 meter), trekk deg tilbake fra ham etter to. Gi til den som spør deg; og ikke snu deg bort fra den som vil låne fra deg. Dere har hørt at det er sagt, Du skal elske naboen din og hate fienden din; men jeg sier dere, Elsk fiendene deres, velsign dem som forbanner dere, gjør godt mot dem som hater dere, og be for dem som anklager dere på falskt grunnlag og forfølger dere; for at dere skal bli sønner av deres far som er i himlene; fordi solen sin lar han gå opp over ondskapsfulle og gode, og lar det regne over rettferdige og urettferdige. For hvis dere elsker dem som elsker dere, hvilken lønn har dere? Gjør ikke også tollerne det samme? Og hvis dere bare hilser på brødrene deres, hva gjør dere i overflod? Gjør ikke også tollerne på den måten? Bli dere derfor fullendt, akkurat som faren deres som er i himlene er fullendt. Vær varsom angående for at ikke å gjøre almissen deres framfor menneskene, for å sees av dem; men hvis ikke, har dere ikke lønn ved faren deres i himlene. Derfor når du gjør en almisse, blås ikke i trompet framfor deg, akkurat som hyklerne gjør i synagogene og i smugene, for at de skal herliggjøres av menneskene; amen sier jeg dere, de har fått lønnen sin. Men når du gjør almisse, la ikke din venstre vite hva din høyre gjør, for at din almisse kan være i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige han skal gi deg i det synlige. Og når du ber, ikke vær akkurat som hyklerne, fordi de elsker å be stående i synagogene og på gate-hjørnene, for at de kan vise seg til menneskene; amen sier jeg dere, at de har fått lønnen sin. Men du, når du ber, gå inn i kammeret ditt, og når du har stengt døren din, be til faren din som er i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige skal gi deg i det synlige. Men når dere ber, bruk ikke gjentagelser, akkurat som nasjonene; for de mener at de skal høres ved sine mange ord. Sammenlikne dere derfor ikke med dem; for deres far vet hvilket behov dere har før dere spør ham. Derfor skal dere be på denne måten; Vår far som er i himlene, la navnet ditt helliges; la kongeriket ditt komme; la viljen din skje, som i himmelen, på jorden også; gi oss i dag det nødvendige brødet vårt; og forlat oss skyldene våre, som vi også forlater skyldnerne våre; og bring oss ikke inn i prøvelse, men redd oss fra det ondskapsfulle. Fordi kongeriket er ditt og kraften og herligheten til eonene; amen. For hvis dere forlater menneskene overtredelsene deres, skal også den himmelske faren deres forlate dere; men hvis dere ikke forlater menneskene overtredelsene deres, skal heller ikke faren deres forlate dere overtredelsene deres. Og når dere faster, ikke vær akkurat som hyklerne, for med mørkt ansikt gjør de ansiktene sine usynlig, for at de kan vise seg fastende for menneskene; amen sier jeg dere, at de har fått lønnen sin. Men du, når du faster, salv ditt hode og vask ansiktet ditt; for at du ikke skal vise deg fastende for menneskene, men for faren din som er i det hemmelige; og faren din som ser i det hemmelige skal gi deg i det synlige. Ikke oppbevar skatter for dere på jorden, hvor møll og rust gjør usynlig, og hvor tyver gjennombryter og stjeler; Men oppbevar; skatter for dere i himmelen, hvor verken møll eller rust gjør usynlig, og hvor tyver ikke gjennombryter eller stjeler. For hvor skatten deres er, der vil også hjertet deres være. Kroppens lys er øyet, derfor hvis øyet ditt er enkelt, vil hele kroppen din være lysende. Men hvis øyet ditt er ondskapsfullt, vil hele kroppen din være mørk. Hvis da lyset som er i deg er mørke, hvor stort er mørket? Ingen er i stand til å være slave til to herrer; for han vil enten hate den ene, og elske den andre; eller vil han holde seg til den ene, og forakte den andre. Dere er ikke i stand til å være slave til gud og mammon. På grunn av dette sier jeg dere, ikke vær bekymret for sjelen deres, hva dere skal spise og hva dere skal drikke; heller ikke for kroppen deres, hva dere skal ikle dere. Er sjelen slett ikke mer enn næringen og kroppen mer enn klærne? Se på himmelens fugler, at de ikke sår, heller ikke høster de, heller ikke bringer de sammen i oppbevaringssted, og den himmelske faren deres nærer dem; overgår ikke dere dem mere? Men hvem av dere er i stand til å tillegge én alen (fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm) til levealderen sin ved å være bekymret? Og hvorfor er dere bekymret angående klesdrakt? Lær grundig av markens liljer, hvordan de vokser; ikke arbeider de hardt, heller ikke spinner de; og jeg sier dere, at heller ikke Salomon i all sin herlighet var kastet omkring som én av disse. Og hvis gud overtrekker markens gress, som er i dag, og i morgen blir kastet i ovnen, på den måten, skal han ikke mye mere overtrekke dere, dere lite troende? Vær derfor ikke bekymret, og si, Hva skal vi spise eller hva skal vi drikke, eller hva skal vi kaste omkring oss? For alt dette søker nasjonene etter; for den himmelske faren deres vet at dere behøver absolutt alt dette; men søk først guds kongerike og hans rettferdighet, og alt dette skal tillegges dere. Vær derfor ikke bekymret med hensyn til den i morgen; for den i morgen skal være bekymret for seg selv. Dens egen ondskap er tilfredsstillende for dagen. Døm ikke, for at dere ikke skal dømmes; for i den dommen dere dømmer, skal dere dømmes, og i det målet dere måler, skal det måles tilbake til dere. Og hvorfor ser du rusket som er i din brors øye, men tar ikke i betraktning bjelken i ditt eget øye? Eller hvordan kan du si til broren din, Tillat meg å bringe ut rusket fra øyet ditt; og se! bjelken er i ditt eget øye? Hykler, bring først bjelken ut av ditt eget øye, og da skal se klart til å bringe rusket ut av din brors øye. Gi ikke det hellige til hundene; kast heller ikke perlene deres framfor svinene, for at de ikke skal trampe dem ned blant føttene sine, og revner dere etter å ha snudd seg. Spør, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere. For enhver som spør, mottar, og den som søker, finner, og for den som banker på, skal det åpnes. Eller hvilket menneske er det blant dere, som hvis sønnen hans skulle spørre om brød, vil overgi ham en stein? Og hvis han spør om en fisk, vil han overgi ham en slange? Derfor hvis dere som er ondskapsfulle vet å gi barna deres gode gaver, hvor mye mere skal faren deres som er i himlene gi gode ting til dem som spør ham? Derfor alt hva enn dere vil at menneskene skal gjøre mot dere, gjør også dere på den måten mot dem; for dette er loven og forutsierne. Gå inn gjennom den trange porten; fordi vid er porten og bred er veien som leder bort til den fullstendige ødeleggelsen, og mange er de som går inn gjennom den; fordi trang er porten og veien har blitt trengt som leder bort til livet, og få er de som finner den. Men vær varsom angående de falske forutsierne, som kommer til dere i sauers klesdrakt, men innvendig er rovgriske ulver. Fra fruktene skal dere gjenkjenne dem; de sanker vel ikke en drueklase fra torner eller fiken fra tistler? På den måten gjør et godt tre vakre frukter; men det råtne treet gjør ondskapsfulle frukter. Et godt tre er ikke i stand til å gjøre ondskapsfulle frukter, heller ikke er et råttent tre i stand til å gjøre vakre frukter. Ethvert tre som ikke gjør vakker frukt blir kuttet av og blir kastet på ild. Altså fra fruktene deres skal dere gjenkjenne dem. Ikke alle som sier til meg, Herre, herre, skal gå inn i himlenes kongerike, men den som gjør min fars vilje som er i himlene. Mange skal si til meg på den dagen, Herre, herre, har vi ikke forutsagt i ditt navn og kastet ut demoner i ditt navn, og i ditt navn gjort mange kraftige gjerninger? Og da skal jeg bekjenne for dem, at jeg kjente dere aldri; gå bort fra meg, dere som arbeider lovløshet. Derfor enhver som hører disse mine ord, og gjør dem, ham sammenlikner jeg med en betenksom mann, som bygget huset sitt på klippen; og regnet kom ned og elvene kom og vindene blåste, og falt ned mot dette huset, og det falt ikke; for det var fundamentert på klippen. Og enhver som hører disse mine ord og ikke gjør dem, skal sammenliknes med en dum mann, som bygget huset sitt på sanden; og regnet kom ned og elvene kom og vindene blåste, og anstøtet dette huset, og det falt, og dets fall var stort. Og det skjedde da Jesus var fullstendig fullført med disse ordene, at flokken var forbauset over hans lære; for han lærte dem som en som har makt, og ikke som de skriftlærde. Da han gikk ned fra berget, fulgte store flokker ham; og se!, en spedalsk kom og tilbad ham, og sa, Herre, hvis du vil, er du i stand til å rense meg. Og Jesus utstrakte sin hånd og berørte ham, og sa, Jeg vil, bli renset. Og straks ble hans spedalskhet renset. Og Jesus sier til ham, Se, at du ikke sier det til noen; men trekk deg tilbake, vis deg selv for presten, og frembær gaven som Moses (trekker ut) påbydde, til et vitnesbyrd for dem. Og da Jesus gikk inn i Kapernaum, kom en centurion nær til ham, bønnfalt ham og sa, Herre, gutten min ligger i huset lam, forferdelig torturert. Og Jesus sier til ham, Når jeg har kommet, skal jeg helbrede ham. Centurionen svarte og sa, Herre, jeg er ikke tilstrekkelig for at du skulle gå inn under mitt tak, men si bare et ord, og gutten min vil bli helbredet. For også jeg er et menneske under makt, og har soldater under meg selv; og sier jeg denne, Gå, og han går; og til en annen, Kom, og han kommer; og til slaven min, Gjør dette, og han gjør det. Da Jesus hørte dette undret han seg, og sa til dem som fulgte, Amen sier jeg dere, ikke engang i Israel fant jeg så stor tro. Og jeg sier dere, at mange skal komme fra øst og vest, og bøye seg tilbake med Abraham og Isak og Jakob i himlenes kongerike; men kongerikets sønner skal kastes ut i det ytre mørke; der skal gråten være og tennenes gnissel. Og Jesus sa til centurionen, Trekk deg tilbake, og som du har trodd, skal det skje deg. Og gutten hans ble helbredet i denne timen. Og da Jesus var kommet inn i Peters hus, så han svigermoren hans lagt og hadde feber, og han berørte hånden hennes, og feberen forlot henne; og hun ble vekket opp og tjente dem. Og da det hadde blitt kveld frembar de mange demonbesatte til ham, og han kastet ut åndene med et ord og helbredet alle som hadde det ondt; for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier, Han tok styrkeløshetene våre, og sykdommene bar han. Og da Jesus så store flokker omkring seg, kommanderte han å gå bort til den andre siden. Og én skriftlærd kom nær og sa til ham, Lærer, jeg vil følge deg hvor enn du går bort. Og Jesus sier til ham, Revene har huler og himmelens fugler har leirplasser, men menneske-sønnen har ikke hvor han kan legge hodet. Og en annen av disiplene hans sa til ham, Herre, tillat meg først å gå bort og begrave faren min. Men Jesus sa til ham, Følg meg, og tillat de døde å begrave sine døde. Og da han hadde gått inn i skipet, fulgte disiplene hans ham. Og se!, på sjøen ble et stort jordskjelv, så at skipet dektes av bølgene; men han sov. Og disiplene hans kom nær og vekket ham, og sa, Herre, redd oss, vi blir fullstendig ødelagt. Og han sier til dem, Hvorfor er dere redde, dere lite troende? Da han var vekket opp, irettesatte han vindene og sjøen, og det ble en stor stillhet. Men menneskene undret seg og sa, Hva slags er denne, at både vindene og sjøen adlyder ham? Og da han var kommet til den andre siden, til Gergesener-landområdet (en fremmed drar seg nær), møtte to demonbesatte som kom ut fra gravene ham, meget farlige, så at ikke noen maktet å gå forbi gjennom denne veien. og se!, de skrek ut og sa, Hva har vi med deg å gjøre, Jesus, guds sønn? Kom du hit for å torturere oss før tiden? Og langt borte fra dem var det en stor svine-flokk som beitet. Og demonene bønnfalte ham og sa, Hvis du kaster oss ut, tillat oss å gå bort inn i svine-flokken. Og han sa til dem, Trekk dere tilbake. Og da de var gått ut, gikk de bort inn i svine-flokken; og se!, hele svine-flokken styrtet ned stupet til sjøen, og døde i vannet. Men de som beitet dem flyktet, og da de hadde gått bort til byen, fortalte de alt, og det om de demonbesatte. Og se!, hele byen gikk ut til et møte med Jesus; og da de så ham, bønnfalte de for at han skulle dra bort fra grensene deres. Og da han hadde gått inn i skipet, drog han over og kom til sin egen by. Og se!, de frembar til ham en lam lagt på en seng; og da Jesus så troen deres sa han til den lamme, Vær ved godt mot, barn, dine synder er deg forlatt. Og se!, noen av de skriftlærde sa med seg selv, Denne blasfemerer. Og da Jesus så tankene deres, sa han, Hvorfor tenker dere ondskapsfullt i hjertene deres? For hva er lettere, å si, Syndene er deg forlatt; eller å si, Bli vekt opp og gå? Men for at dere skal se at menneske-sønnen har makt på jorden til å forlate synder; da sier han til den lamme, Da du er vekt opp, løft opp sengen din, og trekk deg tilbake til huset ditt. Og da han var vekt opp, gikk han bort til huset sitt. Men da flokkene så det, undret de seg, og herliggjorde gud, som hadde gitt en sådan makt til menneskene. Og da Jesus gikk bort derfra så han et menneske som satt på tollboden, kalt Matteus (gave fra YHWH), og sier til ham, Følg meg. Og da han hadde stått opp, fulgte han ham. Og det skjedde da han la seg tilbake i huset, og se!, mange tollere og syndige som var kommet la seg tilbake sammen med Jesus og disiplene hans. Og da fariseerne hadde sett det, sa de til disiplene hans, Hvorfor spiser læreren deres med tollerne og de syndige? Men da Jesus hadde hørt det, sa han til dem, De som makter har ikke behov for lege, men de som har ondt. Men da dere har gått, lær hva det er, Medlidenhet vil jeg ha, og ikke offer; for jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse. Da kom Johannes' disipler nær til ham, og sa, Hvorfor faster vi og fariseerne mye, men dine disipler faster ikke? Og Jesus sa til dem, Brudekammerets sønner er vel ikke i stand til sørge så lenge brudgommen er blant dem? Men dager skal komme når brudgommen er løftet opp borte fra dem, og da skal de faste. Men ingen setter en ny tøy-lapp på et gammelt klesplagg? For dens fylde løfter opp fra klesplagget, og delingen blir verre. Heller ikke fyller de ny vin i gamle sekker; men hvis ikke, revnet sekkene, og vinen utøser, og sekkene vil bli fullstendig ødelagt; men de fyller ny vin i nye sekker, og begge bevares. Mens han talte dette til dem, se!, en fører, da han var kommet, tilbad ham, og sa, At datteren min døde nå; men da du har kommet, pålegg hånden din på henne, og hun vil leve. Og da Jesus var vekt opp, fulgte han og disiplene hans ham. Og se!, en kvinne som hadde hatt blødning i tolv år, da hun hadde komme nær bak, berørte kanten av klesplagget hans. For hun sa til seg selv, Hvis jeg bare får berøre klesplagget hans, blir jeg reddet. Men da Jesus hadde vendt om og sett henne, sa han, Vær ved godt mot, datter; troen din har reddet deg. Og kvinnen var reddet fra denne timen. Og da Jesus var kommet til førerens hus, og sett fløytespillerne og flokken som laget oppstyr, sier han til dem, Trekk dere tilbake, for piken er ikke død, men sover. Og de utlo ham. Men da flokken var utkastet, da han hadde gått inn, grep han hånden hennes, og vekte opp piken. Og ryktet om dette gikk ut i hele dette landet. Og da Jesus gikk bort derfra, fulgte to blinde ham, som skrek og sa, Ha medlidenhet med oss, Davids sønn. Og da han var kommet til huset, kom de blinde nær ham, og Jesus sier til dem, Tror dere at jeg er i stand til å gjøre dette? De sier til ham, Ja, herre. Da berørte han øynene deres, og sa, La det skje dere i henhold til troen deres. Og deres øyne ble åpnet; og Jesus påbydde dem strengt, og sa, Se, at ingen får vite om det. Men de, da de hadde gått ut, bekjentgjorde ham i hele dette landet. Og da de hadde gått ut, se!, frembar de til ham et stumt menneske som var demonbesatt. Og da demonen var blitt utkastet, talte den stumme; og flokkene undrer seg, og sa, Aldri viste det seg på den måten i Israel. Men fariseerne sa, Ved demonenes fører kaster han ut demonene. Og Jesus gikk omkring i alle byene og landsbyene, og lærte bort i synagogene deres, og proklamerte kongerikets gode budskap, og helbredet enhver sykdom og enhver utmattelse blant folket. Men da han hadde sett flokkene, hadde han medfølelse med dem, fordi de var blitt utmattet og kastet liksom sauer som ikke har gjeter. Da sier han til disiplene sine, Høsten er virkelig stor, men arbeiderne er få; be derfor høstens herre, at han bringer ut arbeidere til høsten sin. Og da han hadde tilkalt sine tolv disipler, gav han dem makt over urene ånder, så at til å utkaste dem, og helbrede enhver sykdom og enhver utmattelse. De tolv utsendingenes navn er disse; først Simon som kalles Peter, og Andreas broren hans; Jakob av Sebedeus, og Johannes broren hans; Filip (som elsker hester) og Bartolomeus (sønner av Tolmai). Tomas (en tvilling) og tolleren Matteus; Jakob av Alfeus (vekslende), og Lebbeus (en mann av hjerte) som ble påkalt Taddeus (stor hjertet, modig); kanaanitten (ivrig) Simeon (som hører), og Judas Iskariot (menn fra Kerioth), som også overgav ham. Disse tolv utsendte Jesus, da han hadde påbudt dem, da han sa, Ikke gå bort til nasjoners vei, og ikke gå inn til samaritaneres by; men gå heller til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus. Og når dere går, proklamer, mens dere sier, At himlenes kongerike er kommet nær. Helbred de som er uten styrke, rens spedalske, vekk opp døde, kast ut demoner. Gratis mottok dere, gratis gi. Besitt ikke gull, heller ikke sølv, heller ikke kobber til beltene deres, ikke veske til veien, heller ikke to kjortler, heller ikke sandaler, heller ikke stav; for arbeideren er verdig sin næring. Og til den by eller landsby dere går inn, utspør hvem i den er verdig, bli også der, inntil dere går ut. Og når dere har gått inn i huset, hils det. Og hvis virkelig huset er verdig, la freden deres kommer over det; men hvis det ikke er verdig, la freden deres vende om til dere. Og hvis den ikke skulle ta imot dere, eller høre ordene deres, idet dere går ut av dette huset eller byen, rist av støvet av føttene deres. Amen sier jeg dere, det skal være mer utholdelig for Sodomas (brenner) og Gomorras (neddykking) land på doms dag, enn for denne byen. Se!, jeg utsender dere som sauer midt blant ulver; vær derfor betenksomme som slangene, og harmløse som duene. Men vær varsom angående menneskene; for de vil overgi dere til synedrier, og de vil piske dere i synagogene sine; og dere skal ledes til guvernører og konger også på grunn av meg, til et vitnesbyrd for dem og for nasjonene. Men når de overgir dere, ikke vær bekymret hvordan eller hva dere skal tale; for det skal bli gitt dere i den timen hva dere skal tale; for det er ikke dere som taler, men deres fars ånd som taler i dere. Bror skal overgi bror til død, og far barn; og barn skal reise seg opp mot foreldre, og de vil drepe dem. Og dere vil være hatet av alle på grunn av navnet mitt; men den som holder ut til en ende, denne skal bli reddet. Når de forfølger dere i denne byen, flykt til den andre; for amen sier jeg dere, dere skal ikke i det hele tatt fullende byene i Israel før menneske-sønnen er kommet. En disippel er ikke over læreren, heller ikke er en slave over sin herre. Det er tilfredsstillende for disippelen at han blir som læreren sin, og slaven som herren sin. Hvis de kalte husholderen Be'elsebul (herre over huset), hvor mye mere de som hører til huset hans? Frykt dem derfor ikke, for ingenting er dekt som ikke skal avdekkes; og hemmelig som ikke skal bli kjent. Det jeg sier dere i mørket, si i lyset; og det dere hører i øret, proklamer på hustakene. Og frykt ikke for dem som dreper kroppen, men ikke er i stand til å drepe sjelen; men frykt heller ham som er i stand til å fullstendig ødelegge både sjel og kropp i gehenna. Selges slett ikke to spurver for en assarion (1/10 av en denar = ca. 25kr.)? Og ikke én av dem skal falle til jorden uten faderen deres; men også alle hårene på deres hode er telt. Frykt derfor ikke; dere overgår mange spurver. Derfor enhver som skal bekjenne meg framfor menneskene, ham vil jeg også bekjenne framfor min far, han i himler, men hvem som helst som skal fornekte meg framfor menneskene, ham skal jeg også fornekte framfor min far, han i himler. Tenk ikke at jeg kom for å kaste fred på jorden; jeg kom ikke for å kaste fred, men sverd. For jeg kom for å atskille en mann mot faren hans, og en datter mot moren hennes, og en svigerdatter mot svigermoren hennes; og en manns fiender skal bli de som hører til huset hans. Den som elsker far eller mor over meg, er meg ikke verd; og den som elsker sønn eller datter over meg, er meg ikke verd; og den som ikke mottar korset sitt og følger etter meg, er meg ikke verd. Den som har funnet sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og den som har fullstendig ødelagt sjelen sin på grunn av meg, skal finne den. Den som tar imot dere, tar imot meg; og den som tar imot meg, tar imot ham som utsendte meg. Den som tar imot en forutsier i en forutsiers navn, skal motta lønn som en forutsier; og den som tar imot en rettferdig i en rettferdiges navn, skal motta lønn som en rettferdig. Og den som bare gir én av disse små å drikke et kaldt drikkekar i en disippels navn, amen sier jeg dere, han skal ikke i det hele tatt fullstendig ødelegge lønnen sin. Og det skjedde da Jesus fullendte å anordne sine tolv disipler, at han dro bort derfra for å lære bort og proklamere i byene deres. Og da Johannes hadde hørt den salvedes gjerninger i fengselet, og da han hadde sendt to av disiplene sine, sa han til ham, Er du den som kommer, eller skal vi vente på en annen? Og da Jesus svarte, sa han til dem, Når dere har gått, fortell Johannes det dere hører og ser; blinde ser, og haltende går; spedalske blir renset, og døve hører; døde er vekket opp, og for fattige forkynnes godt budskap; Og den er velsignet, som ikke støtes av meg. Da de var gått, begynte Jesus å si til flokken om Johannes, Hva gikk dere ut i ørkenen for å se? Et rør rystet av vind? Men hva gikk dere ut for å se? Et menneske overtrekket i fint klesplagg? Se!, de som bærer de fine er i kongenes hus; Men hva gikk dere ut for å se? En forutsier? Ja jeg sier dere, og en forutsier i overflod; For dette er han det har blitt skrevet, Se!, jeg sender budbringeren min før ansiktet ditt, han skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg; Amen sier jeg dere, det er ikke blitt vekt opp blant dem som er født av kvinner en større enn døperen Johannes; men den mindre i himlenes kongerike er større enn han. Men fra døperen Johannes' dager inntil nå, utsettes himlenes kongerike for press, og voldsomme griper det. For alle forutsierne og loven forutsa inntil Johannes; og hvis dere vil ta imot, han er Elias (min gud er YHWH) som var i ferd med å komme. Den som har ører å høre med, han høre. Men hvem skal jeg sammenlikne denne generasjon med? Den er lik unggutter som sitter på markedsplasser, og kaller til vennene sine, og sier, Vi fløytet for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere jamret ikke. For Johannes kom, verken med å spise eller å drikke, og de sier, Han har en demon. Menneske-sønnen kom, med å spise og drikke, og de sier, Se!, et menneske, en storeter og en vindrikker, tolleres og syndiges venn. Og visdommen er rettferdiggjort av barna sine. Da begynte han å skjelle ut byene hvor de fleste kraftige gjerningene hans var skjedd, fordi de ikke omvendte seg. Ve deg, Korasin (en ovn av røyk); ve deg Betsaida (hus av fisk); fordi hvis de kraftige gjerningene de som ble skjedd i dere var skjedd i Tyrus (en klippe) og Sidon (jakt), skulle de omvendt seg for lenge siden i sekk og aske. Ikke desto mindre sier jeg dere, det skal bli mer utholdelig for Tyrus og Sidon på doms dag enn for dere. Og du, Kapernaum, som er blitt opphøyet inntil himmelen, inntil Hades (usett) skal du bringes ned; fordi hvis de kraftige gjerningene som er skjedd i deg var skjedd i Sodoma, hadde det blitt enn inntil i dag. Ikke desto mindre sier jeg dere, at det vil være mer utholdelig for Sodomas land på doms dag enn for deg. På denne tiden svarte Jesus og sa, Jeg bekjenner deg, far, himmelens og jordens herre, fordi du skjulte bort dette fra vise og forstandige, og avdekket det for spedbarn. Ja, far, fordi på den måten skjedde velbehag framfor deg. Alt er overgitt meg av min far; og ingen gjenkjenner sønnen uten faren; heller ikke gjenkjenner noen faren uten sønnen, og den som sønnen vil åpenbare ham for. Kom til meg, alle som arbeider hardt og laster, og jeg skal gi dere hvile. Ta mitt åk på dere, og lær fra meg, fordi jeg er saktmodig og ydmyk i hjertet; og dere skal finne hvile for sjelene deres. For mitt åk er mildt, og min last er lett. På denne tiden gikk Jesus på sabbaten (hvile) gjennom åkrene, og disiplene hans ble sultne, og begynte å plukke aks og spise. Men da fariseerne så det, sa de til ham, Se!, disiplene dine gjør det som ikke er lovlig å gjøre på en sabbat. Men han sa til dem, Har dere ikke lest hva David gjorde, da han og de som var med ham var sulten? Hvordan han gikk inn i guds hus, og spiste skue-brødene, som ikke var lovlig for ham å spise, heller ikke for dem som var med ham, foruten prestene alene? Eller har dere ikke lest i loven, at prestene på sabbatene verdsliggjør sabbaten i tempelet, og er uskyldige? Men jeg sier dere, at her er større enn tempelet. Men hvis dere hadde visst hva det er, Medlidenhet vil jeg ha og ikke offer, da hadde dere ikke fordømt de uskyldige; For menneske-sønnen er herre også over sabbaten. Og da han hadde dratt bort derfra, kom han til synagogen deres. Og se!, et menneske som hadde en vissen hånd; og de spurte ham, og sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbatene? For at de kunne anklage ham. Og han sa til dem, Hvilket menneske vil det være iblant dere, som skal ha én sau, og hvis denne faller på sabbatene i en grøft, som slett ikke vil gripe den og vekke den opp? Hvor mye overgår da et menneske enn en sau? Så er det da lovlig å gjøre godt på sabbatene. Da sier han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han utstrakte, og den var gjenopprettet frisk som den andre. Men da fariseerne hadde gått ut tok de rådslutning mot ham, hvordan de kunne fullstendig ødelegge ham. Men da Jesus visste det, trakk han seg tilbake derfra; og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem alle; og han irettesatte dem for at de ikke skulle gjøre ham synlig; for at det skulle fullføres det som var sagt gjennom forutsieren Jesaja, som sier, Se!, tjeneren min som jeg har valgt, min elskede, som min sjel har velbehag i; jeg vil legge min ånd på ham, og han skal fortelle dom for nasjonene; han skal ikke krangle, heller ikke rope, heller ikke skal noen høre røsten hans i gatene. Han skal ikke bryte et fullstendig knust rør, og ikke slukke et rykende lin, inntil han bringer ut dommen til seier. Og i hans navn skal nasjonene håpe. Da ble det frembåret en demonbesatt til ham, blind og døv; og han helbredet ham, så at den blinde og døve både talte og så. Og alle flokkene ble ute av seg og sa, Er vel ikke dette Davids sønn? Men da fariseerne hadde hørt det, sa de, Denne utkaster ikke demonene bortsett fra ved Be'elsebul, demonenes fører. Og Jesus, som visste deres tanker, sa til dem, Ethvert kongerike som fordeler seg mot seg selv legges øde; og enhver by eller hus som fordeler seg mot seg selv vil ikke bli stående. Og hvis Satan utkaster Satan, var han fordelt mot seg selv; hvordan kan da hans kongerike bli stående? Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster deres sønner dem? På grunn av dette skal de være deres dommere. Men hvis jeg utkaster demonene ved guds ånd, da er guds kongerike kommet til dere. Eller hvordan er noen i stand til å gå inn i den mektiges hus og plyndre karene hans, hvis ikke han først binder den mektige? Og da vil han plyndre huset hans. Den som ikke er med meg er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer. På grunn av dette sier jeg dere, Enhver synd og blasfemi skal bli forlatt menneskene; men blasfemi mot ånden skal ikke forlates menneskene. Og hvilken enn som sier et ord mot menneske-sønnen, skal det forlates ham; men den enn som sier mot den hellige ånd, skal det ikke forlates ham, verken i denne eonen eller i den kommende. Enten gjør treet vakkert og dets frukt vakker, eller gjør treet råttent og dets frukt råtten; for treet kjennes på frukten. Giftslangers avkom, hvordan er dere, som er ondskapsfulle, i stand til å tale gode ting? For ut av hjertets overflod taler munnen. Det gode mennesket bringer ut de gode ting ut av den gode skatten i sitt hjerte; og det ondskapsfulle mennesket bringer ut ondskapsfulle ting ut av den ondskapsfulle skatten. Men jeg sier dere, at ethvert ord uten gjerning som hvis menneskene taler, skal de gi fra seg regnskap om det på doms dag. For ved dine ord skal du rettferdiggjøres, og ved dine ord skal du fordømmes. Da svarte noen av de skriftlærde og fariseerne, og sa, Lærer, vi vil se et tegn fra deg. Men da han svarte, sa han til dem, En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn. For akkurat som Jonas var i hvalens buk tre dager og tre netter, på den måten skal menneske-sønnen være i jordens hjerte tre dager og tre netter. Menn, Niniveitter, skal stå opp i dommen med denne generasjon, og de skal fordømme den; fordi de omvendte seg med hensyn til Jonas' proklamasjon; og se!, her er mere enn Jonas. En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjon, og fordømme den; fordi hun kom ut fra jordens ytterste ender for å høre Salomons visdom; og se!, her er mere enn Salomon. Når den urene ånden er gått ut fra et menneske, passerer den gjennom vannløse steder, og søker hvile, og den finner ikke. Da sier den, Jeg vil vende om til mitt hus, hvorfra jeg gikk ut; og da den har kommet, finner den at det er ledig, feiet og prydet. Da går den og tar med seg sju andre ånder, ondskapsfullere enn seg selv, og da de har gått inn, bor de der; og det siste er verre enn det første for dette mennesket. På den måten skal det også være for denne ondskapsfulle generasjon. Mens han fremdeles talte til flokkene, se!, moren og brødrene hans sto utenfor, og søkte å tale med ham. Og noen sa til ham, Se!, moren din og brødrene dine står utenfor? Og søker å tale med deg. Og da han svarte, sa han til den som talte til ham, Hvem er moren min? Og hvem er brødrene mine? Og da han hadde utstrakt hånden sin mot disiplene sine sa han, Se!, moren min og brødrene mine. For hvem som helst som gjør min fars vilje, han i himlene, han er min bror og søster og mor. På denne dagen, da Jesus hadde gått ut fra huset, satt han ved sjøen; og store flokker var brakt sammen til ham, så at han satt når han hadde gått i skipet, og hele flokken stod på stranden. Og han talte mange ting til dem i lignelser, og sa, Se!, såeren gikk ut for å så. og blant såingen hans, falt noe ved veien og fuglene kom og spiste det opp. Andre falt på steingrunnene, hvor de ikke hadde mye jord, og straks spirte det på grunn av at det ikke hadde dyp jord; og da solen hadde gått opp, brente det, og på grunn av at det ikke hadde rot, visnet det. Andre falt på torner, og tornene gikk opp og kvalte dem. Andre falt på den vakre jorden, og gav frukt, noe hundre, noe seksti, noe tretti. Den som har ører å høre med han høre. Og da disiplene var kommet nær, sa de til ham, Hvorfor taler du i lignelser til dem? Og da han svarte, sa han til dem, Fordi dere er det gitt å kjenne himlenes kongerikes mysterium, men til dem er det ikke gitt. For hvem som helst som har, ham skal det gis, og han skal ha overflod; men hvem som helst som ikke har, også det han har skal løftes opp fra ham. På grunn av dette taler jeg til dem i lignelser, fordi når de ser, ser de ikke, og når de hører, hører de ikke, heller ikke forstår de. Og på dem blir Jesajas forutsigelse fylt opp, som sier, Med hørsel skal dere høre, og ikke i det hele tatt forstå; og når dere ser skal dere se, og ikke i det hele tatt se. For dette folkets hjerte er blitt gjort tykt, og med ørene hørte de tungt, og øynene deres lukket de for at de ikke skulle se med øynene, og høre med ørene, og forstå med hjertet, og vende om og jeg kunne helbrede dem. Men velsignet er deres øyne, fordi de ser, og deres ører, fordi de hører. For amen sier jeg dere, at mange forutsiere og rettferdige begjærte å se det som dere ser, og de så det ikke; og å høre det som dere hører, og hørte det ikke. Hør derfor dere lignelsen om såeren; Enhver som hører ordet om kongeriket og som ikke forstår, da kommer den ondskapsfulle og griper det sådde i hans hjerte; dette er han som ble sådd ved veien. Det som ble sådd på steingrunnene, dette er han som hører ordet og straks mottar det med glede; men han har ikke rot i seg, men er midlertidig; når det blir trengsel eller forfølgelser på grunn av ordet, støtes han straks. Det som ble sådd blant tornene, dette er han som hører ordet, og denne eonens bekymring og rikdommens bedrag kveler fullstendig ordet, og det blir uten frukt. Det som ble sådd på den vakre jorden, dette er han som hører ordet og forstår; som virkelig er fruktbar, og denne gjør virkelig hundre, denne seksti, denne tretti. En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er blitt sammenliknet et menneske som sådde vakker sæd på marken sin; Men mens menneskene sov, kom fienden hans og sådde svimling midt blant kornet, og gikk bort. Men da gresset brakte fram, og gjorde frukt, da viste også svimlingen seg. Og da husholderens slaver var kommet, sa de til ham, Sådde du slett ikke vakker sæd på marken din? Hvorfra har det da svimlingen? Han svarte dem, Et menneske, en fiende gjorde dette. Slavene sa til ham, Vil du da, da vi har gått bort, at vi skulle sanke dem? Men han sa, Nei; for at dere ikke, når dere sanker svimlingen, skulle rykke opp kornet med rot sammen med dem. Tillat begge å vokse sammen inntil høsten; og i høstens tid vil jeg si til høstarbeiderne, Sank først svimlingen, og bind dem i bunter for å brenne dem ned; men bring sammen kornet i oppbevaringsstedet mitt. En annen lignelse la han frem for dem, og sa, Himlenes kongerike er likt et senneps-korn, som, da et menneske hadde tatt det, sådde han det på marken sin; det som virkelig er mindre enn alle sædene, men når det er vokst er det større enn hagevekstene, og blir et tre, så at himmelens fugler kommer og slår leir i dets grener. En annen lignelse sa han dem, Himlenes kongerike er likt en surdeig, som, da en kvinne hadde tatt den, gjemte hun den i tre mål (ca. 13 liter) mel, inntil det hele var gjennomsyret. Alt dette talte Jesus i lignelser til flokkene, og foruten lignelser talte han ikke til dem; for at det skulle fullføres som var sagt gjennom forutsieren, som sier, Jeg vil åpne munnen min i lignelser; jeg vil uttale det skjulte fra verdens grunnleggelse. Da han forlot flokkene, kom Jesus til huset; og disiplene hans kom nær til ham, og sa, Forklar for oss lignelsen om markens svimling. Men han svarte og sa til dem, Den som sår den vakre sæd er menneske-sønnen; marken er verden; den vakre sæden, disse er kongerikets sønner; svimlingen er den ondskapsfulles sønner; fienden som sådde dem er anklageren; høsten er eonens fullstendige fullførelse; høstarbeiderne er budbringere. Derfor, akkurat som svimlingen sankes, og brennes ned i ild, på den måten skal det være ved denne eonens fullstendige fullførelse. Menneske-sønnen skal utsende budbringerne sine, og de skal sanke ut av kongeriket hans alle anstøtene og de som gjør lovløsheten, og de skal kaste dem til ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel. Da skal de rettferdige utstråle som solen i sin fars kongerike. Den som har ører å høre med, han høre. Igjen er himlenes kongerike lik en skatt skjult i marken, som et menneske fant, skjulte, og fra gleden over det, trekker han seg tilbake og selger alt, så mye som han har, og kjøper denne marken. Igjen er himlenes kongerike likt et menneske, en handelsmann, som søker gode perler; som da han hadde funnet én meget verdifull perle, da han hadde gått bort, har han solgt alt, så mye som han hadde, og kjøpte den. Igjen er himlenes kongerike likt et nett kastet i sjøen, og som brakte sammen av alle sorter; som da den var fullført, da den hadde blitt dratt opp på stranden, og da de hadde satt seg ned, sanket de de vakre i skåler, og de råtne kastet de utenfor. På den måten skal det være ved eonens fullstendige fullførelse; budbringerne skal gå ut, og skille de ondskapsfulle ut fra de rettferdige, og de skal kaste dem i ild-ovnen; der skal det være gråt og tennenes gnissel. Jesus sier til dem, Forstod dere alle disse ting? De sier til ham, Ja, herre. Og han sa til dem, På grunn av dette, enhver skriftlærd gjort til disippel til himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som bringer ut av skatten sin nytt og gammelt. Og det skjedde, da Jesus fullendte disse lignelsene, dro han derfra; og kom til sitt fedreland, lærte dem i synagogen deres, så at de ble forbauset og sa, Hvorfra har denne, denne visdommen og kraftige gjerningene? Er ikke dette tømmermannens sønn? Er slett ikke moren hans kalt Maria, og brødrene hans Jakob og Joses (opphøyet) og Simon og Judas? Og søstrene hans, er slett ikke alle iblant oss? Hvorfra har da denne alle disse ting? Og de ble støtt av ham. Men Jesus sa til dem, En forutsier er ikke uten pris bortsett fra i sitt fedreland og i sitt hus. Og han gjorde ikke mange kraftige gjerninger der, på grunn av deres vantro. På denne tiden hørte fjerdingsfyrsten Herodes ryktet om Jesus, og sa til tjenerne sine, Denne er døperen Johannes; han er vekket opp fra de døde, og på grunn av dette virker kraftige gjerninger i ham. For da Herodes hadde grepet Johannes, bandt han ham og la ham i fengsel, på grunn Herodias (heroisk), hans bror Filips kvinne. For Johannes sa til ham, Det er ikke lovlig for deg å ha henne. Og da han ville drepe ham, fryktet han flokken, fordi de holdt ham som en forutsier. Men da Herodes' fødselsdag ble ledet, danset Herodias' datter i midten, og det behaget Herodes; hvorfra bekjente han med ed å gi henne hva enn hun skulle spørre om. Og da hun hadde blitt presset forover av moren sin, Gi meg, sier hun, her på en tallerken, døperen Johannes' hode. Og kongen ble bedrøvet, men på grunn av eden og dem han lå tilbake sammen med, kommanderte han det å bli gitt; og da han hadde sendt, avhodet han Johannes i fengselet. Og hodet hans ble ført på en tallerken, og ble gitt til piken; og hun førte det til moren sin. Og da disiplene hans var kommet nær, løftet de opp kroppen, og begravde det; og da de var kommet, fortalte de det til Jesus. Og da Jesus hadde hørt det, trakk han seg tilbake derfra i et skip til et øde sted, privat. Og da flokkene hadde hørt om det, fulgte de ham til fots fra byene. Og da Jesus hadde gått ut, så han en stor flokk, og hadde medfølelse med dem, og helbredet deres svake. Og da det hadde blitt kveld, kom disiplene hans nær til ham, og sa, Stedet er øde, og tiden er gått forbi; fraløs flokkene, for at de kan gå bort til landsbyene for å kjøpe seg mat. Men Jesus sa til dem, De har ikke behov for å gå bort; gi dere dem å spise. Og de sier til ham, Vi har ikke her, bortsett fra fem brød og to fisker. Han sa, Før dem hit til meg. Og da han hadde kommandert flokkene å bøye seg tilbake i gresset, og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, så han opp mot himmelen og velsignet; og da han hadde brutt, gav han disiplene brødene, og disiplene til flokkene. Og alle spiste og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene; tolv kurver fulle. Og de som spiste var omkring fem tusen menn, foruten kvinner og barn. Og straks nødvendiggjorde Jesus disiplene sine å gå inn i skipet og gå foran ham til den andre siden, mens han fraløste flokkene. Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han opp på et berg, privat, for å be. Og da det hadde blitt kveld, var han der alene. Men skipet var allerede midt på sjøen, torturert av bølgene; for vinden var imot. Og i nattens fjerde vakt gikk Jesus bort til dem, gående på sjøen. Og da disiplene så ham gå på sjøen, ble de opprørt, og sa, At det er en tilsynekomst; og de skrek fra frykten. Men straks talte Jesus til dem, og sa, Vær ved godt mot, jeg er, frykt ikke. Og da Peter svarer ham, sa han, Herre, hvis det er du, kommander meg å komme til deg på vannet. Og han sa, Kom. Og da Peter hadde gått ned fra skipet, gikk han på vannet, for å komme til Jesus. Men da han så den mektige vinden, fryktet han, og da han hadde begynt å synke ned, skrek han, og sa, Herre, redd meg. Og straks, da Jesus hadde utstrukket hånden, grep han ham, og sier til ham, Til hva tvilte du? Og da de hadde gått inn i skipet, opphørte vinden; Og de i båten, da de var kommet, tilbad ham, og sa, I sannhet, du er guds sønn. Og da de hadde dratt over, kom de til Gennesarets land. Og da dette stedets menn hadde gjenkjent ham, utsendte de til hele dette området omkring, og de frembar til ham alle som hadde ondt; og de bønnfalte ham for at bare å få berøre kanten av klesplagget hans; og så mange som berørte ble reddet gjennom. Da kom skriftlærde og fariseere, de fra Jerusalem, nær til Jesus, og sa, Hvorfor overtreder disiplene dine de eldres overlevering? For de vasker ikke hendene sine når de spiser brød. Men da han svarte, sa han til dem, Hvorfor overtreder også dere guds befaling på grunn av deres overlevering? For gud befalte, og sa, Pris din far og din mor; og den som taler ondt om far eller mor, la ham dø ved død. Men dere sier, Hvem enn som skulle si til faren eller moren, Det er en gave, hva enn du hadde til fordel ved meg, og han skulle ikke i det hele tatt prise faren sin eller moren sin; og dere ugyldiggjør guds befaling på grunn av overleveringen deres. Hyklere, godt forutsa Jesaja om dere, da han sa, Dette folket nærmer seg meg med munnen sin, og med leppene priser det meg; men hjertet deres er på avstand fra meg. Men nytteløst tilber de meg, da de lærer bort undervisning som er menneskers bud. Og da han hadde tilkalt flokken, sa han til dem, Hør og forstå. Ikke det som er gått inn i munnen gjør mennesket urent, men det som er dratt ut av munnen, dette gjør mennesket urent. Da disiplene hans var kommet nær, sa de til ham, Vet du at fariseerne ble støtt da de hørte dette ordet? Men da han svarte, sa han, Enhver plante som ikke den himmelske faren min plantet, skal rykkes opp med rot. Forlat dem, de er blindes blinde veiledere; men hvis en blind viser vei til en blind, vil begge falle i en grøft. Og da svarte Peter, og sa til ham, Forklar oss denne lignelsen. Og Jesus sa, Er dere også fremdeles uforstandige? Forstår dere ikke enda at alt som er gått inn i munnen gir rom til buken, og utkastes til do? Men det som drar ut av munnen går ut av hjertet, og disse gjør mennesket urent. For ut av hjertet går ut ondskapsfulle resonneringer, mord, ekteskapsbrudd, hor, tyveri, falskt vitnesbyrd, blasfemi. Disse er det som gjør mennesket urent; men det å spise med uvaskede hender gjør ikke mennesket urent. Og da Jesus hadde gått ut derfra, trakk han seg tilbake til Tyrus' og Sidons del. Og se!, en kanaanittisk kvinne, da hun hadde gått ut fra disse grensene ropte hun til ham og sier, Ha medlidenhet over meg, herre, Davids sønn, min datter er ondt demonbesatt. Men han svarte henne ikke et ord. Og da disiplene hans var kommet nær, spurte de ham og sa, Fraløs henne, fordi hun skriker etter oss; Men da han svarte, sa han, Jeg ble ikke utsendt bortsett fra til de fullstendig ødelagte sauene av Israels hus. Da hun var kommet, tilber hun ham, og sier, Herre, hjelp meg. Men da han svarte, sa han, Det er ikke godt å ta barnas brød og kaste det til valpene. Og hun sa, Ja, herre; for også valpene spiser av smulene som faller fra deres herrers bord. Da han svarte, sa Jesus til henne, O! Kvinne, stor er din tro; la det skje deg som du vil. Og datteren hennes ble helbredet fra denne timen. Og da Jesus hadde dratt bort derfra, kom han til Galilea-sjøen; og da han hadde gått opp i berget, satte han seg der. Og store flokker kom nær til ham, og de hadde med seg haltende, blinde, stumme, forkrøplede, og mange andre, og de kastet dem for Jesu føtter; og han helbredet dem; så at flokkene undret seg, da de så stumme tale, forkrøplede friske, haltende gå, og blinde se; og de herliggjorde Israels gud. Da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sa han, Jeg har medfølelse med flokken, fordi de er ytterligere hos meg nå i tre dager, og har ikke noe å spise; og fraløse dem fastende vil jeg ikke, for at de ikke skal utmattes på veien. Og disiplene hans sier til ham, Hvorfra, til oss, i en ørken, så mange brød, så at å mette en så stor flokk? Og Jesus sier til dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju, og noen få små fisk. Og han kommanderte flokkene å falle tilbake på jorden; og da han hadde tatt de sju brød og fiskene, hadde gitt takk, brøt han, og gav disiplene sine, og disiplene til flokken. Og alle spiste, og ble mette; og de løftet opp det overflodige av stykkene, sju kurver fulle. Og de som spiste var omkring fire tusen menn, foruten kvinner og barn. Og da han hadde fraløst flokkene, gikk han inn i skipet, og kom til Magdalas (en borg) grenser. Og da fariseerne og saddukeerne var kommet nær, prøvende, spurte de ham om å vise dem tegn fra himmelen. Da han svarte, sa han til dem, Da det har blitt kveld, sier dere, Godvær; for himmelen har farge lik ild. Og ved daggry, storm i dag; for himmelen har farge lik ild, mørknende. Hyklere. Himmelens ansikt vet dere virkelig å atskille, men er dere ikke i stand til tidenes tegn? En ondskapsfull og ekteskapsbrytende generasjon søker etter tegn; og tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' tegn. Og da han hadde etterlatt dem, gikk han bort. Og da disiplene hans var kommet på den andre siden, glemte de å ta brød. Og Jesus sa til dem, Se og vær varsom angående fariseernes og saddukeernes surdeig. Og de resonnerte blant seg selv, og sa, Fordi vi ikke tok brød. Da Jesus visste, sa han til dem, Hvorfor resonnerer dere blant dere selv, lite troende, fordi dere ikke tok brød? Forstår dere ikke enda, heller ikke minnes dere de fem tusens fem brød, og hvor mange kurver dere tok, heller ikke de fire tusens sju brød, og hvor mange kurver dere tok? Hvordan forstår dere ikke at jeg ikke talte til dere om brød; å være varsom angående fariseernes og saddukeernes surdeig? Da forstod de at han ikke sa; å være varsom angående surdeigen i brød, men fra fariseernes og saddukeernes lære. Da Jesus var kommet til Cæsarea (strengt) Filips del, spurte han disiplene sine, og sa, Hvem sier menneskene jeg, menneske-sønnen, er? Og de sa, Noen sier virkelig døperen Johannes; andre Elias, andre Jeremia, eller én av forutsierne. Han sier til dem, Men hvem sier dere jeg er? Og da Simon Peter svarte, sa han, Du er den salvede, den levende guds sønn. Og da Jesus svarte, sa han til ham, Velsignet er du, Bar-Jona (sønn av Jona), fordi kjød og blod avdekket det ikke for deg, men min far, han i himlene. Og jeg sier deg også, at du er Peter, og på denne klippen vil jeg bygge min utkalte, og Hades' porter skal ikke seire over den. Og jeg vil gi deg himlenes kongerikes nøkler; og hva enn du binder på jorden, skal være bundet i himlene; og hva enn du løser på jorden, skal være løst i himlene. Da påla han disiplene sine for at de skulle si til ingen at han er Jesus den salvede. Fra da begynte Jesus å vise disiplene sine, at han må gå bort til Jerusalem, og lide mange ting av de eldre og yppersteprester og skriftlærde, og bli drept, og bli vekt opp på den tredje dagen. Og da Peter hadde tatt ham til seg, begynte han å irettesette ham, da han sa, Vær deg nådig, herre, dette skal ikke i det hele tatt være for deg. Men da han hadde snudd seg, sa han til Peter, Trekk deg tilbake bak meg, Satan, du er et anstøt for meg; fordi du tenker ikke på det som er guds, men det som er menneskenes. Da sa Jesus til disiplene sine, Hvis noen vil komme etter meg, la ham fullstendig fornekte seg selv, og la ham løfte opp korset sitt, og la ham følge meg. For hvem enn som vil redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som fullstendig ødelegger sjelen sin på grunn av meg, skal finne den; for hva er det et menneske til fordel, hvis han vinner hele verden, og taper sjelen sin? Eller hva vil et menneske gi i bytte for sjelen sin? For menneske-sønnen er i ferd med å komme i sin fars herlighet med budbringerne sine; og da skal han gi enhver i henhold til hans gjerning. Amen sier jeg dere, det er noen av de som står her som slett ikke skal smake død inntil de har sett menneske-sønnen komme i kongeriket sitt. Og etter seks dager tar Jesus Peter og Jakob og Johannes, broren hans, og fører dem opp privat til et høyt berg. Og han ble forvandlet framfor dem, og ansiktet hans strålte som solen, og klesplaggene hans ble hvite som lyset. Og se!, Moses og Elias ble sett av dem, tale sammen med ham. Da Peter svarte, sa han til Jesus, Herre, det er vakkert for oss å være her; hvis du vil, la oss gjøre tre telt her, til deg én, og til Moses én, og én til Elias. Mens han fremdeles talte, se!, en lysende sky overskygget dem; og se!, en røst fra skyen, som sier, Dette er sønnen min den elskede, i hvem jeg har velbehag i; hør ham. Og da disiplene hørte, falt de på sitt ansikt, og fryktet voldsomt. Og da Jesus var kommet nær, berørte han dem og sa, Bli vekt opp, frykt ikke. Og da de hadde hevet øynene sine, så de ingen bortsett fra bare Jesus. Og da de gikk ned fra berget, befalte Jesus dem, og sa, Si synet til ingen, inntil menneske-sønnen er stått opp fra døde. Og disiplene hans spurte ham, og sa, Hvorfor sier da de skriftlærde at Elias må komme først? Og da Jesus svarte, sa han til dem, Elias kommer virkelig først og skal gjenopprette alt; men jeg sier dere at Elias allerede er kommet, og de gjenkjente ham ikke, men de gjorde med ham hva enn de ville; på den måten er også menneske-sønnen i ferd med lide under dem. Da forstod disiplene at han snakket til dem om døperen Johannes. Og da de var kommet til flokken, kom et menneske nær til ham, knelende for ham, og sa, Herre, ha medlidenhet med min sønn, fordi han er månesyk og lider ondt; for ofte faller han i ilden, og ofte i vannet. Og jeg frembar ham til disiplene dine, og de var ikke i stand til å helbrede ham. Da Jesus svarte, sa han, O! Vantro og forvrengte generasjon, inntil til hvilken tid skal jeg være blant dere? Inntil til hvilken tid skal jeg tåle dere? Før ham hit til meg. Og Jesus irettesatte ham, og demonen gikk ut fra ham, og gutten ble helbredet fra denne timen. Da disiplene var kommet nær til Jesus privat sa de, Hvorfor var vi ikke i stand til å utkaste den? Og Jesus sa til dem, På grunn av vantroen deres. For amen sier jeg dere, hvis dere har tro som et senneps-korn, skal dere si til dette berget, Dra bort herfra til dit, og det skal dra bort; og ingenting vil være umulig for dere. Men denne sorten drar ikke ut bortsett fra ved bønn og faste. Og mens de forble i Galilea, sa Jesus til dem, Menneske-sønnen er i ferd med å overgis til menneskers hender, og de skal drepe ham, og på den tredje dagen skal han vekkes opp. Og de ble voldsomt bedrøvet. Og da de var kommet til Kapernaum, kom de som mottok dobbeldrakmen (en dobbel dagslønn/denar/drakme, dvs 500 kr.) nær til Peter og sa, Fullender ikke læreren deres dobbeldrakmen? Han sier, Ja. Og da han går inn i huset kom Jesus ham i forkjøpet, og sa, Hva mener du, Simon? Fra hvem mottar jordens konger toll eller skatt? Fra sønnene sine, eller fra de fremmede? Peter sier til ham, Fra de fremmede. Jesus sa til ham, Da er sønnene frie. Men for at vi ikke skal støte dem, da du har gått til sjøen, kast en krok, og løft opp den fisken som går opp først; og da du har åpnet dens munn skal du finne en stater (1000 kroner, 2 tempelskatter.); da du har tatt den, gi til dem istedenfor deg og meg. Ved denne timen kom disiplene nær til Jesus, og sa, Hvem, da, er større i himlenes kongerike? Og da Jesus hadde tilkalt et barn, stilte han det midt blant dem, og sa, Amen sier jeg dere, Hvis dere ikke snur og blir som barna, går dere ikke i det hele tatt inn i himlenes kongerike. Hvem som helst derfor som vil ydmyke seg selv som dette barnet, denne er den større i himlenes kongerike. Og hvem enn tar imot ett sådant barn i navnet mitt, tar imot meg; men hvem enn støter én av de disse små som tror på meg, det bidrar ham at det henges en møllestein tilhørende et esel om nakken hans, og synkes ned i sjøens dyp. Ve verden for anstøtene; for det er en nødvendighet for anstøtene å komme, ikke desto mindre ve det mennesket som anstøtet kommer gjennom. Og hvis hånden din eller foten din støter deg, kutt dem av og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn til livet haltende eller forkrøplet, enn å ha to hender eller to føtter å kastes til den eoniane ild. Og hvis øyet ditt støter deg, utfri det og kast fra deg; det er vakkert for deg å gå inn enøyd til livet, enn å ha to øyne å kastes til ildens gehenna. Se for at dere ikke forakter én av disse små; for jeg sier dere, at budbringerne deres i himlene gjennom alt ser min fars ansikt, han i himlene. For menneske-sønnen kom for å redde det fullstendig ødelagte. Hva mener dere? Hvis det er hundre sauer for noe menneske, og én av dem er fart vill, da han har forlatt de nittini på bergene og har gått, søker han slett ikke det som er fart vill? Og hvis det skjer at han finner den, amen sier jeg dere, at han gleder seg mere over den enn over de nittini som ikke for vill. På den måten er det ikke vilje framfor faren deres, han i himlene, at én av disse små skal fullstendig ødelegges. Men hvis broren din synder mot deg, trekk deg tilbake og irettesett ham imellom deg og ham alene. Hvis han hører deg, vant du broren din; men hvis han ikke hører, ta med deg én eller to til, for at i to eller tre vitners munn skal ethvert ord stå fast. Og hvis han ikke hører på dem, si den utkalte; men hvis han også ikke hører på den utkalte, la ham være for deg akkurat som den fra nasjoner og tolleren. Amen sier jeg dere, hva enn dere binder på jorden, skal være bundet i himmelen; og hva enn dere løser på jorden, skal være løst i himmelen. Igjen sier jeg dere, at hvis to av dere blir enige på jorden, om enhver sak som dere vil spørre, det skal skje dem ved faren min, han i himlene. For hvor to eller tre er ledet sammen i mitt navn, der er jeg midt blant dem. Da Peter var kommet nær til ham, sa han, Herre, hvor mange ganger skal broren min synde mot meg og jeg forlate ham? Inntil sju ganger? Jesus sier til ham, Jeg sier deg ikke inntil sju ganger, men inntil sytti ganger sju. På grunn av dette var himlenes kongerike sammenliknet et menneske, en konge, som ville beregne regnskap med slavene sine. Og da han hadde begynt å beregne, ble det frembåret til ham én skyldner av titusener talenter (talent = 6000 denarer = 1,5 mill. kr.). Men da han ikke hadde å gi tilbake, kommanderte herren hans at han skulle selges, og kvinnen hans og barna, og alt hva han enn hadde, og gis tilbake. Da slaven hadde falt, tilber han ham, og sier, Herre, vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi deg tilbake alt. Da denne slavens herre hadde medfølelse med ham, fraløste han ham, og lånet forlot han ham. Men da denne tjeneren hadde gått ut, fant han én av medslavene sine, som skyldte ham hundre denarer (En romersk sølvmynt på 3,898 gram, opprinnelig 10 asses, men etter 217 F.Kr. ble det økt til 16. Det var hovedmynten i romerriket og tilsvarte en daglønn = ca. 250 kr.), og da han hadde grepet ham, kvalte han ham, og sa, Gi tilbake til meg det som du skylder. Da falt medslaven hans mot føttene hans, bønnfalte ham, og sa, Vær tålmodig mot meg, og jeg skal gi tilbake alt til deg. Og han ville ikke, men da han hadde gått bort, kastet han ham til fengsel, inntil han gav tilbake det skyldige. Men da medslavene hans hadde sett det som skjedde, ble de voldsomt bedrøvet; og da de var kommet, oppklarte de herren sin alt det som skjedde. Da herren hans hadde tilkalt ham, sier han til ham, Ondskapsfulle slave, alt dette du skylder forlot jeg deg, fordi du bønnfalt meg; burde ikke også du ha medlidenhet med medslaven din, som jeg også hadde medlidenhet med deg? Og da herren hans hadde blitt vred, overgav han ham til torturistene, inntil han gav tilbake alt det han skyldte ham. På den måten skal også den himmelske faren min gjøre med dere hvis ikke dere enhver fra hjertene deres forlater broren sin overtredelsene deres. Og det skjedde, da Jesus fullendte disse ordene, drog han fra Galilea, og kom til Judeas grenser på den andre siden Jordan. Og store flokker fulgte ham, og han helbredet dem der. Og fariseerne kom nær til ham, prøvde ham, og sa til ham, Om det er lovlig for et menneske å fraløse kvinnen sin for enhver sak? Og da han svarte, sa han til dem, Leste dere ikke at han som gjorde fra begynnelsen gjorde dem mannlig og kvinnelig, og han sa, På grunn av dette skal et menneske etterlate faren og moren, og tilslutte seg til kvinnen sin, og de to skal være til ett kjød? Så at de er ikke lenger to, men ett kjød; det derfor som gud sammenføyde, la ikke et menneske skille. De sier til ham, Hvorfor befalte da Moses å gi en skilsmisse-bokrull, og å fraløse henne? Han sier til dem, At Moses med henblikk på deres harde hjerte tillot ham dere å fraløse kvinnene deres; men fra begynnelsen var det ikke på den måten. og jeg sier dere, at hvem enn som fraløser kvinnen sin hvis ikke ved hor, og gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og den som gifter seg med henne fraløst begår ekteskapsbrudd. Disiplene hans sier til ham, Hvis menneskets sak er på den måten med kvinnen, bidrar det ikke å gifte seg. Men han sa til dem, Ikke alle gir rom for dette ordet, men til hvem det er gitt. For det er kastrater som ble født på den måten fra morens buk, og det er kastrater som ble kastrert av menneskene, og det er kastrater som kastrerte seg selv på grunn av himlenes kongerike. Den som er i stand til gi rom, gi rom. Da ble barn frembåret til ham, for at han skulle pålegge hendene på dem, og be; og disiplene irettesatte dem; men Jesus sa, Tillat barna, og hindre dem ikke å komme til meg; for himlenes kongerike er sådannes. Og da han hadde lagt på dem, gikk han derfra. Og se!, da én var kommet nær, sa han til ham, Gode lærer, hva godt skal jeg gjøre slik at jeg har eonian liv? Og han sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud. Men hvis du vil gå inn til livet, hold befalingene. Han sier til ham, Hvilke? Jesus sa, Det, ikke myrd; ikke begå ekteskapsbrudd; ikke stjel; ikke vær et falskt vitne; Pris faren din og moren; og du skal elske naboen din som deg selv. Den unge mannen sier til ham, Alt dette voktet jeg fra ungdommen min; Hva fremdeles kommer jeg til kort? Jesus sa til ham, Hvis du vil være fullendt, trekk deg tilbake, selg dine formuer og gi fattige, og du vil ha en skatt i himmel; og kom følg meg. Men da den unge mannen hadde hørt ordet, gikk han bort bedrøvet, for han hadde store besittelser. Og Jesus sa til disiplene sine, Amen sier jeg dere, at en rik skal vanskelig gå inn i himlenes kongerike. Og igjen sier jeg dere, det er lettere for en kamel å passere gjennom et nål-øye, enn for en rik å gå inn i guds kongerike. Og da disiplene hadde hørt, ble de voldsomt forbauset, og sa, Hvem er da i stand til å reddes? Men da Jesus hadde sett på dem, sa han til dem, For mennesker er dette umulig, men for gud er alt mulig. Da Peter svarte, sa han til ham, Se!, vi forlot alt og fulgte deg; hva vil da være for oss? Og Jesus sa til dem, Amen sier jeg dere, i gjenfødelsen, at dere som da hadde fulgt meg, når menneske-sønnen skal sette seg ned på en trone av sin herlighet, skal dere også sette dere ned på tolv troner, og dømme Israels tolv stammer. Og enhver som forlot hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kvinne, eller barn, eller mark, på grunn av navnet mitt, skal motta hundre ganger så mye og skal arve eonian liv. Men mange først skal være sist, og sist først. For himlenes kongerike er likt et menneske, en husholder, som gikk ut sammen med daggry for å leie arbeidere til vingården sin. Og da han var enig med arbeiderne om en denar for dagen, utsendte han dem til vingården sin. Og da han hadde gått ut omkring den tredje time, så han andre som sto på markedsplassen uten gjerning; og til dem sa han, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig vil jeg gi dere. Og de gikk bort. Igjen da han hadde gått ut omkring den sjette og niende time, gjorde han på samme måte. Og omkring den ellevte time, da han hadde gått ut, fant han andre som sto uten gjerning, og han sier til dem, Hvorfor står dere her hele dagen uten gjerning? De sier til ham, Fordi ingen leide oss. Han sier til dem, Trekk dere også dere tilbake til vingården, og hva enn er rettferdig skal dere motta. Og da det var blitt kveld sier vingårdens herre til forvalteren sin, kall på arbeiderne, og gi dem lønnen, da du har begynt fra de siste inntil de første. Og da de omkring den ellevte time var kommet, mottok de en denar hver. Men da de første var kommet, tenkte de at de skulle motta mere; og de mottok også de hver en denar. Og da de hadde mottatt, knurret de mot husholderen, og sa, At disse siste gjorde én time, og du gjorde dem lik med oss, som har båret dagens tyngde og brennende hete. Men da han svarte, sa han til én av dem, Venn, jeg gjør ikke urettferdighet mot deg; var du slett ikke enig med meg om en denar? Løft opp ditt eget og trekk deg tilbake. Jeg vil gi til denne siste som også til deg. Eller er det ikke lovlig for meg å gjøre det jeg vil med mitt? Om øyet ditt er ondskapsfullt fordi jeg er god? På den måten skal de siste være først, og de første sist; for mange er kalt, men få utvalgt. Og da Jesus gikk opp til Jerusalem, tok han de tolv disiplene privat på veien, og sa til dem, Se!, vi går opp til Jerusalem, og menneske-sønnen skal overgis til yppersteprestene og skriftlærde, og de skal fordømme ham til død, og de skal overgi ham til nasjonene til det å spotte og å piske og å korsfeste; og på den tredje dag skal han stå opp. Da kom moren til Sebedeus-sønnene nær til ham med sønnene sine, tilbad og spurte noe ved ham. Og han sa til henne, Hva vil du? Hun sier til ham, Si at disse to sønnene mine skal sette seg ned, én på din høyre og én på venstre i kongeriket ditt. Men da Jesus svarte, sa han, Dere vet ikke hva dere spør. Er dere i stand til å drikke drikkekaret som jeg er i ferd med å drikke, og å døpes med dåpen som jeg døpes? De sier til ham, Vi er i stand. Og han sier til dem, Virkelig, mitt drikkekar skal dere drikke, og dåpen som jeg døpes med skal dere døpes; men det å sette seg ned på min høyre og min venstre er ikke mitt å gi, men det er for dem som det er forberedt av faren min. Og da de ti hadde hørt, ble de sinte angående de to brødrene. Men da Jesus hadde tilkalt dem, sa han, Dere vet at nasjonenes førere har herredømme over dem, og de store har fullstendig makt over dem, men på den måten skal det ikke være blant dere; men hvem enn som vil være stor blant dere, han være deres tjener; og hvem enn som vil være først blant dere, han være deres slave; akkurat som menneske-sønnen ikke kom for å tjenes, men å tjene og å gi sjelen sin til en løsepenge for mange. Og da de dro ut fra Jeriko (sted av duft), fulgte en stor flokk ham. Og se!, to blinde som satt ved veien, da de hadde hørt at Jesus går forbi, skrek de, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn. Men flokken irettesatte dem for at de skulle være stille. Men de skrek enda mer, og sa, Ha medlidenhet med oss, herre, Davids sønn. Og da Jesus sto, kalte han på dem, og sa, Hva vil dere at jeg skal gjøre for dere? De sier til ham, At våre øyne må åpnes. Og da Jesus hadde medfølelse, berørte han øynene deres; og straks så øynene deres opp, og de fulgte ham. Og da de nærmet seg mot Jerusalem og kom til Betfage (hus av umoden fikener) mot oliventrærnes berg, da utsendte Jesus to disipler, og sa til dem, Gå til den landsbyen like framfor dere, og straks skal dere finne et esel bundet, og en fole med det; da dere har løst, led til meg. Og hvis noen sier noe til dere, skal dere si, At herren har behov for dem; og straks vil han utsende dem. Og hele dette skjedde for at det som var sagt gjennom forutsieren skulle fullføres, som sier, Si til Sions (et uttørket sted) datter, Se!, kongen din kommer til deg, ydmyk og satt føtter på et esel og en fole, en esel (under åk) –sønn. Og da disiplene hadde gått, og hadde gjort slik Jesus påbydde dem, ledet de eselet og folen, og de påla klesplaggene sine over dem, og han satte seg på den. Og den veldig store flokken spredde deres egne klesplagg på veien, og andre hugde grener fra trærne og spredde på veien. Og flokkene som gikk foran og som fulgte skrek, og sa, Hosianna! (redd nå) Davids sønn; velsignet er han som kommer i herrens navn; Hosianna! i det høyeste. Og da han hadde gått inn i Jerusalem, ble hele byen ristet, og sier, Hvem er dette? Og flokken sa, Dette er forutsieren Jesus, fra Nasaret i Galilea. Og Jesus gikk inn i guds tempel og utkastet alle de som solgte og kjøpte i tempelet, og pengevekslernes bord veltet han, og setene til dem som solgte duene. Og sier til dem, Det har blitt skrevet, Huset mitt skal kalles et bønne-hus; men dere gjorde det til en røver-hule. Og blinde og haltende kom nær til ham i tempelet, og han helbredet dem. Og da yppersteprestene og de skriftlærde hadde sett det underfulle som han gjorde, og guttene som skrek i tempelet og sa, Hosianna! Davids sønn, ble de sinte, og sa til ham, Hører du hva disse sier? Og Jesus sier til dem, Ja, leste dere aldri, at ut av spedbarns og diendes munn fullstendig fullførte du lovsang? Og da han hadde etterlatt dem, gikk han ut utenfor byen, til Betania (hus av avtaler / hus av elendighet) og overnattet der. Og ved daggry, da han vendte tilbake til byen, ble han sulten, og da han hadde sett ett fikentre på veien, kom han til det, og fant ingenting på det bortsett fra bare blad; og han sier til det, Ikke lenger i eonen skal det bli frukt på deg. Og fikentreet visnet straks. Og da disiplene hadde sett, undret de seg, og sa, Hvordan visnet fikentreet straks? Og da Jesus svarte, sa han til dem, Amen sier jeg dere, hvis dere har tro, og ikke atskiller, skal dere ikke bare gjøre det med fikentreet, men også om dere sa til dette berget, Løft deg opp og bli kastet i sjøen, skal det skje; og alt hva enn dere måtte spørre om i bønnen, når dere tror, skal dere motta. Og da han var kommet til tempelet, kom yppersteprestene og folkets eldre nær til ham mens han lærte bort, og sa, Med hvilken makt gjør du dette? Og hvem gav denne makten til deg? Og da Jesus svarte, sa han til dem, Jeg vil spørre dere jeg også om én sak, hvis dere sier meg den, skal også jeg si til dere med hvilken makt jeg gjør dette. Johannes' dåp, hvorfra var den? Fra himmel, eller fra mennesker? Og de resonnerte ved seg selv, og sa, Hvis vi sier, Fra himmel, vil han si til oss, Hvorfor trodde dere da ikke ham? Men hvis vi sier, Fra mennesker, frykter vi flokken; for alle holder Johannes som en forutsier. Og da de svarte Jesus, sa de, Vi vet ikke. Han sa til dem også han, Heller ikke jeg sier dere med hvilken makt jeg gjør dette. Men hva mener dere? Et menneske hadde to barn, og da han var kommet nær til den første, sa han, Barn, trekk deg tilbake, arbeid i dag i vingården min. Og da han svarte, sa han, Jeg vil ikke; men til slutt, da han hadde angret, gikk han bort. Og da han var kommet nær til den andre, sa han på samme måte. Og da han svarte, sa han, Jeg, herre; og han gikk ikke bort. Hvem av de to gjorde farens vilje? De sier til ham, Den første. Jesus sier til dem; Amen sier jeg dere, at tollerne og horene går foran dere inn i guds kongerike. For Johannes kom til dere på rettferdighets vei, og dere trodde ham ikke, men tollerne og horene trodde ham; og dere, da dere hadde sett, angret ikke til slutt til å tro ham. Hør en annen lignelse. Der var et visst menneske, en husholder, som plantet en vingård, og la et gjerde omkring den, og gravde en vinpresse i den, og bygde et tårn, og leiet den ut til jordarbeidere, og dro borte fra sitt eget folk. Og da fruktenes tid nærmet seg, utsendte han slavene sine til jordarbeiderne for å motta fruktene hans. Og da jordbrukerne hadde tatt slavene hans, virkelig, en slo de, og en drepte de, og en kastet de steiner på. Igjen utsendte han andre slaver, flere enn de første, og de gjorde med dem på samme måten. Men til slutt utsendte han sønnen sin til dem, og sa, De vil akte seg for sønnen min. Men da jordarbeiderne så sønnen, sa de blant seg selv, Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og holde fast på arven hans. Og da de hadde tatt ham, utkastet de ham utenfor vingården og drepte ham. Derfor, når vingårdens herre kommer, hva skal han gjøre med disse landarbeiderne? De sier til ham, Onde, ondt skal han fullstendig ødelegge dem, og vingården skal han leie ut til andre jordarbeidere, som vil gi ham fruktene i tidene deres. Jesus sier til dem, Leste dere aldri i skriftene, En stein som byggerne ikke godkjente, denne er blitt til et hjørnes hode; dette skjedde ved herren, og det er underfullt i øynene våre.? På grunn av dette sier jeg dere, at guds kongerike skal løftes opp fra dere, og skal gis til en nasjon som gjør fruktene dens. Og den som faller på denne steinen skal knuses; men på den enn den faller, skal den finmale ham. Og da yppersteprestene og fariseerne hadde hørt lignelsene hans, visste de at han taler om dem. Og da de søkte å gripe ham, fryktet de flokkene, fordi de holdt ham som en forutsier. Og da Jesus svarte, talte han igjen til dem i lignelser, idet han sa, Himlenes kongerike ble sammenliknet et menneske, en konge, som gjorde bryllupsfester for sønnen sin; og han utsendte slavene sine for å kalle de kalte til bryllupsfestene, og de ville ikke komme. Igjen utsendte han andre slaver, og sa, Si til de kalte, Se!, hovedmåltidet mitt forberedte jeg, oksene mine og de fetede er ofret, og alt er forberedt; kom til bryllupsfestene. Men da de ikke brydde seg om det, gikk en, virkelig, bort til hans egen mark, og en til handelen sin. Og de resterende, da de hadde grepet slavene hans, mishandlet de og drepte dem. Men da kongen hadde hørt, ble han vred, og da han hadde sendt hæren sin, fullstendig ødela han disse morderne, og byene deres satt han i brann. Da sier han til slavene sine, Bryllupsfesten er virkelig forberedt, men de kalte var ikke verdige; Gå derfor til veienes hovedveier, og så mange som dere enn finner, kall til bryllupsfestene. Og da disse slavene var gått ut til veiene, ledet de sammen alle, så mange som de fant, både ondskapsfulle og gode; og bryllupsfesten fyltes av de som legger seg tilbake. Og da kongen var gått inn for å se de som legger seg tilbake, så han der et menneske ikke ikledd bryllupsfest-klesdrakt; og han sier til ham, Venn, hvordan gikk du inn her, da du ikke har bryllupsfest-klesdrakt? Og han var stille. Da sa kongen til tjenerne, Da dere har bundet hans føtter og hender, løft ham opp og utkast ham til det ytre mørket; der skal gråten være og tennenes gnissel. For mange er kalte, men få er utvalgte. Da fariseerne var gått, tok de rådslutning hvordan de kunne fange ham i et ord. Og de utsender disiplene sine til ham med herodianerne, og sa, Lærer, vi vet at du er sann, og lærer bort guds vei i sannhet, og bryr deg ikke om noen, for du ser ikke til menneskers ansikt; si oss derfor, hva mener du? Er det lovlig å gi skatt til Cæsar (strengt) eller ikke? Men da Jesus visste ondskapsfullheten deres, sa han, Hvorfor prøver dere meg, hyklere? Vis meg skattens mynt. Og de frembar en denar til ham. Og han sier til dem, Hvems bilde og påskrift er dette? De sier til ham, Cæsars. Da sier han til dem, Gi derfor Cæsarens til Cæsar, og guds til gud. Og da de hadde hørt, undret de seg, og da de forlot ham, gikk de bort. På denne dagen kom Saddukeere nær til ham, som sier det ikke er en oppstandelse, og de spurte ham, og sa, Lærer, Moses sa, Hvis noen dør og ikke har barn, skal broren hans gifte seg med kvinnen hans, og oppreise sæd for broren sin. Og det var ved oss sju brødre, og da den første hadde giftet seg, døde han, og da han ikke hadde sæd, forlot han kvinnen sin til broren sin. På liknende måte også den andre, og den tredje, inntil de sju. Og til slutt av alle døde også kvinnen. Derfor, i oppstandelsen, hvems kvinne av de sju skal hun være? For alle hadde henne. Og da Jesus svarte, sa han til dem, Dere farer vill, da dere ikke vet skriftene, heller ikke guds kraft. For i oppstandelsen verken gifter de seg eller giftes de bort, men de er som guds budbringere i himmel. Men om de dødes oppstandelse, leste dere ikke det sagte til dere av gud, som sier, Jeg er Abrahams gud og Isaks gud og Jakobs gud? Gud er ikke dødes gud, men levendes. Og da flokkene hadde hørt, ble de forbauset over læren hans. Og fariseerne, da de hadde hørt at han hadde satt munnkurv på saddukeerne, brakte de seg sammen om ham, og én av dem, en lovkyndig, spurte, og prøvde ham, og sa, Lærer, hva slags befaling er stor i loven? Og Jesus sa til ham, du skal elske herren din gud av hele ditt hjerte, og av hele din sjel, og av hele din forståelse. Dette er første og store befaling. Og det andre er likt dette, Du skal elske naboen din som deg selv. På disse to befalingene henger hele loven og forutsierne. Og da fariseerne var brakt sammen, spurte Jesus dem, og sa, Hva mener dere om den salvede? Hvems sønn er han? De sier til ham, Davids. Han sier til dem, Hvordan kaller da David i ånd ham herre? Da han sa, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre inntil jeg legger fiendene dine som fotskammel for føttene dine. Hvis derfor David kaller ham herre, hvordan er han hans sønn? Og ingen var i stand til å svare ham et ord, heller ikke våget noen fra den dagen å spørre ham lenger. Da talte Jesus til flokkene og til disiplene sine, og sa, På Moses' sete setter de skriftlærde og fariseerne seg ned; alt derfor hva enn de måtte si til dere å holde, skal dere holde og gjøre; men gjør ikke i henhold til gjerningene deres, for de sier og gjør ikke. For de binder laster, tunge og vanskelig å bære, og legger dem på menneskenes skuldrer; men med sin finger vil de ikke bevege dem. Men alle gjerningene sine gjør de for å bli sett av menneskene. Og de gjør strimlene sine med skriftsteder bredere, og gjør kantene på klesplaggene sine større; óg de elsker den fremste plassen i middagene, og de fremste setene i synagogene, og hilsningene på markedsplassene, og å kalles rabbi, rabbi, av menneskene. Men dere, bli ikke kalt rabbi; for én er deres mester, den salvede; og alle dere er brødre. Og kall ikke noen på jorden deres far; for én er faren deres, han i himlene. Bli heller ikke kalt mestere, for én er deres mester, den salvede. Men den større av dere skal være deres tjener. Og hvem som helst som opphøyer seg selv skal ydmykes; og hvem som helst som ydmyker seg selv skal opphøyes. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere spiser opp enkenes hus, og for et påskudd ber dere langt; på grunn av dette skal dere motta mer overflødig dom. Men ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere stenger himlenes kongerike framfor menneskene; for dere går ikke inn, heller ikke de som går inn tillater dere å gå inn. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere går omkring på sjøen og det tørre for å gjøre én proselytt, og når han er blitt det, gjør dere ham mer enn dobbelt en gehennas sønn enn dere. Ve dere, blinde veiledere, som sier, Hvem enn som sverger ved tempelet, er det ingenting; men hvem enn som sverger ved tempelets gull, blir skyldig. Dumme og blinde; for hva er større, gullet, eller tempelet som helliggjør gullet? og, Hvem enn som sverger ved offeralteret, er det ingenting; men hvem enn som sverger ved gaven som er oppå det, blir skyldig. Dumme og blinde, for hva er større, gaven eller offeralteret som helliggjør gaven? Den derfor som sverger ved offeralteret, sverger ved det og ved alt som er oppå det; og den som sverger ved tempelet, sverger ved det og ved han som bor i det. Og den som sverger ved himmelen, sverger ved guds trone og ved ham som sitter oppå den. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere gir tiende av mynten og anisen og karven, og forlater det tyngre i loven, dommen og medlidenheten og troen; dette burde dere gjøre, og ikke forlate det andre. Blinde veiledere, som avsiler myggen, og oppsluker kamelen. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere renser det utvendige drikkekaret og fatet, men innvendig er de fulle av plyndring og uten selvbeherskelse. Blinde fariseer, rens først det inni drikkekaret og fatet, for at det utenfor av dem også kan bli rent. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere ligner hvitkalkede graver, som utvendig virkelig vises vakre, men innvendig er fulle av dødes bein og all urenhet. På den måten vises virkelig også dere utvendig rettferdige for menneskene, men innvendig er dere fulle av hykleri og lovløshet. Ve dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere bygger forutsiernes graver, og pryder de rettferdiges graver, og dere sier, Hvis vi var i våre fedres dager, skulle vi ikke vært deltakere med dem i forutsiernes blod. Så gir dere vitnesbyrd til dere selv at dere er sønner av dem som myrdet forutsierne; og fullfør dere deres fedres mål. Slanger, giftslangers avkom, hvordan skal dere flykte fra gehennas dom? På grunn av dette, se!, jeg utsender til dere forutsiere og vise og skriftlærde; og noen av dem vil dere drepe og korsfeste, og noen av dem vil dere piske i synagogene deres, og forfølge fra by til by; for at alt rettferdig blod utøst på jorden skal komme over dere, fra Abels (tomhet) blod, den rettferdige, inntil Sakarjas (herrens hukommelse) blod, Barakias (YHWH velsigner) sønn, som dere myrdet imellom tempelet og offeralteret. Amen sier jeg dere, alt dette skal komme over denne generasjonen. Jerusalem, Jerusalem, du som dreper forutsierne og kaster stein på de utsendte til henne, hvor mange ganger ville jeg samle barna dine, på den måten som en fugl samler kyllingene sine under vingene, og dere ville ikke? Se!, huset deres skal forlates dere øde. For jeg sier dere, Dere skal ikke i det hele tatt se meg fra nå inntil dere sier, Velsignet er han som kommer i herrens navn. Og da Jesus var gått ut, gikk han fra tempelet og disiplene hans kom nær til ham for å vise ham tempelets oppbyggninger. Og Jesus sa til dem, Ser dere ikke alt dette? Amen sier jeg dere, ikke i det hele tatt skal stein forlates på stein her som ikke i det hele tatt skal brytes ned. Og da han sitter på oliventrærnes berg, kom disiplene nær til ham, privat, og sa, Si oss, til hvilken tid skal dette være? Og hva er tegnet på ditt komme og på eonens fullstendige fullførelse? Og da Jesus svarte, sa han til dem, Se til at ikke noen fører dere vill. For mange skal komme i navnet mitt, mens de sier, Jeg er den salvede; og de skal føre mange vill. Og dere skal være i ferd med å høre om kriger og rykter om kriger. Se, bli ikke urolig; for alt må skje; men enden er ikke enda. For nasjon skal vekkes opp mot nasjon, og kongerike mot kongerike; og det skal være hungersnød og pest og jordskjelv på steder. Og alt dette er en begynnelse på veene. Da skal de overgi dere til trengsel, og drepe dere; og dere skal være hatet av alle nasjonene på grunn av navnet mitt. Og da skal mange støtes, og de skal overgi hverandre og de skal hate hverandre; og mange falske forutsiere skal vekkes opp, og føre mange vill; og på grunn av økningen av lovløsheten, skal de manges kjærlighet bli kald; men han som holder ut til ende, han skal reddes. Og dette kongerikets gode budskap skal proklameres i hele den bebodde verden, til vitnesbyrd for alle nasjonene; og da skal enden komme. Når dere derfor ser ødeleggelsens avsky, som var sagt gjennom Daniel forutsieren, stå på hellig sted; han som leser, han forstå; da, de i Judea, flykt til bergene; han på hustaket, gå ikke ned, for å løfte opp noe fra huset hans; og han på marken, ikke vende om tilbake, for å løfte opp klesplaggene hans. Og ve dem som har i magen og den som gir die i disse dagene. Men be for at flukten deres ikke skal skje vinter, eller på sabbat. For da skal være stor trengsel, slik ikke har vært fra verdens begynnelse inntil nå, heller ikke, ikke i det hele tatt, skal bli. Og hvis ikke disse dagene ble forkortet, ble ikke noe kjød reddet; men på grunn av de utvalgte skal disse dagene forkortes. Da, hvis noen sier til dere, Se!, her er den salvede, eller her, tro det ikke. For det skal vekkes opp falske salvede og falske forutsiere, og de skal gi store tegn og under, så at å føre vill, om mulig, også de utvalgte. Se!, jeg har forutsagt det til dere, derfor hvis de sier til dere, Se!, han er i ørkenen, gå ikke ut; Se!, i kamrene, tro det ikke. For akkurat som lynet går ut fra øst og viser seg inntil vest, på den måten skal også menneske-sønnens komme være. For hvor enn den døde kroppen måtte være, der skal ørnene ledes sammen. Og straks etter disse dagers trengsel, skal solen formørkes, og månen skal ikke gi glansen sin, og stjernene skal falle fra himmelen, og himlenes krefter skal rystes. Og da skal menneske-sønnens tegn vise seg på himmelen; og da skal alle jordens stammer jamre, og de skal se menneske-sønnen, komme på himmelens skyer med kraft og stor herlighet. Og han skal utsende budbringerne sine med en stor trompet røst, og de skal samle sammen hans utvalgte fra de fire vindene fra ytterste av himlene inntil ytterste av dem. Og lær lignelsen fra fikentreet; Når allerede dets grener blir myk, og bladene springer ut, vet dere at sommeren er nær; på den måten også dere, når dere ser alt dette, vet dere at det er nær ved døren. Amen sier jeg dere, denne generasjonen er ikke i det hele tatt gått bort inntil enn alt dette er skjedd. Himmelen og jorden skal gå bort, men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort. Men om denne dagen og timen vet ingen, heller ikke himlenes budbringere, bortsett fra faren min alene. Men akkurat som Noahs (hvile) dager, på den måten skal også menneske-sønnens komme være. For akkurat som de var i de dagene før oversvømmelsen, de spiste og drakk, giftet seg og giftet bort, inntil den dagen Noah gikk inn i arken, og de visste ikke, inntil oversvømmelsen kom og løftet opp absolutt alle, på den måten skal også menneske-sønnens komme være. Da skal to være på marken; den ene skal bli tatt, og den ene forlates. To skal male på møllen; én skal tas, og én forlates. Våk derfor, fordi dere vet ikke hvilken time herren deres kommer; men vit dette, at hvis husholderen hadde visst hvilken vakt tyven kommer, våket han vel, og han tillot vel ikke å gjennombryte i huset hans. På grunn av dette, vær også dere forberedte; fordi menneske-sønnen kommer i den time dere ikke mener. Hvem da er den pålitelige og betenksomme slaven, som herren hans satte over husholdningen sin, for å gi dem næringen i tide? Velsignet er den slaven, som da herren hans er kommet, vil finne ham å gjøre på den måten. Amen sier jeg dere, at han skal sette ham over alle formuene sine. Men hvis denne onde slaven skulle si i hjertet sitt, Herren min drøyer å komme, og skulle begynne å slå medslavene, og å spise og drikke med de drukne, skal denne slavens herre komme på en dag som han ikke venter på, og i en time som han ikke vet, og han skal hogge ham i stykker, og legge delen hans med hyklerne; der skal gråten og tennenes gnissel være. Da skal himlenes kongerike bli sammenliknet med ti jomfruer, som da de hadde tatt lampene sine, gikk ut til et møte med brudgommen. Og fem av dem var betenksomme, og de andre fem dumme. De som var dumme, da de hadde tatt lampene sine, tok de ikke med seg olje; men de betenksomme tok olje på skålene sine med lampene sine. Og da brudgommen drøyde, falt alle i søvn og sovnet. Og midt på natten ble et rop, Se!, brudgommen kommer, gå ut til et møte med ham. Da ble alle disse jomfruene vekket opp, og de ordnet lampene sine. Og de dumme sa til de betenksomme, Gi oss av oljen deres, fordi lampene våre slukner. Men de betenksomme svarte, og sa, Nei, for at ikke det ikke er tilfredsstillende for oss og dere; men gå bort heller til de selgende, og kjøp til dere selv. Og da de gikk bort for å kjøpe, kom brudgommen, og de forberedte gikk inn med ham til bryllupsfestene, og døren ble stengt. Og til slutt kommer også de resterende jomfruer, og sa, Herre, herre, åpne for oss. Men da han svarte, sa han, Amen sier jeg dere, jeg kjenner dere ikke. Våk derfor, fordi dere har ikke visst dagen, heller ikke timen i hvilken menneske-sønnen kommer. For akkurat som et menneske, som dro bort fra sitt eget folk, kalte sine egne slaver, og overgav dem formuene sine. Og til en, virkelig, gav han fem talenter, og til en to, og til en én, enhver i henhold til hans egen kraft og dro bort fra sitt eget folk straks. Og da han var gått, arbeidet han som hadde mottatt de fem talentene med dem, og gjorde andre fem talenter. På samme måte også han som hadde mottatt de to, han tjente også han to andre. Men han som hadde mottatt den ene, gikk bort og gravde i jorden og skjulte bort sin herres sølv. Og etter mye tid kommer disse slavenes herre, og han beregner regnskap med dem. Og da han, som hadde mottatt de fem talentene, var kommet nær, frembar han andre fem talenter, og sa, Herre, fem talenter overgav du meg; se!, andre fem talenter tjente jeg til dem. Og herren hans sa til ham, Godt, gode og pålitelige slave, du var pålitelig over få, jeg vil sette deg over mange; gå inn til din herres glede. Og da også han, som hadde mottatt de to talentene, var kommet nær, sa han, Herre, to talenter overgav du meg; se!, andre to talenter tjente jeg til dem. Herren hans sa til ham, Godt, gode og pålitelige slave, du var pålitelig over få, jeg vil sette deg over mange; gå inn til din herres glede. Og da også han, som hadde mottatt den ene talenten, var kommet nær, sa han, Herre, jeg kjente deg at du er et hardt menneske, som høster hvor du ikke sådde, og som bringer sammen hvorfra du ikke spredde ut; og da jeg fryktet, og var gått bort, skjulte jeg talenten din i jorden; se!, du har din egen. Og da herren hans svarte, sa han til ham, Ondskapsfulle og trege slave, du visste at jeg høster hvor jeg ikke sådde, og bringer sammen hvorfra jeg ikke spredde ut? Du burde derfor sette sølvet mitt til vekslerne; og da jeg var kommet mottok jeg jo mitt eget med rente. Løft opp derfor talenten fra ham, og gi til ham som har de ti talentene. For til enhver som har skal gis, og han skal ha overflod; men fra den som ikke har, skal også det som han har løftes opp fra ham. Og utkast den unyttige slaven til det ytre mørket; der skal gråten være og tennenes gnissel. Og når menneske-sønnen kommer i herligheten sin, og alle de hellige budbringerne med ham, da skal han bli satt ned på sin herlighets trone, og alle nasjonene skal bringes sammen framfor ham, og han skal skille dem fra hverandre, akkurat som gjeteren skiller sauene fra geitene, og han skal stille sauene virkelig på sin høyre, men geitene på venstre. Da skal kongen si til dem på sin høyre, Kom, dere min fars velsignede, arv det forberedte kongerike for dere fra verdens grunnleggelse. For jeg sultet, og dere gav meg å spise; jeg tørstet, og dere gav meg å drikke; jeg var fremmed, og dere brakte meg sammen med dere; naken, og dere kastet omkring meg; jeg var uten styrke, og dere besøkte meg; jeg var i fengsel, og dere kom til meg. Da skal de rettferdige svare ham, idet de sier, Herre, til hvilken tid så vi deg da du sultet, og nærte deg? Eller da du tørstet, og gav deg å drikke? Og til hvilken tid så vi deg fremmed, og brakte deg sammen med oss? Eller naken og kastet omkring deg? Og til hvilken tid så vi deg uten styrke, eller i fengsel, og kom til deg? Og da kongen svarer, skal han si til dem, Amen sier jeg dere, ved hva enn som dere gjorde mot én av disse brødrene mine, de minste, gjorde dere mot meg. Da skal han si også til dem på venstre, Gå fra meg, dere som er forbannet, til den eoniane ild, den som er forberedt for anklageren og budbringerne hans. For jeg sultet, og dere gav meg ikke å spise; jeg tørstet, og dere gav meg ikke å drikke; jeg var fremmed, og dere brakte meg ikke sammen med dere; naken, og dere kastet ikke omkring meg; uten styrke, og i fengsel, og dere besøkte meg ikke. Da skal de svare ham også de, mens de sier, Herre, til hvilken tid så vi deg da du sultet, eller da du tørstet, eller fremmed, eller naken, eller uten styrke, eller fengsel, og ikke tjente deg? Da skal han svare dem, mens han sier, Amen sier jeg dere, ved hva enn som dere ikke gjorde mot én av disse de minste, gjorde dere heller ikke mot meg. Og disse skal gå bort til eonian straff; men de rettferdige til eonian liv. Og det skjedde da Jesus fullendte alle disse ordene, at han sa til disiplene sine, Dere vet at etter to dager er påsken, og menneske-sønnen skal overgis til å bli korsfestet. Da brakte yppersteprestene og de skriftlærde og folkets eldre seg sammen i gårdsplassen til ypperstepresten som ble kalt Kaifas (som tekkelig), og de rådslo for at de kunne gripe Jesus med svik. Og drepe ham. Men de sa, Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr blant folket. Og da Jesus var i Betania i Simon den spedalskes hus, kom en kvinne nær til ham, som hadde en alabastkrukke med dyrebar parfymert olje, og helte den ned på hodet hans mens han var lagt seg tilbake. Men da disiplene hans så det, ble de sinte, og sa, Til hva er denne fullstendige ødeleggelsen? For denne parfymerte oljen var i stand til å selges for mye, og gis fattige. Og da Jesus visste, sa han til dem, Hvorfor legger dere frem plager for kvinnen? For en god gjerning gjorde hun mot meg. For dere har alltid de fattige blant dere, men meg har dere ikke alltid. For da hun la denne parfymerte oljen på kroppen min, gjorde hun det for begravningen min. Amen sier jeg dere, Hvor enn dette gode budskapet blir proklamert i hele verden, skal også det som hun gjorde sies til et minne om henne. Da én av de tolv var gått, han som kaltes Judas Iskariot, til yppersteprestene, sa han, Hva vil dere gi meg, og jeg overgir ham til dere? Og de stilte frem for ham tretti sølv. Og fra da søkte han en anledning for at han kunne overgi ham. Og på den første av de usyrede kom disiplene nær til Jesus, og sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede for deg å spise påskelammet? Og han sa, Trekk dere tilbake til byen til en mann der, og si til ham, Læreren sier, Tiden min er nær; jeg gjør påsken hos deg med disiplene mine. Og disiplene gjorde som Jesus påla dem, og de forberedte påsken. Og da det var blitt kveld, la han seg tilbake med de tolv. Og da de spiste, sa han, Amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg. Og da de ble voldsomt bedrøvet, begynte enhver av dem å si til ham, Det er vel ikke jeg, herre? Og da han svarte, sa han, Han som har dyppet hånden med meg i fatet, han skal overgi meg. Menneske-sønnen trekker seg virkelig tilbake, slik det har blitt skrevet om han, men ve det mennesket, gjennom hvem menneske-sønnen blir overgitt; det var godt for ham om ikke dette mennesket var født. Og da Judas som overgav ham svarte, sa han, Det er vel ikke jeg, rabbi? Han sier til ham, Du sa det. Og da de spiste, da Jesus hadde tatt brødet, og da han hadde velsignet, brøt han og gav til disiplene, og sa, Ta, spis; dette er kroppen min. Og da han hadde tatt drikkekaret, og da han hadde gitt takk, gav han dem, og sa, Drikk alle av det; for dette er mitt, den nye pakts, blod, det som utøses angående mange til synders forlatelse. Men jeg sier dere, at jeg drikker ikke i det hele tatt fra nå av, denne vinrankens frukt, inntil den dagen når jeg drikker den ny med dere i min fars kongerike. Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til oliventrærnes berg. Da sier Jesus til dem, Alle dere skal støtes ved meg i denne natten. For det har blitt skrevet, Jeg vil slå gjeteren, og flokkens sauer skal spres ut. Men etter min oppvekking skal jeg gå foran dere til Galilea. Og da Peter svarte ham, sa han til ham, Hvis også alle skal støtes ved deg, skal jeg aldri støtes. Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i denne natten, før en hane gir lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger. Peter sier til ham, Også om jeg må dø med deg, ikke i det hele tatt skal jeg fornekte deg. På liknende måte sa også alle disiplene hans. Da kommer Jesus med dem til et område kalt Getsemane (en oljepresse), og han sier til disiplene, Sett dere ned der, mens jeg er gått bort og skal jeg be der. Og da han hadde tatt med Peter og de to Sebedeus' sønner, begynte han å bli bedrøvet og nedtrykt. Da sier han til dem, Sjelen min er overmåte bedrøvet inntil død; bli her og våk med meg. Og da han hadde gått litt forover, falt han på ansiktet sitt, bad, og sa, Faren min, hvis det er mulig, la dette drikkekaret gå bort fra meg; ikke desto mindre ikke som jeg vil, men som du. Og han kommer til disiplene og finner dem sovende, og han sier til Peter, På den måten; maktet dere ikke å våke én time med meg? Våk og be, for at dere ikke går inn i prøvelse. Ånden er, virkelig, villig, men kjødet er uten styrke. Igjen, da han hadde gått bort for andre gang, bad han, og sa, Faren min, hvis ikke dette drikkekaret er i stand til å gå bort fra meg hvis ikke jeg drikker det, skje viljen din. Og da han var kommet, finner han dem igjen sovende, for øynene deres var blitt nedtynget. Og da han hadde forlatt dem og gått bort igjen, bad han for tredje gang, og sa det samme ord. Da kommer han til disiplene sine, og sier til dem, Dere sover det resterende og hviler; se!, timen er kommet nær, og menneske-sønnen skal overgis i synderes hender. Bli vekket opp, la oss lede; se!, han som overgir meg er kommet nær. Og fremdeles mens han talte, se!, Judas én av de tolv kom, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og folkets eldre. Og overgiveren hans gav dem et tegn, og sa, Hvem enn jeg skal kysse, han er det; grip ham. Og straks da han var kommet nær til Jesus, sa han, Gled deg, rabbi, og kysset ham lidenskapelig. Og Jesus sa til ham, Venn, for hva er du kommet? Da de var kommet nær, la de hendene på Jesus, og grep ham. Og se!, én av dem med Jesus, da han hadde utstrakt hånden, dro han sverdet sitt, og da han hadde slått yppersteprestens slave, tok han bort hans øre. Da sier Jesus til ham, Snu tilbake ditt sverd til stedet sitt; for alle de som tok sverd skal fullstendig ødelegges ved sverd. Eller mener du at jeg nå ikke er i stand til å bønnfalle faren min, og han skal stille ved siden av meg flere enn tolv legioner budbringere? Hvordan da skulle skriftene fullføres, at det må skje på denne måten? I denne timen sa Jesus til flokkene, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg? Daglig satt jeg hos dere mens jeg lærte bort i tempelet, og dere grep meg ikke. Men alt dette skjedde for at forutsiernes skrifter skulle fullføres. Da alle disiplene hadde forlatt ham, flyktet de. Og de som grep Jesus, ledet ham bort til ypperstepresten Kaifas, hvor de skriftlærde og de eldre var brakt sammen. Men Peter fulgte ham fra langt borte, inntil yppersteprestens gårdsplass; og da han hadde gått inn innenfor, satte han seg med de underordnede for å se enden. Og yppersteprestene og de eldre og hele synedriet søkte falskt vitnesbyrd mot Jesus, for at de kunne drepe ham, men de fant ikke; og mange falske vitner kom nær, de fant ikke. Og til slutt da to falske vitner var kommet nær, sa de, Denne sa, Jeg er i stand til å bryte ned guds tempel, og å bygge det gjennom tre dager. Og da ypperstepresten hadde oppreist seg, sa han til ham, Svarer du ingenting? Hva vitner disse mot deg? Men Jesus var stille og da ypperstepresten svarte, sa han til ham, Jeg tar deg i ed ved den levende gud, at du sier oss om du er den salvede, guds sønn. Jesus sier til ham, Du sa det. Ikke desto mindre sier jeg dere, fra nå skal dere se menneske-sønnen mens han sitter ved kraftens høyre og mens han kommer på himmelens skyer. Da rev ypperstepresten klesplaggene sine i stykker, og sa, At han blasfemerte; hva mer behov har vi for vitner? Se!, nå hørte dere blasfemien hans. Hva mener dere? Og da de svarte, sa de, Han er skyldig til døden. Da spyttet de i ansiktet hans, og slo ham med knyttet neve, og de klasket, og sa, Forutsi for oss, salvede, Hvem er det som slo deg? Og Peter satt utenfor i gårdsplassen, og da én tjenestejente var kommet nær til ham, sier hun, Også du var med Jesus, Galileeren. Men han fornektet framfor alle, og sa, Jeg vet ikke hva du taler om. Og da han hadde gått ut til porten, så en annen ham, og sier til dem der, Også denne var med Jesus, Nasareeren. Og igjen fornektet han med ed, At jeg kjenner ikke det mennesket. Og etter litt, da de som stod der var kommet nær, sa de til Peter, I sannhet, du også er av dem; for også talen din gjør deg tydelig. Da begynte han å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke det mennesket. Og straks gav en hane lyd. Og Peter mintes Jesu ord, da han hadde sagt til ham, At før en hane skal gi lyd, skal du tre ganger fullstendig fornekte meg; og da han hadde gått ut utenfor, gråt ham bittert. Og da det hadde blitt daggry, tok alle yppersteprestene og folkets eldre rådslutning mot Jesus, så at de kunne drepe ham; og da de hadde bundet ham, ledet de ham bort og overgav ham til guvernøren Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse). Da overgiveren Judas hadde sett ham, at han ble fordømt, da han hadde angret, snudde han tilbake de tretti sølv til yppersteprestene og de eldre, og sa, Jeg syndet da jeg overgav uskyldig blod. Og de sa, Hva er det med henblikk på oss? Du se til det. Og da han hadde kastet sølvet inn i tempelet, trakk han seg tilbake, og da han hadde gått bort, kvalte han seg. Og da yppersteprestene hadde tatt sølvene, sa de, Det er ikke lovlig å legge dem i korbanen, fordi det er pris for blod. Og da de hadde tatt rådslutning, kjøpte de ved dem keramikerens mark, til begravelsen for de fremmede. Derfor ble denne marken kalt blod-marken inntil denne dag. Da fullførtes det som var sagt gjennom forutsieren Jeremia, som sier, Og jeg tok de tretti sølvene, prisen på den priste, hvilken de fra Israels sønner priste, og de gav dem for keramikerens mark, i henhold til hva herren påla meg. Og Jesus stod framfor guvernøren, og guvernøren spurte ham, og sa, Er du Jødenes konge? Og Jesus sa til ham, Du sier det. Og mens han ble anklaget av yppersteprestene og de eldre, svarte han ingenting. Da sier Pilatus til ham, Hører du ikke hvor mye de vitner mot? Og han svarte ham ikke, ikke engang mot ett ord, så at guvernøren undret seg meget. Og på høytiden var guvernøren vant til å fraløse én fange til flokken, den som de ville. Og de hadde da en bemerket fange, kalt Barabbas (sønn av en far). Derfor, da de var brakt sammen, sa Pilatus til dem, Hvem vil dere jeg skal fraløse til dere? Barabbas, eller Jesus som kalles salvede? For han visste at de overgav ham på grunn av misunnelse. Og da han satt på dommersetet, utsendte kvinnen hans til ham, og sier, Ingenting, mellom deg og denne rettferdige; for jeg led mye i dag i en drøm på grunn av ham. Men yppersteprestene og de eldre overbeviste flokkene at de skulle spørre om Barabbas, og fullstendig ødelegge Jesus. Og da guvernøren svarte, sa han til dem, Hvem av de to vil dere jeg skal fraløse for dere? Og de sa, Barabbas. Pilatus sier til dem, Hva skal jeg da gjøre med Jesus, som kalles salvede? De sier alle til ham, Korsfest ham. Og guvernøren sa, Hvorfor, hva ondt gjorde han? Men de skrek mer overflødig, og sa, Korsfest ham. Og da Pilatus så at ingenting er til fordel, men det blir mere oppstyr, da han hadde tatt vann, avvasket han hendene like framfor flokken, og sa, Jeg er uskyldig fra blodet fra denne rettferdige; dere se til det. Og da hele folket svarte, sa de, Blodet hans over oss og barna våre. Da fraløste han Barabbas til dem; og da han hadde pisket Jesus, overgav han ham slik at han skulle korsfestes. Da guvernørens soldater, hadde tatt Jesus til prætoriet, brakte de sammen hele kohorten om ham; og da de hadde avkledd ham, la de en skarlagenrød kappe om ham; og da de hadde flettet en krans av torner, la de den på hodet hans, og et rør i hans høyre; og da de hadde knelt framfor ham, spottet de ham, og sa, Gled deg, Jødenes konge; og da de hadde spyttet på ham, tok de røret og slo på hodet hans. Og da de spottet ham, avkledde de ham kappen og ikledde ham klesplaggene hans; og de ledet ham bort til å korsfestes. Og da de var gått ut, fant de et menneske, fra Kyrene (bisselets overlegenhet), ved navn Simon; denne tvang de at han skulle løfte opp korset hans. Og da de var kommet til et sted kalt Golgata (skalle), som er kalt kraniums sted, gav de ham å drikke eddik blandet med galle; og da han hadde smakt, ville han ikke drikke. Og da de hadde korsfestet ham, fordelte de klesplaggene hans, ved lodd-kasting; slik at det skulle fullføres det som var sagt av forutsieren, De fordelte klesplaggene mine mellom seg selv, og om kledningen min kastet de et lodd. Og da de hadde satt seg, holdt de ham der. Og de la på over hodet hans årsaken skrevet mot ham, Dette er Jesus, Jødenes konge. Da korsfestes to røvere med ham, én på høyre og én på venstre. Og de forbigående blasfemerte ham, mens de beveget hodene sine, og sa, Du som bryter ned tempelet og som på tre dager bygger det, redd deg selv. Hvis du er guds sønn, gå ned fra korset. Og på liknende måte spottet også yppersteprestene med de skriftlærde og eldre og sa, Andre reddet han, seg selv er han ikke i stand til å redde. Hvis han er Israels konge, la ham nå gå ned fra korset, og vi skal tro ham. Han stolte på gud; la ham redde ham nå, hvis han vil ham. For han sa, At jeg er guds sønn. Det samme skjelte også røverne ham ut, de som var korsfestet med ham. Og fra sjette time ble det mørke over hele landet inntil niende time, og omkring den niende timen ropte Jesus ut med en høy røst, og sa, Eli (min gud), Eli, lama sabaktani? Dette er, Min gud, min gud, hvorfor etterlot du meg? Og noen av de som stod der, da de hadde hørt, sa de, Denne kaller på Elias. Og straks da én av dem hadde løpt, og da han hadde tatt en svamp, da han hadde både fylt med eddik og lagt omkring et rør, gav han ham å drikke. Men de resterende sa, Tillat, la oss se om Elias kommer for å redde ham. Og da Jesus igjen hadde skreket med høy røst, sendte han bort ånden. Og se!, tempelets forheng deltes i to fra oppe og inntil nede; og jorden ristet, og klippene deltes, og gravene ble åpnet, og mange kropper av de hellige som hadde sovnet inn, vektes opp, og da de hadde gått ut fra gravene etter oppvekkelsen hans, gikk de inn i den hellige byen og synliggjorde seg for mange. Og centurionen og de som holdt Jesus med ham, da de hadde sett jordskjelvet og det som var skjedd, fryktet de voldsomt, og sa, I sannhet denne var guds sønn. Og mange kvinner var der som så fra langt borte, som fulgte Jesus fra Galilea for å tjene ham, blant dem var Maria Magdalena (en borg), og Maria som var Jakobs og Joses (han vil bli opprettholdt av YHWH) mor, og Sebedeus-sønnenes mor. Og da det hadde blitt kveld, kom et rikt menneske fra Arimatea (høyder), ved navn Josef, som også selv var blitt gjort til Jesu disippel. Denne, da han var kommet nær til Pilatus, spurte om Jesu kropp. Da kommanderte Pilatus at kroppen skulle gis. Og da Josef hadde tatt kroppen, rullet han det inn i rent fint lintøy, og han la det i den nye graven sin som han hugget ut i klippen, og da han hadde rullet en stor stein mot gravens dør, gikk han bort. Og der var Maria Magdalena og den andre Maria, og de satt midt imot graven. Og den neste dag, som er etter istandgjøringen, brakte yppersteprestene og fariseerne seg sammen hos Pilatus, og sa, Herre, vi mintes at denne forføreren sa mens han fremdeles levde, Etter tre dager vekkes jeg opp. Kommander derfor graven å gjøres sikker inntil den tredje dagen; for at ikke disiplene hans, da de er kommet ved natt, skal stjele ham, og si til folket, Han er vekket opp fra de døde; og den siste forførelsen vil være verre enn den første. Og Pilatus sa til dem, Dere har en vakt; trekk dere tilbake og gjør sikker hvordan dere vet. Og da de hadde gått, gjorde de graven sikker da de hadde forseglet steinen, med vakten. Og sabbats-kveld, i frembrytningen til første av sabbater, kom Maria Magdalena og den andre Maria for å se graven. Og se!, det ble et stort jordskjelv; for en herrens budbringer, da han var kommet ned fra himmel, da han var kommet nær, rullet bort steinen fra døren, og satt på den. Og utseendet hans var som et lyn, og klesdrakten hans hvite liksom snø. Og fra frykten for ham ristet de som holdt, og ble liksom døde. Og da budbringeren svarte, sa han til kvinnene, Frykt ikke dere; for jeg vet at dere søker Jesus den korsfestede. Han er ikke her; for han er vekt opp slik han sa. Kom å se stedet hvor herren lå. Og gå hurtig og si til disiplene hans, at han er vekt opp fra de døde; og se!, han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham. Se!, jeg sa til dere. Og da de hadde gått hurtig ut fra graven, med frykt og stor glede, løp de for å fortelle disiplene hans. Og da de gikk for å fortelle disiplene hans, da se!, Jesus møtte dem, og sa, Gled dere. Og da de var kommet nær, grep de hans føtter, og tilbad ham. Da sier Jesus til dem, Frykt ikke; trekk dere tilbake, fortell brødrene mine at de skal gå bort til Galilea, og der skal de se meg. Og mens de gikk, se!, da noen av vakten var kommet inn i byen, fortalte de til yppersteprestene absolutt alt det som var skjedd. Og da de var brakt sammen med de eldre, da de óg hadde tatt rådslutning, gav de tilstrekkelig sølv til soldatene, og sa, Si at disiplene hans, da de var kommet om natten, stjal ham mens vi sov; og hvis dette blir hørt ved guvernøren, skal vi overbevise ham og gjøre dere ubekymret. Og de, da de hadde mottatt sølvene, gjorde de som de var lært. Og dette ordet bekjentgjordes ved Jødene inntil i dag. Og de elleve disiplene gikk til Galilea, til berget hvor Jesus hadde fastsatt dem. Og da de hadde sett ham, tilbad de ham; men noen tvilte. Og idet Jesus hadde kommet nær, talte han til dem, og sa, All makt i himmel og på jord ble gitt meg. Da dere har gått, da, gjør alle nasjonene til disipler, idet dere døper dem i farens og sønnens og den hellige ånds navn, og lærer dem å holde alt hva enn jeg befalte dere; og se!, jeg er med dere alle dagene inntil eonens fullstendige fullførelse. Amen. Begynnelsen av det gode budskap om Jesus (YHWH er redning) salvede, guds sønn; som det har blitt skrevet i forutsierne, Se!, jeg utsender budbringeren min før ditt ansikt, han skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg. En røst av en som roper i ørkenen, Forbered herrens vei, gjør stiene hans rette. Johannes (YHWH er en nådig giver) kom idet han døpte i ørkenen, og proklamerte omvendelses dåp til synders forlatelse. Og hele Judeas (han skal bli roset) landområde dro ut til ham, og Jerusalemmerne, og alle ble døpt i Jordans (den som går ned) elv av ham, idet de bekjente syndene sine. Og Johannes var ikledd hår av kamel, og et belte av skinn omkring hoften sin, og spiste gresshopper og vill honning. Og han proklamerte idet han sa, Det kommer en mektigere enn meg etter meg, av hvem jeg ikke er tilstrekkelig, da jeg hadde bøyet meg, å løsne reimene av sandalene hans, jeg, virkelig, døpte dere i vann, men han skal døpe dere i hellig ånd. Og det skjedde i de dagene, Jesus kom fra Nasaret (den bevoktede) av Galilea (rundreise), og ble døpt av Johannes inntil Jordan. Og straks idet han gikk opp av vannet, så han himlene idet de ble delt, og ånden liksom en due idet den kom ned på ham; og en røst kom ut av himlene, Du er sønnen min, den elskede, i hvem jeg hadde velbehag i. Og straks bringer ånden ham ut til ørkenen. Og han var der i ørkenen førti dager, idet han ble prøvd av satan (anklager), og han var blant dyrene; og budbringerne tjente ham. Og etter Johannes ble overgitt kom Jesus til Galilea, idet han proklamerte det gode budskap om guds kongerike; og sa, At tiden har blitt fullført, og guds kongerike har kommet nær; omvend dere og tro på det gode budskapet. Og idet han gikk ved Galileas sjø så han Simon (som hører) og Andreas (mandig), broren hans, idet de kastet garn i sjøen; for de var fiskere; og Jesus sa til dem, Kom etter meg, og jeg skal gjøre dere til å bli fiskere av mennesker. Og straks, idet de hadde forlatt garnene sine, fulgte de ham. Og idet han hadde gått litt forover derfra, så han Jakob (fortrenger) han av Sebedeus (min gave), og Johannes, broren hans, og de var i skipet idet de fullstendig fullførte garnene. Og straks kalte han dem; og idet de hadde forlatt faren deres Sebedeus i skipet med de som arbeider for lønn, gikk de bort etter ham. Og de gikk inn til Kapernaum (landsby av komfort); og straks, på sabbatene, idet han hadde gått inn til synagogen, lærte han bort. Og de ble forbauset over læren hans; for han lærte dem som en som hadde makt, og ikke som de skriftlærde. Og det var i synagogen deres et menneske med en uren ånd, og han skrek ut, idet han sa, Aha! Hva til oss og til deg, Jesus en Nasareer (en avdelt)? Kom du for å fullstendig ødelegge oss? Jeg har kjent deg, hvem du er, guds hellige. Og Jesus irettesatte ham, idet han sa, Vær stille, og gå ut av ham. Og da den urene ånden hadde rystet ham, og skreket med høy røst, gikk han ut av ham. Og de ble alle forbauset, så at å diskutere mot hverandre, idet de sa, Hva er dette? Hva er denne nye læren, at han befaler i henhold til makt også de urene åndene, og de adlyder ham? Og ryktet hans gikk ut straks til hele området omkring Galilea. Og straks idet han hadde gått ut av synagogen, kom de inn i Simons og Andreas' hus, med Jakob og Johannes. Og Simons svigermor lå ned idet hun hadde feber; og straks taler de til ham om henne. Og idet han hadde kommet nær vekket han henne opp, da han hadde grepet hånden hennes, og straks forlot feberen henne, og hun tjente dem. Og idet kveld hadde kommet, når solen gikk ned, førte de til ham alle de som hadde ondt og de demonbesatte; og hele byen hadde blitt samlet mot døren. Og han helbredet mange som hadde ondt ved forskjellige sykdommer, og han utkastet mange demoner, og tillot ikke demonene å tale, fordi de kjente ham. Og idet han hadde stått opp meget tidlig om natten ved daggry, gikk han ut og gikk bort til et øde sted og der bad han. Og Simon og de med ham fulgte etter ham; Og idet de hadde funnet ham, sier de til ham, At alle søker deg. Og han sier til dem, Vi kan lede til de neste landsbyer, for at jeg skulle proklamere også der; for til dette har jeg gått ut. Og han proklamerte i synagogene deres i hele Galilea, og utkastet demonene. Og en spedalsk kommer mot ham, idet han bønnfaller ham og kneler for ham, og sier til ham, At hvis du vil, var du i stand til å rense meg. Og Jesus idet han hadde medfølelse med ham, da han hadde utstrukket hånden, berørte han ham, og sier til ham, Jeg vil, bli renset. Og idet han hadde talt dette, gikk spedalskheten straks bort fra ham, og han ble renset. Og idet han hadde påbydd ham strengt, brakte han ham straks ut, og sier til ham, Se, du skulle si ingenting til noen; men trekk deg tilbake, vis deg selv for presten, og frembær for renselsen de ting Moses (trekker ut) påbydde, til vitnesbyrd for dem. Og idet han hadde gått ut, begynte han å proklamere mye og å bekjentgjøre ordet, så at han ikke lenger var i stand til å gå inn synlig til en by; men han var utenfor på øde steder, og de kom til ham fra overalt. Og igjen gikk han inn til Kapernaum etter noen dager, og det ble hørt at han er inn i et hus; og straks ble mange brakt sammen, så at det ikke lenger gav rom heller ikke mot døren; og han talte ordet til dem. Og de kom til ham, idet de førte en lam, som ble løftet opp av fire. Og idet de ikke var i stand til å nærme seg ham på grunn av flokken, tok de av taket hvor han var, og da de hadde utgravd firte de ned madrassen på hvilken den lamme lå ned. Og idet Jesus hadde sett troen deres sier han til den lamme, Barn, syndene dine har blitt deg forlatt. Men noen av de skriftlærde var der idet de satt, og resonerte i hjertene deres, Hvorfor taler denne på den måten blasfemier? Hvem er i stand til å forlate synder, bortsett fra én, gud? Og straks idet Jesus hadde gjenkjent i ånden sin at de resonnerte på den måten i dem selv, sa han til dem, Hvorfor resonnerer dere disse ting i hjertene deres? Hva er lettere, å si til den lamme, Syndene har blitt deg forlatt, eller å si, Bli vekt opp, og løft opp din madrass og gå? Og for at dere kan se at menneske-sønnen har makt til å forlate synder på jorden, sier han til den lamme, Jeg sier deg, bli vekt opp, og løft opp madrassen din og trekk deg tilbake til huset ditt. Og han ble vekt opp straks, og da han hadde løftet opp madrassen gikk han ut framfor alle, så at alle ble ute av seg, og herliggjorde gud, idet de sa, At aldri så vi det på den måten. Og han gikk ut igjen ved sjøen, og hele flokken kom til ham, og han lærte dem. Og idet han gikk forbi så han Levi (forbindet), han av Alfeus (vekslende), idet han satt på tollboden, og sier til ham, Følg meg. Og idet han hadde stått opp, fulgte han ham. Og det skjedde i det å ligge ned i huset hans, og mange tollere og syndige la seg tilbake sammen med Jesus og disiplene hans; for de var mange, og de fulgte ham. Og idet de skriftlærde og fariseerne, hadde sett ham idet han spiser med tollerne og syndige, sa de til disiplene hans, Hvorfor spiser og drikker han med tollerne og syndige? Og da Jesus hadde hørt det, sa han til dem, de som makter har ikke behov for lege, men de som har ondt. Jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse. Og Johannes' disipler og de av Fariseerne fastet; og de kommer og sier til ham, Hvorfor faster Johannes' disipler og de av Fariseerne, men dine disipler faster ikke? Og Jesus sa til dem, Sønnene av brudekammeret er vel ikke i stand til å faste i det brudgommen er blant dem? Så lang tid de har brudgommen blant seg, er de ikke i stand til å faste. Men dager skal komme når brudgommen skulle bli løftet opp bort fra dem, og da skal de faste i de dagene. Og ingen syr på en ny lapp av tøy på et gammelt klesplagg; ellers løfter det nye opp fylden av det gamle, og det blir en verre deling. Og ingen fyller ny vin i gamle sekker; ellers revner den nye vinen sekkene, og vinen blir utøst og sekkene fullstendig ødelagt; men ny vin må fylles i nye sekker. Og det skjedde, han gikk forbi på sabbatene gjennom åkrene, og disiplene hans begynte å gjøre en vei idet de plukket aksene. Og Fariseerne sa til ham, Se! hvorfor gjør de på sabbatene det som ikke er lovlig? Og han sa til dem, Leste dere aldri hva David (elsket) gjorde, da han hadde behov og sultet, han og de med ham? Hvordan han gikk inn til guds hus ved Abjatar (far av overflod), ypperstepresten, og spiste skue-brødene, som ikke er lovlig å spise bortsett fra av prestene, og han gav også dem som var med ham? Og han sa til dem, Sabbaten ble til på grunn av mennesket, ikke mennesket på grunn av sabbaten. Så at menneske-sønnen er herre også av sabbaten. Og han gikk igjen inn i synagogen, og der var et menneske som hånden har blitt visnet på, og de hadde nært oppsyn med ham, om han skal helbrede ham på sabbatene, for at de kunne anklage ham. Og han sier til mennesket som hånden har blitt visnet på, bli vekket opp til midten. Og han sier til dem, Er det lovlig på sabbatene å gjøre godt, eller å gjøre ondt? Å redde en sjel, eller å drepe? Men de var stille. Og da han hadde sett omkring på dem med vrede, idet han var bedrøvet over deres hjertes hardhet, sier han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han utstrekte, og hånden hans ble gjenopprettet frisk som den andre. Og idet Fariseerne straks hadde gått ut med Herodianerne gjorde de en rådslutning mot ham, hvordan de kunne fullstendig ødelegge ham. Og Jesus trakk seg tilbake med disiplene sine mot sjøen; og en stor mengde fra Galilea fulgte ham, og fra Judea, og fra Jerusalem (sette dere dobbel fred), og fra Idumea (rød, jordisk, blod), og på den andre siden av Jordan; og de omkring Tyrus (en klippe) og Sidon (jakt), en stor mengde, da de hadde hørt så mange ting han gjorde, kom til ham. Og han sa til disiplene sine, at en båt kan holde ut med ham på grunn av flokken, for at de ikke kan trenge ham. For han helbredet mange, så at å falle på ham, for at de kunne berøre ham, så mange som hadde plager; og de urene åndene, når de så ham, falt de ned foran ham, og skrek, idet de sa, At du er guds sønn. Og mange ganger irettesatte han dem, at de ikke skulle gjøre ham synlig. Og han går opp til berget, og tilkaller hvem han ville; og de gikk bort til ham. Og han gjorde tolv, for at de kunne være med ham, og for at han kunne utsende dem til å proklamere, og til ha makt til å helbrede sykdommene og til å utkaste demonene. Og han påla Simon navnet Peter (en klippe / en stein); og Jakob, han av Sebedeus, og Johannes, broren til Jakob; og han påla dem navnene Boanerges (sønner av torden/bevegelse/oppstyr), det er sønner av torden; og Andreas, og Filip (som elsker hester), og Bartolomeus (sønner av Tolmai), og Matteus (gave fra YHWH), og Tomas (en tvilling), og Jakob, han av Alfeus, og Taddeus (stor hjertet, modig), og Simon, Kanaanitten (ivrig), og Judas (han skal bli roset) Iskariot (menn fra Kerioth), som også overgav ham. Og de kommer til et hus; og igjen kommer en flokk sammen, så at de heller ikke var i stand til spise brød. Og da de ved ham hadde hørt, gikk de ut for å gripe ham; for de sa, At han er ute av seg. Og idet de skriftlærde fra Jerusalem hadde kommet ned, sa de, At han har Be'elsebul (herre over huset); og, At ved demonenes fører utkaster han demonene. Og da han hadde tilkalt dem, sa han til dem i lignelser, Hvordan er satan i stand til å utkaste satan? Og hvis et kongerike skulle bli fordelt mot seg selv, er ikke det kongeriket i stand til å bli stående; og hvis et hus skulle bli fordelt mot seg selv, er ikke det huset i stand til å bli stående; og hvis satan sto opp mot seg selv og har blitt fordelt, er han ikke i stand til å bli stående, men har en ende. Ikke noen er i stand til å plyndre den mektiges kar, idet de hadde gått inn til huset hans, hvis ikke han først skulle binde den mektige, og da skal plyndre huset hans. Amen sier jeg dere, at alle syndene til sønnene av menneskene skal bli forlatt, og blasfemier så mange som de enn skulle blasfemere; men hvem enn som skulle blasfemere mot ånden den hellige, har ikke forlatelse til eonen, men er skyldig til eonian dom; fordi de sa, Han har en uren ånd. Da kom brødrene og moren hans, og idet de stod utenfor utsendte de til ham, idet de kalte ham. Og en flokk satt omkring ham; og de sa til ham, Se!, moren din og brødrene dine søker deg utenfor. Og han svarte dem, idet han sa, Hvem er moren min eller brødrene mine? Og da han hadde sett seg rundt omkring på dem som satt omkring ham, sier han, Se!, moren min og brødrene mine; for hvem enn som skulle gjøre guds vilje, denne er min bror og min søster og min mor. Og han begynte igjen å lære bort ved sjøen; og en stor flokk ble ledet sammen til ham, så at han idet han hadde gått i skipet, sitter på sjøen, og hele flokken var ved sjøen på landet. Og han lærte dem mange ting i lignelser, og sa til dem i læren sin, Hør; Se!, såeren gikk ut for å så, og det skjedde i det å så, dette, virkelig, falt ved veien, og himmelens fugler kom og spiste det opp. Og annet falt på steingrunnen, hvor det ikke hadde mye jord; og straks spirte de, på grunn av at det ikke har jords dyp; og da solen hadde gått opp, ble det brent, og på grunn av at det ikke har rot, ble det visnet. Og annet falt på tornene; og tornene gikk opp og kvalte det fullstendig, og det gav ikke frukt. Og annet falt på jorden den vakre; og det gav frukt idet det gikk opp og vokste, og én bar tretti, og én seksti, og én hundre. Og han sa til dem, Han som har ører å høre med, han høre. Og da han var alene, spurte de ham, de omkring ham med de tolv, om lignelsen. Og han sa til dem, Til dere har det blitt gitt å vite guds kongerikes mysterium; og til de, de utenfor, skjer alle ting i lignelser; for at idet de ser skulle se, og ikke skjelne; og idet de hører skulle høre, og ikke forstå; for at ikke de skal vende om, og syndene bli dem forlatt. Og han sier til dem, Har dere ikke skjønt denne lignelsen? Og hvordan skal dere skjønne alle lignelsene? Såeren sår ordet. Og disse er de ved veien, hvor ordet blir sådd, og når de skal høre, kommer satan straks og løfter opp ordet, det som har blitt sådd i hjertene deres. Og på lignende måte, disse er de som ble sådd på de steingrunner, de som, når de skal høre ordet, mottar det straks med glede, og ikke har rot i seg, men de er midlertidig; så idet det hadde blitt trengsel eller forfølgelse på grunn av ordet, føres de straks til fall. Og disse er de som ble sådd blant tornene, disse er de som hører ordet, og idet denne eonens bekymringer og rikdommens bedrag og begjærene for de resterende ting går inn, kveler de ordet fullstendig, og det blir uten frukt. Og disse er de som idet de hadde blitt sådd på den vakre jorden, de som hører ordet og mottar, og er fruktbare, til tretti, og til seksti, og til hundre. Og han sa til dem, Lyset kommer vel ikke for at det skal bli satt under modiuset (8,75 liter) eller under benken? Kommer det ikke for at det skal bli lagt på lysestaken? For det er ikke noe hemmelig, som enn ikke skal synliggjøres; heller ikke ble noe bortskjult, men for at det skal komme til synlig. Hvis noen har ører til å høre, han høre. Og han sa til dem, Se til hva dere hører. Med det mål dere måler, skal det bli målt til dere, og det skal bli tillagt til dere som hører. For hvem enn som har, til ham skal gis; og hvem som ikke har, også det han har skal bli løftet opp fra ham. Og han sa, På den måte er guds kongerike, som hvis et menneske kaster sæden på jorden, og skulle sove og bli vekket opp natt og dag, og hvordan sæden skulle bringe fram og forlenges vet han ikke; for jorden er fruktbar automatisk, først gress, så aks, så fullt korn i akset. Og når frukten skal overgi seg, utsender han straks sigden, fordi høsten har fremstilt. Og han sa, Med hva skal jeg sammenlikne guds kongerike? Eller med hva slags lignelse skal vi ligne det? Som et korn av sennep, som, når det skal bli sådd på jorden, er mindre enn alle sædene av de på jorden; og når det skal bli sådd, går det opp, og blir større enn alle hagevekstene, og lager store greiner, så at himmelens fugler er i stand til å slå leir under skyggen av det. Og med mange slike lignelser talte han ordet til dem, slik de var i stand til å høre, og foruten lignelse talte han ikke til dem; og i henhold til privat med disiplene sine forklarte han alle ting. Og han sier til dem på den dagen, idet kveld hadde kommet, La oss passere til den andre siden. Og idet de hadde sendt bort flokken, tok de ham da han var i skipet; og også andre båter var med ham. Og det ble en stor storm av vind, og bølgene kastet seg mot skipet, så at den allerede ble fylt. Og han selv var på akterstavnen på hodeputen idet han sov; og de oppvekker ham, og sier til ham, Lærer, bryr du deg ikke om at vi fullstendig ødelegges? Og da han hadde blitt oppvekket, irettesatte han vinden, og sa til sjøen, Vær stille, bli satt munnkurv på. Og vinden opphørte, og det ble en stor stillhet. Og han sa til dem, Hvorfor er dere så redde? Hvordan har dere ikke tro? Og de fryktet en stor frykt, og sa til hverandre, Hvem altså er denne, fordi også vinden og sjøen adlyder ham? Og de kom til den andre siden av sjøen, til landområdet av Gadarener (belønning ved enden). Og idet han hadde gått ut fra skipet, straks møtte ham fra gravene et menneske med en uren ånd, som hadde boligen blant gravene; og heller ikke med bånd var noen i stand til å binde ham. På grunn av at han har ofte blitt bundet med fotlenker og bånd, og båndene har blitt revet i stykker av ham, og fotlenkene har blitt knust fullstendig, og ingen maktet å temme ham; og gjennom alt natt og dag blant bergene og blant gravene skrek han og hogde seg selv ned med steiner. Og idet han hadde sett Jesus fra langt borte, løp han og tilbad ham, og da han hadde skreket med høy røst, sa han, Hva til meg og til deg, Jesus, sønn av gud den høyeste? Jeg besverger deg ved gud, ikke torturer meg. for han sa til ham, Gå ut, urene ånd, ut av mennesket. Og han spurte ham, Hva er ditt navn? Og han svarte, idet han sa, Legion er mitt navn, fordi vi er mange. Og han bønnfalte ham mye, for at han ikke skulle utsende dem utenfor landområdet. Og en stor flokk av svin var der ved bergene idet de ble beitet; og alle demonene bønnfalte ham, idet de sa, send oss inn i svinene, for at vi kan gå inn i dem. Og Jesus tillot dem straks. Og idet de urene åndene hadde gått ut, gikk de inn i svinene; og flokken styrtet ned stupet mot sjøen; og de var omkring to tusen; og de ble kvalt i sjøen. Og de som beitet svinene flyktet, og budbrakte til byen og til markområdene. Og de gikk ut for å se hva som har skjedd; og de kom til Jesus, og ser den demonbesatte idet han sitter og har blitt kledd og har et sunt sinn, han som har hatt legionen; og de fryktet. Og de som så det, fortalte det til dem, hvordan det skjedde med den demonbesatte, og om svinene. Og de begynte å bønnfalle ham til å gå bort fra grensene deres. Og idet han hadde gått inn i skipet, bønnfalte den som hadde vært demonbesatt ham for at han skulle være med ham. Og Jesus tillot ham ikke, men sa til ham, Trekk deg tilbake til huset ditt, til dine, og budbring til dem hvor store ting herren gjorde for deg, og hadde medlidenhet med deg. Og han gikk bort og begynte å proklamere i Dekapolis (ti byer), hvor store ting Jesus gjorde for ham; og alle undret seg. Og da Jesus hadde dratt over med skipet igjen til den andre siden, ble en stor flokk brakt sammen om ham, og han var ved sjøen. Og se!, én av lederne over synagogen ved navn Jairus (som gud opplyser) kommer, og idet han hadde sett ham, faller han mot føttene hans; og han bønnfalte ham mye, idet han sier, At den lille datteren min ligger for døden. Jeg ber for at idet du hadde kommet, skulle legge hendene på henne, så hun skulle bli reddet og skal leve. Og han gikk bort med ham, og en stor flokk fulgte ham, og trengte ham sammen. Og en viss kvinne som var i flod av blod i tolv år, og idet hun hadde lidt mange ting under mange leger, og da hun hadde brukt alt det ved henne, og ingenting hadde vært til fordel, men heller til det verre, idet hun hadde kommet, da hun hadde hørt om Jesus, idet hun hadde kommet bak i flokken, berørte hun klesplagget hans; for hun sa, At om så bare jeg berører klesplaggene hans skal jeg blir reddet. Og straks ble kilden av blodet hennes tørket, og hun kjente i kroppen at hun har blitt helbredet fra plagen. Og idet Jesus straks hadde kjent i seg selv idet kraften hadde gått ut fra ham, idet han hadde vendt om til flokken, sa han, Hvem berørte klesplaggene mine? Og disiplene hans sa til ham, Du ser flokken som trenger deg sammen, og du sier, Hvem berørte meg? Og han så omkring for å se henne som gjorde dette. Men da kvinnen hadde fryktet og skalv, idet hun har visst hva som har skjedd ved henne, kom hun og falt ned foran ham, og sa til ham hele sannheten. Og han sa til henne, Datter, troen din har reddet deg; trekk deg tilbake til fred, og vær frisk fra plagen din. Idet han fremdeles talte, kom de fra lederen over synagogen, idet de sa, At datteren din døde; hvorfor plager du fremdeles læreren? Men straks da Jesus hadde hørt ordet som ble talt, sier han til lederen av synagogen, Frykt ikke; bare tro. Og han tillot ingen å følge meg seg, bortsett fra Peter og Jakob og Johannes, Jakobs bror. Og han kommer til huset til lederen av synagogen, og han ser et oppstyr, idet de gråter og jamrer mye. Og idet han hadde gått inn sier han til dem, Hvorfor lager dere oppstyr og gråter? Barnet døde ikke, men sover. Og de utlo ham. Og idet han hadde utkastet absolutt alle, tok han barnets far og mor og de med ham, og gikk inn hvor barnet var lagt tilbake. Og da han hadde grepet barnets hånd, sier han til henne, Talita (jente), kumi (stå opp); det er idet det er oversatt, Pike, jeg sier til deg, bli vekt opp. Og straks stod piken opp og gikk, for hun var tolv år. Og de ble ute av seg med stor ekstase. Og han påla dem mye for at ingen skulle vite dette; og han sa at noe skulle bli gitt henne å spise. Og han gikk ut derfra, og kom til fedrelandet sitt; og disiplene hans fulgte med ham; og idet det hadde blitt sabbat begynte han å lære bort i synagogen; og mange som hørte ble forbauset, idet de sa, Hvorfra har denne disse ting? Og hvilken visdom ble gitt ham, at også slike kraftgjerninger skjedde gjennom hendene hans? Er ikke dette tømmermannen, Marias (deres opprør) sønn, og bror til Jakob og Jose (han vil bli opprettholdt av YHWH) og Judas og Simon? Og er ikke søstrene hans her iblant oss? Og de ble støtet ved ham. Og Jesus sa til dem, At en forutsier er ikke uten pris, bortsett fra i sitt fedreland, og blant sine slektninger og i sitt hus. Og der var han ikke i stand til å gjøre noen kraftgjerning, bortsett fra at han helbredet få svake idet han hadde pålagt hendene. Og han undret seg på grunn av vantroen deres; og han gikk omkring i landsbyene rundt omkring idet han lærte bort. Og han tilkalte de tolv, og begynte å utsende dem to og to, og gav dem makt over de urene åndene; påbød dem at de skulle løfte opp ingenting til veien, bortsett fra bare en stav; ikke veske, ikke brød, ikke kobber i belte; men idet de har blitt bundet under med sandaler; og ikke ikle dere to kjortler. Og han sa til dem, Hvor enn dere går inn i et hus, bli der inntil enn dere går ut derfra. Og så mange som enn ikke tar imot dere, eller hører på dere, idet dere drar ut derfra, rist av det støvet ned under føttene deres, til et vitnesbyrd mot det. Amen sier jeg dere, det skal være lettere for Sodoma (brenner) eller Gomorra (neddykking) på en dag av dom, en den byen. Og idet de hadde gått ut proklamerte de at de skulle omvende seg. Og de utkastet mange demoner, og salvet mange svake med olje og helbredet dem. Og kongen Herodes (heroisk) hørte, for navnet hans ble synlig, og han sa, At Johannes døperen ble vekket opp fra døde, og på grunn av dette virker kraftgjerningene i ham. Andre sa, At han er Elias (min gud er YHWH); og andre sa, At han er en forutsier, eller som én av forutsierne. Og da Herodes hadde hørt, sa han, At ham som jeg avhodet, Johannes, han er denne; han ble vekket opp fra døde. For da Herodes selv hadde utsendt, grep han Johannes, og bandt ham i fengslet, på grunn av Herodias (heroisk), kvinnen til Filip, broren hans, fordi han giftet seg med henne. For Johannes sa til Herodes, At det er ikke lovlig for deg å ha kvinnen til din bror. Og Herodias holdt nag mot ham, og ville drepe ham; men var ikke i stand til det. For Herodes fryktet Johannes, da han har visst at han var en rettferdig og hellig mann, og han bevarte ham; og da han hadde hørt ham, gjorde han mange ting og hørte ham med glede. Og idet en passende dag hadde kommet, da Herodes på fødselsdagene sine gjorde en middag for stormennene sine og for førerne over tusen og for de fremste av Galilea, og idet datteren av Herodias selv hadde gått inn, og da hun hadde danset, og behaget Herodes og de som la seg tilbake sammen med ham, sa kongen til piken, Spør meg hva enn du vil, og jeg skal gi deg; og han sverget henne, At hva enn du spør meg, skal jeg gi deg, inntil halve kongeriket mitt. Og idet hun hadde gått ut sa hun til moren sin, Hva skal jeg spørre om? Og hun sa, Hode til Johannes, døperen. Og idet hun straks hadde gått inn med iver til kongen, spurte hun, idet hun sa, Jeg vil at du straks gir meg hode til Johannes, døperen, på en tallerken. Og idet kongen hadde blitt overmåte bedrøvet, ville han ikke tilsidesette henne på grunn av edene og de som han la seg tilbake sammen med. Og straks da kongen hadde utsendte en livvakt, befalte han å bringe hodet hans. Og idet han hadde gått bort, avhodet han ham i fengslet, og brakte hodet hans på en tallerken, og gav det til piken; og piken gav det til moren sin. Og da disiplene hans hadde hørt, kom de og løftet opp den døde kroppen hans, og la det i graven. Og utsendingene ble brakt sammen til Jesus, og fortalte ham alle ting, og så mange ting som de gjorde, og så mange ting de lærte bort. Og han sa til dem, Kom dere selv til et eget øde sted, og hvil litt. For det var mange som kom og trakk seg tilbake, og de hadde heller ikke tid til å spise. Og de gikk bort til et eget øde sted med skipet. Og flokkene så dem idet de trakk seg tilbake, og mange gjenkjente ham, og de løp sammen der til fots fra alle byene, og de gikk foran dem, og kom sammen til ham. Og idet de hadde gått ut så Jesus en stor flokk, og han hadde medfølelse med over dem, fordi de var som sauer som ikke har gjeter; og han begynte å lære dem mange ting. Og idet det allerede hadde blitt en stor time, idet disiplene hans hadde komme nær til ham, sa de, At stedet er øde, og allerede er en stor time; fraløs dem, for at idet de hadde gått bort til markområdene og landsbyene rundt omkring skulle kjøpe seg brød; for de har ikke hva de kan spise. Og idet han svarte sa han til dem, Dere gi dem å spise. Og de sa, Idet vi hadde gått bort skulle vi kjøpe brød for to hundre denarer (en denar = ca 250 kr), og gi dem å spise? Og han sa til dem, Hvor mange brød har dere? Trekk dere tilbake og se. Og idet de hadde visst det, sa de, Fem, og to fisker. Og han befalte dem alle å bøye seg tilbake selskap for selskap på det grønnlige gresset. I de falt tilbake i rekker etter rekker, hver på hundre og hver på femti. Og idet han hadde mottatt de fem brødene og de to fiskene, da han hadde sett opp mot himmelen, velsignet og brøt han brødene, og han gav til disiplene sine for at de skulle legge frem for dem; og de to fiskene fordelte han til alle; og alle spiste, og ble mettet; og de løftet opp tolv fulle kurver av stykker, og fra fiskene. Og de som spiste brødene var omkring fem tusen mann. Og straks nødvendiggjorde han disiplene sine å gå inn i skipet, og å gå foran til den andre siden mot Betsaida (hus av fisk), mens han skulle fraløse flokken. Og da han hadde fastsatt dem fra seg, gikk han bort til berget for å be. Og idet kveld hadde kommet, var skipet midt på sjøen, og selv var han alene på land. Og han så dem idet de ble torturert i det å ro, for vinden var imot dem; og omkring nattens fjerde vakt kommer han mot dem, idet han går på sjøen, og ville gå forbi dem. Og idet de hadde sett ham idet han gikk på sjøen, mente de det å være en tilsynekomst, og de skrek ut. For alle så ham, og de ble opprørt. Og straks talte han med dem, og sa til dem, Vær ved godt mot; jeg er, frykt ikke. Og han gikk opp til dem inn i skipet, og vinden opphørte; og de ble meget ved overflod ute av seg i seg selv og undret seg; for de forstod ikke om brødene; for hjertene deres var blitt forsteinet. Og da de hadde dratt over, kom de til landet Gennesaret (en harpe), og ble lagt til. Og idet de hadde gått ut av skipet, idet de straks hadde gjenkjent ham, idet de hadde sprunget omkring hele det området omkring, begynte de å føre omkring på madrasser de som hadde ondt, til hvor de hørte der han var. Og hvor enn han gikk inn i landsbyer eller byer eller markområder, la de de som var uten styrke på markedsplassene, og bønnfalte ham for at de skulle berøre om så bare kanten av klesplagget hans; og så mange som enn berørte ham ble reddet. Og Fariseerne og noen av de skriftlærde ble brakt sammen ved ham, idet de hadde kommet fra Jerusalem; og idet de hadde sett noen av disiplene hans med alminnelig hender, det er med uvaskede, idet de spiste brød, klandret de; for Fariseerne og alle Jødene, hvis ikke de skulle vaske hendene med knyttneven, spiser de ikke, idet de holder fast på overleveringen av de eldre; og fra markedsplassen, hvis ikke de skulle døpe seg, spiser de ikke; og mange andre ting er det som de mottok å holde fast, dåper av drikkekar og gryter og kobberkar og benker; deretter spurte Fariseerne og de skriftlærde ham, Hvorfor vandrer ikke disiplene dine i henhold til overleveringene fra de eldre, men spiser brødet med uvaskede hender? Og da han hadde svart, sa han til dem, At godt forutsa Jesaja (YHWH's hjelp) angående dere hyklere, som det har blitt skrevet, Dette folket priser meg med leppene, men hjertene deres er på avstand fra meg. Og nytteløst tilber de meg, idet de lærer bort undervisninger som er bud av mennesker. For idet dere hadde forlatt guds befaling, holder dere fast overleveringen av mennesker, dåper av gryter og drikkekar, og mange andre lignende slike ting gjør dere. Og han sa til dem, Godt tilsidesetter dere guds befaling, for at dere skulle holde overleveringen deres. For Moses sa, Pris faren din og moren din; og, Den som taler ondt om far eller mor, la han dø ved død. Og dere sier, Hvis et menneske skulle si til faren eller moren, En korban, det er, en gave, hva enn du skulle være til fordel ved meg; og dere tillater ham ikke lenger å gjøre noe for faren sin eller moren sin, idet dere ugyldiggjør guds ord ved overleveringen deres som dere overgav; og mange lignende slike ting gjør dere. Og da han hadde tilkalt seg hele flokken, sier han til dem, Hør alle på meg, og forstå. Det er ingenting utenfor mennesket idet det går inn i det, som er i stand til å gjøre det urent; men de ting som kommer ut av det, de er de tingene som gjør mennesket urent. Hvis noen har ører til å høre, han høre. Og da han gikk inn til et hus fra flokken, spurte disiplene hans ham om lignelsen. Og han sa til dem, Er også dere så uforstandige? Forstår dere ikke at alt utenfor som går inn i mennesket ikke er i stand til å gjøre det urent? Fordi det går ikke inn i hjertet hans, men inn i buken og det drar ut til doet, idet det renser all maten. Og han sa, At det som drar ut av mennesket, det gjør mennesket urent. For fra innvendig menneskets hjerte kommer de onde resonneringene, ekteskapsbrudd, hor, mord, tyveri, iver etter å ha mer, ondskapsfullhet, svik, tøylesløshet, ondskapsfullt øye, blasfemi, stolthet, uforstand; alle disse ondskapsfulle ting kommer fra innvendig, og gjør mennesket urent. Og idet han hadde stått opp derfra gikk han bort til grensene av Tyrus og Sidon. Og idet han hadde gått inn i huset, ville han at ingen skulle vite det, men han var ikke i stand til å være skult. For da en kvinne hadde hørt om ham, hvems hennes lille datter hadde en uren ånd, idet hun kom, falt hun ned foran ved føttene hans; og kvinnen var en Hellener, Syrofønikisk (opphøyd palme) ved slekt; og hun spurte ham for at han skulle utkaste demonen ut av datteren hennes. Og Jesus sa til henne, Tillat først barna å bli mettet; for det er ikke vakkert å ta barnas brød, og kaste det til valpene. Og hun svarte og sa til ham, Ja, herre; for også valpene ned under bordet spiser av barnas smuler. Og han sa til henne, På grunn av dette ordet, trekk deg tilbake; demonen har gått ut av datteren din. Og idet hun hadde gått bort til huset sitt, fant hun at demonen har gått ut, og datteren har blitt kastet på sengen. Og igjen, idet han hadde gått fra grensene av Tyrus og Sidon, kom han til Galileas sjø, blant midten av grensene av Dekapolis. Og de førte en døv til ham som talte med vanskelighet, og de bønnfaller ham for at han skulle pålegge hånden på ham. Og idet han hadde mottatt ham fra flokken til privat, stakk han fingrene sine i ørene hans, og da han hadde spyttet, berørte han tungen hans, og da han hadde sett opp mot himmelen, sukket han, og sier til ham, Effata (bli åpnet), det er, Bli åpnet. Og straks ble hans hørsler åpnet, og hans tunges bånd ble løsnet, og han talte riktig. Og han påla dem at de skulle si det til ingen; men så mye han påla dem, mere overflødigere proklamerte de. Og de ble over overflødig forbauset, idet de sa, Han har gjort alle ting godt; både de døve gjør han til å høre, og de stumme til å tale. I de dager idet det var en meget stor flokk, og idet de ikke hadde noe de kunne spise, da Jesus hadde tilkalt disiplene sine, sier han til dem, Jeg har medfølelse for flokken; fordi allerede i tre dager ble de ytterligere hos meg, og de har ikke noe de kunne spise; og hvis jeg skulle fraløse dem fastende til sine hus, skal de bli utmattet på veien; for noen av dem har kommet fra langt borte. Og disiplene hans svarte ham, Hvorfra skal noen være i stand her til å mette dem med brød i ørkenen? Og han spurte dem, Hvor mange brød har dere? Og de sa, Sju. Og han påbydde flokken å falle tilbake på jorden; og da han hadde mottatt de sju brød, da han hadde gitt takk, brøt han og gav til disiplene sine, for at de skulle legge frem; og de la frem for flokken. Og de hadde få små fisk; og da han hadde velsignet, sa han å legge frem også dem. Og de spiste og ble mettet, og de løftet opp overfloder av stykkene, sju kurver. Og de som spiste var omkring fire tusen; og han fraløste dem. Og straks da han hadde gått inn i skipet med disiplene sine, kom han til delene av Dalmanuta (sakte ild). Og fariseerne gikk ut og begynte å diskutere med ham, idet de søkte ved ham et tegn fra himmelen, idet de prøvde ham. Og da han hadde sukket dypt i ånden sin, sier han, Hvorfor søker denne generasjonen etter et tegn? Amen sier jeg dere, hvis det skal bli gitt denne generasjonen et tegn. Og idet han hadde forlatt dem, idet han igjen hadde gått inn i skipet, gikk han bort til den andre siden. Og de glemte å ta brød, og bortsett fra ett brød, hadde de ikke noe med seg i skipet. Og han påla dem, idet han sa, Se, se til for Fariseernes surdeig og Herodes' surdeig. Og de resonnerte med hverandre, idet de sa, Fordi vi ikke har brød. Og idet Jesus hadde visst, sier han til dem, Hvorfor resonnerer dere at fordi dere ikke har brød? Forstår dere ikke enda, skjønner dere heller ikke? Har dere fremdeles hjertene deres forsteinet? Idet dere har øyer, ser dere ikke? Og idet dere har ører, hører dere ikke? Og minnes dere ikke? Da jeg brøt de fem brød til de fem tusen, hvor mange fulle kurver av stykker løftet dere opp? De sier til ham, Tolv. Og da de sju til de fire tusen, hvor mange kurver med fylder av stykkene løftet dere opp? Og de sa, Sju. Og han sa til dem, Hvordan forstår dere ikke? Og han kommer til Betsaida; og de fører en blind til ham, og bønnfaller ham at han skulle berøre ham. Og idet han hadde grepet den blindes hånd, ledet han ham ut av landsbyen, og da han hadde spyttet inn i øyene hans, og idet han påla hendene på ham, spurte han ham om han så noe. Og da han hadde sett opp, sa han, Jeg ser menneskene, fordi jeg ser dem som trær som går. Så påla han igjen hendene på øyene hans, og gjorde ham til å se opp. Og han ble gjenopprettet, og han så klart på absolutt alle. Og han utsendte ham til huset hans, idet han sa, Heller ikke til landsbyen skal du gå inn, heller ikke skal du si det til noen i landsbyen. Og Jesus og disiplene hans gikk ut til landsbyene av Cæsarea (strengt) av Filip; og på veien spurte han disiplene sine, idet han sa til dem, Hvem sier menneskene meg å være? Og de svarte, Johannes døperen; og andre Elias; og andre én av forutsierne. Og han sier til dem, Og dere, hvem sier dere meg å være? Og da Peter svarte, sa han til ham, Du er den salvede. Og han irettesatte dem for at de skulle si til ingen om ham. Og han begynte å lære dem at menneskets sønn må lide mange ting, og bli ikke godkjent av de eldre og yppersteprester og skriftlærde, og å bli drept, og etter tre dager stå opp; Og med fritalenhet talte han ordet. Og idet Peter hadde tatt han til seg, begynte han å irettesette ham. Men idet han hadde blitt vendt om og sett disiplene sine, irettesatte han Peter, idet han sa, Trekk deg tilbake bak meg, satan; fordi du tenker ikke på de ting av gud, men de ting av menneskene. Og da han hadde tilkalt flokken med disiplene sine, sa han til dem, Hvem som helst som vil komme etter meg, ham fullstendig fornekte seg selv, og løfte opp korset sitt, og følge meg. For hvem enn som skulle ville redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som skulle fullstendig ødelegge sjelen sin på grunn av meg og det gode budskapet, denne skal redde den. For hva skal det være til fordel for et menneske hvis han skulle vinne hele verden og lide tap på sjelen sin? Eller hva skal et menneske gi i bytte for sjelen sin? For hvem enn som skulle skamme seg av meg og mine ord i denne generasjonen, den ekteskapsbrytende og syndige, ham skal også menneskets sønn skamme seg av når han skal komme i herligheten av faren sin med de hellige budbringerne. Og han sa til dem, Amen sier jeg dere, at det er noen av de som står her, som ikke i det hele tatt skal smake død inntil enn de ser guds kongerike komme i kraft. Og etter seks dager tok Jesus Peter og Jakob og Johannes, og fører dem opp til et høyt berg i henhold til privat alene; og han ble forvandlet framfor dem, og klesplaggene hans ble meget strålende hvite som snø, slik som en bleker på jorden ikke er i stand til å gjøre hvit. Og Elias med Moses ble sett av dem, og de talte sammen med Jesus. Og da Peter svarte sa han til Jesus, Rabbi (lærer), det er vakkert for oss å være her; og vi kan lage tre telt, til deg én, og til Moses én, og til Elias én. For han visste ikke hva han skulle si; for de var veldig redde. Og det kom en sky som overskygget dem; og det kom en røst ut av skyen, som sa, Dette er sønnen min, den elskede; hør ham. Og plutselig, da de hadde sett seg omkring, så de ikke noen lenger, men bare Jesus blant dem selv. Og idet de kom ned fra berget påla han dem at de skulle fortelle ingen de ting de så bortsett fra når menneskets sønn skulle stå opp fra døde. Og de holdt ordet fast for seg selv, idet de diskuterte hva det er å stå opp fra døde. Og de spurte ham, idet de sa, At de skriftlærde sier at Elias må komme først? Og da han hadde svart, sa han til dem, Elias virkelig idet han hadde kommet først, gjenopprettet alle ting; og hvordan det har blitt skrevet om menneskets sønn at han skulle lide mange ting og bli foraktet. Men jeg sier dere, at Elias også har kommet, og de gjorde med ham så mange ting som de ville, slik det har blitt skrevet om ham. Og idet han hadde kommet til disiplene så han en stor flokk omkring dem, og de skriftlærde diskuterte med dem. Og straks idet hele flokken hadde sett ham ble de forbauset, og idet de løp mot ham hilste de ham. Og han spurte de skriftlærde, Hva diskuterer dere mot hverandre? Og idet én ut av flokken svarte, sa han, Lærer, Jeg førte sønnen min til deg, som har en stum ånd. Og hvor enn den skulle gripe ham, river den han; og han fråder, og gnisser tennene sine, og han blir tørket; og jeg sa til disiplene dine at de kunne utkaste, og de maktet ikke. Og idet han svarte, sa han, O! vantro generasjon, inntil hvilken tid skal jeg være blant dere? Inntil hvilken tid skal jeg tåle dere? Før ham til meg. Og de førte ham til ham; og idet han hadde sett ham rystet straks ånden ham, og idet han hadde falt til jorden, rullet han idet han frådet. Og han spurte faren hans, Hvor lang tid er det som dette har skjedd med ham? Og han sa, Fra barndommen av. Og ofte kastet den ham også i ild og i vann, for at den kunne fullstendig ødelegge ham; men hvis du er i stand til noe, hjelp oss, ha medfølelse med oss. Og Jesus sa til ham, Hvis du er i stand til å tro, alle ting er mulig for den som tror. Og straks da faren til barnet hadde skreket med tårer, sa han, Jeg tror, Herre, hjelp min vantro. Og idet Jesus hadde sett at en flokk kom løpende sammen, irettesatte han ånden den urene, idet han sa til den, Stumme og døve ånd, Jeg befaler deg, gå ut av ham, og ikke lenger gå inn i ham. Og da han hadde skreket og rystet ham mye, gikk den ut; og han ble liksom død, så at mange sa at han døde. Og da Jesus hadde grepet han ved hånden, vekket han ham opp og han stod opp. Og idet han hadde gått inn til et hus, spurte disiplene hans ham i henhold til privat, Hvorfor var ikke vi i stand til å utkaste den? Og han sa til dem, Denne sorten er ved ingenting i stand til å gå ut bortsett fra ved bønn og faste. Og idet de hadde gått ut derfra gikk de forbi gjennom Galilea; og ville ikke at noen skulle vite det; for han lærte bort disiplene sine, og sa til dem, At menneskets sønn blir overgitt til menneskers hender, og de skal drepe ham; og da han hadde blitt drept, skal han stå opp på den tredje dag. Men de forstod ikke ordet, og de fryktet å spørre ham. Og han kom til Kapernaum; og idet han hadde kommet inn i huset spurte han dem, Hva resonnerte dere iblant dere selv på veien? Og de var stille; for de diskuterte på veien mot hverandre, hvem er større. Og da han hadde satt seg ned kalte han på de tolv, og sier til dem, Hvis noen vil være først, han skal være sist av alle og alles tjener. Og idet han hadde mottatt et barn, stilte han det frem i midten av dem; og da han hadde omfavnet det, sier han til dem, Hvem enn som skulle ta imot én av slike barn i navnet mitt, tar imot meg; og hvem enn som skulle ta imot meg, tar ikke imot meg, men ham som utsendte meg. Og Johannes svarte ham idet han sa, Lærer, vi så en i navnet ditt som utkastet demoner, en som ikke følger oss; og vi hindret ham, fordi han fulgte ikke oss. Og Jesus sa, Ikke hindre ham; for det er ingen som skal gjøre en kraftgjerning i navnet mitt, og hurtig skal være i stand til å tale ondt om meg. For hvem som ikke er mot dere, er for dere. For hvem enn som skulle gi dere å drikke et drikkekar av vann i navnet mitt, fordi dere er av salvede, amen sier jeg dere, han skal ikke i det hele tatt fullstendig ødelegge lønnen sin. Og hvem enn som skulle støte én av de små av de som tror på meg, mere vakkert er det for ham om en møllestein blir lagt omkring nakken hans, og han har blitt kastet i sjøen. Og hvis din hånd skulle føre deg til fall, hugg den av; det er vakkert for deg å gå inn forkrøplet til livet, enn idet du har de to hendene å gå bort til gehennaen (dalen til sønnene til Hinnom (klage)), til ilden den uslukkelige, hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket. Og hvis foten din skulle føre deg til fall, hugg den av; det er vakkert for deg å gå inn til livet haltende, enn idet du har de to føttene å bli kastet til gehennaen, til ilden den uslukkelige, Hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket. Og hvis øyet ditt skulle føre deg til fall, utkast det; det er vakkert for deg å gå inn enøyd til guds kongerike, enn idet du har to øyer å bli kastet til gehennaen av ilden, hvor ormen deres ikke dør, og ilden ikke blir slukket. For enhver skal bli saltet med ild, og ethvert offer skal bli saltet med salt. Saltet er vakkert, men hvis saltet skulle bli usaltet, med hva skal dere krydre det? Ha salt i dere selv, og vær fredfulle med hverandre. Og deretter idet han hadde stått opp, kom han til grensene av Judea, gjennom den andre siden av Jordan; og igjen går en flokk sammen mot ham, og som han var vant til lærte han dem igjen. Og idet Fariseerne hadde kommet nær spurte de ham om det er lovlig for en mann å fraløse en kvinne, idet de prøvde ham. Og idet han svarte, sa han til dem, Hva befalte Moses til dere? Og de sa, Moses tillot å skrive en bokrull av et skilsmissebrev, og å fraløse. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Med henblikk på deres harde hjerte skrev han denne befalingen til dere; Men fra en begynnelse av en skapelse gjorde han dem mannlig og kvinnelig. På grunn av dette skal et menneske etterlate faren sin og moren, og bli tilsluttet til kvinnen hans, og de skal være de to til ett kjød; så at de ikke lenger er to, men ett kjød. Det derfor som gud sammenføyet, la ikke et menneske skille. Og i huset spurte disiplene hans ham igjen om den samme ting. Og han sa til dem, Hvem enn som skulle fraløse kvinnen sin og gifte seg med en annen, begår ekteskapsbrudd mot henne. Og hvis en kvinne skulle fraløse mannen hennes og blir giftet bort til en annen, begår hun ekteskapsbrudd. Og de frembar barn til ham, for at han skulle berøre dem; og disiplene irettesatte de som frembar. Og idet Jesus hadde sett det, ble han sint, og sa til dem, tillat barna å komme til meg, og ikke hindre dem; for av slike er guds kongerike; amen sier jeg dere, hvem som helst som ikke skulle ta imot guds kongerike som et barn, han skal ikke i det hele tatt gå inn i det. Og da han hadde omfavnet dem, idet han hadde lagt hendene på dem, velsignet han dem. Og idet han dro av sted på veien, idet én hadde løpt mot og da han hadde knelt for ham, spurte han ham, Gode lærer, hva skulle jeg gjøre for at jeg skulle arve eonian liv? Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud. Befalingene har du kjent, Du skal ikke begå ekteskapsbrudd; ikke myrde; ikke stjele; ikke være et falskt vitne; ikke berøve; pris faren din og moren. Og idet han svarte, sa han til ham, Lærer, alle disse ting voktet jeg fra min ungdom. Og da Jesus hadde sett på ham, elsket han ham, og sa til ham, Én ting er bak for deg; trekk deg tilbake, selg hva enn du har og gi til de fattige, og du skal ha en skatt i himmelen; og kom, følg meg, da du hadde løftet opp korset. Og da han hadde blitt mørk ved ordet, gikk han bort idet han ble bedrøvet; for han hadde mange besittelser. Og da Jesus hadde sett omkring, sa han til disiplene sine, Hvor vanskelig skal de som har pengene gå inn til guds kongerike. Og disiplene ble forbauset over ordene hans. Og idet Jesus svarte igjen, sa han til dem, Hvor vanskelig det er for dem som stoler på pengene å gå inn til guds kongerike. Det er lettere for en kamel å gå inn gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn til guds kongerike. Og de ble overflødig forbauset, idet de sa ved seg selv, Og hvem er i stand til å bli reddet? Og idet Jesus hadde sett på dem, sa han, For mennesker er det umulig, men ikke for gud; for alle ting er mulig for gud. Og Peter begynte å si til ham, Se!, vi forlot alle ting, og fulgte deg. Og idet Jesus svarte, sa han, Amen sier jeg dere, Det er ingen som forlot hus, eller brødre, eller søstre, eller far, eller mor, eller kvinne, eller barn, eller markområder, på grunn av meg og det gode budskapet, hvis ikke han skulle motta hundre ganger så mye nå i denne tiden, hus og brødre og søstre og mødre og barn og markområder, med forfølgelser, og i den eonen som kommer eonian liv. Men mange som er først skal bli sist, og de siste først. Og de var på veien som går opp til Jerusalem; og Jesus gikk foran dem, og de ble forbauset, og de som fulgte fryktet. Og idet han igjen hadde tatt de tolv, begynte han å si til dem de ting som var i ferd meg å hende ham; Fordi, se!, vi går opp til Jerusalem, og menneskets sønn skal bli overgitt til yppersteprestene og de skriftlærde, og de skal fordømme ham til død, og overgi ham til nasjonene, og de skal spotte ham, og piske ham, og spytte på ham, og drepe ham; og på den tredje dag skal han stå opp. Og Jakob og Johannes, sønnene av Sebedeus, gikk framfor ham, idet de sa, Lærer, vi vil at du skulle gjøre for oss hva enn vi skulle spørre om. Og han sa til dem, Hva vil dere meg å gjøre for dere? Og de sa til ham, Gi oss, at én skulle sitte ned på din høyre og én på din venstre i herligheten din. Og Jesus sa til dem, Dere har ikke visst hva dere spør. Er dere i stand til å drikke drikkekaret som jeg drikker, og å bli døpt dåpen som jeg blir døpt? Og de sa til ham, Vi er i stand. Men Jesus sa til dem, Virkelig, dere skal drikke, drikkekaret som jeg drikker; og bli døpt, med dåpen som jeg blir døpt med; men å sitte ned på min høyre og på min venstre er ikke mitt å gi, men det er for hvem det har blitt forberedt. Og da de ti hadde hørt begynte de å bli sinte angående Jakob og Johannes; og da Jesus hadde tilkalt dem sier han til dem, Dere har visst at dem som mener å være først av nasjonene har herredømme over dem; og de store av dem har fullstendig makt over dem. Men så skal det ikke være blant dere; men hvem enn som skulle ville bli stor blant dere, skal være deres tjener. Og hvem enn av dere som skulle ville bli først, skal være alles slave; for også menneskets sønn kom ikke for å bli tjent, men for å tjene, og for å gi sjelen sin som en løsepenge for mange. Og de kom til Jeriko (sted av duft); og idet han, og disiplene hans, og en tilstrekkelig flokk, dro ut av Jeriko, satt sønn av Timeus (i høy grad satt pris på), Bartimeus (sønn av Timaeus), den blinde, ved veien idet han tigget. Og da han hadde hørt at det er Jesus Nasareeren, begynte han å skrike og si, Davids sønn, Jesus, ha medlidenhet med meg. Og mange irettesatte ham for at han skulle være stille; men han skrek mye mere, Davids sønn, ha medlidenhet med meg. Og idet Jesus hadde stått, sa han å kalle ham; og de kalte den blinde, idet de sa til ham, Vær ved godt mot; bli vekt opp, han kaller deg. Og idet han hadde kastet bort klesplagget sitt, idet han hadde stått opp, kom han mot Jesus; Og idet han svarte, sa Jesus til ham, Hva vil du jeg skulle gjøre for deg? Og den blinde sa til ham, Rabboni (lærer), at jeg kan se. Og Jesus sa til ham, Trekk deg tilbake, Troen din har reddet deg. Og straks så han, og fulgte Jesus på veien. Og da de nærmet seg mot Jerusalem, til Betfage (hus av umoden fikener) og Betania (hus av avtaler / hus av elendighet), mot berget av Oliventrærne, utsender han to av disiplene sine, og sier til dem, Trekk dere tilbake til den landsbyen like overfor dere; og straks idet dere går inn i den skal dere finne en fole som har blitt bundet, på hvilken ingen av mennesker har sittet ned; da dere hadde løsnet den, bring den. Og hvis noen skulle si til dere, Hvorfor gjør dere dette? si, Fordi herren har behov for den; og straks skal han utsende den hit. Og de gikk bort og fant folen som har blitt bundet ved døren utenfor på veien omkring, og de løsnet den. Og noen av dem som har stått der sa til dem, Hva gjør dere idet dere løser folen? Og de sa til dem slik Jesus befalte; og de tillot dem. Og de brakte folen til Jesus; og de kastet klesplaggene sine på det, og han satte seg ned på det; og mange spredde klesplaggene sine på veien; og andre hugget grener av trærne, og spredde på veien. Og de som gikk foran og de som fulgte skrek, idet de sa, Hosianna (redd nå); den som kommer i herrens navn har blitt velsignet. Kongeriket av vår far David som kommer i herrens navn har blitt velsignet; Hosianna i det høyeste. Og Jesus gikk inn til Jerusalem og inn i tempelet; og da han hadde sett omkring alle ting, idet det allerede var timen av kveld, gikk han ut til Betania med de tolv. Og den neste dag, idet de hadde gått ut fra Betania, sultet han; og idet han hadde sett et fikentre fra langt borte som hadde blader, kom han om altså han skal finne noe på det, og da han hadde kommet til det, fant han ingenting bortsett fra blader; for det var ikke tid for fikener. Og idet Jesus svarte, sa han til det, Ikke lenger ved deg til eonen skulle noen spise frukt. Og disiplene hans hørte det. Og de kom til Jerusalem; og idet Jesus hadde gått inn til tempelet, begynte han å utkaste de som solgte og kjøpte i tempelet; og pengevekslernes bord og setene av de som solgte duene veltet han; og han tillot ikke at noen skulle bære et kar gjennom tempelet. Og han lærte bort, idet han sa til dem, Har det ikke blitt skrevet, At huset mitt skal bli kalt et hus av bønn for alle nasjonene? Men dere gjorde det til en hule av røvere. Og de skriftlærde og yppersteprestene hørte, og de søkte hvordan de skal fullstendig ødelegge ham; for de fryktet ham, fordi hele flokken forbauset seg over læren hans. Og da kveld kom, dro han ut utenfor byen. Og ved daggry, idet de gikk forbi, så de fikentreet som har blitt visnet fra røttene. Og idet Peter ble påmint, sa han til ham, Rabbi, se!, fikentreet som du forbannet har blitt visnet. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Ha tro til gud. For amen sier jeg dere, at hvem enn som skulle si til dette berget, Bli løftet opp og bli kastet til sjøen, og ikke skulle bli atskilt i hjertet sitt, men skulle tro at de ting han sier skjer; det skal bli til ham hva enn han skulle si. På grunn av dette sier jeg til dere, Alle ting hva enn dere spør idet dere ber, tro at dere mottar, og det skal bli til dere. Og når dere skulle stå idet dere ber, forlat hvis dere har noe mot noen; for at også faren deres, han i himlene, skulle forlate dere overtredelsene deres. Men hvis dere ikke forlater, skal heller ikke faren deres, han i himlene, forlate overtredelsene deres. Og de kom igjen til Jerusalem; og idet han gikk i tempelet, kommer yppersteprestene og de skriftlærde og de eldre til ham, og de sier til ham, Ved hva slags makt gjør du dette? Og hvem gav deg denne makten, slik at du skulle gjøre disse ting? Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Jeg skal også jeg spørre dere ett ord, og svar meg, og jeg skal si dere ved hva slags makt jeg gjør disse ting. Dåpen av Johannes, var den ved himmel eller ved mennesker? Svar meg. Og de regnet iblant dem selv, idet de sa, Hvis vi skulle si, Ved himmel, skal han si, Hvorfor trodde dere ikke da på ham? Men hvis vi skulle si, Ved mennesker, fryktet de folket; for absolutt alle holdt Johannes at, virkelig, han var en forutsier. Og idet de svarte, sa de til Jesus, Vi har ikke visst. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Heller ikke sier jeg dere ved hva slags makt jeg gjør disse ting. Og han begynte å tale til dem i lignelser, Et menneske plantet en vingård, og la et gjerde omkring, og gravde et vinkar, og bygget et tårn, og leide den ut til jordarbeidere, og dro bort fra sitt eget folk. Og han utsendte en slave til jordarbeiderne til tiden, for at han skulle motta av fruktene av vingården ved jordarbeiderne. Og idet de hadde mottatt ham, slo de ham, og utsendte ham tom. Og igjen utsendte han til dem en annen slave; og ham, da de hadde kastet steiner, såret de i hode, og utsendte ham idet han har blitt vanpriset, og igjen utsendte han en annen; og ham drepte de; og mange andre, virkelig, idet de slo disse, og drepte disse. Idet han da fremdeles hadde én sønn, hans elskede, utsendte han også ham til dem sist, idet han sa, At de skal akte seg for sønnen min. Og disse jordarbeiderne sa til hverandre, At dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, og arven skal være vår. Og idet de hadde tatt ham, drepte de ham, og utkastet ham utenfor vingården. Hva skal da herren av vingården gjøre? Han skal komme og fullstendig ødelegge jordarbeiderne, og skal gi vingården til andre. Dere leste heller ikke denne skriften, En stein som de som bygger ikke godkjente, denne ble til et hode av et hjørne. Dette skjedde ved herren, og det er underfullt i våre øyne. Og de søkte å gripe ham, og fryktet flokken; for de visste at han sa lignelsen med henblikk på dem; og idet de hadde forlatt ham, gikk de bort. Og de utsendte til ham noen av Fariseerne og Herodianerne, for at de skulle fange ham i et ord. Og idet de kom, sa de til ham, Lærer, vi har visst at du er sann, og ikke bryr deg om noen; for du ser ikke til ansikt av mennesker, men lærer bort guds vei i sannhet. Er det lovlig å gi skatt til Cæsar eller ikke? Skulle vi gi eller skulle vi ikke gi? Og idet han har sett deres hykleri, sa han til dem, Hvorfor prøver dere meg? Før en denar til meg slik at jeg kan se. Og de førte én. Og han sa til dem, Hvems bilde og påskrift er dette? Og de sa til ham, Cæsars. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Gi de ting av Cæsar til Cæsar, og de ting av gud til gud. Og de undret seg over ham, Og Saddukeere (den rettferdige) kom til ham, de som sier oppstandelsen ikke er; og de spurte ham, idet de sa, Lærer, Moses skrev til oss, at hvis noens bror skulle dø og etterlate seg en kvinne og ikke skulle forlate barn, at broren hans skulle motta kvinnen hans og oppreise sæd for broren sin. Det var sju brødre; og første tok en kvinne, og idet han døde forlot han ikke sæd; og den andre tok henne, og døde, og heller ikke han forlot sæd; og den tredje på samme måte; og de sju tok henne, og forlot ikke sæd. Sist av alle døde også kvinnen. Derfor, i oppstandelsen, når de skulle stå opp, av hvem av dem skal hun være kvinne? For de sju hadde henne som kvinne. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Blir dere ikke på grunn av dette ført vill, idet dere ikke har kjent skriftene, heller ikke guds kraft? For når de står opp fra døde, verken gifter de seg eller giftes de bort, men er som budbringere, de i himlene. Men angående de døde, at de blir vekket opp, leste dere ikke i bokrullen av Moses, ved busken, hvordan gud talte til ham, idet han sa, Jeg, Gud for Abraham (far til en (folke-)mengde), og gud for Isak (å le), og gud for Jakob? Han er ikke gud for døde, men gud for levende; derfor blir dere ført mye vill. Og idet én av de skriftlærde kom nær, da han hadde hørt dem diskutere, da han har visst at han svarte dem godt, spurte han, Hvilken befaling er det første av alle? Og Jesus svarte ham, Det første av alle befalingene, Hør, Israel; herren vår gud er én herre. Og du skal elske herren din gud ut av hele hjertet ditt og ut av hele sjelen din og ut av hele forståelsen din og ut av hele makten din. Dette er første befaling. Og et annet er lik dette, Du skal elske naboen din som deg selv. Det er ingen annen befaling større enn disse. Og den skriftlærde sa til ham, Godt, lærer, i sannhet sa du at det er én gud, og det er ingen annen ikke desto mindre enn ham. Og å elske ham ut av hele hjertet og ut av hele forstanden og ut av hele sjelen og ut av hele makten, og det å elske naboen som seg selv, er mere enn alle brennofrene og ofrene. Og idet Jesus hadde sett at han svarte klokt, sa han til ham, Du er ikke langt borte fra guds kongerike. Og ikke lenger våget noen å spørre ham. Og idet Jesus svarte, sa han, idet han lærte bort i tempelet, Hvordan sier de skriftlærde at den salvede er en sønn av David? For David selv sa i ånden den hellige, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine. Derfor kaller David selv ham herre; og hvorfra er han en sønn av ham? Og den store flokken hørte ham med glede. Og han sa til dem i læren sin, Se til for de skriftlærde, som vil gå i lange passende kapper, og vil ha hilsninger på markedsplassene og fremste seter i synagogene og fremste plasser på middagene; de som spiser opp husene til enkene, og som ber langt med påskudd; disse skal motta dom i mer overflod. Og da Jesus hadde satt seg ned like overfor skattkammeret så han hvordan flokken kastet kobber inn i skattkammeret; og mange rike kastet mye. Og idet det hadde kommet én fattig enke, kastet hun to lepta (liten messing mynt, 1/128 denar = ca 2 kr), det er en kodrantes (1/64 denar). Og da han hadde tilkalt disiplene sine, sa han til dem, Amen sier jeg dere, at denne fattige enken har kastet mere enn alle de som kastet inn i skattkammeret. For alle kastet ut av overfloden sin; men hun ut av mangelen sin kastet alt, så mye som hun hadde, hele livsoppholdet sitt. Og idet han drar ut av tempelet sier én av disiplene hans til ham, Lærer, se!, hva slags steiner og hva slags oppbygninger. Og idet Jesus svarte, sa han til ham, Ser du disse store oppbygningene? Ikke i det hele tatt skal stein på stein bli forlatt som ikke i det hele tatt skal bli brutt ned. Og idet han satt på berget av Oliventrærne like overfor tempelet, spurte Peter og Jakob og Johannes og Andreas ham i henhold til privat, Si oss til hvilken tid disse ting skal bli? Og hva er tegnet når alle disse ting er i ferd med å bli fullstendig fullført? Og idet Jesus svarte dem, begynte han å si, Se til for at ikke noen skulle føre dere ville. For mange skal komme i navnet mitt, idet de sier, At jeg er; og mange skal de føre vill. Og når dere hører om kriger og rykter om kriger, ikke bli urolige; for det må skje; men enden er ikke enda. For nasjon skal bli vekt opp mot nasjon og kongerike mot kongerike; og det skal bli jordskjelv på steder, og hungersnød og opprør. Disse ting er begynnelser av veer. Men se til dere selv. For de skal overgi dere til synedrier og til synagoger; dere skal bli slått, og dere skal bli stilt frem for guvernører og konger på grunn av meg, til et vitnesbyrd for dem; og til alle nasjoner må det gode budskapet først bli proklamert. Og når de bringer dere idet de overgir dere, ikke vær bekymret på forhånd for hva dere skulle tale, heller ikke tenk over det; men hva enn som skulle bli gitt dere i den timen, tal det; for det er ikke dere som taler, men ånden den hellige. Og bror skal overgi bror til død, og far barn; og barn skal bli reist opp mot foreldre, og de skal drepe dem; og dere skal bli hatet av alle på grunn av navnet mitt; og den som skulle holde ut til en ende, denne skal bli reddet. Men når dere skulle se avskyen av ødeleggelsen, den som ble sagt av forutsieren Daniel, har stått hvor den ikke bør; den som leser han forstå; da, de i Judea, flykt til bergene; og han på hustaket, la ham ikke gå ned til huset, heller ikke gå inn for å løfte opp noe ut av huset sitt; og han som er på markområdet, la ham ikke vende om til de ting bak for å løfte opp klesplagget sitt. Og ve til dem som har i mage og de som dier i de dagene. Og be for at ikke flukten deres skulle bli om vinter. For de dagene skal bli trengsel, slik som ikke har vært sådan fra en begynnelse av en skapelse som gud skapte, inntil det nåværende, og ikke i det hele tatt kan bli. Og hvis ikke herren forkortet dagene, ble jo intet kjød reddet; men på grunn av de utvalgte som han utvalgte, forkortet han dagene. Og da, hvis noen skulle si til dere, Se!, her er den salvede, eller se!, der, skal dere ikke tro. For det skal bli vekket opp falske salvede og falske forutsiere, og de skal gi tegn og under, med henblikk på å føre vill hvis mulig også de utvalgte. Og dere, se til; se!, jeg har forutsagt alle ting til dere. Men i de dagene, etter den trengselen, skal solen bli formørket, og månen skal ikke gi glansen sin, og himmelens stjerner skal falle bort, og de kreftene i himlene skal bli rystet. Og da skal de se sønnen av mennesket komme i skyene med mye kraft og herlighet; og da skal han utsende budbringerne sine, og samle sine utvalgte fra de fire vinder, fra jordens ytterste inntil himmelens ytterste. Og lær lignelsen fra fikentreet; når dens grener allerede blir myk, og bladene skulle springe ut, vet dere at sommeren er nær; på den måten dere også, når dere skulle se disse ting skje, vet dere at det er nært, ved dører. Amen sier jeg dere, at ikke i det hele tatt skulle denne generasjon gå bort, inntil alle disse ting skulle skje. Himmelen og jorden skal gå bort; men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort. Og angående den dagen og timen har ingen visst, heller ikke budbringerne, de i en himmel, heller ikke sønnen, bortsett fra faderen. Se til, våk og be; for dere har ikke visst til hvilken tid tiden er. Som et menneske som er borte fra sitt eget folk idet han hadde forlatt huset sitt, og gitt makten til slavene sine, og gjerningen sin til enhver, og han befalte dørvokteren at han skulle våke. Våk derfor; for dere har ikke visst til hvilken tid herren av huset kommer, ved kveld, eller ved midnatt, eller ved hanegal, eller ved daggry; for at ikke, idet han hadde kommet plutselig, skulle finne dere idet dere sover. Og hva jeg sier til dere, sier jeg til alle, Våk. Og det var påsken og de usyrede dager etter to dager; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan, da de hadde grepet ham med svik, kunne drepe ham; og de sa, Ikke i høytiden, for at det ikke skal bli oppstyr av folket. Og idet han var i Betania, i huset til Simon den spedalske, idet han lå ned, kom en kvinne som hadde en alabastkrukke av parfymert olje av meget kostbar ekte nardus; og da hun hadde knust alabastkrukken fullstendig, helte hun ned på hodet hans. Og noen var sinte iblant dem selv, og sier, Til hva har denne fullstendige ødeleggelsen av den parfymerte olje skjedd? For denne var i stand til å bli solgt for over tre hundre denarer, og blitt gitt til de fattige; og de påbydde henne strengt. Og Jesus sa, Forlat henne; hvorfor plager dere henne? Hun gjorde en vakker gjerning til meg. For de fattige har dere alltid blant dere selv, og når dere skulle ønske er dere i stand til å gjøre godt for dem; men meg har dere ikke alltid. Hva hun hadde, gjorde hun; hun tok på forhånd til å salve min kropp til begravelsen. Amen sier jeg dere, hvor enn dette gode budskap blir proklamert i hele verden, skal også det denne gjorde bli talt til hennes minne. Og Judas Iskariot, én av de tolv, gikk bort til yppersteprestene, for at han skulle overgi ham, til dem. Og da de hadde hørt, gledet de seg, og lovet å gi ham sølv; og han søkte hvordan han beleilig kunne overgi ham. Og den første dagen av de usyrede, da de ofret påsken, sier disiplene hans til ham, Hvor vil du, idet vi hadde gått bort, skulle forberede for at du kunne spise påsken? Og han utsendte to av disiplene sine, og sa til dem, Trekk dere tilbake til byen; og et menneske skal møte dere som bærer en krukke med vann; følg ham, og hvor enn han skulle gå inn, si til husholderen, At læreren sier, Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påsken med disiplene mine? Og han skal vise dere et stort forberedt rom oppe som har blitt ferdig utstyrt. Forbered der for oss. Og disiplene hans gikk ut, og kom inn i byen, og fant det slik han sa til dem, og de forberedte påsken. Og idet kveld hadde kommet, kom han med de tolv; og idet de la seg tilbake og spiste, sa Jesus, Amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg, en som spiser med meg. Og de begynte å bli bedrøvet, og å si til ham, én etter én, Det er vel ikke meg? Og en annen, Det er vel ikke meg? Og idet han svarte dem, sa han til dem, Én av de tolv, som dypper med meg i fatet. Virkelig, sønnen av mennesket trekker seg tilbake, slik det har blitt skrevet om ham; men ve det mennesket gjennom hvem sønnen av mennesket blir overgitt; det var vakkert for ham hvis det mennesket ikke ble født. Og idet de spiste, idet Jesus hadde tatt et brød, da han hadde velsignet, brøt han, og gav dem, og sa, Motta, spis; dette er kroppen min. Og idet han hadde tatt drikkekaret, da han hadde takket, gav han til dem; og de drakk alle av den; og han sa til dem, Dette er blodet mitt, det av den nye pakt, som blir utøst for mange. Amen sier jeg dere, at ikke lenger ikke i det hele tatt skulle jeg drikke av frukten av vinranken, inntil den dagen når jeg skulle drikke den ny i guds kongerike. Og da de hadde sunget en hymne, gikk de ut til berget av Oliventrærne. Og Jesus sa til dem, At alle skal bli støtt av meg i denne natten; fordi det har blitt skrevet, Jeg skal slå gjeteren, og sauene skal bli spredd ut. Men etter at jeg det å bli vekket opp, skal jeg gå foran dere til Galilea. Og Peter sa til ham, Også hvis alle skal bli støtet, likevel ikke jeg. Og Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, at i dag i denne natt, før enn en hane kaller to ganger, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger. Men han sa ved mere overflod, Hvis jeg skulle måtte dø med deg, skal jeg ikke i det hele tatt fullstendig fornekte deg. Og på å samme måte sa også alle. Og de kom til et område hvilket ved navnet Getsemane (en oljepresse); og han sier til disiplene sine, Sitt ned her, mens jeg ber. Og han tar Peter og Jakob og Johannes med seg. Og han begynte å bli forbauset og å bli nedtrykt. Og han sier til dem, Overmåte bedrøvet er sjelen min inntil død; Bli her og våk. Og idet han hadde gått litt forover, falt han til jorden, og bad for at, hvis det er mulig, timen skulle gå bort fra ham. Og han sa, Abba, far, alle ting er mulig for deg; Bær vekk dette drikkekaret fra meg; men ikke hva jeg vil, men hva du vil. Og han kom og fant dem sovende; og sa til Peter, Simon, sover du? Maktet du ikke å våke én time? Våk og be, for at dere ikke skulle gå inn i prøvelse. Virkelig, ånden er villig, men kjødet er uten styrke. Og idet han igjen gikk bort, bad han det samme ord, idet han hadde talt. Og da han hadde vendt tilbake, fant han dem igjen sovende; for øynene deres var blitt nedtynget, og de visste ikke hva de skulle svare. Og han kommer den tredje gang, og sier til dem, Sov det resterende og hvil dere. Det har fått; timen kom; se!, sønnen av mennesket blir overgitt til hendene av de syndige. Bli vekt opp, vi kan bringe; se!, han som overgir meg har nærmet seg. Og straks idet han fremdeles talte, kom Judas, som var én av de tolv, og med ham en stor flokk med sverd og stokker, fra yppersteprestene og de skriftlærde og de eldre. Og han som overgav ham hadde gitt et tegn til dem, idet han sa, Hvem enn som jeg skulle kysse, ham er det; Grip ham, og led ham bort sikkert. Og idet han hadde kommet, straks idet han hadde kommet nær til ham, sa han, Rabbi, rabbi, og han kysset ham lidenskapelig. Og de la hendene sine på ham, og grep ham. Og én viss av de som stod ved siden av, da han hadde dratt sverdet, slo han slaven til ypperstepresten og tok bort hans øre. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Gikk dere ut som mot en røver med sverd og stokker for å ta meg? Daglig var jeg iblant dere i tempelet idet jeg lærte bort, og dere grep ikke meg; men for at skriftene skulle bli fullført. Og idet de hadde forlatt ham, flyktet alle. Og én viss ung mann fulgte ham, som et fint lintøy har blitt kastet omkring over hans nakne kropp; og de unge mennene grep ham; men idet han hadde etterlatt det fine lintøyet, flyktet han naken fra dem. Og de ledet bort Jesus til ypperstepresten; og alle yppersteprestene og de eldre og de skriftlærde kommer sammen til ham. Og Peter fulgte ham fra langt borte inntil innenfor inn i gårdsplassen til ypperstepresten; og satt sammen med de underordnede, og varmet seg ved lyset. Og yppersteprestene og hele synedriet søkte vitnesbyrd mot Jesus, til å drepe ham; og de fant ikke. For mange var falske vitner mot ham, og vitnesbyrdene var ikke like. Og idet noen hadde stått opp, var de falske vitner mot ham, idet de sa, At vi hørte ham idet han sa, At jeg skal bryte ned dette tempelet, det håndlagde, og gjennom tre dager skal jeg bygge et annet ikke håndlaget. Og heller ikke på den måten var vitnesbyrdene deres like. Og idet ypperstepresten hadde stått opp i midten, spurte han Jesus, idet han sa, Svarer du ikke noe? Hva vitner disse mot deg? Og han var stille, og svarte ingenting. Igjen spurte ypperstepresten ham, og sa til ham, Er du den salvede, sønnen av den velsignede? Og Jesus sa, Jeg er. Og dere skal se sønnen av mennesket idet han sitter ved høyre side av kraften, og kommer med skyene av himmelen. Og da ypperstepresten hadde revet i stykker kjortlene sine, sa han, Hva mer behov har vi for vitner? Dere hørte blasfemien; hva viser seg for dere? Og de alle fordømte ham til å være skyldig av død. Og noen begynte å spytte på ham, og å dekke omkring ansiktet hans, og å slå ham med knyttet neve, og å si til ham, Forutsi; og de underordnede slo ham med klask. Og idet Peter var i gårdsplassen nede, kommer én av tjenestejentene til ypperstepresten, og idet hun hadde sett Peter idet han varmet seg, da hun hadde sett på ham, sa hun, Også du var med Nasareeren, Jesus. Og han fornektet idet han sa, Jeg har ikke kjent ham heller ikke vet jeg hva du sier. Og idet tjenestejenten hadde sett ham igjen, begynte hun å si til dem som har stått ved siden av, At denne er av dem. Og igjen fornektet han. Og etter litt igjen, sa de som har stått ved siden av til Peter, I sannhet er du av dem; for du er også en Galileer, og talen din likner. Og han begynte å forbanne og sverge, At jeg kjenner ikke dette mennesket hvem dere taler om. Og en hane kalte ved andre gang. Og Peter ble påmint ordet som Jesus talte til ham, At før en hane kaller to ganger, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger; og idet han hadde tenkt på det, gråt han. Og straks ved daggry da yppersteprestene hadde gjort rådslutning med de eldre og de skriftlærde og hele synedriet, da de hadde bundet Jesus, førte de han bort og overgav ham til Pilatus (væpnet med en lanse). Og Pilatus spurte ham, Er du Jødenes konge? Og idet han svarte, sa han til ham, Du sier det. Og yppersteprestene anklaget ham mange ting. Og Pilatus spurte ham igjen, idet han sa, Svarer du ikke noe? Se! hvor mange ting de vitner mot deg. Og Jesus svarte ikke lenger noe, så at Pilatus undret seg. Og hver høytid fraløste han én fange til dem, hvem især de spurte. Og det var en som ble kalt Barabbas (sønn av en far) som har blitt bundet blant medopprørerne, som gjorde et mord i oppstanden. Og da flokken hadde ropt ut begynte den å spørre slik han alltid gjorde for dem. Men Pilatus svarte dem, idet hans sa, Vil dere at jeg skulle fraløse til dere Jødenes konge? For han visste at yppersteprestene overgav ham på grunn av misunnelse. Men yppersteprestene opphisset flokken for at han heller skulle fraløse Barabbas til dem; og idet Pilatus svarte, sa han igjen til dem, Hva da vil dere at jeg skulle gjøre med hvem som dere kaller Jødenes konge? Og de skrek igjen, Korsfest ham. Og Pilatus sa til dem, For hva ondt gjorde han? Og de skrek mer overflødig, Korsfest ham. Og Pilatus som ville gjøre det tilstrekkelige for flokken, fraløste Barabbas til dem; og overgav Jesus, da han hadde pisket ham, for han skulle bli korsfestet. Og soldatene ledet ham bort innenfor gårdsplassen, som er prætoriet, og de kalte sammen hele kohorten; og ikledde ham purpur, og da de hadde flettet en krans av torner la de den omkring ham, og de begynte å hilse ham, Gled deg, Jødenes konge; og de slo hans hode med et rør, og spyttet på ham, og idet de knelte knærne tilbad de ham. Og da de hadde spottet ham, avkledde de ham purpuret, og ikledde ham hans egne klesplagg; og ledet ham ut for at de skulle korsfeste ham. Og de tvang en som gikk forbi, Simon, en Kyreneer, som kom fra et markområde, faren til Aleksander (mann forsvareri) og Rufus (rød), for at han skulle løfte opp korset hans. Og de førte ham til Golgatas (skalle) sted, som er, idet det blir oversatt, kraniums sted. Og de gav ham å drikke vin som har blitt blandet med myrra; men han mottok ikke. Og da de hadde korsfestet ham, fordelte de klesplaggene hans, idet de kastet et lodd om dem, hva hvem skulle løfte opp. Og det var tredje time, og de korsfestet ham. Og påskriften av årsaken hans var blitt påskrevet, Jødenes konge. Og med ham korsfestet de to røvere, én på høyre og én på hans venstre. Og den skriften ble fullført som sier, Og med de som er uten lov ble han tilregnet. Og de som gikk forbi blasfemerte ham, idet de beveget hodene sine, og idet de sier, Ha, den som bryter ned tempelet og på tre dager bygger det, redd deg selv, og kom ned fra korset. Og på liknende måte også ypperstepestene, idet de spottet iblant hverandre med de skriftlærde, sa, Andre reddet han, seg selv er han ikke i stand til å redde. Den salvede, Israels konge, la ham komme ned nå fra korset, for at vi kan se og kan tro. Og de som har blitt korsfestet med ham skjelte ham ut. Og idet sjette time hadde kommet, kom mørke over hele landet, inntil niende time; og ved den niende time ropte Jesus med høy røst, idet han sa, Eloï (min gud), Eloï, lama (hvorfor) sabaktani (du har etterlatt meg)? Det er, idet det blir oversatt, Min gud, min gud, hvorfor etterlot du meg? Og noen av de som har stått ved siden av, da de hadde hørt, sa, Se!, han kaller på Elias. Og idet én hadde løpt og da han hadde fylt en svamp med eddik, óg idet han hadde lagt den omkring et rør, gav han ham å drikke, idet han sa, Tillat, la oss se om Elias kommer for å nedrive ham. Og idet Jesus hadde sendt bort en høy røst, utblåste han. Og tempelets forheng ble delt til to, fra oppe inntil nederst. Og idet centurionen som har stått ved siden av like overfor imot ham hadde sett at han utblåste på den måten da han hadde skreket, sa han, I sannhet, dette mennesket var guds sønn. Og det var også kvinner som så fra langt borte, blant hvem var også Maria Magdalena (en borg), og Maria moren til Jakob den lille og Jose, og Salome (fredfull), som også, da han var i Galilea, fulgte ham og tjente ham, og mange andre kvinner som gikk opp sammen med ham til Jerusalem. Og idet kveld nå hadde kommet, fordi det var istandgjøring, det er forut sabbat, kom Josef fra Arimatea (høyder), en anstendig rådgiver, som også han selv ventet på guds kongerike; da han hadde våget gikk han inn til Pilatus og spurte om kroppen til Jesus. Og Pilatus undret seg om han allerede har dødd; og da han hadde tilkalt centurionen, spurte han ham om han døde for lenge siden; og idet han hadde visst det fra centurionen, gav han kroppen til Josef. Og da han hadde kjøpt fint lintøy, og idet han hadde nedrevet ham, innpakket han ham i det fine lintøyet, og la ham ned i en grav som var hugd ut av en klippe; og han rullet en stein mot døren til graven. Og Maria Magdalena og Maria til Jose så hvor han ble lagt. Og idet sabbaten hadde gått, kjøpte Maria Magdalena og Maria til Jakob og Salome aroma, for at idet de hadde kommet skulle salve ham. Og meget ved daggry ved den ene av sabbater kom de til graven, idet solen hadde gått opp. Og de sa iblant dem selv, Hvem skal rulle bort steinen fra døren til graven for oss? Og da de hadde sett, så de at steinen har blitt rullet bort; for den var voldsomt stor. Og idet de hadde gått inn til graven, så de en ung mann som satt på den høyre siden, som har blitt kastet omkring en hvit lang passende kappe; og de ble forbauset. Og han sa til dem, Bli ikke forbauset. Dere søker Jesus, Nasareeren som har blitt korsfestet; han ble vekket opp, han er ikke her; se! stedet hvor de la ham; men trekk dere tilbake, si til disiplene hans og til Peter, at han går foran dere til Galilea; der skal dere se ham, slik han sa til dere. Og idet de hadde gått ut hurtig, flyktet de fra graven; og skjelving og ekstase holdt dem; og de sa ingenting til noen, for de fryktet. Og idet han hadde stått opp ved daggry første sabbat, viste han seg først for Maria Magdalena, fra hvem han utkastet sju demoner. Idet hun hadde dratt, fortalte hun til dem som hadde vært med ham, idet de sørget og gråt. Og da de hadde hørt at han lever og var blitt sett av henne, var de vantro. Og etter disse ting ble han synliggjort i en annen skikkelse for to av dem som gikk, som gikk til et markområdet. Og idet de hadde gått bort, fortalte de det til de resterende; heller ikke disse trodde de. Til slutt, idet de la seg tilbake, ble han synliggjort for de elleve, og han skjelte ut deres vantro og harde hjerte, fordi de ikke trodde på dem som så ham idet han hadde blitt vekket opp. Og han sa til dem, Idet dere har gått til absolutt hele verden, proklamer det gode budskapet til hele skapningen. Den som trodde og som ble døpt skal bli reddet; og den som var vantro skal bli fordømt. Og tegn skal følge nært de som tror disse ting; i navnet mitt skal de utkaste demoner; de skal tale i nye tunger; de skal løfte opp slanger; og hvis de skulle drikke noe dødelig skal det ikke i det hele tatt skade dem; på svake skal de pålegge hender, og de skal ha godt. Virkelig, da, etter herren talte til dem ble han tatt opp til himmelen, og satte seg ned ved guds høyre; og idet de hadde gått ut, proklamerte de overalt, idet herren samarbeidet og stadfestet ordet gjennom de tegn som etterfulgte. Amen. Ettersom mange gikk i gang med å sette i orden en fortelling om de saker som har blitt fullstendig overbevist blant oss, slik som de overgav til oss, de som fra begynnelsen ble ordets øyevitner og underordnede, mente jeg også, da jeg har fulgt nært fra det første alle ting nøyaktig, å skrive det til deg etter hverandre, høyst ærefulle Teofilus (venn av gud), for at du kan kjenne ordenes sikkerhet angående det som du ble opplært i. Det var i Herodes' (heroisk) dager, Judeas (han skal bli roset) konge, en viss prest ved navn Sakarja (herrens hukommelse), av Abias (min far er Jah(Jehova) dagsgruppe; og kvinnen hans av Arons (lys-bærer) døtre, og navnet hennes Elisabet (guds ed). Og de var begge rettferdige framfor gud, idet de gikk uklanderlige i alle herrens befalinger og rettferdige handlinger. Og det var ikke et barn til dem, i samsvar med at Elisabet var steril, og begge var gått forover i dagene sine. Og det skjedde i hans utførelse av presteembete i hans dagsgruppes ordning framfor gud, i henhold til presteembetes vane fikk han ved loddkastning å brenne røkelse idet han hadde gått inn herrens tempel; og hele folke-mengden var utenfor idet de bad i røkelses-timen. Og en herrens budbringer viste seg for ham, idet den har stått på røkelse-offeralterets høyre side; og Sakarja ble opprørt da han hadde sett det, og frykt falt på ham. Og budbringeren sa til ham, Ikke frykt, Sakarja; fordi begjæringen din ble hørt, og kvinnen din Elisabet skal føde en sønn til deg, og du skal kalle navnet hans Johannes (YHWH er en nådig giver). Og han skal være en glede og fryd for deg, og mange skal glede seg over fødselen hans. For han skal være stor framfor herren; og ikke i det hele tatt drikke vin eller sterk drikk, og han skal fylles av hellig ånd helt fra hans mors buk. Og mange av Israels (han skal være en prins av gud) sønner skal han vende om til herren deres gud. Og han skal gå foran framfor ham i Elias' (min gud er YHWH) ånd og kraft, omvende fedres hjerter til barna, og ulydige til rettferdiges forstand, for å forberede til herren et folk som har blitt fullstendig klargjort. Og Sakarja sa til budbringeren, I henhold til hva skal jeg vite dette? For jeg er en gammel mann, og kvinnen min har gått forover i dagene hennes. Og idet budbringeren svarte, sa han til ham, Jeg er Gabriel (mann av gud) som har stått ved siden av, framfor gud; og jeg ble utsendt for å tale til deg, og å forkynne godt budskap til deg om disse ting. Og se!, du skal bli stille og ikke være i stand til å tale inntil den dagen disse ting skjer; fordi du ikke trodde ordene mine, som skal fullføres i tiden deres. Og folket ventet på Sakarja; og de undret seg over drøyingen hans i tempelet. Og da han hadde gått ut, var han ikke i stand til å tale til dem; og de skjønte at han hadde sett et syn i tempelet; og han vinket til dem, og forble stum. Og det skjedde, da tjeneste-dagene hans var blitt fullbyrdet gikk han bort til huset sitt. Og etter disse dagene mottok Elisabet, kvinnen hans, og hun skjulte seg selv fullstendig i fem måneder, og sier, At på den måten har herren gjort mot meg i hvilke dager han så på meg for å ta bort vanæren min blant mennesker. Og i den sjette måneden ble budbringeren Gabriel utsendt av gud til en by i Galilea (rundreise), ved navnet Nasaret (den bevoktede), til en jomfru som har blitt forlovet til en mann ved navnet Josef (la ham tilføye), av Davids (elsket) hus; og jomfruens navn var Maria (deres opprør). Og idet budbringeren hadde gått inn til henne, sa han, Gled deg, du som har blitt benådet; herren er med deg, velsignet er du blant kvinner. Og idet hun så, ble hun helt opprørt over ordet hans, og resonnerte over hva slags hilsen dette kunne være. Og budbringeren sa til henne, Ikke frykt, Maria; for du har funnet nåde hos gud; og se!, du skal motta i livmor og du skal føde en sønn, og du skal kalle navnet hans Jesus (YHWH er redning). Denne skal være stor, og han skal kalles den høyestes sønn; og herren gud skal gi ham tronen til David, faren hans, og han skal være konge over Jakobs (hæl-griper / fortrenger) hus til eonene, og kongeriket hans skal det ikke bli ende på. Og Maria sa til budbringeren, Hvordan skal dette bli, da jeg ikke kjenner en mann? Og idet engelen svarte, sa han til henne, Hellig ånd skal komme over deg, og den høyestes kraft skal overskygge deg; derfor skal også det hellige som blir født kalles guds sønn. Og se!, Elisabet, slektningen din, også hun har mottatt en sønn i alderdommen sin; og dette er den sjette måned for henne som ble kalt steril; fordi ethvert ord skal ikke være umulig for gud. Og Maria sa, Se!, herrens slavinne; la det skje meg i henhold til ordet ditt. Og budbringeren gikk bort fra henne. Og idet Maria hadde stått opp i disse dager, gikk hun til det fjellendte med iver, til en by av Juda (han skal bli roset), og gikk inn i huset til Sakarja og hilste Elisabet. Og det skjedde, da Elisabet hørte Marias hilsen, hoppet spedbarnet i buken hennes; og Elisabet ble fylt av hellig ånd, og ropte ut med en høy røst og sa, Du har blitt velsignet blant kvinner, og din buks frukt har blitt velsignet. Og hvorfra er dette til meg, at min herres mor kommer til meg? For, se!, da røsten av hilsenen din kom til ørene mine, hoppet spedbarnet i buken min i fryd. Og velsignet er hun som trodde, fordi det skal bli en fullendelse mot de ting som har blitt talt til henne av herren. Og Maria sa, Sjelen min gjør herren stor, og ånden min frydet seg i gud redderen min; fordi han så på sin slavinnes ydmykelse; for se!, fra dette nå skal alle generasjonene holde meg for velsignet. Fordi han som er mektig gjorde praktfulle ting mot meg, og hellig er navnet hans; og medlidenheten hans er til generasjoners generasjoner til dem som frykter ham. Han gjorde makt med hans arm, han spredde ut stolte i deres hjertes forståelse. han nedrev herskere fra troner, og opphøyet ydmyke. De som sultet fylte han med gode ting, og de som var rike utsendte han tomme. Han avlastet Israel, sin tjener, for å minnes medlidenhet, slik han talte til fedrene våre, til Abraham (far til en (folke-)mengde) og til sæden hans til eonen. Og Maria ble med henne omkring tre måneder, og vendte tilbake til huset sitt. Og for Elisabet ble tiden fullbyrdet for henne å føde, og hun fødte en sønn; og husene omkring og slektningene hennes hørte at herren gjorde medlidenheten sin stor mot henne, og de gledet seg sammen med henne. Og det skjedde, på den åttende dag kom de for å omskjære barnet; og de kalte ham ved hans fars navn Sakarja. Og idet moren hans svarte, sa hun, Slett ikke, men han skal kalles Johannes. Og de sa til henne, At det er ingen blant slekten din som kalles ved dette navnet. Og de gjorde tegn til faren hans, hva enn han ville ham skulle kalles. Og da han hadde spurt om en tavle, skrev han, idet han sier, Johannes er navnet hans; og de undret seg alle. Og munnen hans ble åpnet straks, og tungen hans, og han talte idet han velsignet gud. Og frykt kom over alle de som bodde omkring dem; og alle disse ordene ble omtalt i hele det fjelllendte av Judea; Og alle som hørte la det på deres hjerte, idet de sier, Hva da skal dette barnet bli? Og herrens hånd var med ham. Og Sakarja, faren hans, fyltes av hellig ånd, og forutsa, idet han sa, Velsignet er herren Israels gud, fordi han besøkte og gjorde utløsning for folket sitt; og han vekte et rednings horn til oss i sin tjener Davids hus; slik han talte gjennom de helliges munn, de fra eonen, forutsierne hans; redning fra våre fiender og fra alles hånd som hater oss; for å gjøre medlidenhet mot fedrene våre, og å minnes sin hellige pakt, en ed som han sverget til Abraham faren vår, å gi oss uten frykt, idet vi har blitt reddet ut av våre fienders hender, å tjene ham i hellighet og rettferdighet framfor ham vårt livs dager. Og du, barn, du skal kalles den høyestes forutsier; for du skal gå foran før herrens ansikt for å forberede hans veier; for å gi kunnskap om redning for folket hans i deres synders forlatelse, gjennom vår guds indre medlidenhet, i hvilken en oppgang fra en høyde besøkte oss, for å komme til syne for dem som sitter i døds mørke og skygge; for å gjøre føttene våre fullstendig rette til en freds vei. Og barnet vokste og ble sterk i ånd; og han var i ørkenene inntil hans fremstillings dag til Israel. Og det skjedde i disse dagene at et dogme gikk ut fra Cæsar (strengt) Augustus (ærverdig), at hele den bebodde verden skulle innskrives; denne første innskrivningen skjedde mens Kvirinius (kriger) var guvernør i Syria (opphøyd). Og alle gikk for å innskrives, hver til sin egen by. Og også Josef gikk opp fra Galilea, fra Nasaret by, til Judea, til Davids by som kalles Betlehem (hus av brød), på grunn av at han var av Davids hus og avstamning, for å innskrives med Maria, kvinnen som hadde blitt forlovet til ham, idet hun var gravid. Og det skjedde i det de var der at dagene ble fullbyrdet for fødselen hennes; og hun fødte sønnen sin, den førstefødte, og innhyllet ham, og bøyde ham tilbake i krybben, fordi det var ikke plass for dem i gjesterommet. Og gjetere var på det samme landområdet, idet de var ute på marken og idet de voktet natt-vaktene over flokken sin. Og se!, en herrens budbringer kom over dem, og herrens herlighet strålte omkring dem; og de fryktet med en stor frykt. Og budbringeren sa til dem, Ikke frykt; for se!, jeg forkynner godt budskap til dere om en stor glede, som skal være til hele folket; fordi i dag ble det født for dere en redder, som er salvede, herren, i Davids by. Og dette er tegnet til dere, Dere skal finne et spedbarn som er blitt innhyllet, idet det ligger i krybben. Og plutselig var det en mengde av himmelsk hær med budbringeren, som lovsang gud, og sa, Herlighet i det høyeste til gud, og fred på jorden, velbehag blant mennesker. Og det skjedde, da budbringerne gikk bort fra dem til himmelen, da sa menneskene, gjeterne, til hverandre, La oss passere, virkelig, inntil Betlehem, og se dette ordet som har skjedd, det som herren gjorde kjent til oss. Og de kom idet de skyndte seg, og fant både Maria og Josef, og spedbarnet som lå i krybben. Og idet de hadde sett, gjorde de kjent om ordet som ble talt til dem om dette barnet. Og alle som hadde hørt, undret seg angående det som ble talt av gjeterne til dem. Og Maria bevarte alle disse ordene, idet hun grunnet i hjertet sitt. Og gjeterne vendte om idet de herliggjorde og lovsang gud for alle ting som de hørte og så, slik det var blitt talt til dem. Og da åtte dager var fullbyrdet til å omskjære barnet, da ble navnet hans kalt Jesus, som han ble kalt av budbringeren før han ble mottatt i buken. Og da deres renselses dager var blitt fullbyrdet, i henhold til Moses' (trekker ut) lov, brakte de ham opp til Jerusalem (sette dere dobbel fred) for å fremstille ham for herren, slik det har blitt skrevet i herrens lov, At enhver mannlig som åpner en livmor skal bli kalt hellig for herren; og å gi et offer, i henhold til det som har blitt sagt i herrens lov, Et par turtelduer eller to due-unger. Og se!, det var et menneske i Jerusalem ved navn Simeon (hører etter), og dette mennesket var rettferdig og forsiktig, idet han ventet på Israels trøst, og hellig ånd var over ham; og det har blitt åpenbart for ham av den hellige ånd å ikke se død før enn han skulle se herrens salvede. Og han kom i ånden til tempelet; og i det foreldrene brakte inn barnet Jesus, for å gjøre i henhold til lovens skikk angående ham, og han tok imot det i armene sine, og velsignet gud, og sa, Nå fraløser du slaven din, hersker, i henhold til ordet ditt, i fred; fordi øynene mine så redningen din, som du forberedte for alle folks ansikt; et lys til avdekking for nasjonene og til herlighet for folket ditt Israel. Og Josef og moren hans undret seg over de ting som ble talt om ham. Og Simeon velsignet dem, og sa til Maria, moren hans, Se!, denne er satt til manges fall og oppstandelse i Israel, og til et tegn som blir sagt imot; og et sverd skal passere din egen sjel også; for at mange hjerters resonneringer kan bli avdekket. Og der var Anna (nåde), en forutsierinne, Fanuels (guds fjes) datter, av Asers (velsignet) stamme; denne som har gått forover i mange dager, som hadde levd sju år med en mann fra jomfrustanden sin, og hun var en enke på omkring åttifire år, som ikke fjernet seg fra tempelet, som tjente i faster og begjæringer natt og dag; og hun idet hun kom i den samme timen, svarte herren, og talte om ham til alle de som ventet på utløsning i Jerusalem. Og da de fullendte absolutt alle tingene i henhold til herrens lov, vendte de tilbake til Galilea, til byen sin Nasaret. Og barnet vokste, og ble sterk i ånd, idet han ble fylt av visdom, og guds nåde var over ham. Og foreldrene hans gikk årlig til Jerusalem til påskens høytid. Og da han var tolv år, idet de hadde gått opp til Jerusalem i henhold til høytidens vane, og da de hadde fullendt dagene, i det de vendte tilbake, vedble gutten Jesus i Jerusalem, og Josef og moren hans visste det ikke. Og da de hadde tenkt at han var i reisefølget, kom de en dags reise, og oppsøkte ham blant slektningene og blant de kjente; og da de ikke hadde funnet ham, vendte de tilbake til Jerusalem idet de søkte etter ham. Og det skjedde, etter tre dager, fant de ham i tempelet, idet han satt midt blant lærerne, idet han både hørte på dem og spurte dem. Og alle de som hørte på ham ble ute av seg over forstanden og svarene hans. Og da de så ham, ble de forbauset; og moren hans sa til ham, Barn, hvorfor gjorde du så mot oss? Se!, faren din og jeg, idet vi ble sørgende, søkte etter deg. Og han sa til dem, Hvorfor søkte dere etter meg? Visste dere ikke at jeg må være i min fars ting? Og de forstod ikke ordet som han talte til dem. Og han gikk ned med dem og kom til Nasaret, og var underordnet dem. Og moren hans voktet nøye alle disse ordene i hjertet sitt. Og Jesus gikk frem i visdom og levealder, og i nåde hos gud og mennesker. Og i Cæsar Tiberius' regjerings (fra Tiber (som gudelv)) femtende år, idet Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse) var Judeas guvernør, og Herodes var Galileas fjerdingsfyrste, og Filip (som elsker hester), broren hans, var Itureas (over grensene) og Trakonitis' (en ujevn region) landområdets fjerdingsfyrste, og Lysanias (som driver bort bedrøvelse) var Abilenes (gressrik eng) fjerdingsfyrste, på yppersteprestenes, Annas' (ydmyk) og Kaifas' (som tekkelig) tid, kom et guds ord til Johannes, Sakarjas sønn, i ørkenen; og han kom til hele området omkring Jordan (den som går ned), idet han proklamerte omvendelses dåp til synders forlatelse; som det har blitt skrevet i forutsieren Jesajas ords bokrull, som sier, En røst av en som roper i ørkenen, Forbered herrens vei; gjør stiene hans rette. Enhver dal skal fylles, og ethvert berg og haug skal ydmykes; og de krokete skal bli til rett, og de steinete til jevne veier; og alt kjød skal se guds redning. Så sa han til de flokkene som drog ut for å døpes av ham, Giftslangers avkom, hvem gav dere eksempler på å flykte fra den kommende vrede? Gjør derfor frukter omvendelsen verdig; og begynn ikke å si til dere selv, Vi har Abraham til far; for jeg sier dere, at gud er i stand til å vekke opp barn til Abraham ut av disse steinene. Og øksen er også allerede lagt ved trærnes rot; derfor blir ethvert tre som ikke gjør vakker frukt kuttet av og blir kastet til ild. Og flokkene spurte ham, idet de sier, Hva skal vi da gjøre? Og idet han svarer, sier han til dem, Den som har to kjortler, la ham dele til den som ikke har; og den som har mat, la ham gjøre på liknende måte. Og også tollere kom for å bli døpt, og de sa til ham, Lærer, hva skal vi gjøre? Og han sa til dem, Gjør ingenting mer enn det som er blitt anordnet dere. Og de som strider spurte ham også, idet de sa, Og vi, hva skal vi gjøre? Og han sa til dem, Skrem ingen, eller utpress, og bli tilfreds med lønnene deres. Og idet folket ventet på, og idet alle resonerte i hjertene sine angående Johannes, om kanskje han skulle være den salvede, svarte Johannes alle, idet han sa, Jeg, virkelig, døper dere med vann, men han mektigere enn meg kommer, av hvem jeg ikke er tilstrekkelig til å løsne hans sandalers reim; han skal døpe dere i hellig ånd og ild; kasteskovlen hans er i hånden hans, og han skal gjennomrense treskeplassen sin, og skal bringe sammen kornet inn i oppbevaringsstedet sitt, og agnene skal han brenne ned med uslukkelig ild. Og da, virkelig, idet han formante mange andre ting, forkynte han godt budskap til folket. Og Herodes, fjerdingsfyrsten, som ble irettesatt av ham angående Herodias (heroisk), hans bror Filips kvinne, og angående alle ondskapsfulle ting som Herodes gjorde, tilla også dette til alt og stengte Johannes inn i fengselet. Og det skjedde, i det absolutt alt folket ble døpt, idet Jesus også ble døpt, og idet han bad, ble himmelen åpnet, og den hellige ånden kom ned i kroppslig utseende liksom en due over ham, og en røst kom fra himmel, som sa, Du er sønnen min, den elskede, i deg har jeg velbehag. Og Jesus selv var omkring tretti år idet han begynte, som var som ble tenkt, Josefs sønn, av Eli (oppstigende), av Mattat (gave fra gud), av Levi (forbindet), av Melki (min konge: mitt råd), av Jannai (blomstrende), av Josef, av Mattatias (gave fra YHWH), av Amos (byrde), av Nahum (trøst), av Esli (reservert av YHWH), av Naggai (instruktiv), av Ma'at (liten), av Mattatias, av Simei (lyttere: min rapport), av Josef, av Juda, av Johanan (nåde eller gave av gud), av Resa (hode), av Serubabel (født i Babel, dvs Babylon), av Sjealtiel (jeg har spurt gud), av Neri (YHWH er min lampe), av Melki, av Addi (utsmykking), av Kosam (guddommeliggjøre), av Elmadam (mål), av Er (årvåken), av Jose (han vil bli opprettholdt av YHWH), av Elieser (gud er hans hjelp), av Jorim (hvem YHWH har opphøyet), av Mattat, av Levi, av Simeon, av Juda, av Josef, av Jonam (YHWH er en nådig giver), av Eljakim (oppreisning av gud), av Melea (min kjære venn: objekt av omsorg), av Mainan (sannsiger: fortryllet), av Mattata (gi-ing), av Natan (en giver), av David, av Isai (rik), av Obed (tjening), av Boas (i ham er styrke), av Salmon (drakt: klesplagg), av Nahson (trollmann), av Amminadab (en av prinsens folk), av Aram (høy), av Hesron (innkapslet), av Peres (en gjennombrytning), av Juda, av Jakob, av Isak (å le), av Abraham, av Tarah (stasjon), av Nakor (snorking), av Serug (flettet sammen), av Re'u (assosiere dere: fôre dere), av Peleg (deling), av Eber (området bortenfor), av Salah (skudd), av Kenan (deres smed), av Arpaksad (festning av arameiske), av Sem (navn: ry), av Noah (hvile), av Lamek (hvorfor på denne måten med deg?: til å bringe lavt), av Metusalah (når han dør, skal det bli et utslipp), av Enok (hengiven), av Jared (nedstigning), av Maleleel (guds pris), av Kenan (deres smed), av Enos (dødelig mann), av Set (kompensasjon), av Adam (mann / rød jord), av gud. Og Jesus vendte tilbake fra Jordan, full av hellig ånd; og ble ledet ved ånden til ørkenen i førti dager, idet han ble prøvd av anklageren; og han spiste ikke noe i disse dagene, og til slutt, da de var blitt fullstendig fullført, sultet han. Og anklageren sa til ham, Hvis du er guds sønn, tal til denne steinen slik at den blir til brød. Og Jesus svarte til ham, og sa, Det har blitt skrevet, At mennesket skal ikke leve på brød alene, men på ethvert guds ord. Og idet anklageren ledet ham opp til et høyt berg, viste han til ham alle kongerikene av den bebodde verden i et øyeblikk av tid; og anklageren sa til ham, Til deg skal jeg gi absolutt all denne makten og herligheten deres; fordi til meg har det blitt overgitt, og jeg gir det til hvem enn jeg vil; du, hvis du derfor tilber framfor meg, skal alt være ditt. Og idet Jesus svarte ham, sa han, Trekk deg tilbake bak meg, satan (anklager); for det har blitt skrevet, Du skal tilbe herren din gud, og ham alene skal du tjene. Og han ledet ham til Jerusalem, og stilte ham på tempelets tinde, og sa til ham, Hvis du er guds sønn, kast deg selv ned herfra. For det har blitt skrevet, At han skal befale budbringerne sine angående deg, å beskytte deg; og at de skal bære deg på hender, for at du ikke anstøter foten din mot en stein. Og idet Jesus svarte, sa han til ham, At det har blitt sagt, Du skal ikke prøve grundig herren din gud. Og da anklageren hadde fullstendig fullført enhver prøvelse, fjernet han seg fra ham inntil en tid. Og Jesus vendte tilbake i åndens kraft til Galilea; og et rykte om ham gikk ut gjennom hele området omkring. Og han lærte bort i synagogene deres, idet han ble herliggjort av alle. Og han kom til Nasaret, hvor han hadde blitt nært; og han gikk inn, i henhold til som han var vant til, på sabbatens dag, til synagogen, og stod opp for å lese. Og forutsieren Jesajas bokrull ble overgitt til ham, og idet han rullet opp bokrullen, fant han stedet hvor det hadde blitt skrevet, Herrens ånd er over meg, på grunn av dette salvet han meg til å forkynne godt budskap til fattige, han har utsendt meg for å helbrede de som har blitt knust fullstendig i hjertet, å proklamere forlatelse til fanger og gjenvinning av syn for blinde, for å utsende i forlatelse de som har blitt knust; å proklamere et herrens godkjent år. Og da han hadde rullet sammen bokrullen, og gav den tilbake til den underordnede, satt han seg ned, og alles øyner i synagogen stirret på ham. Og han begynte å si til dem, At i dag har dette skrift blitt fullført for ørene deres. Og alle gav vitnesbyrd til ham, og undret seg over nådens ord som kom ut av munnen hans, og de sa, Er ikke denne Josefs sønn? Og han sa til dem, Utelukkende skal dere si denne lignelsen til meg, Lege, helbred deg selv; Så mange ting som vi hørte skjedde i Kapernaum (landsby av komfort), gjør det også her i fedrelandet ditt. Og han sa, Amen sier jeg dere, at ingen forutsier er godkjent i sitt fedreland. Og i sannhet sier jeg dere, det var mange enker i Israel i Elias' dager, da himmelen ble stengt for tre år og seks måneder, da en stor hungersnød kom over hele landet, og til ingen av dem ble Elias sendt bortsett fra til Sidons (jakt) Serepta (smelte), til en kvinne, en enke. Og mange spedalske var i Israel på forutsieren Elisjas (gud hans redning) tid, og ingen av dem ble renset bortsett fra Na'aman (behagelighet), syreren. Og alle i synagogen fyltes med raseri, da de hørte dette. Og da de hadde stått opp, kastet de ham ut utenfor byen, og ledet ham inntil bergets kant, på hvilken byen deres hadde blitt bygd, for å styrte ham ned; og han gikk, idet han hadde passert gjennom deres midte. Og han kom ned til Kapernaum, en by i Galilea; og han lærte dem på sabbatene. Og de var forbauset over læren hans, fordi ordet hans var med makt. Og i synagogen var et menneske som hadde en ånd, en uren demon, og han skrek ut med en høy røst, idet han sa, Aha!, hva er det til oss og til deg, Jesus, nasareer? Kom du for å fullstendig ødelegge oss? Jeg har kjent deg, hvem du er, den guds hellige. Og Jesus irettesatte ham, idet han sier, Vær stille, og gå ut fra ham. Og idet demonen hadde kastet ham midt iblant dem, gikk han ut fra ham, idet han skadet ham ingenting. Og forbauselse kom over alle, og de talte sammen med hverandre, idet de sier, Hva er dette ordet, fordi med makt og kraft befaler han de urene åndene, og de går ut? Og et ekko om ham drog ut til ethvert sted i området omkring. Og da han hadde stått opp ut fra synagogen, gikk han inn i Simons (som hører) hus; og Simons svigermor ble holdt sammen i høy feber; og de spurte ham angående henne. Og idet han kom over henne, irettesatte han feberen, og den forlot henne; og da hun straks hadde stått opp, tjente hun dem. Og da solen gikk ned, alle, så mange som hadde slike som var uten styrke i forskjellige sykdommer, brakte dem til ham; og idet han hadde lagt hendene sine på enhver av dem, helbredet han dem; og også demoner gikk ut fra mange, idet de skrek og sa, At du er den salvede, guds sønn. Og idet han irettesatte dem, tillot han dem ikke å tale, fordi de visste at han var den salvede. Og da det hadde blitt dag, idet han hadde gått ut, gikk han til et øde sted, og flokkene søkte ham, og kom inntil ham og holdt fast på ham for at han ikke skulle gå fra dem. Og han sa til dem, At jeg må også forkynne godt budskap, guds kongerike, til de andre byene; fordi til dette har jeg blitt utsendt. Og han proklamerte i Galileas synagoger. Og det skjedde i det flokken la seg på ham for å høre guds ord, og idet han har stått ved Gennesaret-sjøen; og han så to skip som har stått ved sjøen; og fiskerne, som hadde gått ut fra dem, vasket av garnene. Og idet han hadde gått inn i én av skipene, som var Simons, spurte han ham å legge ut litt fra land; og da han hadde satt seg ned, lærte han flokkene ut fra skipet. Og da han stoppet å tale, sa han til Simon, Legg ut på dypet og fir ned garnene deres for fangst. Og idet Simon svarte, sa han til ham, Mester, idet vi arbeidet hardt gjennom hele natten, mottok vi ingenting; men på ditt ord skal jeg fire ned garnet. Og idet de hadde gjort dette, stengte de sammen en stor fiske-mengde; og garnet deres ble revet i stykker. Og de gav tegn til deltakerne, de i den andre båten, at idet de hadde kommet, å motta sammen med dem; og de kom og fylte begge skipene, så at de holdt på å synke. Og da Simon Peter (en klippe eller en stein) hadde sett, falt han ned foran Jesu knær, idet han sa, Gå bort fra meg, fordi jeg er en syndig mann, herre. For forbauselse omfattet ham og alle de med ham, over fiske-fangsten som de mottok; og på liknende måte også Jakob (fortrenger) og Johannes, Sebedeus' (min gave) sønner, som var deltakere med Simon. Og Jesus sa til Simon, Ikke frykt; fra dette nå, skal du fange mennesker i live. Og da de hadde brakt skipene til land, idet de hadde forlatt absolutt alt, fulgte de ham. Og det skjedde i det han var i én av byene, og se!, en mann full av spedalskhet; og da han hadde sett Jesus, idet han hadde falt på sitt ansikt, bad han ham innstendig, idet han sa, Herre, hvis du vil; er du i stand til å rense meg. Og da han hadde utstrukket hånden, berørte han ham, idet han hadde sagt, Jeg vil, bli renset. Og straks gikk spedalskheten bort fra ham. Og han befalte ham å si det til ingen; men idet du har gått bort, vis deg selv for presten, og frembær angående renselsen din, slik Moses påbydde, til et vitnesbyrd for dem. Og ordet om ham gikk omkring mere; og store flokker kom sammen for å høre, og å bli helbredet av ham fra styrkeløshetene sine; og han gikk avsides til de øde stedene og bad. Og det skjedde på én av dagene da han lærte bort, og der satt fariseere (separatist) og lovlærere, som var kommet ut av enhver Galileas og Judeas landsby og Jerusalem; og herrens kraft var der for å helbrede dem. Og se!, menn som bar et menneske på en seng som har blitt lam, og de søkte å bringe ham inn og legge ham framfor ham; og da de ikke fant gjennom hva slags vei de kunne bringe ham inn på grunn av flokken, da de hadde gått opp på hustaket, senket de ham ned med sengen, gjennom taksteinene, til midten framfor Jesus. Og da han hadde sett troen deres, sa han til ham, Menneske, syndene dine er deg blitt forlatt. Og de skriftlærde og fariseerne begynte å resonnere, idet de sa, Hvem er denne som taler blasfemier? Hvem er i stand til å forlate synder, bortsett fra gud alene? Og da Jesus hadde gjenkjent resonneringene deres, svarte han idet han sa til dem, Hva resonnerer dere i hjertene deres? Hva er lettere, å si, Syndene dine er deg blitt forlatt, eller å si, Bli vekt opp og gå? Og for at dere skal vite at menneske-sønnen har makt på jorden til å forlate synder, sa han til den som var lam, Jeg sier deg, bli vekt opp og gå til huset ditt idet du har løftet opp sengen din. Og da han straks hadde stått opp framfor dem, da han hadde løftet opp den som han lå ned på, gikk han bort til huset sitt, idet han herliggjorde gud. Og ekstase tok absolutt alle, og de herliggjorde gud, og ble fylt av frykt, og sa, At vi så paradoksale ting i dag. Og etter disse ting gikk han ut, og så en toller, ved navn Levi, som satt på tollboden, og sa til ham, Følg meg. Og da han hadde etterlatt absolutt alt, da han hadde stått opp, fulgte han ham. Og Levi gjorde et stort selskap for ham i huset sitt, og det var en stor flokk tollere og andre som lå ned med dem. Og deres skriftlærde og deres fariseere knurret mot disiplene hans, idet de sa, Hvorfor spiser og drikker dere med tollere og syndige? Og idet Jesus svarte, sa han til dem, De som er friske har ikke behov for lege, men de som har ondt. Jeg kom ikke for å kalle rettferdige, men syndige til omvendelse. Og de sa til ham, Hvorfor faster Johannes' disipler ofte og gjør begjæringer, på liknende måte også fariseernes, men dine spiser og drikker? Og han sa til dem, Dere er vel ikke i stand til å få brudekammerets sønner, i det brudgommen er med dem, til å faste? Men dager skal komme, og, når brudgommen blir løftet opp bort fra dem, da skal de faste i de dagene. Og han sa også en lignelse til dem, At ingen setter en lapp av et nytt klesplagg på et gammelt klesplagg; ellers deler også det nye og lappen fra det nye er ikke enig med det gamle. Og ingen fyller ny vin i gamle sekker; ellers vil den nye vinen revne sekkene, og den selv vil utøses, og sekkene vil fullstendig ødelegges; men ny vin må fylles i nye sekker, og begge bevares. Og ingen som har drukket gammel, vil straks ha ny; for han sier, Den gamle er mildere. Og det skjedde på den andre etter den første sabbat, han går gjennom åkrene; og disiplene hans plukket aksene, og spiste, idet de gned dem med hendene. Og noen av fariseerne sa til dem, Hvorfor gjør dere det som ikke er lovlig å gjøre på sabbatene? Og idet han svarte, sa Jesus til dem, Leste dere ikke engang dette, som David gjorde, da han og de som var med ham sultet? Hvordan han gikk inn i guds hus, og tok skue-brødene, og spiste, og gav også til dem med ham, hvilke det ikke er lov å spise bortsett fra prestene alene? Og han sa til dem, At menneske-sønnen er herre også over sabbaten. Og det skjedde også på en annen sabbat, han går inn i synagogen og lærer bort; og der var et menneske, og den høyre hånden hans var vissen. Og de skriftlærde og fariseerne hadde nært oppsyn med ham, om han skal helbrede på sabbaten, for at de kunne finne en anklage mot ham. Og han hadde visst resonneringene deres, og sa til mennesket som hadde den visne hånden, Bli vekt opp, og stå i midten. Og da han hadde stått opp, sto han. Da sa Jesus til dem, Jeg skal spørre dere noe, er det lovlig på sabbatene å gjøre godt eller å gjøre ondt? Å redde en sjel eller å fullstendig ødelegge en sjel? Og da han hadde sett omkring på dem alle, sa han til mennesket, Utstrekk hånden din. Og han gjorde så og hånden hans ble gjenopprettet frisk som den andre. Og de ble fylt med uforstand, og omtalte til hverandre hva enn de skulle gjøre mot Jesus. Og det skjedde i disse dagene, han gikk ut til berget for å be; og var gjennom hele natten i guds bønn. Og da det ble dag, tilkalte han disiplene sine; og da han hadde utvalgt tolv fra dem, som han også gav navnet utsendinger, Simon, som han også gav navnet Peter, og Andreas (mandig), broren hans, Jakob og Johannes, Filip og Bartolomeus (sønner av Tolmai), Matteus (gave fra YHWH) og Tomas, Jakob av Alfeus (vekslende) og Simon som ble kalt en Nidkjær, Judas, av Jakob, og Judas Iskariot (menn fra Kerioth), som også ble overgiver; og da han hadde kommet ned med dem, stod han på et flatt sted, og en flokk av disiplene hans og en stor folke-mengde fra hele Judea og Jerusalem og langs sjøen ved Tyrus (en klippe) og Sidon, som kom for å høre ham, og å bli helbredet fra sykdommene sine, og de som ble plaget av urene ånder, og de ble helbredet. Og hele flokken søkte å berøre ham; fordi en kraft gikk ut fra ham og helbredet alle. Og han, da han hadde hevet øynene sine mot disiplene sine, sa, Velsignet er de fattige, fordi guds kongerike er deres. Velsignet er de som sulter nå, fordi dere skal bli mettet. Velsignet er de som gråter nå, fordi dere skal le. Velsignet er dere når mennesker hater dere, og når de skiller dere, og skjeller dere ut, og utkaster navnet deres som ondskapsfullt, på grunn av menneske-sønnen; gled dere på den dagen og hopp; for se!, lønnen deres er stor i himmelen; for fedrene deres gjorde i henhold til disse ting mot forutsierne. Ikke desto mindre, ve dere, de rike, fordi dere har fått trøsten deres. Ve dere som har blitt fylte, fordi dere skal sulte. Ve dere som ler nå, fordi dere skal sørge og gråte. Ve dere når alle mennesker taler godt om dere; for fedrene deres gjorde i henhold til disse ting mot de falske forutsierne. Men jeg sier til dere, dere som hører, Elsk fiendene deres, gjør godt mot dem som hater dere, velsign dem som forbanner dere, og be for dem som anklager dere på falskt grunnlag. Til den som slår deg på kjeven, legg fram også den andre; og fra den som løfter opp ditt klesplagg, hindre heller ikke kjortelen. Og til enhver som spør deg, gi; og fra den som løfter opp dine ting, spør ikke tilbake. Og slik dere vil at menneskene skulle gjøre mot dere, gjør også mot dem på liknende måte. Og hvis dere elsker dem som elsker dere, hva slags nåde er det til dere? For også de syndige elsker dem som elsker dem. Og hvis dere gjør godt mot dem som gjør godt mot dere, hva slags nåde er det til dere? For også de syndige gjør det samme. Og hvis dere låner til dem fra hvem dere håper å motta, hva slags nåde er det til dere? For også de syndige låner til syndige, for at de kunne motta likt. Ikke desto mindre, elsk fiendene deres, og gjør godt, og lån ut, idet dere håper for ingenting igjen; og lønnen deres skal bli stor, og dere skal være den høyestes sønner; fordi han er mild mot de utakknemlige og ondskapsfulle. Vær derfor miskunnelige, slik også faren deres er miskunnelig. Og døm ikke, og dere kan ikke i det hele tatt bli dømt; fordøm ikke, og dere kan ikke i det hele tatt bli fordømt. Fraløs, og dere skal bli fraløst; gi, og det skal gis dere, et vakkert mål, som har blitt pakket og rystet og renner over skal de gi i barmen deres; For med det samme mål som dere måler, skal det bli målt tilbake til dere. Og han talte en lignelse til dem, Blind er vel ikke i stand til å vise vei til blind? Skal de slett ikke begge falle i en grøft? En disippel er ikke over læreren sin; men enhver som har blitt fullstendig fullført skal være som læreren sin. Og hvorfor ser du det rusket i din brors øye, og du tar ikke i betraktning den bjelken i ditt eget øye? Eller hvordan er du i stand til å si til broren din, Bror, tillat meg å bringe ut det rusket i øyet ditt, når du, deg selv, ikke ser bjelken i øyet ditt? Hykler, bring først ut bjelken fra øyet ditt, og da skal du se klart til å bringe ut det rusket i din brors øye. For det er ikke et vakkert tre som gjør råtten frukt; heller ikke et råttent tre som gjør vakker frukt; for ethvert tre kjennes ved sin egen frukt; for de sanker ikke fiken av torner, heller ikke sanker de en drueklase fra en busk. Det gode mennesket bærer fram det gode fra sitt hjertets gode skatt; og det ondskapsfulle mennesket bærer fram det ondskapsfulle fra sitt hjertets ondskapsfulle skatt; for munnen hans taler av hjertets overflod. Og hvorfor kaller dere meg Herre, herre, og gjør ikke hva jeg sier? Enhver som kommer til meg og som hører mine ord og som gjør dem, jeg skal gi et eksempel til dere på hvem han er lik. Han er lik et menneske som bygde et hus, som gravde og gjorde dypere, og la et fundament på klippen; og da en flom hadde kommet, kastet elven seg mot dette huset, og maktet ikke å ryste det; for det hadde blitt fundamentert på klippen. Og den som hørte og ikke gjorde, er lik et menneske som hadde bygd et hus på jorden foruten et fundament, mot hvilket elven kastet seg mot, og det falt straks, og dette husets brudd ble stort. Og da han hadde fullført alle ordene sine for folkets hørsel, gikk han inn i Kapernaum. Og en viss centurions slave, som var ham prisverdig, hadde det ondt og var i ferd med å dø. Og da han hadde hørt om Jesus, utsendte han jødenes eldre til ham, idet han spurte ham for at han kunne komme å redde slaven sin gjennom. Og de, da de hadde kommet til Jesus, bønnfalte ham med iver, idet de sa, At han er verdig til hvem du skal legge frem dette; for han elsker nasjonen vår og han bygget synagogen til oss. Og Jesus gikk med dem; og nå da han ikke er langt borte fra huset, sendte centurionen venner til ham, idet han sa til ham, Herre, ikke plag deg selv, for jeg er ikke tilstrekkelig slik at du skulle gå inn under taket mitt; derfor anså jeg heller ikke meg selv som verdig til å komme til deg; men si i et ord, og tjeneren min skal bli helbredet. For jeg også er et menneske fastsatt under makt, idet jeg har soldater under meg selv, og jeg sier til denne, Gå, og han går; og til en annen, Kom, og han kommer; og til slaven min, Gjør dette, og han gjør det. Og da Jesus hadde hørt dette, undret han seg over ham; og da han hadde snudd seg mot flokken som fulgte ham, sa han, Jeg sier til dere, ikke engang i Israel fant jeg en så stor tro. Og de som var sendt, da de hadde vendt tilbake til huset, fant den slaven som var uten styrke frisk. Og det skjedde på den neste dag, han gikk til en by kalt Nain (skjønnhet), og tilstrekkelig av disiplene hans gikk med ham, og en stor flokk. Og da han kom nær byens port, da, se!, en som hadde dødd ble båret ut, en enbåren sønn til moren hans, og hun var en enke; og en tilstrekkelig flokk fra byen var med henne. Og da herren hadde sett henne, hadde han medfølelse med henne og sa til henne, Ikke gråt. Og da han hadde kommet nær, berørte han likkisten; og de som bar den stod stille; og han sa, Unge mann, til deg sier jeg, Bli vekt opp. Og den døde satte seg opp og begynte å snakke; og han gav ham til moren hans. Og frykt tok absolutt alle, og de herliggjorde gud, idet de sa, At en stor forutsier har blitt vekket opp blant oss, og, At gud besøkte folket sitt. Og ordet om dette gikk ut i hele Judea angående ham, og i hele området omkring. Og Johannes' disipler fortalte ham om alle disse ting. Og da Johannes hadde tilkalt visse to av disiplene sine, sendte han til Jesus, idet han sa, Er du den som kommer eller skal vi vente på en annen? Og da de hadde kommet til ham, sa mennene, Johannes Døperen har utsendt oss til deg, idet han sier, Er du den som kommer eller skal vi vente på en annen? Og i den samme timen helbredet han mange fra sykdommer og plager og ondskapsfulle ånder, og til mange blinde benådet han å se. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Da dere har gått, fortell til Johannes hva dere så og hørte; at blinde ser, haltende går, spedalske renses, døve hører, døde vekkes opp, fattige forkynnes godt budskap; og velsignet er den, hvem enn som ikke støtes ved meg. Og da Johannes' budbringere hadde gått bort, begynte han å si til flokkene angående Johannes, Hva har dere gått ut til ørkenen for å se? Et rør rystet av vind? Men hva har dere gått ut for å se? Et menneske overtrukket i fine klesplagg? Se!, de i herlig kledning og som lever i utsvevelse er i de kongelige palassene. Men hva har dere gått ut for å se? En forutsier? Ja, jeg sier dere, og mer i overflod enn en forutsier. Dette er han, angående hvem det har blitt skrevet, Se!, jeg utsender budbringeren min før ditt ansikt, hvilken skal fullstendig klargjøre veien din framfor deg. For jeg sier til dere, det er ingen større forutsier blant dem som er født av kvinner enn Johannes døperen; og den mindre i guds kongerike er større enn han. Og da hele folket, og tollerne, hadde hørt, rettferdiggjorde de gud, idet de hadde blitt døpt med Johannes' dåp; men fariseerne og de lovkyndige tilsidesatte guds råd for seg selv, idet de ikke hadde blitt døpt av ham. Og herren sa, Hva skal jeg da sammenlikne denne generasjons mennesker med? Og hva er de lik? De er lik barn som sitter på markedsplassen, og som tilkaller hverandre og sier, Vi fløytet for dere, og dere danset ikke; vi sørget for dere, og dere gråt ikke. For Johannes døperen kom idet han verken spiste brød, eller drakk vin, og dere sier, Han har en demon. Menneske-sønnen kom idet han spiste og drakk, og dere sier, Se!, en storeter og vindrikker menneske, tolleres og syndiges venn. Og visdommen ble rettferdiggjort av alle barna sine. Og en viss en av fariseerne spurte ham for at han kunne spise med ham; og da han hadde gått inn i fariseerens hus, bøyde han seg tilbake. Og se!, en kvinne i byen som var syndig, da hun hadde fått vite at han ligger tilbake i fariseerens hus, da hun hadde brakt en alabastkrukke med parfymert olje, og da hun hadde stått ved føttene hans, bak, idet hun gråt, begynte hun å regne tårer på føttene hans, og tørket med hårene fra sitt hode, og kysset lidenskapelig føttene hans, og salvet med den parfymerte oljen. Og da fariseeren, som kalte ham, hadde sett, talte han i seg selv, idet han sa, Hvis denne var en forutsier, ville han jo visst hvem og hva slag, kvinnen som berører ham, er, at hun er syndig. Og idet Jesus svarte, sa han til ham, Simon, jeg har noe å si til deg. Og han sier, Lærer, si det. Det var to lån-skyldnere til en viss utlåner; den ene skyldte fem hundre denarer (en denar = en dagslønn, ca 250kr), og den andre femti. Og da de ikke hadde å gi tilbake, benådet han begge; hvem da av dem, sier du, skal elske ham mere? Og idet Simon svarte, sa han, Jeg antar at til hvem han benådet det mere. Og han sa til ham, Du dømte riktig. Og da han hadde snudd seg mot kvinnen, sa han til Simon, Ser du denne kvinnen? Jeg gikk inn i ditt hus, vann til føttene mine gav du ikke; men denne regnet med tårene på føttene mine, og tørket med hårene på hodet hennes. Du gav meg ikke et kyss; men denne fra jeg gikk inn sluttet ikke med å kysse lidenskapelig mine føtter. Du salvet ikke hodet mitt med olje; men denne salvet føttene mine med parfymert olje. Av denne grunn sier jeg til deg, hennes mange synder har blitt forlatt, fordi hun elsket mye; men til hvem lite er forlatt, elsker lite. Og han sa til henne, Dine synder har blitt forlatt. Og de som var lagt tilbake sammen med ham begynte å si blant seg selv, Hvem er denne som også forlater synder? Og han sa til kvinnen, Troen din har reddet deg; gå i fred. Og det skjedde deretter, at han drog gjennom hver by og landsby, idet han proklamerte og forkynte godt budskap om guds kongerike; og de tolv med ham, og noen kvinner som var blitt helbredet fra ondskapsfulle ånder og styrkesløshet, Maria som kalles Magdalena (en borg), fra hvem sju demoner hadde gått ut, og Johanna (YHWH er en nådig giver), Herodes' forvalter Kusas (seeren) kvinne, og Susanna (en lilje), og mange andre, som tjente ham fra formuene sine. Og idet en stor flokk gikk sammen, og idet de fra hver by reiste til ham, talte han gjennom en lignelse. Såeren gikk ut for å så sæden sin; og i såingen hans falt hvilket, virkelig, ved veien, og ble trampet ned, og himmelens fugler spiste det opp. Og annet falt på klippen, og da det hadde spirt, visnet det, på grunn av at det ikke hadde fuktighet. Og annet falt midt blant tornene, og da tornene hadde vokst opp med det, kvalte det det. Og annet falt på den gode jorden, og da det hadde spirt, gjorde det hundre ganger så mye frukt. Idet han sa dette, kalte han, Den som har ører til å høre, han hør. Og disiplene hans spurte ham, idet de sa, Hva kan denne lignelsen være? Og han sa, Til dere har det blitt gitt å vite guds kongerikes mysterier; og til de resterende i lignelser, for at idet de ser, ikke kan se, og idet de hører, ikke kan høre. Og dette er lignelsen; Sæden er guds ord; og de ved veien er de som hører, så kommer anklageren og løfter opp ordet fra hjertene deres, for at ikke da de har kommet til tro kan bli reddet. Og de på klippen, de som når de hører, tar imot ordet med glede, og disse har ikke rot, hvilke tror for en tid, og i en tid av prøvelse avstår. Og det som falt blant tornene, disse er de som har hørt, og idet de går under livsoppholdets bekymringer og rikdom og nytelser, kveles de fullstendig, og bringer ikke til fullendelse. Og det i den vakre jorden, disse er de som, i et vakkert og godt hjerte, har hørt ordet, holder fast på det, og er fruktbar i utholdenhet. Og ingen som har tent et lys dekker det med et kar eller legger det ned under en seng; men pålegger det på en lysestake, for at de som går inn skal se lyset. For ingenting er hemmelig som ikke skal bli synlig; heller ikke bortskjult som ikke skal bli kjent og komme til å bli synlig. Se til derfor hvordan dere hører; for hvem enn som har, til ham skal det gis; og hvem enn som ikke har, også det som han mener å ha skal løftes opp fra ham. Og moren og brødrene hans kom til ham, og de var ikke i stand til å nå fram til ham på grunn av flokken. Og det ble fortalt ham, idet de sa, Moren din og brødrene dine står utenfor, idet de vil se deg. Og idet han svarte, sa han til dem, Min mor og mine brødre er disse som hører guds ord og gjør det. Og det skjedde på én av dagene at han og disiplene hans gikk inn i et skip, og han sa til dem, La oss passere til sjøens andre side; og de la ut. Og idet de seilte falt han i søvn; og en vind-storm kom ned til sjøen, og de fyltes fullstendig, og gjennomgikk fare. Og da de hadde kommet nær, oppvekket de ham, idet de sa, Mester, mester, vi fullstendig ødelegges. Og da han var blitt vekket opp, irettesatte han vinden og vannets brusning; og de stoppet, og det kom en stillhet. Og han sa til dem, Hvor er troen deres? Og idet de var forskrekket undret de seg, idet de sa til hverandre, Hvem er da denne, at han også befaler vindene og vannet, og de adlyder ham? Og de seilte frem til Gadarenenes (belønning ved enden) landområde, som er på motsatt side av Galilea. Og da han hadde gått ut på området, møtte en viss mann fra byen ham, som hadde demoner fra tilstrekkelige tider, og var ikke kledd i et klesplagg, og forble ikke i et hus, men i gravene. Og da han hadde sett Jesus og hadde skreket ut, falt han ned foran ham, og med en stor røst sa han, Hva til meg og til deg, Jesus, den høyeste guds sønn? Jeg ber deg innstendig, ikke torturer meg. For han påbydde den urene ånden å gå ut av mennesket; for i mange tider hadde den grepet ham, og han ble bundet med bånd og fotlenker idet han ble voktet, og idet han rev i stykker båndene ble han drevet av demonen til ørkenene. Og Jesus spurte ham, idet han sa, Hva er ditt navn? Og han sa, Legion; fordi mange demoner var gått inn i ham. Og han bønnfalte ham for at han ikke skulle befale dem til å gå bort til avgrunnen. Og der var en tilstrekkelig svineflokk på berget; og de bønnfalte ham for at han skulle tillate dem å gå inn i disse. Og han tillot dem. Og da demonene hadde gått ut fra mennesket, gikk de inn i svinene; og flokken styrtet ned stupet til sjøen, og kvaltes. Og da de som beitet dem hadde sett det som hadde skjedd, flyktet de, og da de hadde gått bort, fortalte de det til byen og til markene. Og de gikk ut for å se det som hadde skjedd; og kom til Jesus, og fant mennesket, fra hvem demonene hadde gått ut, sittende, idet han har blitt kledd og har et sunt sinn, ved Jesu føtter. Og de ble forskrekket. Og også de som hadde sett, fortalte til dem hvordan den demonbesatte ble reddet. Og absolutt hele mengden fra området omkring Gadarener spurte ham om å gå bort fra dem, fordi de var holdt sammen med stor frykt; og da han hadde gått inn i skipet, vendte han tilbake. Og mannen, fra hvem demonene hadde gått ut, bad ham innstendig om å få være med ham. Og Jesus fraløste ham, idet han sa, Vend tilbake til huset ditt og fortell hvor store ting gud gjorde mot deg. Og han gikk bort, idet han proklamerte gjennom hele byen hvor store ting Jesus gjorde mot ham. Og det skjedde i det Jesus vendte tilbake, flokken mottok ham; for alle ventet på ham. Og se!, en mann ved navn Jairus (som gud opplyser) kom, og han var en fører av synagogen, og da han hadde falt for Jesu føtter, bønnfaller han ham om å gå inn huset hans; fordi han hadde en enbåren datter omkring tolv år, og hun var døende. Og i det han trekker seg tilbake, kvalte fullstendig flokkene ham. Og en kvinne som var i en blod-flod fra tolv år, hvem, som hadde brukt opp hele hennes livsopphold på leger, maktet ikke å bli helbredet av noen, da hun hadde kommet nær bak, berørte hun kanten av klesplagget hans, og straks stod blod-floden hennes. Og Jesus sa, Hvem er den som berørte meg? Og idet alle fornekter, sa Peter og de med ham, Mester, flokkene holder deg sammen og trenger på deg fra alle kanter, og du sier, Hvem er den som berørte meg? Og Jesus sa, Noen berørte meg; for jeg kjente at kraft gikk ut fra meg. Og da kvinnen hadde sett at hun ikke var skjult, kom hun skjelvende, og da hun hadde falt ned foran ham, fortalte hun ham, på grunn av hvilken årsak hun berørte ham, framfor hele folket, og hvordan hun ble helbredet straks. Og han sa til henne, Vær ved godt mot, datter, troen din har reddet deg; gå i fred. Idet han fremdeles taler, kommer en fra synagogelederens hus, idet han sier til ham, At datteren din har dødd; ikke plag læreren. Og da Jesus hadde hørt, svarte ham, idet han sa, Ikke frykt; bare tro og hun skal reddes. Og da han hadde gått inn i huset, tillot han ikke noen å gå inn bortsett fra Peter og Jakob og Johannes, og jentas far og mor. Og alle gråt og jamret over henne. Og han sa, ikke gråt; hun døde ikke, men hun sover. Og de utlo ham, da de visste at hun døde. Og da han hadde kastet alle utenfor, og hadde grepet hånden hennes, kalte han, idet han sa, Jente, bli vekt opp. Og ånden hennes vendte om, og hun stod opp straks; og han anordnet at det ble gitt henne å spise. Og foreldrene hennes var ute av seg; og han påbydde dem å si det som var skjedd til ingen. Og da han hadde kalt sammen de tolv disiplene sine, gav han dem kraft og makt over alle demonene, og til å helbrede sykdommer; og han utsendte dem for å proklamere guds kongerike, og helbrede de som var uten styrke. Og han sa til dem, løft ingenting opp for veien; verken staver, eller veske, eller brød, eller sølv, heller ikke ha to kjortler hver. Og inn i hvilket enn hus dere går inn, bli der, og gå ut derfra. Og så mange som enn ikke tar imot dere, idet dere går ut fra denne byen, rist av også støvet fra føttene deres, til et vitnesbyrd mot dem. Og idet de gikk ut passerte de gjennom landsbyene, idet de forkynte godt budskap og helbredet overalt. Og Herodes fjerdingsfyrsten hørte alle ting som ble til av ham; og var i villredet på grunn av at det ble sagt av noen, At Johannes har blitt vekket opp fra døde; og av noen, At Elias viste seg; og andre, At en forutsier, én av de fra begynnelsen, var stått opp. Og Herodes sa, Johannes avhodet jeg; men hvem er denne angående hvem jeg hører slike ting? Og han søkte å se ham. Og da utsendingene hadde vendt tilbake, fortalte de ham hvor store ting de gjorde; og da han hadde mottatt dem, gikk han avsides til et privat øde sted ved en by som ble kalt Betsaida (hus av fisk). Og da flokkene hadde fått vite det, fulgte de ham; og da han hadde tatt imot dem, talte han til dem angående guds kongerike, og dem som hadde behov for helbredelse, helbredet han. Og dagen begynte å bøye seg; og da de tolv hadde kommet nær, sa de til ham, fraløs flokken, slik at da de har gått bort til landsbyene og markene rundt omkring, kan bryte ned, og finne mat; fordi her er vi på et øde sted. Og han sa til dem, Gi dere til dem å spise. Og de sa, Det er ikke hos oss mere enn fem brød og to fisker, hvis ikke, da vi har gått, skulle kjøpe mat til hele dette folket. For de var omkring fem tusen menn. Og han sa til disiplene sine, la dem legge seg ned i selskaper på femti hver. Og de gjorde så og lot absolutt alle bøye seg tilbake. Og da han hadde tatt de fem brødene og de to fiskene, da han hadde sett opp mot himmelen, velsignet han dem og brøt, og gav til disiplene til å legges frem for flokken. Og de spiste og alle ble mette; og overfloden fra dem av stykker ble løftet opp, tolv kurver. Og det skjedde i det han ber alene, disiplene var med ham, og han spurte dem, idet han sa, Hvem sier flokkene at jeg er? Og idet de svarte, sa de, Johannes døperen; og andre Elias; og andre, at en forutsier, en av de fra begynnelsen, har stått opp. Og han sa til dem, Og dere, hvem sier dere at jeg er? Og idet Peter svarte, sa han, Guds salvede. Og da han hadde irettesatt dem, påbydde han å si dette til ingen, idet han sa, At menneske-sønnen må lide mange ting, og ikke godkjennes av de eldre og yppersteprestene og de skriftlærde, og bli drept, og vekkes opp den tredje dag. Og han sa til alle, Hvis noen vil komme etter meg, la ham fullstendig fornekte seg selv, og løfte opp korset sitt daglig, og følge meg. For hvem enn som vil redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som fullstendig ødelegger sjelen sin på grunn av meg, denne skal redde den. For hva er det til fordel for et menneske, da han har vunnet hele verden, og da han har fullstendig ødelagt eller lidd tap på seg selv? For hvem enn som skammer seg over meg og mine ord, over denne skal menneske-sønnen skamme seg når han kommer i herligheten sin og farens og de hellige budbringernes. Og jeg sier dere i sannhet, det er noen av dem som har stått her som ikke i det hele tatt skal smake død inntil enn de ser guds kongerike. Og det skjedde, omkring åtte dager etter disse ord, at da han hadde mottatt Peter og Johannes og Jakob, gikk han opp til berget for å be. Og det skjedde, i det han ber, hans ansikts utseende blir forandret, og kledningen hans skinner hvitt. Og se!, to menn talte sammen med ham, hvilke var Moses og Elias. Hvilke, da de hadde vist seg i herlighet, talte om utgangen hans som han var i ferd med å fullføre i Jerusalem. Men Peter og de med ham var blitt nedtynget med søvn. Og da de hadde blitt grundig våken, så de herligheten hans, og de to mennene som stod med ham. Og det skjedde, i det de skulle skilles fra ham, sa Peter til Jesus, Mester, det er godt for oss å være her; og la oss lage tre telt, ett til deg, og ett til Moses, og ett til Elias, idet han ikke vet hva han sier. Og idet han sa disse ting, kom det en sky og overskygget dem; og de fryktet i det de gikk inn i skyen. Og en røst kom ut fra skyen, som sier, Dette er sønnen min, den elskede; hør ham. Og i det røsten hadde kommet, ble Jesus funnet alene. Og de holdt seg stille, og fortalte til ingen i de dagene noe av hva de hadde sett. Og det skjedde på den neste dag, da de hadde kommet ned fra berget, møtte det ham en stor flokk. Og se!, en mann fra flokken ropte ut, idet han sa, Lærer! Jeg ber deg, se på sønnen min, fordi han er min enbårne; og se!, en ånd tar ham, og plutselig skriker han, og den ryster ham, med fråde, og med vanskelighet går den bort fra ham, idet den knuser ham fullstendig. Og jeg bad disiplene dine innstendig for at de kunne utkaste den, og de var ikke i stand. Og idet Jesus svarte, sa han, O! generasjon, vantro og som har blitt forvrengt, inntil til hvilken tid skal jeg være hos dere og tåle dere? Led sønnen din hit. Og fremdeles idet han kom nær, rev demonen ham, og rystet ham fullstendig; og Jesus irettesatte den urene ånden, og helbredet gutten, og gav ham tilbake til faren hans. Og alle var forbauset over guds prakt. Og idet alle undret seg over alle ting som Jesus gjorde, sa han til disiplene sine, Legg dere disse ordene til ørene deres; for menneske-sønnen er i ferd med å bli overgitt til menneskers hender. Og de forstod ikke dette ordet, og det var blitt dekket over for dem for at de ikke skulle oppfatte det; og de fryktet å spørre ham om dette ordet. Og det gikk inn en resonnering blant dem, denne, hvem enn var større av dem. Og da Jesus hadde sett deres hjertes resonering, idet han hadde grepet et barn, stilte han det ved seg, og sa til dem, Hvem enn som tar imot dette barnet i mitt navn, tar imot meg; og hvem enn som tar imot meg, tar imot ham som utsendte meg. For den som er mindre blant dere alle, denne skal være stor. Og idet Johannes svarte, sa han, Mester, vi så en som utkastet demoner i ditt navn; og vi hindret ham, fordi han ikke følger etter oss; Og Jesus sa til ham, Ikke hindre; for den som ikke er mot oss, er for oss. Og det skjedde, i det hans opptakelses dager skulle fylles fullstendig, at han etablerte ansiktet sitt for å gå til Jerusalem. Og han utsendte budbringere før sitt ansikt. Og da de hadde gått, gikk de inn i en landsby av Samaritanere, så at for å forberede for ham. Og de tok ikke imot ham, fordi ansiktet hans gikk til Jerusalem. Og da disiplene hans Jakob og Johannes hadde sett, sa de, Herre, vil du at vi skal kalle ild å komme ned fra himmelen, og å tilintetgjøre dem, som også Elias gjorde? Og da han hadde snudd seg, irettesatte han dem, og sa, Dere har ikke visst av hva slags ånd dere er; for menneske-sønnen kom ikke for å fullstendig ødelegge menneskers sjeler, men for å redde. Og de gikk til en annen landsby. Og det skjedde, idet de gikk på veien, sa en til ham, Jeg skal følge deg hvor enn du går bort, herre. Og Jesus sa til ham, Revene har huler, og himmelens fugler leirplass; men menneske-sønnen har ikke hvor han kan bøye hode. Og han sa til en annen, Følg meg. Og han sa, Herre, tillat meg, da jeg har gått bort, først å begrave faren min. Og Jesus sa til ham, Forlat de døde til å begrave sine egne døde; og du, da du har gått bort, kunngjør guds kongerike. Og også en annen sa, Jeg skal følge deg, herre; men først tillat meg å fastsette fra meg de i huset mitt. Og Jesus sa til ham, Ingen som har lagt hånden sin på en plog, og som ser tilbake, er passende for guds kongerike. Og etter disse ting utpekte herren også sytti andre, og utsendte dem to i hver gruppe før sitt ansikt, til enhver by og sted hvor han selv var i ferd med å komme. Derfor sa han til dem, Høsten er, virkelig, stor, men arbeiderne få; be derfor inntrengende høstens herre, så han bringer ut arbeidere til høsten sin. Trekk dere tilbake; se!, jeg utsender dere som lam midt blant ulver. Bær ikke pung, ikke veske, heller ikke sandaler; og hils ingen på veien. Og inn i hvilket enn hus dere går inn, si først, Fred til dette huset. Og hvis, virkelig, det er der en sønn av fred, skal freden deres hvile på ham; og hvis ikke, skal den vende tilbake på dere. Og bli i det huset, idet dere spiser og drikker de ting de setter fram; for arbeideren er verdig lønnen sin. Dra ikke bort fra hus til hus. Og inn i hva enn by dere går inn, og de tar imot dere, spis det som legges frem for dere, og helbred de uten styrke i den, og si til dem, Guds kongerike har nærmet seg til dere. Og inn i hvilken enn by dere går inn, og de ikke tar imot dere, da dere har gått ut på dens gater, si, Også støvet som har sluttet seg til oss fra byen deres, børster vi av mot dere; ikke desto mindre vit dette, at guds kongerike har nærmet seg til dere. Og jeg sier dere, at det skal være mere utholdelig for Sodoma (brenner) på den dagen enn for den byen. Ve til deg, Korasin (en ovn av røyk), ve til deg, Betsaida; fordi hvis de kraftige gjerningene som skjedde i dere hadde skjedd i Tyrus og Sidon, hadde de jo omvendt seg for lenge siden, idet de hadde sittet i sekk og aske. Ikke desto mindre skal det være mere utholdelig for Tyrus og Sidon i dommen enn for dere. Og du, Kapernaum, som ble opphøyet inntil himmelen, skal bringes ned inntil Hades (usett). Den som hører dere, hører meg; og den som tilsidesetter dere, tilsidesetter meg; og den som tilsidesetter meg, tilsidesetter den som utsendte meg. Og de sytti vendte tilbake med glede, idet de sa, Herre, også demonene blir underordnet oss i ditt navn. Og han sa til dem, Jeg så satan da han hadde falt som et lyn fra himmelen. Se!, jeg gir dere makten til å trampe på slanger og skorpioner, og på all fiendens kraft; og ikke noe skal i det hele tatt gjøre dere urettferdighet. Ikke desto mindre ikke gled dere i dette, at åndene blir underordnet dere; men gled dere heller at navnene deres ble skrevet i himlene. I den timen frydet Jesus seg i ånden, og sa, Jeg bekjenner deg, far, himmelens og jordens herre, fordi du skjulte bort disse ting fra vise og forstandige, og avdekket dem for spedbarn; ja, far, fordi på den måten ble det til velbehag framfor deg. Og da han hadde snudd seg mot disiplene, sa han, Alle ting ble overgitt til meg av faren min; og ingen vet hvem sønnen er bortsett fra faren, og hvem faren er, bortsett fra sønnen, og til hvem enn sønnen vil avdekke ham. Og da han hadde snudd seg mot disiplene, sa han privat, Velsignet er øynene som ser det dere ser. For jeg sier dere, at mange forutsiere og konger ville se det dere ser, og så ikke; og å høre det som dere hører, og hørte ikke. Og se!, en viss lovkyndig stod opp, idet han prøvde han grundig, og sa, Lærer, da, jeg har gjort hva, skal jeg arve eonian liv? Og han sa til ham, Hva har blitt skrevet i loven? Hvordan leser du? Og idet han svarte, sa han, Du skal elske herren din gud av hele hjertet ditt og av hele sjelen din og av hele makten din og av hele forståelsen din; og naboen din som deg selv. Og han sa til ham, Du svarte riktig; gjør dette, og du skal leve. Og han, idet han ville rettferdiggjøre seg selv, sa til Jesus, Og hvem er min nabo? Og da Jesus hadde tatt opp dette, sa han, Et visst menneske gikk ned fra Jerusalem til Jeriko (sted av duft), og falt blant røvere, som, da de både hadde avkledd ham og pålagt ham slag, gikk bort, idet de forlot ham, om det var, halvdød. Og ved et sammentreff gikk en viss prest ned på den veien, og da han hadde sett ham, gikk han forbi på motsatt side; og på liknende måte også en Levitt, da han hadde vært ved stedet, da han hadde kommet og sett, gikk han forbi på motsatt side. Men en viss Samaritan, som var på reise, kom ved ham, og da han hadde sett ham, fikk han medfølelse med ham; og da han hadde kommet nær, forbandt han sårene hans, idet han utgytte olje og vin; og da han hadde satt ham på sitt eget dyr, brakte han ham til et herberge, og tok seg av ham. Og på morgenen, idet han gikk ut, idet han brakte ut to denarer, gav han til herbergeverten, og sa til ham, Ta deg av ham; og hva enn du måtte bruke ytterligere, skal, jeg, i det jeg kommer tilbake, gi tilbake til deg. Hvem da av disse tre mener du har blitt en nabo av ham som falt blant røverne? Og han sa, Han som gjorde medlidenheten mot ham. Da sa Jesus til ham, Gå, gjør også du på liknende måte. Og det skjedde, i det de gikk videre, at han gikk inn i en viss landsby; og en viss kvinne ved navn Marta (hun var opprørsk) tok imot ham i huset sitt. Og til denne var en søster som ble kalt Maria, som også, da hun hadde satt seg ved Jesu føtter, hørte hans ord. Og Marta ble distrahert angående mye tjeneste; og da hun hadde kommet over ham, sa hun, Herre, bryr du deg ikke om at søsteren min etterlot meg til å hjelpe alene? Tal derfor til henne slik at hun hjelper meg. Og idet han svarte, sa Jesus til henne, Marta, Marta, du er bekymret og blir opprørt angående mange ting; men av én ting er det behov; og Maria utvalgte den gode del, som ikke skal bli tatt bort fra henne. Og det skjedde, i det han var på et visst sted idet han bad, da han stoppet, sa en av disiplene hans til ham, Herre, lær oss å be, slik også Johannes lærte disiplene sine. Og han sa til dem, Når dere ber, si, Vår far, som er i himlene, La navnet ditt helliges; la kongeriket ditt komme; la viljen din skje, som i himmelen, også på jorden; gi oss daglig det nødvendige brødet vårt; og forlat oss syndene våre, for også vi selv forlater enhver som skylder oss; og bring oss ikke inn i prøvelse, men redd oss fra det ondskapsfulle. Og han sa til dem, Hvem av dere skal ha en venn, og skal gå til ham ved midnatt, og si til ham, Venn, lån meg tre brød, fordi en venn av meg kom fra en reise til meg, og jeg har ikke hvilket jeg skal legge frem for ham; og han, idet han svarte innvendig, skulle si, Legg ikke frem plager for meg; døren har allerede blitt stengt, og barna mine er i sengen med meg; jeg er ikke i stand, da jeg har stått opp, til å gi til deg. Jeg sier dere, At om han ikke skal gi ham, da han har stått opp, på grunn av at han er hans venn, så skal han allikevel på grunn av uærbødigheten hans, da han har blitt vekket opp, gi ham så mange som han behøver. Og jeg sier dere, Spør, og det skal gis dere; søk, og dere skal finne; bank på, og det skal åpnes for dere. For enhver som spør, mottar; og den som søker, finner; og for den som banker på, skal det åpnes. Og hvilken far av dere, hvis sønnen spør om et brød, skal han vel ikke overgi ham en stein? Og hvis en fisk, skal han vel ikke istedenfor en fisk overgi ham en slange? Og hvis han enn spør om et egg, skal han vel ikke overgi ham en skorpion? Derfor, hvis dere som er ondskapsfulle har visst å gi gode gaver til barna deres, hvor mye mere skal faren fra himmelen gi hellig ånd til dem som spør ham? Og han utkastet en demon, og den var stum; og det skjedde, da demonen hadde gått ut, talte den døve; og flokkene undret seg. Og noen av dem sa, Han utkaster demonene ved Be'elsebul (herre over huset), fører av demonene. Og andre, idet de prøvde ham, søkte et tegn av ham fra himmelen. Og han, idet han visste deres forestillinger, sa til dem, Ethvert kongerike som har blitt fordelt mot seg selv, legges øde; og hus mot hus, faller. Og hvis også satan ble fordelt mot seg selv, hvordan skal kongeriket hans bli stående? Fordi dere sier, jeg utkaster demonene ved Be'elsebul. Og hvis jeg utkaster demonene ved Be'elsebul, ved hvem utkaster sønnene deres dem? På grunn av dette skal de være deres dommere. Og hvis jeg utkaster demonene ved guds finger, da har guds kongerike kommet over dere. Når den sterke, som har blitt fullt utrustet, vokter sin egen gårdsplass, er formuene hans i fred; men da når den mektigere enn han har kommet, seirer han over ham, hans fulle rustning, på hvilken han stolte på, løfter han opp, og byttet hans, gir han ut. Den som ikke er med meg, er mot meg; og den som ikke bringer sammen med meg, sprer. Når den urene ånd går ut fra mennesket, passerer den gjennom vannløse steder, idet den søker hvile; og idet den ikke finner, sier den, Jeg skal vende tilbake til huset mitt hvorfra jeg gikk ut; og da den har kommet, finner den det da det har blitt feiet og prydet. Da går den og tar sju andre ånder, mer ondskapsfull enn den selv, og da de har gått inn, bor de der; og dette menneskets siste ting blir verre enn de første. Og det skjedde, i det han sa disse ting, da en viss kvinne hadde hevet røsten ut fra flokken, sa hun til ham, Velsignet er buken som bar deg, og bryster som du diet. Og han sa, Så da i det minste, velsignet er de som hører guds ord og som vokter det. Og idet flokkene ble samlet, begynte han å si, Denne generasjonen er ondskapsfull; den søker etter et tegn, og et tegn skal ikke gis den, bortsett fra forutsieren Jonas' (due) tegn. For slik Jonas ble et tegn for Niniveittene, på den måten skal også menneske-sønnen bli for denne generasjonen. En dronning fra sør skal vekkes opp i dommen med denne generasjonens menn, og skal fordømme dem; fordi hun kom fra jordens ytterste ender for å høre Salomons (fredfull) visdom, og se!, mere enn Salomon er her. Menn fra Ninive skal stå opp i dommen med denne generasjon, og skal fordømme den, fordi de omvendte seg til Jonas' proklamasjon. Og se!, mere enn Jonas er her. Og ingen, da den har tent et lys, legger det hemmelig, heller ikke under modiuset (8,75 liter), men på lysestaken, for at de som går inn kan se glansen. Kroppens lys er øyet; derfor, når øyet ditt er enkelt, er også hele kroppen din lysende; og når det er ondskapsfullt, er også kroppen din mørk. Se derfor til at ikke lyset i deg er mørke. Hvis derfor hele kroppen din er lysende, idet den ikke har noen del mørk, skal hele være lysende, som når lyset belyser deg med lynet. Og i det han talte, spurte en viss fariseer ham for at han kunne innta hovedmåltidet med ham; og da han hadde gått inn, falt han tilbake. Og da fariseeren hadde sett, undret han seg at han ikke først døpte hendene før hovedmåltidet. Og herren sa til ham, Nå renser dere, fariseerne, det utvendige av drikkekaret og tallerkenen, men det innvendige av dere er full av plyndring og ondskapsfullhet. Uforstandige, gjorde ikke han, som gjorde det utvendige, også det innvendige? Ikke desto mindre, gi almisse av det som er inni, og se!, alle ting er rene for dere. Men ve til dere, fariseerne, fordi dere gir tiende av mynten og ruten og enhver hagevekst, og dere går forbi guds dom og kjærlighet; disse ting behøvde dere å gjøre, og ikke forlate det andre. Ve til dere, fariseerne, fordi dere elsker det fremste setet i synagogene og hilsningene på markedsplassene, ve til dere, skriftlærde og fariseere, hyklere, fordi dere er som de utydelige gravene, og menneskene som går over har ikke visst det. Og idet en av de lovkyndige svarte, sa han til ham, Lærer, idet du sier disse ting, mishandler du også oss. Og han sa, Også til dere, de lovkyndige, ve, fordi dere laster menneskene med laster vanskelige å bære, og dere selv rører ikke ved lastene med én av fingrene deres. Ve til dere, fordi dere bygger forutsiernes graver, og fedrene deres drepte dem. Altså gir dere vitnesbyrd og har medvelbehag i deres fedres gjerninger; fordi de, virkelig, drepte dem, og dere bygger gravene deres. På grunn av dette sa også guds visdom, Jeg skal utsende til dem forutsiere og utsendinger, og noen av dem skal de drepe og forfølge; for at alle forutsiernes blod, som er blitt utøst fra verdens grunnleggelse, kan bli krevd fra denne generasjon, fra Abels (tomhet) blod inntil Sakarjas blod, som ble fullstendig ødelagt imellom offeralteret og huset; Ja jeg sier dere, det skal kreves fra denne generasjon. Ve til dere, de lovkyndige, fordi dere løftet opp kunnskapens nøkkel; dere selv gikk ikke inn, og de som gikk inn, hindret dere. Og idet han sa disse ting til dem, begynte de skriftlærde og fariseerne å holde forferdelig nag mot ham og å få ut av munnen på ham angående flere ting, idet de lå i bakhold på ham og idet de søkte å fange noe ut av munnen hans, slik at de kunne anklage ham. Blant disse ting, da flokkens titusener har blitt samlet, så at å trampe ned hverandre, begynte han å si til disiplene sine først, Vær dere selv varsomme angående fariseernes surdeig, som er hykleri. Og det er ingenting som har blitt dekket sammen som ikke skal avdekkes. Fordi hva enn dere sa i mørket, skal høres i lyset; og hva dere talte til øret i kamrene, skal proklameres på hustakene. Og jeg sier dere, vennene mine, Ikke frykt for dem som dreper kroppen, og etter disse ting ikke har noe mere i overflod å gjøre. Men jeg skal gi dere eksempel på hvem dere kan frykte; frykt ham som etter drepingen har makt til å kaste til gehennaen (dalen til sønnene til Hinnom (klage)); ja, sier jeg dere, frykt denne. Selges slett ikke fem spurver for to assarion (en assarion = 1/10 av en denar = ca 25 kr)? Og ikke én av dem har blitt glemt framfor gud; men også hårene på hodet deres har alle blitt telt. Frykt derfor ikke; dere overgår mange spurver. Og jeg sier dere, Enhver, hvem enn bekjenner meg framfor menneskene, ham skal også menneske-sønnen bekjenne framfor guds budbringere; og den som har fornektet meg framfor menneskene, skal bli fullstendig fornektet framfor guds budbringere. Og enhver som skal si et ord mot menneske-sønnen, det skal bli forlatt ham; men den som blasfemerte den hellige ånd, det skal ikke bli forlatt. Og når de frembærer dere for synagogene og suverenitetene og maktene, ikke vær bekymret hvordan eller med hva dere skal forsvare dere, eller hva dere skal si; for den hellige ånd skal lære dere i den samme timen hva dere bør si. Og en fra flokken sa til ham, Lærer, si til broren min å fordele arven med meg. Og han sa til ham, Menneske, Hvem satte meg til dommer eller fordeler over dere? Og han sa til dem, Se og vokt dere for iver etter å ha mer; fordi ens liv er ikke i det å ha overflod av formuene hans. Og han sa en lignelse til dem, idet han sa, En viss rik manns landområde bar godt; og han resonnerte i seg selv, idet han sa, Hva skal jeg gjøre, fordi jeg har ikke hvor jeg skal bringe sammen fruktene mine? Og han sa, Dette skal jeg gjøre; jeg skal nedrive mine oppbevaringssteder, og jeg skal bygge større, og der skal jeg bringe sammen alle avkommene mine og de gode tingene mine, og jeg skal si til sjelen min, Sjel, du har mange gode ting liggende for mange år; Hvil, spis, drikk, gled deg. Og gud sa til ham, Uforstandig, denne natten spør de tilbake sjelen din fra deg, og til hvem skal de ting, som du forberedte, være? Så er den som oppbevarer for seg selv, og ikke er rik i gud. Og han sa til disiplene sine, På grunn av dette sier jeg dere, Ikke vær bekymret for sjelen deres, hva dere skal spise, heller ikke for kroppen, hva dere skal ikle dere. For sjelen er mere enn næringen, og kroppen enn klesdrakten. Ta ravnene i betraktning, at de ikke sår, heller ikke høster, til hvilke, er det ingen kammer, heller ikke oppbevaringssted, og gud nærer dem; hvor mye mere overgår dere fuglene? Og hvem av dere, idet han er bekymret, er i stand til å tillegge til levealderen sin én alen (fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm)? Hvis, derfor, dere heller ikke er i stand til det minste, hvorfor er dere bekymret angående de resterende ting? Ta liljene i betraktning, hvordan de vokser; ikke arbeider de hardt, heller ikke spinner de; og jeg sier dere, ikke engang Salomon i all herligheten sin kastet omkring seg som én av disse. Og hvis gud overtrekker, gresset på marken, som er i dag, og som kastes i en ovn i morgen, på den måten, hvor mye heller dere, lite troende? Og dere, ikke søk hva dere skal spise eller hva dere skal drikke, og ikke vær engstelige, for alle disse tingene søker verdens nasjoner etter; og deres far har visst at dere behøver disse tingene. Men søk guds kongerike, og alle disse tingene skal tillegges dere. Ikke frykt, lille flokk, fordi faren deres hadde velbehag i å gi dere kongerike. Selg formuene deres, og gi almisse; gjør til dere selv punger som ikke blir gamle, en uuttømmelig skatt i himlene, hvor en tyv ikke kommer nær, heller ikke en møll ødelegger; for hvor skatten deres er, der skal også hjertet deres være. La deres hofter være bundet opp omkring seg og lysene brennende; og dere lik mennesker som venter på herren sin, til hvilken tid han skal bryte opp fra bryllupsfestene, for at de, da han har kommet og banket på, straks kan åpne for ham. Velsignet er de slavene, som herren, da han har kommet, skal finne våkende. Amen sier jeg dere, at han skal binde opp omkring seg og la dem bøye seg tilbake, og da han har gått forbi, skal han tjene dem. Og hvis han kommer i den andre vakt, eller kommer i den tredje vakt, og finner dem på den måten, velsignet er de slavene, og vit dette, at hvis husholderen hadde visst hva time tyven kommer, ville han jo våket, og ville jo ikke tillatt huset hans å bli gjennombrutt. Og dere, derfor, bli forberedt; fordi i den timen dere ikke mener, kommer menneske-sønnen. Og Peter sa til ham, Herre, sier du denne lignelsen til oss, eller også til alle? Og herren sa, Hvem er da den pålitelige husforvalter, og betenksomme, hvem herren skal sette over husholdningen sin, for å gi målet av korn i rett tid? Velsignet er den slaven, hvem herren hans, da han har kommet, skal finne idet han gjør så. I sannhet sier jeg dere, at han skal sette ham over alle formuene sine. Og hvis den slaven skulle si i hjertet sitt, Herren min drøyer med å komme; og han skulle begynne å slå tjenerne og tjenestejentene, óg å spise og drikke og drikke seg full; herren til den slaven skal komme på en dag i hvilken han ikke venter på ham, og i en time som han ikke vet, og skal hogge ham i stykker, og han skal legge delen hans med de vantro. Og den slaven som har visst viljen til herren sin, og ikke har forberedt eller har gjort i henhold til viljen hans, skal bli slått med mange slag; Og den som ikke har visst, og har gjort ting verdig til slag, skal bli slått med få. Og til enhver til hvem mye ble gitt, av ham skal mye bli søkt; og til hvem de la frem mye, av ham skal de spørre i mer overflod. Jeg kom for å kaste ild til jorden, og hva vil jeg hvis den allerede hadde blitt opptent? Men jeg har en dåp å døpes med, og hvordan jeg holdes sammen inntil det fullendes. Mener dere at jeg kom for å gi fred på jorden? Slett ikke, sier jeg dere, men heller skille. For fra nå av skal fem i ett hus ha blitt fordelt, tre mot to og to mot tre. De skal fordeles, far mot sønn, og sønn mot far; mor mot datter, og datter mot mor; svigermor mot svigerdatteren sin, og svigerdatter mot svigermoren sin. Og han sa også til flokkene, Når dere ser skyen idet den går opp fra vest, sier dere straks, En storm kommer; og det skjer så. Og når det blåser fra sør, sier dere, Det vil bli brennende hete; og det skjer. Hyklere, jordens og himmelens ansikt har dere visst å teste; men hvordan er det at dere ikke tester denne tiden? Og hvorfor, også, dømmer dere ikke av dere selv det rettferdige? For da du trekker deg tilbake med motstanderen din til føreren, gi arbeid på veien for å bli befridd fra ham; for at ikke han skulle dra deg ned mot dommeren, og dommeren skulle overgi deg til domsutføreren, og domsutføreren skulle kaste deg i fengsel. Jeg sier deg, Ikke i det hele tatt skulle du gå ut derfra inntil du skulle gi tilbake også den siste lepta (1/128 av en denar, ca 2 kr). Og noen var tilstede på den samme tiden, som fortalte ham om Galileerne, hvems blod Pilatus (væpnet med en lanse) blandet med ofrene deres. Og idet Jesus svarte, sa han til dem, Mener dere at disse Galileerne var mer syndige enn alle de andre Galileerne, fordi de har lidt slike ting? Slett ikke, sier jeg dere; men hvis dere ikke omvender dere, skal dere alle fullstendig ødelegges på samme måte. Eller de atten, på hvem tårnet i Siloam (sent) falt og drepte dem, mener dere at disse var skyldnere mer enn alle mennesker som bor i Jerusalem? Slett ikke, sier jeg dere; men hvis ikke dere omvender dere, skal dere alle fullstendig ødelegges på liknende måte. Og han sa denne lignelsen, En viss mann hadde et fikentre som hadde blitt plantet i vingården hans; og han kom idet han søkte frukt på det, og fant ikke. Og han sa til vindyrkeren, Se!, tre år kommer jeg idet jeg søker frukt på dette fikentreet, og finner ikke; kutt det av; hvorfor avskaffer det også jorden? Og idet han svarer, sier han til ham, Herre, tillat det også dette året, inntil mens jeg skal grave omkring det og kaste på gjødsel; og hvis, virkelig, det gjør frukt; og hvis ikke, skal du kutte det av til det kommende år. Og han lærte bort i en av synagogene på en av sabbatene; og se!, der var en kvinne som hadde hatt en ånd av styrkeløshet i atten år, og hun var sammenbøyd og ikke i stand til å rette seg opp til det fullendte. Og da Jesus hadde sett henne, kalte han og sa til henne, Kvinne, du har blitt fraløst fra styrkeløsheten din. Og påla hendene på henne; og straks ble hun rettet opp, og hun herliggjorde gud. Og idet lederen over synagogen svarte, idet han var sint fordi Jesus helbredet på sabbaten, sa han til flokken, Seks dager er det i hvilke vi bør arbeide; på disse, derfor, idet dere kommer, bli helbredet, og ikke på sabbatens dag. Da svarte herren ham, og sa, Hykler, Løsner ikke enhver av dere på sabbaten oksen sin eller eselet fra krybben, og da han har ledet det bort, gir det å drikke? Og denne, som er Abrahams datter, som satan bandt, se!, atten år, burde ikke hun løsnes fra dette bånd på sabbatens dag? Og idet han sa disse ting, ble de alle som lå imot ham til skamme; og hele flokken gledet seg over alle de herlige ting som blir til av ham. Og han sa, Hva er guds kongerike likt? Og med hva skal jeg sammenlikne det? Det er likt et senneps-korn, hvilket, da et menneske hadde mottatt, kastet i hagen sin; og det vokste og ble til et stort tre, og himmelens fugler slo leir i dets grener. Og igjen sa han, Med hva skal jeg sammenlikne guds kongerike? Det er likt surdeig, hvilken, da en kvinne hadde mottatt, gjemte i tre mål (ett mål = ca 13 l) mel, inntil det hele ble gjennomsyret. Og han gikk gjennom byer og landsbyer, idet han lærte bort, og idet han gjorde fremferd mot Jerusalem. og en sa til ham, Herre, er de som reddes få? Og han sa til dem, Kjemp for å gå inn gjennom den trange port; fordi mange, sier jeg dere, skal søke å gå inn, og skal ikke makte det. Fra hva enn tid husholderen skulle bli vekket, og stenge døren fullstendig, og dere skulle begynne å stå utenfor og å banke på døren, idet dere sa, Herre, herre, åpne for oss; og idet han svarer, skal han si til dere, Jeg har ikke kjent dere, hvorfra dere er. Da skal dere begynne å si, Vi spiste framfor deg og drakk, og på gatene våre lærte du bort. Og han skal si, Jeg sier dere, Jeg har ikke kjent dere, hvorfra dere er; fjern dere fra meg, alle urettferdighetens arbeidere. Der skal gråten og tennenes gnissel være, når dere ser Abraham og Isak og Jakob og alle forutsierne i guds kongerike, og idet dere er blitt utkastet utenfor. Og de skal komme fra øst og vest, og fra nord og sør, og skal bøye seg tilbake i guds kongerike. Og se!, det er siste som skal bli første, og det er første som skal bli siste. På den dagen kom visse fariseere nær, idet de sa til ham, Gå ut og gå herfra, fordi Herodes vil drepe deg. Og han sa til dem, Da dere har gått, si til denne reven, Se!, Jeg utkaster demoner og fullender helbredelser i dag og i morgen, og den tredje dag fullendes jeg. Ikke desto mindre må jeg gå i dag og i morgen og den neste; fordi det er ikke akseptert at en forutsier fullstendig ødelegges utenfor Jerusalem. Jerusalem, Jerusalem, som dreper forutsierne, og som kaster steiner på dem som har blitt utsendt til henne, Hvor mange ganger ville jeg samle barna dine, som på en måte en fugl hennes kull under vingene, og dere ville ikke. Se!, huset deres er blitt forlatt til dere øde; og amen sier jeg dere, dere skal ikke i det hele tatt se meg inntil enn kommer, da dere sier, Den som har blitt velsignet er den som kommer i herrens navn. Og det skjedde, i det han kom inn i et hus til en av fariseernes ledere på en sabbat for å spise brød, at de hadde nært oppsyn med ham. Og se!, et visst menneske framfor ham var vatersottig. Og idet Jesus svarte, sa han til de lovkyndige og fariseerne, idet han sa, Om det er lovlig å helbrede på sabbaten? Og de holdte seg stille. Og da han hadde grepet ham, helbredet han ham, og fraløste ham. Og idet han svarte til dem, sa han, Av hvem av dere skal et esel eller en okse falle i en brønn, og han skal ikke straks dra den opp på sabbatens dag? Og de maktet ikke å gi ham gjensvar på disse ting. Og han sa en lignelse til de som har blitt kalt, idet han gav akt på hvordan de utvalgte de fremste plasser, idet han sa til dem, Når du blir kalt av en til bryllupsfest, ikke legg deg ned på den fremste plass, for at ikke en mer prisverdig enn deg har blitt kalt av ham, og da han har kommet, skal han som kalte deg og ham si til deg, Gi plass til denne; og da begynner du med skam å holde siste plass. Men når du blir kalt, da du har gått, fall tilbake på den siste plass; for at når han som har kalt deg kommer, skal si til deg, Venn, gå opp høyere; da skal det bli herlighet for deg framfor de som legger seg tilbake sammen med deg. Fordi hver den som opphøyer seg selv, skal ydmykes. Og han sa også til ham som har kalt ham, Når du gjør hovedmåltid eller middag, ikke kall vennene eller brødrene dine eller slektningene dine eller rike naboer; for at ikke også de skal kalle igjen deg, og en gjengjeld skal komme til deg. Men når du gjør et selskap, kall fattige, forkrøplete, haltende, blinde; og du skal være velsignet; fordi de har ikke til å gjengjelde deg; for det skal gjengjeldes deg i de rettferdiges oppstandelse. Og da en av de som la seg tilbake sammen med ham, hadde hørt disse ting, sa han til ham, Velsignet er den som skal spise brød i guds kongerike. Og han sa til ham, Et visst menneske gjorde en stor middag, og kalte mange; Og han utsendte slaven sin ved middagens time for å si til dem som har blitt kalt, Kom, fordi nå er alle ting forberedt. Og de alle begynte fra én sjel å frabe seg. Den første sa til ham, Jeg kjøpte en mark, og jeg har en nødvendighet til å gå ut og se den; jeg spør deg, ha meg frabedt. Og en annen sa, Jeg kjøpte fem par okser, og jeg går for å teste dem; jeg spør deg, ha meg frabedt. Og en annen sa, Jeg giftet meg med en kvinne, og på grunn av dette er jeg ikke i stand til å komme. Og da den slaven hadde kommet, fortalte han disse ting til herren sin. Da, da husholderen hadde blitt vred, sa han til slaven sin, Gå ut hurtig til gatene og byens smug, og bring inn her de fattige og forkrøplete og haltende og blinde. Og slaven sa, Herre, det har skjedd som du befalte, og fremdeles er det plass. Og herren sa til slaven, Gå ut til veiene og gjerder, og nødvendiggjør å gå inn, for at huset mitt kan fylles. For jeg sier dere, at ingen av de mennene som har blitt kalt skal smake min middag. Og store flokker gikk med ham; og da han hadde snudd seg, sa han til dem, Hvis noen kommer til meg, og ikke hater faren sin og moren og kvinnen og barna og brødrene og søstrene, og fremdeles også sin egen sjel, den er ikke i stand til å være min disippel. Og hvem som helst som ikke bærer korset sitt, og kommer etter meg, er ikke i stand til å være min disippel. For hvem av dere, som vil bygge et tårn, da han har satt seg ned, beregner slett ikke kostnaden først, om han har de ting til fullendelse? For at ikke, da han har lagt et fundament, og idet han ikke makter å fullføre, alle som ser det skulle begynne å spotte ham, idet de sier, At dette mennesket begynte å bygge, og maktet ikke å fullføre. Eller hvilken konge som går for å møte en annen konge i krig, da han har satt seg ned, rådslår slett ikke først om han er i stand med ti tusener å møte ham med tjue tusener som kommer mot ham? Og hvis ikke, idet han fremdeles er på avstand, da han har utsendt en ambassadør, spør om de ting med henblikk på fred. Så, derfor, enhver av dere som ikke fastsetter fra seg alle sine formuer, er ikke i stand til å være min disippel; saltet er vakkert, men hvis saltet blir smakløst, med hva skal det krydres? Verken til jord eller til gjødsel er det passende; de kaster det utenfor. Den som har ører til å høre, han høre. Og alle tollerne og de syndige kom nær til ham, for å høre ham; og fariseerne og de skriftlærde knurret i flokk, idet de sier, At denne gir adgang til syndige og spiser med dem. Og han sa denne lignelsen til dem, idet han sier, Hvilket menneske iblant dere som har hundre sauer, og da han har fullstendig ødelagt én av dem, etterlater ikke de nittini i ørkenen og går mot den som har blitt fullstendig ødelagt, inntil han finner den? Og da han har funnet den, legger han den på skuldrene sine idet han gleder seg, og da han har kommet til huset, kaller han sammen vennene og naboene, idet han sier til dem, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant sauen min, den som hadde blitt fullstendig ødelagt. Jeg sier dere, at på den måten skal glede være i himmelen over én syndig som omvender seg, enn over nittini rettferdige, som ikke har behov for omvendelse. Eller hvilken kvinne som har ti drakmer (en drakme = ca 250 kr), hvis hun fullstendig ødelegger én drakme, tenner ikke et lys og feier huset og søker omhyggelig inntil hun finner den? Og da hun har funnet den, kaller hun sammen venninnene og naboene, idet hun sier, Gled dere sammen med meg, fordi jeg fant drakmen som jeg fullstendig ødela. På den måten, sier jeg dere, kommer glede framfor guds budbringere over én syndig som omvender seg. Og han sa, Et visst menneske hadde to sønner; og den yngre av dem sa til faren, Far, gi meg den del som tilfaller meg av godset. Og han delte livsoppholdet til dem. Og ikke mange dager etter, da han hadde brakt sammen absolutt alt, dro den yngre sønn borte fra sitt eget folk til et landområde langt unna, og der spredde han ut godset sitt, idet han levde tøyleløs. Og da han hadde brukt alt sitt, kom det en mektig hungersnød over det landområdet, og han begynte å komme til kort. Og da han hadde gått, sluttet han seg til én av dette landområdets borgere; og han sendte ham til markene sine for å beite svinene. Og han begjærte etter å fylle buken sin fra skolmene som svinene spiste; og ingen gav ham. Og da han hadde kommet til seg selv, sa han, Hvor mange som arbeider for lønn hos faren min har overflod av brød, og jeg fullstendig ødelegges av hungersnød? Da jeg har oppreist meg, skal jeg gå til faren min, og jeg skal si til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg; Og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din; gjør meg som én av dem som arbeider for lønn hos deg. Og da han hadde oppreist seg, kom han til faren sin. Og idet han fremdeles var langt borte, så faren hans ham, og hadde medfølelse med ham, og da han hadde løpt, falt han på nakken hans og kysset ham lidenskapelig. Og sønnen sa til ham, Far, jeg syndet mot himmelen og framfor deg, og jeg er ikke lenger verdig å kalles sønnen din. Og faren sa til slavene sine, Bring fram den fremste lange passende kappen, og ikle ham, og gi en ring til hånden hans, og sandaler til føttene; og da dere har ført hit den fetede kalven, ofre den, og da vi har spist, kan vi glede oss; fordi denne sønnen min var død, og gjenopplivet; og han hadde vært fullstendig ødelagt, og ble funnet. Og de begynte å glede seg. Og sønnen hans den eldre var på en mark, og da han nærmet seg huset, idet han kom, hørte han en symfoni og dans; og da han hadde tilkalt én av tjenerne sine, spurte han hva disse ting kunne være. Og han sa til ham, At broren din er kommet; og faren din ofret den fetede kalven, fordi han mottok ham frisk. Og han ble vred, og ville ikke gå inn. Derfor, da faren hadde gått ut, bønnfalte han ham. Og idet han svarte, sa han til faren, Se!, så mange år er jeg slave for deg, og aldri gikk jeg forbi befalingen din, og til meg gav du aldri en geit, slik at jeg kunne glede meg med vennene mine; men når sønnen din, denne som spiste opp ditt livsopphold med horer, kom, ofret du for ham den fetede kalven. Og han sa til ham, Barn, du er alltid med meg, og alle mine ting er dine. Men vi måtte glede oss og bli glade, fordi denne broren din var død, og gjenopplivet; og hadde blitt fullstendig ødelagt, og ble funnet. Og han sa også til disiplene sine, Et visst menneske var rik, som hadde en husforvalter; og denne ble anklaget for ham som en som sprer ut formuen hans. Og da han hadde kalt ham, sa han til ham, Hva er dette jeg hører om deg? Gi tilbake regnskapet for husholdningen din; for du skal ikke mer være i stand til å være husforvalter. Og husforvalteren sa i seg selv, Hva skal jeg gjøre, fordi herren min tar bort husholdningen fra meg? Å grave makter jeg ikke, å tigge skammer jeg meg over. Jeg vet hva jeg skal gjøre, for at, når jeg blir forflyttet fra husholdningen, de skal ta imot meg til husene deres. Og da han hadde tilkalt enhver av sin herres lån-skyldnere, sa han til den første, Hvor mye skylder du herren min? Og han sa, Hundre bat (én bat = ca 23 liter). Og han sa til ham, Ta imot ditt dokument, og da du har satt deg hurtig ned, skriv femti. Deretter sa han til en annen, Og du, hvor mye skylder du? Og han sa, Hundre kor (ett kor = ca 360 liter) korn. Og han sier, Ta imot ditt dokument, og skriv åtti. Og herren roste den urettferdige husforvalteren fordi han gjorde betenksomt; fordi denne eonens sønner er mer betenksomme enn lysets sønner, med hensyn til generasjonen deres. Og jeg sier dere, Gjør dere venner ved urettferdighetens mammon, for at når den utelater, de kan ta imot dere til de eoniane telt. Den som er pålitelig i det minste, er også pålitelig i mye; og den som er urettferdig i det minste, er også urettferdig i mye. Hvis, derfor, dere ikke er blitt pålitelige i den urettferdige mammon, hvem skal betro dere det sanne? Og hvis dere ikke er blitt pålitelige i det som er en annens, hvem skal gi dere det som er deres? Ingen hustjener er i stand til å være slave til to herrer; for enten skal han hate den ene, og elske den andre; eller holde seg til én, og forakte den andre. Dere er ikke i stand til å være slave til gud og mammon. Og også fariseerne, som er sølvkjære, hørte alle disse ting, og hånet ham. Og han sa til dem, Dere er de som rettferdiggjør dere selv framfor menneskene, men gud kjenner hjertene deres; fordi det høye blant mennesker, er en avsky framfor gud. Loven og forutsierne er inntil Johannes; fra da forkynnes godt budskap om guds kongerike, og enhver presser seg inn i det. Og det er lettere for himmelen og jorden å gå bort, enn én tøddel av loven å falle. Enhver som fraløser kvinnen sin og som gifter seg med en annen, begår ekteskapsbrudd; og enhver som gifter seg med henne som har blitt fraløst fra en mann, begår ekteskapsbrudd. Og et visst menneske var rik, og kledde seg i purpur og fint lin, idet han strålende gledet seg daglig. Og det var en viss fattig ved navn Lasarus (hvem gud hjelper), som var lagt ved porten hans, da han hadde blitt full av sår, og som begjærte å mettes av smulene som falt fra den rikes bord; men også hundene, som kom, slikket sårene hans. Og det skjedde, den fattige døde, og han ble ført bort av budbringerne til Abrahams barm; og den rike døde også, og ble begravd. Og da han hadde hevet øynene sine i Hades, idet han var i terror, ser han Abraham fra langt borte og Lasarus i barmen hans; og da han hadde ropt, sa han, Far Abraham, ha medlidenhet med meg, og send Lasarus, for at han kan dyppe det ytterste av fingeren i vann, og nedkjøle tungen min, fordi jeg sørger i denne flammen. Og Abraham sa, Barn, minnes du at, du mottok dine gode ting i livet ditt, og Lasarus på liknende måte de onde ting; og nå trøstes han, og du sørger. Og til alle disse ting, er en stor kløft etablert imellom oss og dere, for at de som vil gå gjennom herfra til dere ikke skal være i stand til det, heller ikke drar de derfra over til oss. Og han sa, Jeg spør deg, da, far, for at du kan sende ham til min fars hus, for jeg har fem brødre; for at han kan vitne gjennomgående til dem, for at ikke de også skal komme til dette terrorens sted; Abraham sier til ham, De har Moses og forutsierne; la dem høre dem. Og han sa, Slett ikke, far Abraham; men hvis en fra døde skulle gå til dem, skal de omvende seg. Og han sa til ham, Hvis de ikke hører Moses og forutsierne, skal de heller ikke bli overbevist hvis en fra døde skulle stå opp. Og han sa til disiplene, Det er utenkelig for anstøtene å ikke komme; men ve den som gjennom hvem de kommer. Det er fordelaktig for ham hvis en møllestein tilhørende et esel blir lagt omkring nakken hans, og han har blitt kastet på sjøen, enn at han skulle føre én av disse små til fall. Vær varsomme angående dere selv. Og hvis broren din skulle synde mot deg, irettesett ham; og hvis han omvender seg, forlat ham. Og hvis han skulle synde mot deg sju ganger på dagen, og sju ganger på dagen skulle vende om til deg, idet han sier, Jeg omvender meg, skal du forlate ham. Og utsendingene sa til herren, Tillegg oss tro. Og herren sa, Hvis dere hadde tro som et senneps-korn, kunne dere enn si til dette morbærtreet, Bli opprykket med rot, og bli plantet i sjøen; og det skulle enn adlyde dere. Men hvem av dere, som har en slave som pløyer eller gjeter, som, til ham som har gått inn fra marken, skal si straks, Da du har gått forbi, fall tilbake? Men skal han slett ikke si til ham, Forbered hva jeg kan spise til middag, og da du har bundet opp omkring deg, tjen meg, mens jeg spiser og drikker; og etter dette skal du spise og drikke? Han har vel ikke nåde mot denne slaven fordi han gjorde de ting som ble anordnet ham? Jeg mener, nei. Så også dere, når dere har gjort alle de ting som ble anordnet dere, si, At vi er unyttige slaver; fordi vi har gjort det som vi skyldte å gjøre. Og det skjedde, i det han gikk til Jerusalem, at han passerte gjennom midten av Samaria (formynderskap) og Galilea. Og idet han gikk inn i en viss landsby, møtte ti spedalske menn ham, som sto på avstand; og de løftet opp røsten, idet de sa, Jesus, mester, ha medlidenhet med oss. Og da han hadde sett dem, sa han til dem, Da dere har gått, vis dere selv for presten. Og det skjedde, i det de trakk seg tilbake, ble de renset. Og én av dem, da han hadde sett at han var helbredet, vendte tilbake, idet han herliggjorde gud med en høy røst; og han falt på ansiktet ved føttene hans, idet han gav takk til ham; og han var en samaritan. Og idet Jesus svarte, sa han, Ble slett ikke de ti renset? Og hvor er de ni? Ble det ikke funnet noen som vendte tilbake for å gi herlighet til gud, bortsett fra denne av en annen slekt? Og han sa til ham, Da du har stått opp, gå; troen din har reddet deg. Og da han hadde blitt spurt av fariseerne, til hvilken tid guds kongerike kommer, svarte han dem og sa, Guds kongerike kommer ikke med nært oppsyn; heller ikke skal de si, Se her!, eller se der!; for se!, guds kongerike er inni dere. Og han sa til disiplene, Dager skal komme, da dere skal begjære å se én av menneske-sønnens dager, og dere skal ikke se den. Og de skal si til dere, Se her!, eller se der!; ikke gå bort, heller ikke forfølg dem. For akkurat som lynet som lyner fra én del under himmelen til en annen del under himmelen stråler, så skal menneske-sønnen også være på dagen sin. Og først må han lide mange ting, og ikke godkjennes av denne generasjonen. Og, slik det skjedde i Noahs dager, så skal det være også i menneskesønnens dager. De spiste, drakk, giftet seg, ble giftet bort, inntil hvilken dag Noah gikk inn i arken og oversvømmelsen kom og fullstendig ødela absolutt alle. På liknende måte også, som det skjedde i Lots (slør eller dekke) dager; de spiste, drakk, kjøpte, solgte, plantet, bygde; og på hvilken dag Lot gikk ut fra Sodomma, regnet det ild og svovel fra himmelen og fullstendig ødela absolutt alle. I henhold til disse ting skal det være, på hvilken dag menneske-sønnen avdekkes. På den dagen, den som skal være på hustaket, og karene sine i huset, la ham ikke gå ned for å løfte opp dem; og den på marken, på liknende måte, la ham ikke vende om tilbake. Minnes Lots kvinne. Hvem enn som skal søke å redde sjelen sin, skal fullstendig ødelegge den; og hvem enn som skal fullstendig ødelegge den, skal holde den i live. Jeg sier dere, I den natten skal det være to i én seng; den ene skal tas, og den andre skal forlates. To skal male på den samme plass, den ene skal tas, og den andre skal forlates. To skal være på marken; den ene skal tas, og den andre skal forlates. Og idet de svarte, sier de til ham, Hvor, herre? Og han sa til dem, Hvor kroppen er, der skal ørnene bringes sammen. Og han sa også en lignelse til dem, med henblikk på det å burde alltid å be, og ikke bli svak, idet han sa, En viss dommer var i en viss by, som ikke fryktet gud og som ikke aktet mennesker. Og en enke var i den byen, og hun kom til ham, og sier, Hevn meg for motstanderen min. Og for en tid ville han ikke; men etter disse ting sa han i seg selv, Også om jeg ikke frykter gud og ikke akter mennesker; så allikevel, på grunn av at denne enken legger frem plage for meg, skal jeg hevne henne, for at ikke til ende, idet hun kommer, undertrykker meg. Og herren sa, Hør hva urettferdighetens dommer sier; og skal ikke gud i det hele tatt gjøre hans utvalgtes hevn, de som roper til ham dag og natt, idet han også er langmodig mot dem? Jeg sier dere, at han skal gjøre hevnen deres i hast. Ikke desto mindre, da menneske-sønnen har kommet, skal han finne troen på jorden? Og han sa også denne lignelsen til visse som hadde stolt på seg selv at de var rettferdige og som foraktet de resterende. To mennesker gikk opp til tempelet for å be; den ene en fariseer og den andre en toller. Da fariseeren hadde stått for seg selv, bad han dette, Gud, jeg gir deg takk at jeg ikke er akkurat som de resterende menneskene, rovgriske, urettferdige, ekteskapsbrytere, eller også som denne tolleren. Jeg faster to ganger i uken, jeg gir tiende av alle ting, så mange som jeg besitter. Og tolleren, da han har stått langt borte, ville ikke engang heve øynene til himmelen; men slo på brystet sitt, idet han sa, Gud, forson deg med meg, den syndige. Jeg sier dere, denne gikk ned til huset sitt idet han har blitt rettferdiggjort, enn ikke den andre. Fordi enhver som opphøyer seg selv, skal ydmykes, og den som ydmyker seg selv, skal opphøyes. Og de frembar også spedbarna til ham, for at han skulle berøre dem; og da disiplene hadde sett, irettesatte de dem. Og da Jesus hadde tilkalt dem, sa han, Tillat barna å komme til meg, og ikke hindre dem; for guds kongerike er slikes. Amen sier jeg dere, hvem enn som ikke skulle ta imot guds kongerike som et barn, skal ikke i det hele tatt gå inn i det. Og en viss fører spurte ham, idet han sa, Gode lærer, hva da jeg har gjort det, skal jeg arve eonian liv? Og Jesus sa til ham, Hvorfor kaller du meg god? Ingen er god bortsett fra én, gud. Befalingene har du kjent; ikke begå ekteskapsbrudd; ikke myrd; ikke stjel; ikke vær et falskt vitne; pris faren din og moren din. Og han sa, Alt dette voktet jeg fra min ungdom. Og da Jesus hadde hørt disse ting, sa han til ham, Fremdeles mangler du én ting; selg så mange ting som du har, og gi ut til fattige, og du skal ha en skatt i himmel; og kom, følg meg. Og da han hadde hørt disse tingene, ble han overmåte bedrøvet; for han var voldsomt rik. Og da Jesus hadde sett ham bli overmåte bedrøvet, sa han, Hvor vanskelig skal de som har penger gå inn i guds kongerike. For det er lettere for en kamel å gå inn gjennom et nåløye, enn for en rik å gå inn i guds kongerike. Og de som hørte sa, Og hvem er i stand til å reddes? Og han sa, De umulige ting for mennesker, er mulige for gud. Og Peter sa, Se!, vi forlot alt og fulgte deg. Og han sa til dem, Amen sier jeg dere, at det er ingen som forlot hus eller foreldre eller brødre eller kvinne eller barn på grunn av guds kongerike, som ikke i det hele tatt skal motta mangfoldig i denne tid, og i den kommende eon, eonian liv. Og da han hadde mottatt de tolv, sa han til dem, Se!, vi går opp til Jerusalem, og alle ting som har blitt skrevet gjennom forutsierne om menneske-sønnen skal fullendes. For han skal overgis til nasjonene, og skal spottes og mishandles og spyttes på. Og da de har pisket ham, skal de drepe ham; og på den tredje dagen skal han stå opp. Og de forstod ingen av disse tingene, og dette ord var skjult for dem, og de kjente ikke det som ble sagt. Og det skjedde, i det han nærmet seg til Jeriko, en viss blind satt ved veien idet han tigget. Og da han hadde hørt en flokk som går gjennom, spurte han hva dette kunne være. Og de fortalte ham at Jesus, Nasareeren (en avdelt), går forbi. Og han ropte, idet han sa, Jesus, Davids sønn, ha medlidenhet med meg. Og de som gikk foran, irettesatte ham, at han skulle være stille; men han skrek ut mye mere, Davids sønn, ha medlidenhet med meg. Og da Jesus hadde stanset, kommanderte han ham å ledes til ham; og da han hadde kommet nær, spurte han ham, idet han sa, Hva vil du jeg skal gjøre for deg? Og han sa, Herre, at jeg skulle se. Og Jesus sa til ham, Se; troen din har reddet deg. Og straks så han, og fulgte ham, idet han herliggjorde gud; og da hele folket hadde sett, gav de lovsang til gud. Og da han hadde gått inn, passerte han Jeriko; og se!, en mann som ble kalt ved navn Sakkeus (ren), og han var en overtoller, og denne var rik; og han søkte å se Jesus, hvem han er, og var ikke i stand for flokken, fordi han var liten av vekst. Og da han hadde løpt fram framfor, gikk han opp i et morbærtre, for at han kunne se ham; fordi han var i ferd med å passere gjennom denne vei. Og da han kom til stedet, da han hadde sett opp, så Jesus ham, og sa til ham, Sakkeus, da du har skyndt deg, kom ned; for i dag bør jeg bli i huset ditt. Og da han hadde skyndt seg, gikk han ned og tok imot ham idet han gledet seg. Og da de hadde sett, knurret absolutt alle i flokk, idet de sa, At til en syndig mann gikk han inn for å være gjest. Og da Sakkeus hadde blitt stilt frem, sa han til herren, Se!, det halve av formuene mine, herre, gir jeg til de fattige; og hvis jeg utpresset noen for noe, gir jeg tilbake firedobbelt. Og Jesus sa til ham, At i dag kom frelse til dette huset, i samsvar med at også han er Abrahams sønn; for menneske-sønnen kom for å søke og redde det som har blitt fullstendig ødelagt. Og idet de hørte disse ting, da han hadde tillagt, sa han en lignelse, på grunn av at han var nær Jerusalem, og at de mente at guds kongerike straks er i ferd med å vise seg; han sa derfor, Et visst edelt menneske gikk til et landområde langt bort, for å ta et kongerike til seg selv og å vende tilbake. Og da han hadde kalt på ti av sine slaver, gav han dem ti minaer (en mina = 25000kr, 300-400 gram sølvmynt), og sa til dem, Handle inntil jeg kommer. Og borgerne hans hatet ham, og utsendte en ambassadør etter ham, idet de sa, Vi vil ikke at denne skal være konge over oss. Og det skjedde, i det han kom tilbake, da han hadde tatt kongeriket, at han sa disse slavene å kalles til ham, til hvilke han gav sølvet, for at han kunne vite hva hvem hadde tjent på handel. Og den første kom, idet han sa, Herre, minaen din arbeidet ytterligere ti minaer. Og han sa til ham, Godt, gode slave; fordi du ble pålitelig i en minste ting, ha makt over ti byer. Og den andre kom, idet han sa, Herre, Minaen din gjorde fem minaer. Og han sa også til denne, Og du, bli over fem byer. Og en annen kom, idet han sa, Herre, se!, minaen din, som jeg hadde reservert i en svetteduk; for jeg fryktet deg, fordi du er et strengt menneske; du løfter opp hva du ikke la og høster hva du ikke sådde. Og han sier til ham, Ved det fra munnen din skal jeg dømme deg, ondskapsfulle slave. Du visste at jeg er et strengt menneske, som løfter opp hva jeg ikke la og som høster hva jeg ikke sådde. Og hvorfor gav du ikke sølvet mitt til vekslebordet, og jeg, da jeg har kommet, kunne enn få igjen det med renter? Og til de som stod ved siden av, sa han, Løft opp minaen fra ham, og gi til ham som har de ti minaer. Og de sa til ham, Herre, han har ti minaer. For jeg sier dere, at til enhver som har, skal det gis; og fra den som ikke har, også det som han har, skal løftes opp fra ham. Ikke desto mindre, de fiendene mine som ikke ville at jeg skulle være konge over dem, led dem hit og slakt dem ned framfor meg. Og da han hadde sagt disse ting, gikk han framfor dem, idet han gikk opp til Jerusalem. Og det skjedde, da han kom nær til Betfage (hus av umoden fikener) og Betania (hus av avtaler / elendighet), ved berget som kalles oliveners berg, utsendte han to av disiplene sine, da han hadde sagt, Trekk dere tilbake til den landsbyen like overfor, i hvilken, idet dere går inn, skal dere finne en fole bundet, på hvilken ingen av mennesker noen gang satt ned; da dere har løsnet den, bring den. Og hvis noen spør dere, Hvorfor løsner dere den? Skal dere si på denne måten til ham, Fordi herren har behov for den. Og da de som hadde blitt utsendt, hadde gått bort, fant de det slik han sa til dem. Og idet de løsner folen, sa herrene over den til dem, Hvorfor løsner dere folen? Og de sa, Herren har behov for den. Og de brakte den til Jesus; og da de hadde kastet sine egne klesplagg på folen, satt de Jesus på den. Og idet han gikk, spredde de klesplaggene sine på veien. Og idet han nå nærmet seg, ved nedstigningen til olivenenes berg, begynte absolutt hele mengden av disiplene, idet de gledet seg, å lovsynge gud med en høy røst for alle kraftige gjerninger som de hadde sett. Idet de sa, Den som har blitt velsignet er den som kommer, en konge i herrens navn; fred i himmel og herlighet i det høyeste. Og noen av fariseerne fra flokken sa til ham, Lærer, irettesett disiplene dine. Og idet han svarte, sa han til dem, Jeg sier dere, at hvis disse skulle være stille, skal steinene skrike. Og da han kom nær, da han hadde sett byen, gråt han over den idet han sa, At hvis du visste, også du, i det minste på denne dagen din, de ting med henblikk på din fred; men nå var de skjult for dine øyner; fordi dager skal komme over deg, og fiendene dine skal kaste en voll omkring deg, og omringe omkring deg og holde deg sammen på alle sider, og jevne deg og barna dine med jorden, og ikke forlate i deg stein på stein; fordi du ikke kjente besøkelses-tiden din. Og da han hadde gått inn i tempelet, begynte han å utkaste de som solgte i det, og de som kjøpte, idet han sa til dem, Det har blitt skrevet, Huset mitt er et bønnens hus; og dere gjorde det til røverers hule. Og han lærte bort daglig i tempelet; men yppersteprestene og de skriftlærde og folkets fremste søkte å fullstendig ødelegge ham; og de fant ikke hva de skulle gjøre, for absolutt hele folket hang ved ham, idet de hørte ham. Og det skjedde, på én av disse dagene, idet han lærte folket i tempelet og forkynte godt budskap, kom yppersteprestene og de skriftlærde med de eldre, og de sa til ham, idet de sa, Si oss med hva slags makt du gjør disse ting, eller hvem det er som gav deg denne makten? Og idet han svarte, sa han til dem, Jeg skal spørre dere, jeg også, om én sak, og si meg; Johannes' dåp, var den fra himmel eller fra mennesker? Og de drøftet iblant seg selv, idet de sa, At hvis vi skulle si, Fra himmel, skal han si, Hvorfor trodde dere da ikke ham? Og hvis vi skulle si, Fra mennesker, skal hele folket steine oss; for de har blitt overbevist om at Johannes er en forutsier. Og de svarte at de ikke visste hvorfra. Og Jesus sa til dem, Heller ikke sier jeg dere med hva slags makt jeg gjør disse ting. Og han begynte å si denne lignelsen til folket, Et visst menneske plantet en vingård, og han leide den ut til jordarbeidere, og dro borte fra sitt eget folk tilstrekkelige tider. Og ved høstetiden utsendte han mot jordarbeiderne en slave, for at de skulle gi ham fra vingårdens frukt; men da jordarbeiderne hadde slått ham, utsendte de ham tom. Og han tilla å sende en annen slave; men da de hadde slått og vanprist også denne, utsendte de ham tom. Og han tilla å sende en tredje; og da de hadde påført også denne sår, utkastet de ham. Og vingårdens herre sa, Hva skal jeg gjøre? Jeg skal sende sønnen min, den elskede; kanskje da de har sett denne, skal akte. Og da jordbrukerne hadde sett ham, resonnerte de iblant seg selv, idet de sa, Dette er arvingen; kom, la oss drepe ham, for at arven kan bli vår. Og da de hadde utkastet ham utenfor vingården, drepte de ham. Hva skal da vingårdens herre gjøre med dem? Han skal komme og fullstendig ødelegge disse jordarbeiderne, og han skal gi vingården til andre. Og da de hadde hørt, sa de, La det ikke skje. Og da han hadde sett på dem, sa han, Hva er da dette som har blitt skrevet, En stein som de som bygget ikke godkjente, denne ble hjørne-hode? Enhver som har falt på denne steinen, skal knuses; og på hvem enn den faller, ham skal den finmale. Og yppersteprestene og de skriftlærde søkte å legge hendene på ham i den samme timen, og de fryktet folket; for de visste at han sa denne lignelsen mot dem. Og da de hadde nært oppsyn med ham, utsendte de spioner som latet som de selv var rettferdige, for at de skulle gripe hans ord, til det å overgi ham til guvernørens suverenitet og makt. Og de spurte ham, idet de sa, Lærer, vi har visst at du taler og lærer bort riktig, og ikke mottar ansikt, men lærer bort guds vei i sannhet. Er det lovlig for oss å gi Cæsar skatt, eller ikke? Og da han hadde tatt i betraktning deres bedrag, sa han til dem, Hvorfor prøver dere meg? Vis meg en denar; av hvem har den et bilde og påskrift? Og idet de svarte, sa de, Cæsars. Og han sa til dem, Gi tilbake, altså, Cæsars ting til Cæsar, og guds ting til gud. Og de maktet ikke å gripe hans ord framfor folket; og da de hadde undret seg over svaret hans, holdt de seg stille. Og da visse av saddukeerne, som sier imot oppstandelse, at den ikke var, hadde kommet nær, spurte de ham, idet de sa, Lærer, Moses skrev til oss, hvis noens bror skulle dø, som har en kvinne, og denne skulle dø barnløs, at broren hans skulle ta kvinnen og oppreise sæd til broren sin. Det var da sju brødre; og da den første hadde tatt en kvinne, døde han barnløs; og den andre tok kvinnen, og denne døde barnløs; og den tredje tok henne, og på samme måte også de sju, de etterlot ikke barn, og de døde; og til helt slutt døde også kvinnen. Hvems kvinne av dem skal hun være i oppstandelsen? For de sju hadde henne som kvinne. Og idet han svarte, sa Jesus til dem, Denne eonens sønner gifter seg og giftes bort; men de som er blitt fullstendig anset for berettiget å oppnå den eonen og den oppstandelsen fra døde, verken gifter seg eller giftes bort; for de er heller ikke fremdeles i stand til å dø; for de er lik budbringere, og de er guds sønner, idet de er oppstandelsens sønner. Og at de døde vekkes opp, fortalte også Moses ved busken, da han kaller herren, Abrahams gud, og Isaks gud, og Jakobs gud; og han er ikke dødes gud, men levendes. For alle lever for ham. Og da visse av de skriftlærde svarte ham, sa de, Lærer, du talte godt. Og de våget ikke lenger å spørre ham noe. Og han sa til dem, Hvordan sier de den salvede er Davids sønn? Og David selv sier i salmers bokrull, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre, inntil jeg legger fiendene dine som fotskammel for føttene dine. David, derfor, kaller ham herre, og hvordan er han hans sønn? Og idet hele folket hørte, sa han til disiplene sine, Vær varsomme angående de skriftlærde, som vil gå i lange passende kapper, og som elsker hilsninger på markedsplassen; og fremste seter i synagogene og fremste plasser på middager; som spiser opp enkenes hus, og som ber langt i et påskudd. Disse skal motta en mere overflødig dom. Og da han hadde sett opp, så han de rike som kastet gavene sine til skattkammeret; og han så også en viss fattig enke som kastet to lepta der; og han sa, I sannhet sier jeg dere, at denne fattige enken kastet mere enn alle; for absolutt alle disse kastet ut av overfloden deres til guds gaver, og denne ut av mangelen hennes, kastet absolutt hele livsoppholdet som hun hadde. Og idet visse sa om templet, at det har blitt prydet med vakre steiner og gaver, sa han, Disse ting som dere ser, det skal komme dager i hvilke det ikke skal forlates stein på stein som ikke skal brytes ned. Og de spurte ham, idet de sa, Lærer, til hvilken tid, da, skal disse ting være? Og hva er tegnet når disse ting er i ferd med å skje? Og han sa, Se til at dere ikke blir ført vill; for mange skal komme i navnet mitt, idet de sier, At jeg er; og, Tiden har kommet nær. Gå da ikke etter dem. Og når dere hører om kriger og ustabiliteter, ikke bli skremt, for disse ting må skje først, men enden er ikke straks. Da sa han til dem, Nasjoner skal vekkes mot nasjoner, og kongeriker mot kongeriker; óg det skal være store jordskjelv på steder og hungersnød og pest, det skal være fryktsomme ting óg og store tegn fra himmel. Og før absolutt alle disse ting skal de rekke ut hendene sine på dere, og forfølge dere, idet de overgir dere til synagoger og fengsler, idet dere blir ledet til konger og guvernører, på grunn av navnet mitt. Og det skal gå av for dere til et vitnesbyrd; Legg, derfor, til hjertene deres, ikke å tenke over på forhånd hvordan dere skal forsvare dere; for jeg skal gi dere en munn og visdom som alle de som ligger imot dere ikke skal være i stand til å motsi, heller ikke å stå imot. Og dere skal også overgis av foreldre og brødre og slektninger og venner, og de skal drepe noen av dere; og dere skal være hatet av alle på grunn av navnet mitt. Og ikke et hår på hodet deres skal fullstendig ødelegges. I utholdenheten deres besitter dere sjelene deres. Og når dere skulle se Jerusalem omringet av hærstyrker, da vit at dens ødeleggelse er kommet nær. La, da, de som er Judea, flykte til bergene; og de i hennes midte, la dem forlate stedet; og de på landområdene, la dem ikke gå inn i henne. Fordi dette er dager av hevn, for å fullføre alle ting som har blitt skrevet. Og ve de som har i mage og de som dier i de dagene; for det skal være stor nødvendighet på jorden og vrede på dette folket. Og de skal falle for sverds egg, og skal bringes i fangenskap til alle nasjonene; og Jerusalem skal være trampet av nasjoner inntil nasjoners tider blir fullført. Og det skal være tegn i sol og måne og stjerner, og på jorden nasjoners angst i rådvillhet idet sjø og store bølger gir gjenklang, idet mennesker besvimer av frykt og venting på de ting som kommer til den bebodde verden; for himlenes krefter skal rystes. Og da skal de se menneske-sønnen som kommer i en sky med kraft og stor herlighet. Og idet disse ting begynner å skje, rett dere opp og hev hodene deres; fordi forløsningen deres drar seg nær. Og han sa en lignelse til dem, Se fikentreet og alle trærne. Når de nå skulle bringe fram, idet dere ser, vet dere av dere selv at nå er sommeren nær. Så også dere, når dere skulle se disse ting skje, vet dere at guds kongerike er nær. Amen sier jeg dere, At denne generasjonen skal ikke i det hele tatt gå bort inntil alt er skjedd. Himmelen og jorden skal gå bort, men ordene mine skal ikke i det hele tatt gå bort. Og vær varsomme angående dere selv, for at ikke deres hjerter nedveies med hodepine og beruselse og bekymringer vedrørende dette liv, og den dagen skulle komme uventet over dere; for som en felle skal den komme over alle de som sitter på hele jordens ansikt. Våk derfor til enhver tid idet dere ber inntrengende, for at dere skulle bli fullstendig anset for berettiget til å flykte fra alle disse ting som er i ferd med å skje, og til å stå framfor menneske-sønnen. Og om dagene var han i tempelet idet han lærte bort; og om nettene, idet han gikk ut, overnattet han på berget som ble kalt oliveners berg; og hele folket kom grytidlig til ham i tempelet for å høre ham. Og de usyrede brøds høytid, som kalles påske, nærmet seg; og yppersteprestene og de skriftlærde søkte hvordan de kunne myrde ham; for de fryktet folket. Og satan gikk inn i Judas, som påkaltes Iskariot, som var iblant tallet av de tolv; og da han hadde gått bort; talte han sammen med yppersteprestene og hærførerne, hvordan han kunne overgi ham til dem. Og de gledet seg, og ble enige om å gi ham sølv; og han bekjente, og søkte en anledning til å overgi ham til dem uten flokk. Og de usyrede-brøds dag kom, i hvilken påsk-lammet måtte ofres. Og han utsendte Peter og Johannes, da han hadde sagt, Da dere har gått, forbered påsken for oss, slik at vi kan spise. Og de sa til ham, Hvor vil du vi skal forberede? Og han sa til dem, Se!, da dere har gått inn i byen, skal dere møte et menneske som bærer en vann-krukke; følg ham til huset hvor han går inn; og dere skal si til husets husholder, Læreren sier til deg, Hvor er gjesterommet hvor jeg kan spise påske med disiplene mine? Og han skal vise dere et stort rom oppe som har blitt ferdig utstyrt; forbered der. Og da de hadde gått bort, fant de det slik han hadde sagt dem; og de forberedte påsken. Og da timen kom, falt han tilbake, og de tolv utsendingene med ham. Og han sa til dem, Med begjær begjærte jeg å spise denne påsken med dere før jeg lider; for jeg sier dere, at jeg skal ikke lenger, ikke i det hele tatt, spise av det inntil, mens det skulle fullføres i guds kongerike. Og da han hadde tatt imot et drikkekar, da han hadde gitt takk, sa han, Ta dette, og fordel det til dere selv; for jeg sier dere, at jeg skal ikke i det hele tatt drikke av vinrankens frukt inntil guds kongerike skal komme. Og da han hadde mottatt et brød, da han hadde gitt takk, brøt han, og gav dem, idet han sier, Dette er kroppen min, som er blitt gitt for dere; gjør dette til min påminnelse. På samme måte også drikkekaret, etter de hadde spist middag, idet han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i blodet mitt, det som blir utøst for dere. Ikke desto mindre, se!, hånden til ham som overgir meg er med meg på bordet; og, virkelig, menneske-sønnen går i henhold til det som har blitt fastsatt; ikke desto mindre, ve dette mennesket gjennom hvem han overgis. Og de begynte å diskutere iblant dem selv, hvem av dem det da kunne være som var i ferd med å gjøre dette. Og det skjedde også en stridekjærhet blant dem, hvem av dem det menes å være større. Og han sa til dem, Nasjonenes konger er herre over dem, og de som har makt over dem kalles velgjørere. Men dere skal ikke være så; men den større blant dere, la ham være som den yngre; og den som er leder, som den som tjener. For hvem er større, den som legger seg tilbake eller den som tjener? Slett ikke den som legger seg tilbake? Og jeg, jeg er i deres midte som den som tjener. Og dere, dere er de som har forblitt med meg i prøvelsene mine; og jeg forordner til dere, slik faren min forordnet til meg, et kongerike, slik at dere kan spise og drikke ved bordet mitt i kongeriket mitt, og sitte ned på troner, idet dere dømmer Israels tolv stammer. Og herren sa, Simon, Simon, se!, satan spurte etter dere, for å sikte dere som kornet; og jeg bad inntrengende angående deg, for at ikke troen din skal utelates; og du, når du en gang har vendt om, etabler brødrene dine. Og han sa til ham, Herre, med deg er jeg forberedt til å gå både til fengsel og til død. Og han sa, Jeg sier deg, Peter, ikke i det hele tatt skal en hane gi lyd i dag før enn du skal tre ganger fullstendig fornekte at du har kjent meg. Og han sa til dem, Da jeg utsendte dere uten pung og veske og sandaler, dere kom vel ikke til kort i noe? Og de sa, Ingenting. Da sa han til dem, Men nå, den som har en pung, la ham løft den opp, på liknende måte også en veske; og den som ikke har, la ham selge klesplagget sitt, og kjøpe et sverd; for jeg sier dere, at fremdeles må det som har blitt skrevet fullendes i meg, det, Og med lovløse ble han tilregnet; for også de ting angående meg har en ende. Og de sa, Herre, se!, her er to sverd. Og han sa til dem, Det er tilstrekkelig. Og da han hadde gått ut, gikk han i henhold til vanen til olivenenes berg; og disiplene hans fulgte også ham. Og da han hadde kommet til stedet, sa han til dem, Be om å ikke gå inn i prøvelse. Og han ble dratt bort fra dem omkring et stein-kast, og da han hadde falt på knærne, bad han, idet han sa, Far, hvis du vil, bær vekk dette drikkekaret fra meg; ikke desto mindre, la ikke viljen min skje, men din. Og en budbringer fra himmel som styrket ham ble sett av ham. Og da han hadde vært i kamp, bad han mer ivrig. Og svetten hans ble liksom blod-dråper som falt ned på jorden. Og da han hadde stått opp fra bønnen, da han hadde kommet til disiplene sine, fant han dem sovende av bedrøvelsen, og han sa til dem, Hvorfor sover dere? Da dere har stått opp, be for at dere ikke skal gå inn i prøvelse. Og idet han fremdeles taler, se!, en flokk, og han som kalles Judas, én av de tolv, gikk foran dem, og han kom nær Jesus for å kysse ham. Og Jesus sa til ham, Judas, overgir du menneske-sønnen med et kyss? Og da de omkring ham hadde sett det som skulle skje, sa de til ham, Herre, om vi skal slå med et sverd? Og én viss av dem slo yppersteprestens slave, og tok bort hans øre, det høyre. Og da Jesus svarte, sa han, Tillat inntil dette. Og da han hadde berørt øret hans, helbredet han ham. Og Jesus sa til dem som hadde kommet til ham, yppersteprester og tempelets vaktledere og eldre, Har dere gått ut som til en røver med sverd og stokker? Idet jeg daglig var blant dere i tempelet, utstrakk dere ikke hendene mot meg. Men dette er deres time, og mørkets makt. Og da de hadde tatt ham, ledet de ham og brakte ham inn i yppersteprestens hus; og Peter fulgte fra langt borte. Og da de hadde tent en ild midt på gårdsplassen, og da de hadde satt seg sammen, satt Peter midt blant dem. Og da en viss tjenestejente hadde sett ham idet han satt mot lyset, og da hun hadde stirret på ham, sa hun, Også denne var med ham. Og han fornektet ham idet han sa, Kvinne, jeg har ikke kjent ham. Og etter litt, da en annen hadde sett ham, sa han, Også du er av dem. Og Peter sa, Menneske, jeg er ikke. Og da det hadde kommet omkring én time lengre bort, bekreftet tillitsfullt en viss annen, idet han sa, I sannhet, også denne var med ham; for også han er en galileer. Og Peter sa, Menneske, jeg har ikke visst hva du sier. Og straks, idet han fremdeles taler, gav hanen lyd; og da herren hadde snudd seg, så han på Peter; og Peter mintes på herrens ord, hvordan han sa til ham, At før en hane skulle gi lyd, skal du fullstendig fornekte meg tre ganger. Og da Peter hadde gått ut utenfor, gråt han bittert. Og mennene som holdt Jesus sammen, spottet ham, idet de slo ham; og da de hadde dekket omkring ham, slo de hans ansikt, og spurte ham, idet de sa, Forutsi, hvem er det som slo deg? Og mange andre ting sa de til ham idet de blasfemerte. Og da det ble dag, ble folkets eldreråd bringt sammen, yppersteprester også, og skriftlærde, og de brakte ham opp til sitt eget synedrion, idet de sa, Hvis du er den salvede, si det til oss. Og han sa til dem, Hvis jeg skulle si det til dere, skulle dere ikke i det hele tatt tro det; og hvis jeg også spør, skal dere ikke i det hele tatt svare meg, eller fraløse meg. Fra nå av skal menneske-sønnen sitte ved guds krafts høyre. Og de alle sa, Er du da guds sønn? Og han sa til dem, Dere sier det, fordi jeg er. Og de sa, Hva behov har vi, fremdeles, for vitnesbyrd? For vi hørte det selv fra munnen hans. Og da absolutt hele mengden av dem hadde stått opp, ledet de ham til Pilatus. Og de begynte å anklage ham, idet de sa, Vi fant denne idet han forvrengte nasjonen, og hindret å gi Cæsar skatt, idet han sa at han selv er salvede, en konge. Og Pilatus spurte ham, idet han sa, Er du jødenes konge? Og idet han svarte ham, sa han, Du sier det. Og Pilatus sa til yppersteprestene og flokkene, Jeg finner ingen skyld i dette mennesket. Og de ble mer voldsomme, idet de sa, At han opphisser folket, idet han lærer bort gjennom hele Judea, da han har begynt fra Galilea inntil hit. Og da Pilatus hadde hørt om Galilea, spurte han om mennesket er galileer; og da han hadde fått vite at han er fra Herodes' makt, sendte han ham opp til Herodes, idet han også var i Jerusalem i de dagene. Og da Herodes hadde sett Jesus, gledet han seg meget, for han ville se ham fra en tilstrekkelig tid siden, på grunn av at han hadde hørt mange ting om ham; og han håpet å se et tegn skje av ham. og spurte ham ved tilstrekkelige ord; og han svarte ham ingenting. Og yppersteprestene og de skriftlærde sto idet de anklaget ham mektig. Og da Herodes med hærene sine hadde foraktet ham, og da de hadde spottet ham, da de hadde kastet omkring ham en strålende kledning, sendte de ham tilbake til Pilatus. Og både Pilatus og Herodes ble venner med hverandre på den dagen; for de var før i fiendskap mot hverandre. Og da Pilatus hadde kalt sammen yppersteprestene og førerne og folket, sa han til dem, Dere frembar til meg dette mennesket som en som snur bort folket; og se!, da jeg har gransket ham framfor dere, fant jeg ingen skyld i dette mennesket av det som dere anklager mot ham; men heller ikke Herodes; for jeg sendte dere opp til ham, og se!, ingenting verdig til død har blitt gjort av ham. Derfor, da jeg har oppdratt ham, skal jeg fraløse ham. Og han hadde en nødvendighet til å fraløse én til dem ved høytiden. Og hele mengden skrek ut, idet de sa, Løft opp denne, og fraløs Barabbas (sønn av en far) til oss; som, på grunn av en viss oppstand som hadde blitt til i byen, og mord, hadde blitt kastet til fengsel. Pilatus talte derfor igjen til dem, idet han ville fraløse Jesus. Og de ropte, idet de sa, Korsfest, korsfest ham. Og en tredje gang sa han til dem, For hva ondt gjorde denne? Jeg fant ingen døds-forårsaker i ham; derfor, da jeg har oppdratt ham, skal jeg fraløse ham. Og de lå på med høye røster, idet de spurte for ham å korsfestes; og røstene deres og yppersteprestenes seiret. Og Pilatus tildømte tingen de spurte om til å skje. Og han fraløste til dem han som på grunn av oppstand og mord hadde blitt kastet til fengselet, han de spurte om; og Jesus overgav han til viljen deres. Og da de ledet ham bort, da de hadde grepet en viss Simon fra Kyrene, som kom fra marken, påla de korset på ham, til å bære det bak Jesus. Og en stor mengde av folket og kvinner fulgte ham, som også jamret og sørget over ham. Og da Jesus hadde snudd seg til dem, sa han, Jerusalems døtre, ikke gråt over meg, ikke desto mindre, gråt over dere selv og over barna deres; fordi se!, dager kommer, i hvilke de skal si, Velsignet er de sterile og buker som ikke fødte og bryst som ikke diet. Da skal de begynne å si til bergene, Fall over oss, og til haugene, Dekk oss. Fordi hvis de gjør disse ting med det sevjefulle tre, hva kan skje med det visne? Og de ledet også to andre, som gjorde ondt, med ham for å myrdes. Og da de gikk bort til stedet som kalles kranium, der korsfestet de ham og de som gjorde ondt, en, virkelig, på høyre side og en på venstre. Og Jesus sa, Far, forlat dem; for de har ikke visst hva de gjør. Og idet de fordelte klesplaggene hans, kastet de et lodd. Og folket sto, idet de så, og også førerne hånet med dem, idet de sa, Andre reddet ham, la ham redde seg selv hvis denne er den salvede, den guds utvalgte. Og også soldatene spottet ham, idet de kom nær og frembar eddik til ham, og idet de sa, Hvis du er jødenes konge, redd deg selv. Og også en påskrift hadde blitt skrevet over ham med hellenske og romerske og hebraiske bokstaver, Dette er Jødenes konge. Og én av de som var hengt, som gjorde ondt, blasfemerte ham, idet han sa, Hvis du er den salvede, redd deg selv og oss. Og da den andre svarte, irettesatte han ham, idet han sa, Frykter du heller ikke gud, fordi du er i den samme dommen? Og vi, virkelig, rettferdig, for vi mottar ting verdige hva vi gjorde; men denne gjorde ingenting upassende. Og han sa til Jesus, Minnes meg, herre, når du kommer i kongeriket ditt. Og Jesus sa til ham, Amen sier jeg deg, I dag skal du være med meg i paradiset. Og det var omkring sjette time, og mørke kom over hele jorden inntil niende time; og solen ble formørket, og tempelets forheng ble delt på midten; og da Jesus hadde gitt lyd med høy røst, sa han, Far, til dine hender legger jeg frem ånden min. Og da han hadde sagt disse ting, utblåste han. Og da centurionen hadde sett det som skjedde, herliggjorde han gud, idet han sa, Virkelig, dette menneske var rettferdig. Og alle flokkene som var kommet sammen til dette synet, idet de så de ting som skjedde, vendte tilbake idet de slo sine bryst. Og alle kjenningene hans, og kvinner som fulgte med ham fra Galilea, stod langt borte, idet de så disse ting. Og se!, en mann ved navn Josef, som var en rådgiver, en god og rettferdig mann, denne hadde ikke samtykket i rådet og handlingen deres, fra den jødiske by Arimatea (høyder), som også ventet, også han selv, på guds kongerike, da denne hadde kommet nær til Pilatus, spurte han om Jesu kropp. Og da han hadde nedrevet det, rullet han den inn i fint lintøy og la den i en grav som er hugget i stein, hvor ingen enda var lagt. Og det var istandgjøring-dag, og sabbat brøt frem. Og da kvinnene også, som har kommet sammen med ham fra Galilea, hadde fulgt etter, så de graven, og hvordan kroppen hans ble lagt. Og da de hadde vendt tilbake, forberedte de aroma og parfymert olje. Og, virkelig, på sabbaten holdt de seg stille i henhold til befalingen. Og på den første av sabbatene, kom de dyp morgengry til graven, idet de bar hvilke aromaer de forberedte, og noen med dem. Og de fant steinen som har blitt rullet bort fra graven, og da de hadde gått inn, fant de ikke herren Jesus' kropp. Og det skjedde i det de ble i villrede om dette, og se!, to menn kom over dem i kledninger som lynte. Og da de hadde blitt fryktsomme og idet de bøyde ansiktet til jorden, sa de til dem, Hvorfor søker dere den som lever blant de døde? Han er ikke her, men vektes opp; minnes hvordan han talte til dere, idet han fremdeles var i Galilea, idet han sa, At menneske-sønnen må overgis til syndige menneskers hender, og korsfestes, og å stå opp på den tredje dag. Og de mintes ordene hans; og da de hadde vendt tilbake fra graven, fortalte de alle disse ting til de elleve og alle de resterende. Det var Magdalena Maria og Johanna og Jakobs Maria og de resterende med dem, som sa disse ting til utsendingene. Og ordene deres viste seg framfor dem liksom sludder, og de var vantro mot dem. Og da Peter hadde stått opp, løp han til graven, og da han hadde lent seg over, ser han linbandasjene som ligger alene; og han gikk bort til sitt eget, idet han undret seg over det som hadde skjedd. Og se!, To av dem gikk på den dagen til en landsby som var seksti stadier (en stadion er 185 m) fra Jerusalem, hvilken ved navn Emmaus; og de samtalte med hverandre om alle disse ting som har hendt. Og det skjedde i det de samtalte og diskuterte, at Jesus selv, da han hadde kommet nær, gikk sammen med dem; og øynene deres ble holdt så de ikke skulle gjenkjenne ham. Og han sa til dem, Hva er disse ordene som dere drøfter med hverandre idet dere går, og dere er med mørkt ansikt? Og da den ene svarte, hvilken ved navn Kleopas (av en berømt far), sa han til ham, Er du alene som bor som utlending i Jerusalem, og ikke vet de ting som skjer i den i disse dagene? Og han sa til dem, Hva slags ting? Og de sa til ham, De ting om nasareeren Jesus, som ble en mann, en forutsier, mektig i gjerning og ord framfor gud og hele folket; óg hvordan yppersteprestene og førerne våre overgav ham til døds-dom, og korsfestet ham; og vi håpet at han er den som er i ferd med å løse ut Israel. Men så allikevel med alle disse ting, i dag bringer denne tredje dag fra hvilket disse ting skjedde. Men også visse kvinner fra oss gjorde oss ute av oss selv, da de hadde vært grytidlig ved graven; og da de ikke hadde funnet kroppen hans, kom de, idet de også sa at de har sett et syn av budbringere, som sier at han lever. Og visse av de med oss gikk bort til graven, og fant det også på den måten slik kvinnene sa, og ham så de ikke. Og han sa til dem, O! uforstandige og sene i hjertene til å tro alt som forutsierne talte; måtte slett ikke den salvede lide disse ting, og å gå inn til herligheten sin? Og da han hadde begynt fra Moses og fra alle forutsierne, tolket han for dem i alle skriftene de ting om seg selv. Og de kom nær til landsbyen hvor de gikk, og han lot som om han skulle gå lenger. Og de nødet ham, idet de sa, Bli med oss, fordi det er mot kveld, og dagen har bøyd seg. Og han gikk inn for å bli med dem. Og det skjedde i det han la seg ned med dem, da han hadde mottatt brødet, velsignet han, og da han hadde brutt, overgav han til dem. Og øynene deres ble åpnet og de gjenkjente ham; og han ble usynlig for dem. Og de sa til hverandre, Brente slett ikke hjertet vårt i oss da han talte til oss på veien, og da han åpnet skriftene for oss? Og da de hadde stått opp den samme timen, vendte de tilbake til Jerusalem, og fant de elleve, som hadde blitt samlet sammen, og de med dem, idet de sa, At herren ble vekket opp, virkelig, og ble sett av Simon. Og de kunngjorde de ting på veien, og hvordan han ble kjent for dem i brødets bryting. Og idet de talte disse ting, sto Jesus selv i deres midte og sier til dem, Fred til dere. Og da de hadde blitt skremt og ble fryktsomme, mente de at de så en ånd. Og han sa til dem, Hvorfor har dere blitt opprørt? Og hvorfor går resonneringer opp i hjertene deres? Se hendene mine og føttene mine, at det er meg, meg selv. Ta på meg og se; fordi en ånd har ikke kjød og bein, slik dere ser som jeg har. Og da han hadde sagt dette, viste han dem hendene og føttene. Og idet de fremdeles var vantro fra gleden og undret seg, sa han til dem, Har dere noe spiselig her? Og de overgav til ham en del av en stekt fisk og fra en honningkake. Og da han hadde mottatt, spiste han framfor dem. Og han sa til dem, Dette er ordene mine som jeg talte til dere, idet jeg fremdeles var med dere, at alle de ting må fullføres som har blitt skrevet i Moses' lov og forutsiere og salmer om meg. Da åpnet han deres forstand til å forstå skriftene; og sa til dem, Så har det blitt skrevet, og så måtte den salvede lide og stå opp fra døde den tredje dag, og omvendelse og synders forlatelse forkynnes i navnet hans til alle nasjonene, idet det begynnes fra Jerusalem. Og dere, dere er vitner om disse ting. Og se!, jeg utsender min fars løfte over dere; og dere, sitt ned i byen Jerusalem inntil dere blir ikledd kraft fra en høyde. Og han førte dem ut utenfor inntil Betania, og da han hadde hevet hendene sine, velsignet han dem. Og det skjedde i det han velsignet dem, at han kom lengre bort fra dem og førtes opp til himmelen. Og da de hadde tilbedt ham, vendte de tilbake til Jerusalem med stor glede; og var gjennom alt i tempelet idet de lovsang og velsignet gud. Amen. I begynnelsen var ordet, og ordet var hos gud, og ordet var gud. Denne var i begynnelsen hos gud. Alle ting ble til gjennom ham, og foruten ham ble ikke engang én ting til av det som har blitt til. I ham var liv, og livet var menneskenes lys; og lyset skinte i mørket, og mørket grep det ikke. Det var et menneske som har blitt utsendt av gud, navnet til ham var Johannes (YHWH er en nådig giver). Denne kom med hensyn til et vitnesbyrd, for at han skulle gi vitnesbyrd om lyset, for at alle skulle tro på grunn av ham. Denne var ikke lyset, men for at han skulle gi vitnesbyrd om lyset, han var det sanne lyset som belyser hvert menneske som kommer til verden. Han var i verden, og verden ble til gjennom ham, og verden kjente ham ikke. Han kom til sine egne, og hans egne mottok ham ikke; men så mange som mottok ham, dem gav ham makt til å bli guds barn, dem som tror på navnet hans; de som ikke ble født av blod, heller ikke av kjøds vilje, eller manns vilje, men av gud. Og ordet ble kjød, og teltet blant oss, og vi så hans herlighet, en herlighet som av en enbåren fra en far, full av nåde og sannhet. Johannes gav vitnesbyrd angående ham, og har skreket, idet han sa, Denne var han om hvem jeg sa, Han som kommer etter meg, har vært framfor meg; fordi han var før meg. Og ut av hans fylde mottok vi alle, og nåde for nåde; fordi loven ble gitt gjennom Moses (trekker ut), nåden og sannheten kom gjennom Jesus (YHWH er redning) salvede. Ingen har noen gang sett gud; den enbårne sønn, han som er inn i faderens barm, denne kunngjør ham. Og dette er vitnesbyrdet av Johannes, da Jødene utsendte prester og levitter fra Jerusalem (sette dere dobbel fred), for at de kunne spørre ham, Hvem er du? Og han bekjente og fornektet ikke, og han bekjente, At jeg er ikke den salvede. Og de spurte ham, Hva da? Er du Elias (min gud er YHWH)? Og han sier, Nei. Er du forutsieren? Og han svarte, Nei. Da sa de til ham, Hvem er du? Slik at vi kan gi et svar til dem som sendte oss; hva sier du om deg selv? Han sa, Jeg er en røst som roper i ørkenen, Gjør herrens vei rett; slik Jesaja (YHWH's hjelp) forutsieren sa. Og de som har blitt utsendt var av fariseerne. Og de spurte ham og sa til ham, Hvorfor døper du da, hvis du ikke er den salvede, eller Elias, eller forutsieren? Johannes svarte dem idet han sa, Jeg døper i vann; med i deres midte har han stått som dere ikke har kjent; han er den som kommer etter meg, som har vært framfor meg, av hvem jeg ikke er verdig slik at jeg skulle løsne reimen av sandalen hans. Disse ting skjedde i Betabara (hus av vadestedet) på den andre siden av Jordan (den som går ned), hvor Johannes døpte. Den neste dag ser Johannes Jesus idet han kommer mot ham, og sier, Se! guds lam, som løfter opp verdens synd. Dette er han om hvem jeg sa, Etter meg kommer en mann, som har vært framfor meg, fordi han var før meg. Og jeg kjente ham ikke; men for at han skulle bli synliggjort for Israel (han skal være en prins av gud), på grunn av dette kom jeg idet jeg døpte i vann. Og Johannes gav vitnesbyrd idet han sa, At jeg har sett ånden idet den kom ned liksom en due fra himmelen, og den ble over ham. Og jeg kjente ham ikke; men han som sendte meg til å døpe i vann, denne sa til meg, På hvem enn du skulle se ånden idet den kommer ned og blir over ham, denne er han som døper i hellig ånd. Og jeg har sett, og har vitnet at denne er guds sønn. Den neste dag stod Johannes igjen, og to av disiplene hans. Og da han hadde sett på Jesus som gikk, sa han, Se! guds lam. Og de to disiplene hørte ham idet han talte, og de fulgte Jesus. Og idet Jesus hadde snudd seg, og da han hadde sett dem idet de fulgte ham, sa han til dem, Hva søker dere? Og de sa, til ham, Rabbi (lærer), det blir kalt lærer idet det blir oversatt, hvor blir du? Han sa til dem, Kom og se. Og de kom og så hvor han ble; og de ble hos ham den dagen; og det var omkring tiende time. Andreas (mandig), broren til Simon (som hører) Peter (klippe/stein), var én av de to som hørte ved Johannes, og som fulgte ham. Denne finner først sin egen bror Simon, og sier til ham, Vi har funnet Messias (salvet), det er den salvede idet det blir oversatt; og han brakte ham til Jesus. Og da Jesus hadde sett på ham, sa han, Du er Simon, sønnen av Jonas (due); du skal bli kalt Kefas (stein), det blir oversatt Peter. Den neste dag ville Jesus gå ut til Galilea (rundreise); og han fant Filip (som elsker hester) og sier til ham, Følg meg. Og Filip var fra Betsaida (hus av fisk), fra byen til Andreas og Peter. Filip finner Natanael (guds gave) og sier til ham, Hvem Moses skrev om i loven og forutsierne, har vi funnet, Jesus, sønnen til Josef (la ham tilføye), han fra Nasaret (den bevoktede). Og Natanael sa til ham, Er det i stand til å være noe godt fra Nasaret? Filip sa til ham, Kom og se. Jesus så Natanael idet han kom til ham, og sier om ham, Se!, i sannhet en Israelitt, i hvem svik ikke er. Natanael sa til ham, Hvorfra kjenner du meg? Jesus svarte og sa til ham, Før Filip kalte deg, idet du var under fikentreet, så jeg deg. Natanael svarte og sa til ham, Rabbi. Du er guds sønn, du er Israels konge. Jesus svarte og sa til ham, Fordi jeg sa til deg, Jeg så deg ned under fikentreet, tror du? Du skal se større ting enn disse. Og han sier til ham, Amen amen sier jeg dere, fra nå skal dere se himmelen idet den har åpnet seg, og guds budbringere idet de går opp og går ned over menneskets sønn. Og på den tredje dagen var det en bryllupsfest i Kana (sted av rør) av Galilea; og moren til Jesus var der. Og også Jesus og disiplene hans ble kalt til bryllupsfesten. Og da de hadde kommet til kort på vin sier moren til Jesus til ham, De har ikke vin. Jesus sier til henne, Hva til meg og til deg, kvinne? Min time er enda ikke kommet. Moren hans sier til tjenerne, Hva enn som helst han skulle si til dere, gjør det. Og det var seks vannkrukker av stein som stod der i henhold til renselsen av Jødene, som hver gav rom til to eller tre anker (et anker = 38,607 liter). Jesus sa til dem, Fyll vannkrukkene med vann. Og de fylte dem inntil oppe. Og han sa til dem, Øs nå og bring det til festlederen. Og de brakte det. Men da festlederen smakte vannet som har blitt til vin, og ikke visste hvorfra det var; men tjenerne visste, de som har øst vannet; kaller festlederen på brudgommen og sier til ham, Ethvert menneske setter først den vakre vin, og når de skulle bli drukken, da den dårligere; du har holdt den vakre vin inntil nå. Denne begynnelsen av tegn gjorde Jesus i Kana av Galilea, og synliggjorde herligheten sin; og disiplene hans trodde på ham. Etter dette gikk han ned til Kapernaum (landsby av komfort), han og moren hans og brødrene hans og disiplene hans, og der ble de ikke mange dager. Og påsken til Jødene var nær, og Jesus gikk opp til Jerusalem. Og han fant i templet de som solgte okser og sauer og duer, og pengevekslerne som satt; og da han hadde gjort en pisk av rep, utkastet han alle ut av templet, både sauene og oksene. Og pengevekslernes mynter utøste han og bordene snudde han. Og til dem som solgte duene sa han, Løft opp disse ting herfra; gjør ikke huset til faren min til et hus av handel. Og disiplene hans mintes at det har blitt skrevet, Nidkjærhet for huset ditt spiste meg opp. Da svarte Jødene og sa til ham, Hva tegn viser du oss fordi du gjør disse ting? Jesus svarte og sa til dem, Bryt dette templet, og på tre dager skal jeg vekke det opp. Da sa Jødene, Dette templet ble bygd på førti og seks år, og du skal vekke det opp på tre dager? Men han talte om templet til kroppen sin. Da når han ble vekket opp fra døde mintes disiplene hans at han sa dette til dem, og de trodde skriften og det ord som Jesus sa. Og da han var i Jerusalem i påsken, i høytiden, trodde mange på navnet hans, idet de så tegnene hans som han gjorde. Men Jesus selv betrodde ikke seg selv til dem, på grunn av at han kjente alle, og fordi han hadde ingen behov for at noen skulle gi vitnesbyrd angående mennesket; for han selv visste hva som var i mennesket. Og det var et menneske fra Fariseerne, Nikodemus (erobrer) var hans navn, en fører av Jødene; denne kom til Jesus ved natt, og sa til ham, Rabbi, vi har visst at du har kommet som en lærer fra gud; for ingen er i stand til å gjøre disse tegnene som du gjør, hvis ikke gud er med ham. Og Jesus svarte og sa til ham, Amen, amen sier jeg deg, hvis en ikke skulle bli født fra oppe, er han ikke i stand til å se guds kongerike. Nikodemus sa til ham, Hvordan er et menneske i stand til å bli født idet han er gammel? Han er ikke i stand til å gå inn i buken til moren sin en andre gang og bli født? Jesus svarte, Amen, amen sier jeg deg, Hvis ikke en skulle bli født ved vann og ånd er han ikke i stand til å gå inn i guds kongerike. Det som har blitt født ved kjødet er kjød; og det som har blitt født ved ånden er ånd. Du skulle ikke undre deg fordi jeg sa til deg, Dere må bli født fra oppe. Ånden blåser hvor den vil, og du hører røsten hans, men du har ikke visst hvorfra han kommer og hvor han trekker seg tilbake; på den måten er enhver som har blitt født ved ånden. Nikodemus svarte og sa til ham, Hvordan er disse ting i stand til å skje? Jesus svarte og sa til ham, Du er læreren av Israel, og du vet ikke disse ting? Amen, amen sier jeg deg, At vi taler hvilket vi har visst, og hvilket vi har sett gir vi vitnesbyrd om; og vitnesbyrdet vårt mottar dere ikke. Hvis jeg sa de jordiske ting til dere, og dere ikke tror, hvordan skal dere tro hvis jeg skulle si dere de himmelske ting? Og ingen har gått opp til himmelen bortsett fra han som gikk ned fra himmelen, sønnen av mennesket som er i himmelen; og slik Moses opphøyet slangen i ørkenen, på den måten må sønnen av mennesket bli opphøyet; for at enhver som tror på ham ikke skulle fullstendig ødelegges, men kan ha eonian liv. For på den måten elsket gud verden så at han gav sønnen sin den enbårne, for at enhver som tror på ham ikke skulle fullstendig ødelegges, men kan ha eonian liv. For gud utsendte ikke sønnen sin til verden for at han skulle dømme verden, men for at verden kunne bli reddet gjennom ham. Den som tror på ham blir ikke dømt; men den som ikke tror har allerede blitt dømt, fordi han ikke har trodd på navnet til den enbårne sønn av gud. Og dette er dommen, at lyset har kommet til verden, og menneskene elsket mørket mere enn lyset; for deres gjerninger var ondskapsfulle. For enhver som gjør onde ting hater lyset, og kommer ikke til lyset, for at ikke gjerningene hans skulle bli irettesatt; men den som gjør sannheten kommer til lyset, for at gjerningene hans kan bli synliggjort, at de har blitt arbeidet i gud. Etter disse ting kom Jesus og disiplene hans til Judeas land. Og der oppholdte han seg med dem og døpte. Og Johannes døpte også i Ænon (sted av kilder) nær Salim (fred), fordi det var mange vann der; og de kom og ble døpt. For Johannes hadde ikke enda blitt kastet til fengslet. Da kom et spørsmål fra Johannes' disipler med Jøder om renselse; og de kom til Johannes og sa til ham, Rabbi, han som var med deg på den andre siden av Jordan, til hvem du har gitt vitnesbyrd, se! denne døper, og alle kommer til ham. Johannes svarte og sa, Et menneske er ikke i stand til å motta noe hvis ikke det skulle ha blitt gitt ham fra himmelen. Dere dere selv gir vitnesbyrd til meg at jeg sa, Jeg er ikke den salvede, men at jeg har blitt utsendt framfor denne. Den som har bruden, er brudgom; og vennen til brudgommen, som står og hører ham, gleder seg med glede på grunn av røsten til brudgommen; derfor, denne gleden min har blitt fullført. Denne må vokse, og meg bli gjort ringere. Den som kommer fra oppe er over alle. Den som er fra jorden er fra jorden, og taler fra jorden; den som kommer fra himmelen er over alle, og hva han har sett og hørt, dette gir han vitnesbyrd om; og ingen mottar vitnesbyrdet hans. Den som mottok hans vitnesbyrd, forseglet at gud er sann. For denne gud utsendte, taler ordene av gud; for gud gir ikke ånden ved mål. Faderen elsker sønnen, og har gitt alle ting til hånden hans. Den som tror på sønnen har eonian liv; og den som er ulydig mot sønnen skal ikke se liv, men vreden til gud blir over ham. Da når herren visste at Fariseerne hørte, at Jesus gjorde flere disipler og døpte flere enn Johannes; selv om Jesus selv ikke døpte, men disiplene hans; forlot han Judea (han skal bli roset), og gikk igjen bort til Galilea. Og han måtte passere gjennom Samaria (formynderskap). Han kom derfor til en by av Samaria, som ble kalt Sykar (full), nær området Jakob (hæl-griper/fortrenger) gav til Josef, sønnen sin. Og kilden til Jakob var der. Da Jesus har vært trett fra reisen, satte han seg så på kilden. Det var omkring sjette time. En kvinne kom ut av Samaria for å øse vann. Jesus sier til henne, Gi meg å drikke; for disiplene hans hadde gått bort til byen, for at de kunne kjøpe næring. Da sier den Samaritanske kvinnen til ham, Hvordan spør du, idet du er en Jøde, å drikke fra meg, idet jeg er en samaritansk kvinne? For Jøder omgår ikke Samaritanere; Jesus svarte og sa til henne, Hvis du hadde kjent guds gave, og hvem han er, han som sier til deg, Gi meg å drikke, du jo spurte ham, og han jo gav deg vann som lever. Kvinnen sier til ham, Herre, du har heller ikke øsekar, og brønnen er dyp; hvorfra da har du vannet det som lever? Du er vel ikke større enn faren vår Jakob, som gav oss brønnen, og han selv drakk av den, og sønnene hans og buskapene hans? Jesus svarte og sa til henne, Enhver som drikker av dette vannet skal tørste igjen; men hvem enn som skulle drikke av vannet som jeg skal gi ham, kan ikke i det hele tatt tørste inntil eonen; men vannet som jeg skal gi ham skal bli til en kilde av vann i ham som strømmer til eonian liv. Kvinnen sa til ham, Herre, gi meg dette vannet, for at jeg ikke skal tørste eller komme hit å øse. Jesus sa til henne, Trekk deg tilbake, kall på mannen din og kom hit. Kvinnen svarte og sa, Jeg har ingen mann. Jesus sier til henne, Du sa godt, At jeg har ingen mann; for du hadde fem menn. Og hvem du har nå er ikke din mann; dette har du sagt sant. Kvinnen sa til ham, Herre, jeg ser at du er en forutsier. Fedrene våre tilbad på dette berget; og dere sier at i Jerusalem er stedet hvor en bør tilbe. Jesus sier til henne, Kvinne, tro meg. At en time kommer da dere verken skal tilbe faderen på dette berget eller i Jerusalem. Dere tilber hva dere ikke har kjent; vi tilber hva vi har kjent, fordi redningen er fra Jødene. Men en time kommer og er nå, da de sanne tilbedere skal tilbe faderen i ånd og sannhet; for også faderen søker slike som tilber ham. Gud er ånd; og de som tilber ham må tilbe i ånd og sannhet. Kvinnen sa til ham, Jeg har visst at messias kommer, han som blir kalt salvede; når denne skulle komme, skal han budbringe til oss alle ting. Jesus sa til henne, Jeg er, den som taler til deg. Og på dette kom disiplene hans, og de undret seg at han talte med en kvinne; virkelig selv om ingen sa, Hva søker du? Eller, Hvorfor taler du med henne? Da forlot kvinnen vannkrukken sin og gikk bort til byen, og sa til menneskene, Kom, se et menneske som sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde; er vel ikke denne den salvede? Derfor gikk de ut av byen, og kom til ham. Men imens spurte disiplene ham, idet de sa, Rabbi, spis. Men han sa til dem, Jeg har mat å spise som dere ikke har visst. Da sa disiplene til hverandre, Noen førte vel ikke noe å spise til ham? Jesus sa til dem, Min mat er at jeg skulle gjøre viljen til han som sendte meg, og jeg kunne fullende hans gjerning. Sier ikke dere, at det fremdeles er fire måneder og høsten kommer? Se!, jeg sier dere, Hev øynene deres og se landområdene, at de er allerede hvite til høst. Og den som høster mottar lønn, og bringer sammen frukt til eonian liv; for at både den som sår og den som høster kunne glede seg sammen. For i dette er det ordet sant, at en annen er den som sår, og en annen som høster. Jeg utsendte dere til å høste hva dere ikke har arbeidet hardt for; andre har arbeidet hardt, og dere har gått inn i arbeidet deres. Og fra den byen trodde mange på ham av Samaritanerne, på grunn av ordet til kvinnen som gav vitnesbyrd, At han sa til meg alle ting hva enn jeg gjorde. Da når Samaritanerne kom til ham spurte de ham å bli ved dem; og han ble der to dager. Og mange flere trodde på grunn av ordet hans; óg til kvinnen sa de, At vi tror ikke lenger på grunn av din tale; for vi selv har hørt, og har visst at denne er i sannhet redderen av verden, den salvede. Men etter de to dagene gikk han ut derfra, og gikk bort til Galilea. For Jesus selv gav vitnesbyrd, at en forutsier ikke har pris i sitt eget fedreland. Derfor da han kom til Galilea, tok Galileerne imot ham, idet de har sett alle ting som han gjorde i Jerusalem i høytiden. Da kom Jesus igjen til Kana av Galilea, hvor han gjorde vannet vin. Og det var en viss kongelig, hvems sønn var uten styrke i Kapernaum. Da denne hadde hørt at Jesus kom ut av Judea til Galilea, gikk han bort til ham, og spurte ham for at han skulle gå ned og kunne helbrede hans sønn; for han var i ferd med å dø. Da sa Jesus til ham, Hvis ikke dere skulle se tegn og under kunne dere ikke i det hele tatt tro. Den kongelige sier til ham, Herre, gå ned før barnet mitt dør. Jesus sa til ham, Gå; sønnen din lever. Og mennesket trodde ordet som Jesus sa til ham, og gikk. Men allerede idet han gikk ned, møtte slavene hans ham, og fortalte idet de sa, At gutten din lever. Da spurte han ved dem timen i hvilken han hadde blitt bedre. Og de sa til ham, At i går ved syvende time forlot feberen ham. Da visste faren at i den timen i hvilken Jesus sa til ham, At sønnen din lever. Og han trodde selv og hele huset hans. Igjen dette andre tegnet gjorde Jesus, idet han hadde kommet fra Judea til Galilea. Etter disse ting var det en høytid for Jødene, og Jesus gikk opp til Jerusalem. Og i Jerusalem er det en dam ved saueporten, som blir påkalt på Hebraisk Betesda (hus av nåde/rennende vann), som har fem søyleganger. I disse lå det ned en stor mengde som var uten styrke, blinde, haltende, visne, som ventet på bevegelsen av vannet. For en budbringer gikk ned i dammen i henhold til en tid, og opprørte vannet; den som da idet han hadde gått først inn i etter opprøret av vannet, ble frisk, hvilken enn sykdom han ble holdt ned av. Og det var et visst menneske der som lå i styrkeløsheten i trettiåtte år. Idet Jesus hadde sett denne idet han lå ned, og idet han hadde visst at han allerede hadde brukt mye tid, sier han til ham, Vil du bli frisk? Den som var uten styrke svarte ham, Herre, jeg har ikke et menneske, slik at han kan kaste meg inn i dammen når vannet skulle bli opprørt; og i det jeg kommer, går en annen ned før meg. Og Jesus sier til ham, Bli vekt opp, løft opp madrassen din, og gå. Og straks ble mennesket frisk, og løftet opp madrassen sin, og gikk; og det var sabbat på den dagen. Da sa Jødene til ham som har blitt helbredet, det er sabbat; det er ikke lovlig for deg å løfte opp madrassen. Han svarte dem, Han som gjorde meg frisk, denne sa til meg, Løft opp madrassen din og gå. Da spurte de ham, Hvem er det mennesket som sa til deg, Løft opp madrassen din og gå? Men han som ble helbredet visste ikke hvem han er; for Jesus trakk seg tilbake, idet det var en flokk på stedet. Etter disse ting finner Jesus ham i templet, og sa til ham, Se! du har blitt frisk; synd ikke lenger, for at ikke noe verre skulle skje deg. Mennesket gikk bort og budbrakte til Jødene at det er Jesus som gjorde ham frisk. Og på grunn av dette forfulgte Jødene Jesus, og søkte å drepe ham, fordi han gjorde disse ting på en sabbat. Og Jesus svarte dem, Faren min arbeider inntil nå, og jeg arbeider. Derfor på grunn av dette søkte Jødene mere å drepe ham, fordi ikke bare brøt han sabbaten, men han kalte også gud sin egen far, idet han gjorde seg selv lik gud. Da svarte Jesus og sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, Sønnen er ikke i stand til å gjøre noe fra seg selv, hvis ikke noe som han skulle se faderen gjøre; for hva enn denne skulle gjøre, disse ting gjør også sønnen på liknende måte. For faderen elsker sønnen, og viser alle ting til ham som han selv gjør; og han skal vise ham større gjerninger enn disse, for at dere skulle undre dere. For akkurat som faderen vekker opp de døde og gjør levende, så gjør også sønnen levende hvem han vil. For heller ikke dømmer faderen noen, men hele dommen har han gitt til sønnen, for at alle skulle prise sønnen slik de priser faderen. Den som ikke priser sønnen, priser ikke faderen som sendte ham. Amen, amen sier jeg dere, at den som hører ordet mitt, og som tror ham som sendte meg, har eonian liv, og han kommer ikke til dom, men har dratt bort fra døden til livet. Amen, amen sier jeg dere, at en time kommer og er nå, da de døde skal høre røsten til sønnen av gud, og de som hørte skal leve. For akkurat som faderen har liv i seg selv, så gav han også sønnen å ha liv i seg selv. Og han gav ham også makt til å gjøre dom, fordi han er sønn av menneske. Undre dere ikke ved dette; fordi det kommer en time i hvilken alle de i gravene skal høre røsten hans, og de skal dra ut, de som gjorde gode ting til oppstandelse av liv, og de som gjorde onde ting til oppstandelse av dom. Jeg er ikke i stand til å gjøre noe fra meg selv; jeg dømmer slik jeg hører, og dommen min er rettferdig; fordi jeg søker ikke viljen min, men viljen hans som sendte meg, faderens. Hvis jeg skulle gi vitnesbyrd om meg selv, er ikke vitnesbyrdet mitt sant. Det er en annen som gir vitnesbyrd om meg, og jeg har visst at vitnesbyrdet som han vitner om meg er sant. Dere har utsendt til Johannes og han har gitt vitnesbyrd til sannheten; men jeg mottar ikke vitnesbyrdet ved et menneske, men disse ting sier jeg for at dere kan bli reddet. Denne var lyset som brant og som skinte, og dere ville fryde dere med henblikk på en time i lyset hans. Men jeg har vitnesbyrdet større enn Johannes'; for gjerningene som faderen gav meg, for at jeg skulle fullende dem, selve gjerningene som jeg gjør, gir vitnesbyrd om meg at faderen har utsendt meg, og faderen som sendte meg, han har gitt vitnesbyrd om meg. Dere har ikke noen gang hørt hans røst, heller ikke har dere sett hans utseende. Og ordet hans har dere ikke blivende i dere, fordi hvem denne utsendte, denne tror dere ikke. Dere gransker skriftene, fordi dere mener å ha eonian liv i dem, og disse er de som gir vitnesbyrd om meg; og dere vil ikke komme til meg, slik at dere kan ha liv. Herlighet fra mennesker mottar jeg ikke; men jeg har kjent dere at dere ikke har kjærligheten til gud i dere selv. Jeg har kommet i navnet til faderen min, og dere mottar meg ikke; hvis en annen skulle komme i sitt eget navn, denne skal dere motta. Hvordan er dere i stand til å tro, idet dere mottar herlighet fra hverandre, og herligheten den fra den alene gud søker dere ikke? Ikke tro at jeg skal anklage dere mot faderen; det er han som anklager dere, Moses, til hvem dere har håpet. For hvis dere trodde Moses, trodde dere jo meg; for om meg skrev denne. men hvis dere ikke tror dennes bokstaver, hvordan skal dere tro mine ord? Etter disse ting gikk Jesus bort til den andre siden av sjøen av Galilea, Tiberias (fra Tiber (som elvegud)); og en stor flokk fulgte ham, fordi de så hans tegn som han gjorde på de som var uten styrke. Og Jesus kom opp til berget, og der satt han med disiplene sine. Og påsken var nær, høytiden til Jødene. Da Jesus hadde hevet øyene, og sett at en stor flokk kommer til ham, sier han til Filip, Hvorfra skal vi kjøpe brød slik at disse kan spise? Og dette sa han idet han prøvde ham; for selv visste han hva han var i ferd med å gjøre. Filip svarte ham, Brød for to hundre denarer (en denar = ca 250 kr) tilfredsstiller ikke til dem for at hver av dem kan motta noe lite. Én av disiplene hans, Andreas, broren til Simon Peter, sier til ham, Det er én unggutt her, som har fem byggbrød og to fisker; men dette, hva er det til så mange? Og Jesus sa, Gjør menneskene å falle tilbake. Og det var mye gress på stedet. Da falt mennene tilbake, tallet omkring fem tusen. Og Jesus mottok brødene, og da han hadde gitt takk gav han ut til disiplene, og disiplene til dem som la seg tilbake; på liknende måte også ved fiskene så mye de ville. Og da de ble fylt sier han til disiplene sine, Bring sammen stykkene som hadde overflod, for at ikke noe skal fullstendig ødelegges. Da brakte de sammen og fylte tolv kurver med stykker fra de fem byggbrødene som hadde overflod til de som har spist. Da idet menneskene hadde sett hvilket tegn Jesus gjorde, sa de, At dette er i sannhet forutsieren som kommer til verden. Idet Jesus da hadde visst at de var i ferd med å komme og gripe ham, slik at de kunne gjøre ham til konge, trakk han seg selv alene tilbake til berget. Og da det ble kveld gikk disiplene hans ned til sjøen, og idet de hadde gått inn i skipet dro de til den andre siden av sjøen til Kapernaum, og det hadde allerede blitt mørkt, og Jesus hadde ennå ikke kommet til dem, óg sjøen ble oppvekt av en stor vind som blåste. Idet de da hadde rodd omkring tjuefem eller tretti stadier (ett stadion =185m) så de Jesus som gikk på sjøen, og som kom nær skipet; og de ble forskrekket. Men han sa til dem, Jeg er; ikke frykt. Da ville de motta ham i skipet, og straks var skipet ved landet til hvilket de trakk seg tilbake. Den neste dag, flokken som har stått på den andre siden av sjøen, idet de hadde sett at ingen annen båt var der bortsett fra én, den i hvilken disiplene hans gikk inn i, og at Jesus ikke gikk inn i båten sammen med disiplene sine, men disiplene alene gikk bort, men andre båter kom fra Tiberias nær stedet hvor de spiste brødet, da herren hadde gitt takk; derfor, da flokken så at Jesus ikke var der, heller ikke disiplene hans, gikk også de selv inn i skipene og kom til Kapernaum, idet de søkte Jesus. Og idet de hadde funnet ham på den andre siden av sjøen, sa de til ham, Rabbi, til hvilken tid har du kommet hit? Jesus svarte dem og sa, Amen, amen sier jeg dere, dere søker meg, ikke fordi dere så tegn, men fordi dere spiste av brødene og ble mette. Arbeid ikke for maten som fullstendig ødelegges, men for maten som blir til eonian liv, som sønnen av mennesket skal gi dere; for gud faderen forseglet denne. Da sa de til ham, Hva gjør vi, for at vi kan arbeide gjerningene av gud? Jesus svarte og sa til dem, Dette er gjerningene av gud, at dere skulle tro på hvem denne utsendte. Da sa de til ham, Hva tegn gjør du da, slik at vi skulle se og tro deg? Hva arbeider du? Fedrene våre spiste mannaen i ørkenen, slik det har blitt skrevet, Brød fra himmelen gav han dem å spise. Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, Moses har ikke gitt dere brødet fra himmelen; men faderen min gir dere det sanne brødet fra himmelen. For brødet av gud er han som kommer ned fra himmelen, og som gir liv til verden. Da sa de til ham, Herre, gi oss alltid dette brødet. Og Jesus sa til dem, Jeg er brødet av livet; den som kommer til meg skal ikke i det hele tatt sulte; og den som tror på meg skal ikke i det hele tatt tørste noen gang. Men jeg sa til dere at dere også har sett meg og ikke tror. Alt det faderen gir meg skal komme til meg; og den som kommer til meg skal jeg ikke i det hele tatt utkaste utenfor; fordi jeg har kommet ned fra himmelen, ikke for at jeg skulle gjøre viljen min, men viljen hans som sendte meg. Og dette er viljen hans som sendte meg, faderens, at alt hva han har gitt meg, jeg ikke skulle fullstendig ødelegge noe av det, men skal oppreise det på den siste dag. Og dette er viljen hans som sendte meg, at enhver som ser sønnen og tror på ham, skulle ha eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag. Da knurret Jødene angående ham, fordi han sa, Jeg er brødet som kom ned fra himmelen. Og de sa, Er ikke dette Jesus sønn av Josef, av hvem vi har visst faren og moren? Hvordan sier da denne, At jeg har kommet ned fra himmelen? Da svarte Jesus og sa til dem, Ikke knurr blant dere selv. Ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke faderen som sendte meg skulle dra ham, og jeg skal oppreise ham på den siste dag. Det har blitt skrevet i forutsierne, Og de skal alle være kultiverte av gud. Derfor, enhver som hører fra faderen og lærer, kommer til meg; ikke at noen har sett faderen, bortsett fra han som er fra gud, denne har sett faderen. Amen, amen sier jeg dere, han som tror på meg har eonian liv. Jeg er brødet av livet. Fedrene deres spiste mannaen i ørkenen, og døde; dette er brødet som kommer ned fra himmelen, for at noen skulle spise av det og ikke dø. Jeg er brødet som lever som kom ned fra himmelen; hvis noen skulle spise av dette brødet skal han leve til eonen. Og brødet som jeg skal gi, er også kjødet mitt, som jeg skal gi for verdens liv. Da stred Jødene mot hverandre, idet de sa, Hvordan er denne i stand til å gi oss kjødet å spise? Da sa Jesus til dem, Amen, amen sier jeg dere, hvis ikke dere skulle spise kjødet til sønnen av mennesket og drikke hans blod, har dere ikke liv i dere selv. Han som spiser mitt kjød, og drikker mitt blod, har eonian liv, og jeg skal oppreise ham på den siste dag; for kjødet mitt er i sannhet mat, og blodet mitt er i sannhet drikke. Han som spiser mitt kjød og drikker mitt blod, blir i meg, og jeg i ham. Slik den levende faderen utsendte meg, og jeg lever på grunn av faderen; også han som spiser meg, også han skal leve på grunn av meg. Dette er brødet som kom ned fra himmelen; ikke slik fedrene deres spiste mannaen, og døde; han som spiser dette brødet skal leve til eonen. Disse ting sa han i en synagoge idet han lærte bort i Kapernaum. Da mange av disiplene hans hadde hørt, sa de, Dette ordet er hardt; hvem er i stand til å høre det? Men idet Jesus har visst i seg selv at disiplene hans knurret angående dette, sa han til dem, Støter dette dere? Hva da hvis dere skulle se sønnen av mennesket gå opp hvor han var tidligere? Det er ånden som gjør levende, kjødet er ikke til noen fordel; ordene som jeg taler til dere, er ånd og er liv. Men det er noen av dere som ikke tror. For Jesus visste fra begynnelsen hvem de er som ikke tror, og hvem han er som skal overgi ham. Og han sa, På grunn av dette har jeg sagt til dere at ingen er i stand til å komme til meg hvis ikke det har blitt gitt ham av faderen min. Fra denne tid gikk mange av disiplene hans bort tilbake, og gikk ikke lenger med ham. Da sa Jesus til de tolv, Vil vel ikke også dere trekke dere tilbake? Da svarte Simon Peter ham, Herre, til hvem skal vi gå bort? Du har ord av eonian liv; og vi har trodd og visst at du er den salvede, sønnen av gud som lever. Jesus svarte dem, Utvalgte ikke jeg dere, de tolv, og av dere er én en anklager? Men han talte om Judas (han skal bli roset) Iskariot (menn fra Kerioth) av Simon; for denne var i ferd med å overgi ham, idet han var én av de tolv. Og etter disse ting gikk Jesus i Galilea; for han ville ikke gå i Judea, fordi Jødene søkte å drepe ham. Og høytiden til Jødene, teltreisningen, var nær. Da sa brødrene hans til ham, Dra bort herfra, og trekk deg tilbake til Judea, for at også disiplene dine kan se gjerningene dine som du gjør; for ingen gjør noe i hemmelighet, og han selv søker å være i offentlighet. Hvis du gjør disse ting, synliggjør deg selv for verden. For heller ikke trodde brødrene hans på ham. Da sa Jesus til dem, Tiden min er ikke enda tilstede; men tiden deres er alltid forberedt. Verden er ikke i stand til å hate dere; men meg hater den, fordi jeg gir vitnesbyrd angående den, at gjerningene dens er ondskapsfulle. Dere gå opp til denne høytiden; jeg går ikke enda opp til denne høytiden, fordi tiden min har ikke enda blitt fullført. Og idet han hadde sagt disse ting til dem, ble han i Galilea. Men da brødrene hans gikk opp, da gikk også han selv opp til høytiden, ikke synlig, men som i hemmelighet. Da søkte Jødene ham i høytiden, og de sa, Hvor er denne? Og det var mye knurring om ham i flokken, for de sa, At han er god; og andre sa, nei; men han fører flokken vill. Virkelig, selv om ingen talte med fritalenhet om ham, på grunn av frykten for Jødene. Og nå idet høytiden var midt i, gikk Jesus opp til templet, og lærte bort. Og Jødene undret seg, idet de sa, Hvordan har denne visst bokstaver, idet han ikke har lært? Jesus svarte dem og sa, Min lære er ikke min, men hans som sendte meg; hvis noen skulle ville å gjøre viljen hans, skal han vite angående læren om den er fra gud, eller om jeg taler fra meg selv. Han som taler fra seg selv, søker sin egen herlighet; men han som søker herligheten hans som sendte ham, denne er sann, og urettferdighet er ikke i ham. Har ikke Moses gitt dere loven, og ingen av dere gjør loven? Hvorfor søker dere å drepe meg? Flokken svarte og sa, Du har en demon; Hvem søker å drepe deg? Og Jesus svarte og sa til dem, Én gjerning gjorde jeg, og alle undret seg. På grunn av dette har Moses gitt dere omskjærelsen, ikke at den er fra Moses, men fra fedrene; og på en sabbat omskjærer dere et menneske. Hvis et menneske mottar omskjærelse på en sabbat for at ikke loven fra Moses skulle bli brutt, er dere kolerisk på meg fordi jeg gjorde et menneske helt friskt på en sabbat? Ikke døm i henhold til forestilling, men døm den rettferdige dom. Da sa noen av Jerusalemmerne, er ikke dette han de søker å drepe? Og se! han taler med fritalenhet, og de sier ingenting til ham. Om kanskje førerne visste i sannhet at denne er i sannhet den salvede? Men vi har kjent denne, hvorfra han er; men når den salvede skulle komme, vet ingen hvorfra han er. Da skrek Jesus i templet idet han lærte bort og sa, Dere har både kjent meg, og visst hvorfra jeg er; og jeg har ikke kommet fra meg selv, men han som sendte meg er sann, hvem dere ikke har kjent; og jeg har kjent ham, fordi jeg er fra ham, og han utsendte meg. Da søkte de å gripe ham; og ingen rakk ut hånden på ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet. Og mange iblant flokken trodde på ham, og de sa, At når den salvede skulle komme skal han vel ikke gjøre flere tegn en disse som denne gjorde? Fariseerne hørte flokken som knurret disse ting om ham; og utsendte Fariseerne og yppersteprestenes underordnede, for at de kunne gripe ham. Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er jeg blant dere, og så trekker jeg meg tilbake til ham som sendte meg. Dere skal søke meg og skal ikke finne; og hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme. Da sa Jødene iblant seg selv, Hvor er denne i ferd med å gå for at vi ikke skal finne ham? Han er vel ikke i ferd med å gå til spredningen av Hellenerne, og å lære bort til Hellenerne? Hva er dette ordet som han sa, Dere skal søke meg og skal ikke finne; og, hvor jeg er, er ikke dere i stand til å komme? Og på den siste dag til den store høytiden stod Jesus og skrek idet han sa, Hvis noen tørster, la han komme til meg og drikke; den som tror på meg, slik skriften sa, elver av vann som lever skal renne ut av buken hans. Og dette sa han angående ånden som de som tror på ham var i ferd med å motta; for hellig ånd var ikke enda gitt, fordi Jesus var ikke enda herliggjort. Da sa mange fra flokken som hørte ordet, Denne er i sannhet forutsieren. Andre sa, Dette er den salvede. Og andre sa, Hvorfor, den salvede kommer vel ikke fra Galilea? Sa ikke skriften at den salvede kommer fra sæden til David (elsket), og fra Betlehem (hus av brød), landsbyen hvor David var? Da ble det en deling i flokken på grunn av ham. Og noen av dem ville gripe ham, men ingen rakk ut hendene på ham. Da kom de underordnede til yppersteprestene og Fariseere; og de sa til dem, Hvorfor brakte dere ham ikke? De underordnede svarte, Aldri talte et menneske på den måten som dette mennesket. Da svarte Fariseerne dem, Dere har vel ikke også blitt ført vill? Ikke en av førerne trodde på ham, eller av Fariseerne? Men denne flokken som ikke kjenner loven er forbannet. Nikodemus sa til dem, han som kom ved natt til ham, som var én av dem, Loven vår dømmer vel ikke mennesket, hvis ikke den hører fra ham først, og vet hva han gjør? De svarte og sa til ham, Er vel ikke også du fra Galilea? Gransk og se, at en forutsier har ikke blitt vekket opp fra Galilea. Og enhver gikk til huset sitt. Men Jesus gikk til berget av oliventrærne; og ved morgengry kom han igjen til templet, og hele folket kom til ham; og da han hadde satt seg ned lærte han dem. Og de skriftlærde og Fariseerne brakte en kvinne til ham som har blitt grepet i ekteskapsbrudd, og da de hadde stilt henne frem i midten, sa de til ham, Lærer, denne kvinnen ble grepet i selve forbrytelsen idet hun begikk ekteskapsbrudd. Og i loven befalte Moses oss at slike skulle bli kastet steiner på; Du, da, hva sier du? Og dette sa de idet de prøvde ham for at de kunne ha noe å anklage ham for. Men da Jesus hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden med fingeren. Men da de forble idet de spurte ham, sa han til dem da han hadde rettet seg opp, Den uten synd av dere, la ham først kaste steinen på henne. Og da han igjen hadde bøyd seg ned, skrev han på jorden. Og da de hadde hørt, og idet de ble irettesatt av samvittigheten, gikk de ut én ved én, da de hadde begynt fra de eldre inntil de siste; og Jesus ble etterlatt alene, og kvinnen som har blitt stilt frem i midten. Og da Jesus hadde rettet seg opp, og da han hadde sett ingen bortsett fra kvinnen, sa han til henne, Hvor er de anklagerne dine, fordømte ingen deg? Og hun sa, Ingen, herre. Og Jesus sa til henne, heller ikke jeg fordømmer deg; gå og synd ikke lenger. Da talte Jesus igjen til dem, idet han sa, Jeg er lyset til verden; den som følger meg skal ikke i det hele tatt gå i mørket, men skal ha lyset av livet. Da sa Fariseerne til ham, Du gir vitnesbyrd angående deg selv; vitnesbyrdet ditt er ikke sant. Jesus svarte og sa til dem, Også om jeg gir vitnesbyrd angående meg selv, er vitnesbyrdet mitt sant, fordi jeg har visst hvorfra jeg kom og hvor jeg trekker meg tilbake; men dere har ikke visst hvorfra jeg kommer og hvor jeg trekker meg tilbake. Dere dømmer i henhold til kjødet; jeg dømmer ikke noen. Men også hvis jeg dømmer, er dommen min sann; fordi jeg er ikke alene, men jeg og faderen som sendte meg. Og også i loven deres har det blitt skrevet, at to menneskers vitnesbyrd er sant. Jeg er den som gir vitnesbyrd angående meg selv, og faderen som sendte meg gir vitnesbyrd angående meg. Da sa de til ham, Hvor er faderen din? Jesus svarte, Dere har verken kjent meg eller faderen min; hvis dere hadde kjent meg, hadde dere jo også kjent faderen min. Disse ordene talte Jesus i skattkammeret, idet han lærte bort i templet; og ingen grep ham, fordi timen hans hadde ikke enda kommet. Da sa Jesus igjen til dem, Jeg trekker meg tilbake, og dere skal søke meg, og i syndene deres skal dere dø; hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme. Da sa Jødene, Han skal vel ikke drepe seg selv, fordi han sier, Hvor jeg trekker meg tilbake er ikke dere i stand til å komme? Og han sa til dem, Dere er fra nede, jeg er fra oppe; dere er fra denne verden, jeg er ikke fra denne verden. Derfor sa jeg til dere at dere skal dø i syndene deres; for hvis ikke dere skulle tro at jeg er, skal dere dø i syndene deres. Da sa de til ham, Hvem er du? Og Jesus sa til dem, Hvem som jeg også talte til dere ved begynnelsen. Mange ting har jeg å tale angående dere og å dømme; men han som sendte meg er sann, og hvilke ting jeg hørte fra ham, disse ting sier jeg til verden. De visste ikke at han talte om faderen til dem. Da sa Jesus til dem, Når dere skulle opphøye sønnen av mennesket, da skal dere vite at jeg er; og at jeg gjør ingenting av meg selv, men slik faderen min lærte meg, disse ting taler jeg. Og han som sendte meg, er med meg; faderen forlot meg ikke alene, fordi jeg gjør alltid de behagelige ting for ham. Idet han talte disse ting trodde mange på ham. Da sa Jesus til Jødene som har trodd på ham, Hvis dere skulle bli i ordet mitt, er dere i sannhet mine disipler; og dere skal kjenne sannheten, og sannheten skal frigjøre dere. De svarte ham, Vi er en sæd av Abraham (far til en (folke-) mengde), og til ingen har vi vært slaver noen gang; hvordan sier du, At dere skal bli frie? Jesus svarte dem, Amen, amen sier jeg dere, at enhver som gjør synden er slaven til synden. Og slaven blir ikke i huset til eonen; sønnen blir til eonen. Derfor, hvis sønnen skulle frigjøre dere, skal dere bli virkelig frie. Jeg har visst at dere er en sæd av Abraham; men dere søker å drepe meg, fordi ordet mitt ikke gir rom i dere. Jeg taler hva jeg har sett ved faderen min; og dere derfor gjør hva dere har sett ved faderen deres. De svarte og sa til ham, Vår far er Abraham. Jesus sa til dem, Hvis dere var barn av Abraham, gjorde dere jo gjerningene til Abraham; men nå søker dere å drepe meg, et menneske som har talt sannheten til dere, som jeg hørte ved gud; dette gjorde ikke Abraham. Dere gjør gjerningene av faderen deres. Da sa de til ham, Vi har ikke blitt født ved hor. Vi har én far, gud. Da sa Jesus til dem, Hvis gud var faderen deres, elsket dere jo meg; for jeg gikk ut og kom fra gud; for heller ikke fra meg selv har jeg kommet, men denne utsendte meg. Hvorfor kjenner dere ikke talen min? Fordi dere er ikke i stand til å høre ordet mitt. Dere er av en far, anklageren, og dere vil gjøre begjærene til faren deres. Denne var en manndreper fra en begynnelse, og har ikke stått i sannheten; fordi sannhet er ikke i ham. Når han skulle tale løgnen, taler han av sine egne ting; fordi han er en løgner og faren til den. Og fordi jeg sier sannheten, tror dere ikke meg. Hvem av dere irettesetter meg angående en synd? Men hvis jeg sier sannhet, hvorfor tror dere ikke meg? Han som er av gud hører ordene av gud; på grunn av dette hører dere ikke, fordi dere er ikke av gud. Da svarte Jødene og sa til ham, Sier vi ikke godt at du er en Samaritaner, og at du har en demon? Jesus svarte, Jeg har ikke en demon, men jeg priser faderen min, og dere vanpriser meg. Og jeg søker ikke herligheten min; det er han som søker og dømmer. Amen, amen sier jeg dere, hvis noen skulle holde ordet mitt, skulle han ikke i det hele tatt se død til eonen. Da sa Jødene til ham, Nå har vi visst at du har en demon. Abraham døde, også forutsierne, og du sier, Hvis noen skulle holde ordet mitt, skal han ikke i det hele tatt smake død til eonen. Du er vel ikke større enn faren vår Abraham, som døde? Også forutsierne døde; Hvem gjør du deg selv til? Jesus svarte, Hvis jeg herliggjør meg selv, er herligheten min ingenting; det er faderen min som herliggjør meg, om hvem dere sier at han er deres gud, og dere har ikke kjent ham, men jeg har kjent ham; og hvis jeg skulle si at jeg ikke har kjent ham, skal jeg bli lik dere, en løgner; men jeg har kjent ham, og ordet hans holder jeg. Abraham, faren deres, frydet seg for at han kunne se dagen min; og han så og gledet seg. Da sa Jødene til ham, du har ikke enda femti år, og du har sett Abraham? Jesus sa til dem, Amen, amen sier jeg dere, før Abraham ble til, jeg er. Da løftet de opp steiner slik at de kunne kaste på ham; men Jesus ble skjult, og gikk ut fra templet, idet han hadde passert gjennom deres midte og gikk forbi på den måten. Og idet han gikk forbi så han et menneske blind fra fødsel. Og disiplene hans spurte ham idet de sa, Rabbi, hvem syndet, denne eller foreldrene hans, slik at han skulle bli født blind? Jesus svarte, Verken denne syndet eller foreldrene hans; men for at gjerningene av gud skulle bli synliggjort i ham. Jeg må arbeide gjerningene av ham som sendte meg mens det er dag; en natt kommer, da ingen er i stand til å arbeide. Når jeg skulle være i verden, er jeg et lys for verden. Idet han hadde sagt disse ting, spyttet han på jorden, og gjorde en leire av spyttet, og salvet leiren på øyene til den blinde; og han sa til ham, Trekk deg tilbake, vask deg i dammen Siloam (sent), som har blitt oversatt, har blitt utsendt. Da gikk han bort og vasket seg, og kom idet han så. Da sa naboene og de som så ham tidligere at han var blind, Er ikke dette han som satt og tigget? Andre sa, At dette er han; men andre, At han er lik ham. Denne sa, At det er jeg. Da sa de til ham, Hvordan ble dine øyer åpnet? Denne svarte og sa, Et menneske som blir kalt Jesus gjorde en leire og salvet mine øyer, og sa til meg, Trekk deg tilbake til dammen Siloam og vask deg. Og idet jeg hadde gått bort og vasket meg så jeg. Da sa de til ham, Hvor er denne? Han sa, Jeg har ikke visst. De ledet ham til Fariseerne, den en gang blinde. Og det var en sabbat da Jesus lagde leiren og åpnet hans øyer. Også Fariseerne spurte ham da igjen hvordan han så. Og han sa til dem, Han påla leire på øyene mine, og jeg vasket meg, og jeg ser. Da sa noen av Fariseerne, Dette mennesket er ikke fra gud, fordi han holder ikke sabbaten. Andre sa, Hvordan er et syndig menneske i stand til å gjøre slike tegn? Og det var en deling blant dem. De sa til den blinde igjen, Hva sier du om ham, fordi han åpnet dine øyer? Og han sa, At han er en forutsier. Da trodde ikke Jødene angående ham at han var blind og så, inntil mens de kalte foreldrene hans som så; og de spurte dem idet de sa, Er dette sønnen deres som dere sier at ble født blind? Hvordan da ser han nå? Foreldrene hans svarte dem og sa, Vi har visst at dette er sønnen vår, og han ble født blind; men hvordan han ser nå har vi ikke visst, eller hvem som åpnet hans øyer har vi ikke visst; han har levealder selv, spør ham, han skal tale selv angående seg selv. Disse ting sa foreldrene hans, fordi de fryktet Jødene; for Jødene hadde allerede blitt enige om at hvis noen skulle bekjenne ham, salvede, skulle han bli utstøtt av synagogen. På grunn av dette sa foreldrene hans, At han har levealder, spør ham; Da kalte de en andre gang mennesket som var blind, og sa til ham, Gi herlighet til gud; vi har visst at dette mennesket er syndig. Da svarte denne og sa, Om han er syndig har jeg ikke visst; ett har jeg visst; at idet jeg var blind, ser jeg nå. Og de sa til ham igjen, Hva gjorde han til deg? Hvordan åpnet han dine øyer? Han svarte dem, Jeg sa dere allerede, og dere hørte ikke; hvorfor vil dere høre igjen? Dere vil vel ikke også bli hans disipler? Da hånte de ham, og sa, Du er en disippel av denne; men vi er Moses' disipler. Vi har visst at gud har talt til Moses; men denne har vi ikke visst hvorfra han er. Mennesket svarte og sa til dem, For i dette er en underfull ting, at dere ikke har visst hvorfra han er, og han åpnet mine øyer. Og vi har visst at gud ikke hører syndige; men hvis noen er gudfryktige, og gjør viljen hans, denne hører han. Det ble ikke hørt fra eonen, at noen åpnet øyer av en som har blitt født blind. Hvis ikke denne var fra gud var han ikke i stand til å gjøre noe. De svarte og sa til ham, Du ble født helt i synder, og du lærer oss? Og de utkastet ham utenfor. Jesus hørte at de utkastet ham utenfor; og idet han hadde funnet ham sa han til ham, Tror du på sønnen til gud? Denne svarte og sa, Hvem er han, herre, for at jeg kan tro på ham? Og Jesus sa til ham, Du har både sett ham, og han som taler med deg, denne er han. Og han sa, Jeg tror, herre; og han tilbad ham. Og Jesus sa, Med hensyn til dom kom jeg til denne verden, for at de som ikke ser skulle se, og de som ser skulle bli blinde. Og de av Fariseerne som var med ham hørte disse ting, og de sa til ham, Er vel ikke også vi blinde? Jesus sa til dem, Hvis dere var blinde, hadde dere jo ikke synd; men nå sier dere, At vi ser; derfor blir deres synd. Amen, amen sier jeg dere, Han som ikke går inn gjennom døren til gårdsplassen til sauene, men som går opp fra et annet sted, han er en tyv og en røver; og han som går inn gjennom døren er gjeter for sauene. For denne åpner dørvokteren. Og sauene hører røsten hans, og sine egne sauer kaller han ved navn, og leder dem ut. Og når han skulle bringe ut sine egne sauer går han framfor dem; og sauene følger ham, fordi de har kjent røsten han. Men en fremmed skulle de ikke følge, men skal flykte fra ham; fordi de har ikke kjent den fremmedes røst. Dette ordspråket sa Jesus til dem, men disse visste ikke hva ting det var som han talte om til dem. Da sa Jesus igjen til dem, Amen, amen sier jeg dere, at jeg er døren til sauene. Alle så mange som kom før meg er tyver og røvere; men sauene hørte ikke på dem. Jeg er døren; hvis noen skulle gå inn gjennom meg skal han bli reddet, og han skal gå inn og han skal gå ut, og skal finne beite. Tyven kommer ikke bortsett fra for at han skulle stjele og ofre og fullstendig ødelegge; jeg kommer for at dere skulle ha liv, og ha det i overflod. Jeg er gjeteren, den vakre; gjeteren, den vakre, legger sjelen sin for sauene. Men den som arbeider for lønn, og som ikke er gjeter, hvems sauer ikke er hans egne, han ser ulven som kommer, og forlater sauene og flykter; og ulven griper dem og sprer sauene. Og den som arbeider for lønn flykter fordi han er en som arbeider for lønn, og bryr seg ikke om sauene. Jeg er gjeteren, den vakre; og jeg kjenner mine, og jeg blir kjent av mine. Slik faderen kjenner meg, og jeg kjenner faderen; og jeg legger sjelen min for sauene. Jeg har også andre sauer, som ikke er av denne gårdsplassen; også dem må jeg lede, og røsten min skal de høre; og det skal bli én flokk, én hyrde. På grunn av dette elsker faderen meg, fordi jeg legger sjelen min, for at jeg skulle motta den igjen. Ingen løfter den opp fra meg, men jeg legger den av meg selv. Jeg har makt til å legge den, og jeg har makt igjen til å motta den; denne befalingen mottok jeg ved faderen min. Da ble det igjen en deling blant Jødene på grunn av disse ordene. Og mange av dem sa, Han har en demon og er gal; hvorfor hører dere på ham? Andre sa, Disse ordene er ikke fra en demonbesatt; en demon er vel ikke i stand til å åpne blindes øyer? Og innvielsesfesten i Jerusalem kom, og det var vinter; og Jesus gikk i templet i søylegangen til Salomon (fredfull). Da omringet Jødene ham, og sa til ham, Inntil til hvilken tid løfter du opp sjelen vår? Hvis du er den salvede, si det til oss med fritalenhet. Jesus svarte dem, Jeg sa det til dere, og dere trodde ikke. Gjerningene som jeg gjør i navnet til faderen min, disse gir vitnesbyrd om meg; men dere tror ikke; for dere er ikke av sauene mine, slik jeg sa til dere. Sauene mine hører røsten min, og jeg kjenner dem; og de følger meg, og jeg gir dem eonian liv; og de skal ikke i det hele tatt bli fullstendig ødelagt til eonen, og ikke noen skal gripe dem ut av hånden min. Faderen min som har gitt dem til meg er større enn alle; og ingen er i stand til å gripe ut av hånden til faderen min. Jeg og faderen er ett. Da tok Jødene igjen opp steiner for at de kunne steine ham. Jesus svarte dem, Mange vakre gjerninger viste jeg dere fra faderen min; på grunn av hvilken gjerning av dem steiner dere meg? Jødene svarte ham, idet de sa, Vi steiner deg ikke angående en vakker gjerning, men angående blasfemi, og fordi idet du er et menneske gjør deg selv til gud. Jesus svarte dem, Har det ikke blitt skrevet i loven deres, Jeg sa, dere er guder? Hvis han kalte de guder, til hvem ordet til gud kom, og skriften er ikke i stand til å bli brutt; sier dere, til hvem faderen helliggjorde og utsendte til verden, At du blasfemerer; fordi jeg sa, jeg er sønn av gud? Hvis ikke jeg gjør gjerningene til faderen min, ikke tro meg; men hvis jeg gjør dem, også om dere ikke skulle tro meg, tro gjerningene, for at dere skulle vite og tro at faderen er i meg, og jeg i ham. Da søkte de igjen å gripe ham; og han gikk ut av hånden deres. Og han gikk bort igjen til den andre siden av Jordan, til stedet hvor Johannes først døpte; og ble der. Og mange kom til ham, og sa, At Johannes, virkelig, gjorde ingen tegn; men alle ting så mange ting som Johannes sa om denne, var sant. Og mange trodde på ham der. Og det var en viss som var uten styrke, Lasarus (hvem gud hjelper) fra Betania (hus av avtaler/elendigheter), fra landsbyen til Maria (deres opprør) og Marta (hun var opprørsk), søsteren hennes. Og det var Maria som salvet herren med parfymert olje og som tørket føttene hans med håret sitt, hvems bror, Lasarus, var uten styrke. Da utsendte søstrene til ham idet de sa, Herre, se!, han hvem du elsker er uten styrke. Og da Jesus hadde hørt det, sa han, Denne styrkeløsheten er ikke til død, men for herligheten til gud, for at sønnen av gud skulle bli herliggjort gjennom den. Og Jesus elsket Marta og søsteren hennes og Lasarus, derfor, da han hørte at han var uten styrke, da, virkelig, ble han på det sted han var to dager. Deretter etter dette sier han til disiplene, Vi skulle lede til Judea igjen. Disiplene sier til ham, Rabbi, nå søkte Jødene å steine deg, og du trekker deg tilbake der igjen? Jesus svarte, Er det ikke tolv timer av dagen? Hvis noen skulle gå om dagen, anstøter han ikke, fordi han ser lyset til denne verden; men hvis noen skulle gå om natten, anstøter ham, fordi lyset er ikke i ham. Disse ting sa han, og etter dette sa han til dem, Lasarus, vennen vår, har sovnet inn; men jeg går for at jeg skulle vekke ham opp av søvn. Da sa disiplene hans, Herre, hvis han har sovnet inn skal han bli reddet. Men Jesus talte om døden hans; men de mente at han talte om hvilen til søvnen. Derfor, da sa Jesus til dem med fritalenhet, Lasarus døde; og jeg gleder meg på grunn av dere, for at dere kan tro, at jeg ikke var der; men skulle lede til ham. Da sa Tomas (en tvilling), som ble kalt Didymus (dobbel), til meddisiplene, Vi skulle lede også vi, slik at vi skulle dø med ham. Da, idet Jesus hadde kommet, fant han ham idet han allerede hadde vært fire dager i graven. Og Betania var nær Jerusalem, fra omkring femten stadier; og mange av Jødene hadde kommet til de omkring Marta og Maria, for at de kunne trøste dem angående broren deres. Derfor, da Marta hørte at Jesus kommer, møtte hun ham; men Maria satt i huset. Da sa Marta til Jesus, Herre, hvis du var her, hadde jo ikke broren min dødd. Men også nå har jeg visst at så mange ting som du enn skulle spørre gud om, skal gud gi deg. Jesus sa til henne, Broren din skal bli oppreist. Marta sier til ham, Jeg har visst at han skal bli oppreist i oppstandelsen på den siste dag. Jesus sa til henne, Jeg er oppstandelsen og livet. Den som tror på meg, også om han skulle dø skal han leve; og enhver som lever og tror på meg, skal ikke i det hele tatt dø til eonen. Tror du dette? Hun sa til ham, Ja, herre; jeg har trodd at du er den salvede, sønnen til gud, som kommer til verden. Og idet hun hadde sagt disse ting, gikk hun bort, og kalte hemmelig på Maria, søsteren sin, idet hun hadde sagt, Læreren er tilstedet og kaller på deg. Da denne hørte det, ble hun vekket opp hurtig og kom til ham. Og Jesus hadde ikke enda kommet til landsbyen, men han var på det sted hvor Marta møtte ham. Da idet Jødene, som var med henne i huset og som trøstet henne, hadde sett at Maria stod hurtig opp og gikk ut, fulgte de henne, idet de sa, At hun trekker seg tilbake til graven for at hun kan gråte der. Derfor, da Maria kom hvor Jesus var, idet hun hadde sett ham, falt hun for føttene hans, idet hun sa til ham, Herre, hvis du var her døde jo ikke min bror. Derfor, da Jesus så henne idet hun gråt, og Jødene som kom sammen med henne idet de gråt, ble han opprørt i ånden, og opprørte seg selv, og sa, Hvor har dere lagt ham? De sa til ham, Herre, kom og se. Jesus gråt. Da sa Jødene, Se! hvordan han elsket ham. Men noen av dem sa, Var ikke denne i stand, han som åpnet øyene til den blinde, til å gjøre slik at også denne ikke skulle dø? Da idet Jesus igjen ble opprørt i seg selv kom han til graven. Og det var en hule, og en stein lå på den. Jesus sa, Løft opp steinen. Søsteren til han som har dødd, Marta, sa til ham, Herre, han lukter allerede; for det er fjerde dag. Jesus sa til henne, Sa jeg ikke til deg, at hvis du skulle tro skal du se herligheten til gud? Da løftet de opp steinen hvor den som har dødd var idet han lå. Og Jesus løftet opp øyene, og sa, Far, jeg gir takk til deg fordi du hørte meg. Og jeg visste at du alltid hører meg; men på grunn av flokken som har stått omkring sa jeg det, for at de skulle tro at du utsendte meg. Og idet han hadde sagt disse ting, ropte han med høy røst, Lasarus, kom utenfor. Og han som har dødd gikk ut, idet føttene og hendene har blitt bundet med svøper, og ansiktet hans hadde blitt bundet omkring med en svetteduk. Jesus sier til dem, Løsne ham og tillat ham å trekke seg tilbake. Da trodde mange på ham av Jødene som kom til Maria og som så hva Jesus gjorde. Men noen av dem gikk bort til Fariseerne og sa til dem hva Jesus gjorde. Da brakte yppersteprestene og Fariseerne sammen et synedrion, og sa, Hva gjør vi? Fordi dette mennesket gjør mange tegn. Hvis vi skulle tillate ham på den måten, skal alle tro på ham; og Romerne skal komme og løfte opp både vårt sted og nasjon. Men én viss av dem, Kaifas (som tekkelig), som var yppersteprest av det året, sa til dem, Dere har ikke visst noe, heller ikke resonert at det bidrar for oss at ett menneske skulle dø for folket, og ikke hele nasjonen skulle fullstendig ødelegges. Men dette sa han ikke fra seg selv, men idet han var yppersteprest det året, forutsa han at Jesus var i ferd med å dø for nasjonen, og ikke bare for nasjonen, men for at han også kunne bringe barna av gud som har blitt spredt ut sammen til ett. Da rådslo de fra den dagen for at de kunne drepe ham. Da gikk ikke Jesus mer i offentlighet blant Jødene, men gikk bort derfra til landområdet nær ørkenen, til en by som ble kalt Efraim (dobbel fruktbarhet), og der oppholdte han seg med disiplene sine. Og påsken til Jødene var nær, og mange gikk opp til Jerusalem fra landområdet før påsken, for at de kunne gjøre seg selv rene. Da søkte de Jesus, og sa med hverandre idet de har stått i templet, Hva mener dere? At han ikke i det hele tatt skulle komme til høytiden? Og både yppersteprestene og Fariseerne hadde gitt en befaling, at hvis noen skulle vite hvor han er, skulle han fortelle for at de kunne gripe ham. Da kom Jesus seks dager før påsken til Betania, hvor Lasarus var, som har dødd, som han vekket opp fra døde. Da lagde de middag til ham der, og Marta tjente; men Lasarus var én av de som la seg tilbake sammen med ham. Da tok Maria et pund (et pund = 327 gram) av ekte meget verdifull nardus, salvet føttene til Jesus, og tørket føttene hans med håret sitt; og huset ble fylt fra duften av den parfymerte oljen. Da sier én av disiplene hans, Judas, av Simon Iskariot, han som var i ferd med å overgi ham, Hvorfor ble ikke denne parfymerte oljen solgt for tre hundre denarer, og ble gitt til fattige? Og han sa dette, ikke fordi han brydde seg om de fattige, men fordi han var en tyv, og hadde skrinet, og bar de ting som ble lagt i den. Da sa Jesus, Tillat henne; hun har holdt det til dagen for begravelsen min. For de fattige har dere alltid blant dere selv, men meg har dere ikke alltid. Da visste en stor flokk av Jødene at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for at de kunne se Lasarus som han vekket opp fra døde. Og yppersteprestene rådslo for at de også kunne drepe Lasarus, fordi mange av Jødene trakk seg tilbake og trodde på Jesus på grunn av ham. Den neste dag, idet en stor flokk hadde kommet til høytiden, da de hadde hørt at Jesus kommer til Jerusalem, tok de greinene av palmene og gikk ut til et møte med ham, og de skrek, Hosianna (redd nå), han har blitt velsignet han som kommer i navnet til herren, kongen av Israel. Og idet Jesus hadde funnet et lite esel satt han seg ned på det, slik det har blitt skrevet, Ikke frykt, datter av Sion (et uttørket sted); Se!, kongen din kommer, idet han sitter på en eselfole. Men disse ting visste ikke disiplene hans ved det første, men da Jesus ble herliggjort, da ble de mint at disse ting har blitt skrevet om ham, og at de gjorde disse ting for ham. Da gav flokken, som var med ham da han kalte Lasarus ut av graven, og vekket ham opp fra døde, vitnesbyrd. På grunn av dette møtte også flokken ham, fordi den hørte at han har gjort dette tegnet. Da sa Fariseerne iblant seg selv, ser dere at dere ikke er noe til fordel? Se!, verden gikk bort etter ham. Og det var noen Hellenere iblant dem som gikk opp for at de skulle tilbe i høytiden. Da kom disse nær til Filip, han fra Betsaida av Galilea, og spurte ham, idet de sa, Herre, vi vil se Jesus. Filip kom og sa det til Andreas; og igjen Andreas og Filip sa det til Jesus. Og Jesus svarte dem idet han sa, Timen har kommet for at sønnen av mennesket skal herliggjøres. Amen, amen sier jeg dere, Hvis ikke kornet av hveten idet det faller i jorden skulle dø, blir det alene; men hvis det skulle dø, bærer det mye frukt. Han som elsker sjelen sin skal fullstendig ødelegge den, og han som hater sjelen sin i denne verden skal vokte den til eonian liv. Hvis noen skulle tjene meg, la ham følge meg; og hvor jeg er der skal også tjeneren min være; og hvis noen skulle tjene meg, skal faderen prise ham. Nå har sjelen min blitt opprørt, og hva skulle jeg si? Far, redd meg fra denne timen. Men på grunn av dette kom jeg til denne timen. Far, herliggjør ditt navn. Da kom en røst fra himmelen, Jeg både herliggjorde og skal igjen herliggjøre. Da, idet flokken har stått og da de hadde hørt, sa de at det har vært torden. Andre sa, En budbringer har talt til ham. Jesus svarte og sa, Denne røsten har ikke kommet på grunn av meg, men på grunn av dere. Nå er det en dom for denne verden; Nå skal føreren av denne verden bli utkastet utenfor; og jeg, hvis jeg skulle bli opphøyd fra jorden, skal jeg dra alle til meg selv. Og dette sa han, idet han betegnet hva slags død han var i ferd med å dø. Flokken svarte ham, Vi hørte ved loven at den salvede blir til eonen, og hvordan sier du, At sønnen av mennesket må bli opphøyet? Hvem er denne sønnen av mennesket? Da sa Jesus til dem, Fremdeles en liten tid er lyset blant dere, Gå mens dere har lys for at ikke mørke skulle gripe dere; og han som går i mørket har ikke visst hvor han trekker seg tilbake. Tro på lyset, mens dere har lyset, for at dere skulle bli sønner av lys. Disse ting talte Jesus, og idet han hadde gått bort ble han skjult fra dem. Men idet han har gjort så mange tegn framfor dem, trodde de ikke på ham, for at ordet av Jesaja, forutsieren, skulle bli fullført, som han sa, Herre, hvem trodde hørselen av oss? Og for hvem ble armen til herren avdekket? På grunn av dette var de ikke i stand til å tro, fordi Jesaja sa igjen, Han har blindet deres øyer og forsteinet deres hjerte; for at de ikke skulle se med øyene og forstå med hjertet og bli vendt om, og jeg skulle helbrede dem. Disse ting sa Jesaja, da han så herligheten hans, og han talte om ham. Ikke desto mindre, virkelig selv om, også fra førerne trodde mange på ham; men på grunn av Fariseerne bekjente de ikke, for at de ikke skulle bli utstøtt av synagogen. For de elsket herligheten til menneskene mere enn herligheten til gud. Og Jesus skrek og sa, Han som tror på meg, tror ikke på meg, men på ham som sendte meg; og han som ser meg, ser ham som sendte meg. Jeg, et lys til verden, har kommet, for at enhver som tror på meg ikke skulle forbli i mørket. Og hvis noen skulle høre mine ord og ikke tror, dømmer ikke jeg ham; for jeg kom ikke slik at jeg kunne dømme verden, men slik at jeg kunne redde verden. Han som tilsidesetter meg og ikke mottar ordene mine, han har det som dømmer ham; ordet som jeg talte, det skal dømme ham på den siste dag. For jeg talte ikke fra meg selv; men han som sendte meg, faderen, han gav meg en befaling, hva jeg skulle si og hva jeg skulle tale; og jeg har visst at befalingen hans er eonian liv; hvilke ting jeg da taler, slik faderen har sagt til meg, på den måten taler jeg. Og før høytiden av påsken, idet Jesus har visst at hans time har kommet, for at han skulle dra bort fra denne verden til faderen, da han hadde elsket sine egne, de i verden, elsket han dem til ende. Og idet det hadde blitt middag, anklageren har allerede kastet i hjertet til Judas, av Simon Iskariot, at han skulle overgi ham, idet Jesus har visst at faderen har gitt alle ting til ham til hendene hans, og at han gikk ut fra gud og trekker seg tilbake til gud, ble Jesus vekket opp fra middagen og la klesplaggene sine, og idet han hadde mottatt et linklede bant han om seg; så kastet han vann i fatet, og begynte å vaske føttene til disiplene, og tørke med linkledet med hvilket han har blitt bundet om. Han kommer da til Simon Peter; og denne sier til ham, Herre, vasker du mine føtter? Jesus svarte og sa til ham, Hva jeg gjør har du ikke visst nå, men du skal vite det etter disse ting. Peter sa til ham, Du skal ikke i det hele tatt vaske føttene mine inntil eonen. Jesus svarte ham, Hvis ikke jeg vasker deg, har du ikke del med meg. Simon Peter sa, Herre, ikke bare føttene mine, men også hendene og hodet. Jesus sa til ham, Han som har blitt badet har ikke behov enn føttene å bli vasket, men er helt ren; og dere er rene, men ikke alle. For han kjente ham som overgir ham; på grunn av dette sa han, Dere er ikke alle rene. Da han vasket føttene deres, og mottok klesplaggene sine, idet han hadde falt tilbake igjen, da sa han til dem, Vet dere hva jeg har gjort for dere? Dere kaller meg lærer og herre, og dere sier godt, for jeg er. Hvis jeg da vasket deres føtter, herren og læreren, skylder også dere å vaske hverandres føtter. For jeg gav dere et eksempel, for at slik jeg gjorde for dere, skulle også dere gjøre. Amen, amen sier jeg dere, en slave er ikke større enn herren sin, heller ikke en utsending større enn han som sendte ham. Hvis dere har visst disse ting, er dere velsignet hvis dere gjør dem. Jeg taler ikke om alle dere; jeg har visst hvem jeg utvalgte; men for at skriften skulle bli fullført, Han som spiser brødet med meg hevet hælen sin mot meg. Fra nå sier jeg dere det før det skjer, for at når det skulle skje, kan dere tro at jeg er. Amen, amen sier jeg dere, Han som mottar hvis jeg skulle sende noen, mottar ham som sendte meg. Idet Jesus hadde sagt disse ting, ble han opprørt i ånden, og gav vitnesbyrd og sa, Amen, amen sier jeg dere, at én av dere skal overgi meg. Da så disiplene mot hverandre, idet de var rådville om hvem han talte. Og det var én av disiplene hans som lå tilbake på barmen til Jesus, som Jesus elsket; da nikket Simon Peter til denne for å spørre hvem enn det kunne være angående hvem han talte. Og da denne hadde falt på brystet til Jesus, sa han til ham, Herre, hvem er det? Jesus svarte, Det er denne, da jeg hadde dyppet, til hvem jeg skal overgi stykket. Og da han hadde dyppet stykket gav han til Judas Iskariot av Simon. Og etter stykket, da gikk satan inn i denne. Da sier Jesus til ham, Det du gjør, gjør det hurtigere. Men ingen av de som lå tilbake visste med henblikk på hva han talte til ham. For noen mente, fordi Judas hadde skrinet, at Jesus sa til ham, Kjøp hvilke ting vi har behov for til høytiden; eller at han skulle gi noe til de fattige. Idet han da hadde mottatt stykket, gikk denne straks ut; og det var natt. Da han gikk ut, sa Jesus, Nå blir sønnen til mennesket herliggjort, og gud blir herliggjort i ham, hvis gud ble herliggjort i ham, skal også gud herliggjøre ham i seg selv, og straks skal han herliggjøre ham. Små barn, fremdeles er jeg litt hos dere. Dere skal søke meg, og slik jeg sa til Jødene, At hvor jeg trekker meg tilbake, er ikke dere i stand til å komme, sier jeg nå også til dere. En ny befaling gir jeg dere at dere skulle elske hverandre slik jeg elsket dere, at også dere skulle elske hverandre. På dette skal alle vite at dere er mine disipler, hvis dere har kjærlighet til hverandre. Simon Peter sa til ham, Herre, hvor trekker du deg tilbake? Jesus svarte ham, Hvor jeg trekker meg tilbake er du ikke i stand til å følge meg nå; men til slutt skal du følge meg. Peter sier til ham, Herre, hvorfor er jeg ikke i stand til å følge deg nå? Sjelen min skal jeg legge for deg. Jesus svarte ham, Skal du legge sjelen din for meg? Amen, amen sier jeg deg, en hane skal ikke i det hele tatt kalle inntil du skal fullstendig fornekte meg tre ganger. La ikke deres hjerte bli opprørt; Tro på gud, og tro på meg. I huset til faderen min er det mange boliger; og hvis ikke, sa jeg jo det til dere; jeg går for å forberede et sted for dere. Og hvis jeg skulle gå og forberede et sted for dere, kommer jeg igjen og skal ta dere til meg selv; for at hvor jeg er, skulle også dere være. Og hvor jeg trekker meg tilbake har dere visst og veien har dere visst. Tomas sa til ham, Herre, vi har ikke visst hvor du trekker deg tilbake, og hvordan er vi i stand til å vite veien? Jesus sier til ham, Jeg er veien og sannheten og livet; ingen kommer til faderen hvis ikke gjennom meg. Hvis dere hadde kjent meg, hadde dere jo også kjent faderen min; og fra nå kjenner dere ham, og har sett ham. Filip sa til ham, Herre, Vis oss faderen, og det er tilfredsstillende for oss. Jesus sa til ham, Så mye tid er jeg blant dere, og du har ikke kjent meg Filip? Han som har sett meg, har sett faderen; og hvordan sier du, Vis oss faderen? Tror du ikke at jeg er i faderen, og faderen er i meg? Ordene som jeg taler til dere, taler jeg ikke av meg selv; men faderen som blir i meg han gjør gjerningene. Tro meg at jeg er i faderen og faderen er i meg; hvis ikke, tro meg på grunn av gjerningene selv. Amen, amen sier jeg dere, han som tror på meg, gjerningene som jeg gjør, skal også han gjøre, og større enn disse skal han gjøre, fordi jeg går til faderen min. Og hva enn noe dere skulle spørre i navnet mitt, dette skal jeg gjøre, for at faderen skal bli herliggjort i sønnen. Hvis dere skulle spørre noe i navnet mitt, skal jeg gjøre det. Hvis dere skulle elske meg, hold befalingene mine. Og jeg skal spørre faderen, og han skal gi dere en annen trøster, for at han skulle bli hos dere til eonen, ånden av sannheten, som verden ikke er i stand til å motta, fordi den ikke ser ham, heller ikke kjenner ham, men dere kjenner ham, fordi han blir ved dere, og skal være i dere. Jeg skal ikke forlate dere foreldreløse; jeg kommer til dere. Fremdeles litt og verden ser meg ikke mer, men dere ser meg; fordi jeg lever, og dere skal leve. På den dagen skal dere vite at jeg er i faderen min, og dere i meg, og jeg i dere; han som har befalingene mine og holder dem, det er denne som elsker meg; og han som elsker meg, skal bli elsket av faderen min; og jeg skal elske ham, og synliggjøre meg selv for ham. Judas sa til ham, ikke Iskariot, Herre, hva har skjedd fordi du er i ferd med å synliggjøre deg selv for oss, og ikke for verden? Jesus svarte og sa til ham, Hvis noen skulle elske meg, skal han holde mitt ord, og faderen min skal elske ham, og til ham skal vi komme, og ved ham skal vi gjøre en bolig. Han som ikke elsker meg, holder ikke ordene mine; og ordet som dere hører er ikke mitt, men hans som sendte meg, faderens. Disse ting har jeg talt til dere idet jeg ble ved dere; og trøsteren, ånden den hellige, som faderen skal sende i navnet mitt, denne skal lære dere alle ting, og minne dere på alle ting som jeg sa til dere. fred forlater jeg til dere, min fred gir jeg dere; ikke slik verden gir, gir jeg dere; la ikke deres hjerte bli opprørt, heller ikke vær redd. Dere hørte at jeg sa til dere, Jeg trekker meg tilbake og kommer til dere. Hvis dere elsket meg, gledet dere jo fordi jeg sa, Jeg går til faderen; fordi faderen er større enn meg. Og nå har jeg sagt det til dere før det skjer, for at dere skulle tro når det skulle skje. Jeg skal ikke fremdeles tale mange ting til dere; for denne verdens fører kommer, og i meg har han ikke noe; men for at verden skulle vite at jeg elsker faderen, og slik faderen befalte meg, på den måten gjør jeg; bli vekt opp, vi skulle lede herfra. Jeg er den sanne vinranke, og faderen min er jordarbeideren. Enhver gren på meg som ikke bærer frukt, løfter han opp; og enhver som bærer frukten, renser han for at den skulle bære mere frukt. Dere er allerede rene på grunn av ordet som jeg har talt til dere. Bli i meg, og jeg i dere. Slik grenen ikke er i stand til å bære frukt av seg selv hvis ikke den skulle bli i vinranken, på den måten heller ikke dere hvis ikke dere skulle bli i meg. Jeg er vinranken, dere grenene. Han som blir i meg, og jeg i ham, denne bærer mye frukt; fordi foruten meg er dere ikke i stand til å gjøre noe. Hvis noen ikke skulle bli i meg, ble han kastet utenfor som grenen, og ble visnet, og de bringer dem sammen og kaster dem til ild, og ble brent. Hvis dere skulle bli i meg, og ordene mine skulle bli i dere, hva enn dere skulle ville, skal dere spørre, og det skal skje dere. I dette ble faderen min herliggjort, at dere skulle bære mye frukt, og dere skal bli mine disipler. Slik faderen elsket meg, elsket jeg også dere; bli i kjærligheten min. Hvis dere skulle holde befalingene mine, skal dere bli i kjærligheten min; slik jeg har holdt befalingene til faderen min, og blir i hans kjærlighet. Disse ting har jeg talt til dere, for at gleden min skulle bli i dere, og gleden deres skulle bli fylt. Dette er befalingen min, at dere skulle elske hverandre, slik jeg elsket dere. Ingen har større kjærlighet enn dette, at noen skulle legge sjelen sin for vennene sine. Dere er mine venner hvis dere skulle gjøre hva enn jeg befaler dere. Jeg kaller dere ikke lenger slaver, fordi slaven har ikke visst hva hans herre gjør; men jeg har sagt venner til dere, fordi alle ting som jeg hørte ved faderen min gjorde jeg kjent for dere. Dere utvalgte ikke meg, men jeg utvalgte dere, og satte dere slik at dere skulle trekke dere tilbake og bære frukt, og frukten deres skulle bli; for at hva enn dere skulle spørre faderen i navnet mitt, skulle han gi dere. Disse ting befaler jeg dere, for at dere skulle elske hverandre. Hvis verden hater dere, vet dere at den har hatet meg før dere. Hvis dere var av verden, elsket jo verden sitt eget; men fordi dere ikke er av verden, men jeg utvalgte dere av verden, på grunn av dette hater verden dere. Minnes ordene som jeg sa til dere, En slave er ikke større enn herren sin. Hvis de forfulgte meg, skal de også forfølge dere; hvis de holdt ordet mitt, skal de også holde deres. Men alle disse ting skal de gjøre mot dere på grunn av navnet mitt, fordi de ikke har kjent ham som sendte meg. Hvis ikke jeg kom og talte til dem, hadde de ikke synd; men nå har de ikke påskudd for synden sin. Han som hater meg, hater også faderen min. Hvis jeg ikke gjorde gjerningene blant dem som ingen andre har gjort, hadde de ikke synd; men nå har de både sett og hatet både meg og faderen min; men for at ordet skulle bli fullført som har blitt skrevet i loven deres, De hatet meg uten grunn. Men når trøsteren skulle komme, som jeg skal sende til dere fra faderen, ånden av sannheten, som drar ut fra faderen, denne skal gi vitnesbyrd angående meg; og også dere vitner, fordi dere er med meg fra en begynnelse. Disse ting har jeg talt til dere for at dere ikke skulle bli støtet. De skal gjøre dere utstøtt av synagogen; men det kommer en time at enhver som dreper dere mener han frembærer en tjeneste til gud. Og de skal gjøre disse ting mot dere fordi de ikke kjenner faderen, heller ikke meg. Men disse ting har jeg talt til dere, for at når timen skulle komme, skulle dere minnes dem fordi jeg sa til dere; men disse ting sa jeg ikke fra en begynnelse fordi jeg var med dere. Men nå trekker jeg meg tilbake til han som sendte meg, og ingen av dere spør meg, Hvor trekker du deg tilbake? Men fordi jeg har talt disse ting til dere har bedrøvelsen fylt deres hjerte. Men jeg sier sannheten til dere, det bidrar for dere at jeg skulle gå bort; for hvis jeg ikke skulle gå bort, skal ikke trøsteren komme til dere; og hvis jeg skulle gå, skal jeg sende ham til dere; og idet han hadde kommet, skal denne irettesette verden angående synd og angående rettferdighet og angående dom. Angående synd, virkelig, fordi de ikke tror på meg; og angående rettferdighet, fordi jeg trekker meg tilbake til faderen, og de ikke fremdeles ser meg; og angående dom, fordi føreren av denne verden har blitt dømt. Fremdeles har jeg mange ting å si til dere, men dere er ikke i stand til å bære dem nå; men når denne skulle komme, ånden av sannheten, skal han vise dere vei til hele sannheten; for han skal ikke tale av seg selv, men så mange ting som han enn skulle høre skal han tale, og de ting som kommer skal han budbringe til dere. Denne skal herliggjøre meg, fordi han skal motta av mitt, og skal budbringe til dere. Alle ting så mange som faderen har er mitt; på grunn av dette sa jeg, at han skal motta av mitt, og skal budbringe dere. En liten stund og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund og dere skal se meg, fordi jeg trekker meg tilbake til faderen. Da sa noen av disiplene hans til hverandre, Hva er dette som han sier til oss, En liten stund og dere ser meg ikke? Og jeg trekker meg tilbake til faderen? Da sa de, Hva er dette som han sier, Den lille stund? Vi har ikke visst hva han taler. Da visste Jesus at de ville spørre ham, og han sa til dem, Søker dere blant hverandre angående dette, at jeg sa, En liten stund og dere ser meg ikke, og igjen en liten stund og dere skal se meg? Amen, amen sier jeg dere, at dere skal gråte og sørge, men verden skal glede seg; og dere skal bli bedrøvet, men bedrøvelsen deres skal bli til glede. Kvinnen, når hun skulle føde, har hun bedrøvelse, fordi timen hennes kom; men når hun skulle føde barnet, minnes hun ikke trengselen mer, på grunn av gleden fordi et menneske ble født til verden. Og dere da har bedrøvelse, virkelig, nå; men jeg skal se dere igjen, og deres hjerte skal glede seg, og gleden deres løfter ingen opp fra dere. Og på den dagen skal dere ikke spørre meg noe. Amen, amen sier jeg dere, at så mange ting som dere enn skulle spørre faderen i navnet mitt skal han gi dere. Inntil nå spurte dere ikke noe i navnet mitt; spør, og dere skal få, for at gleden deres skulle bli fylt. Disse ting har jeg talt til dere i ordspråk; men det kommer en time da jeg ikke skal tale mer i ordspråk til dere, men skal budbringe til dere i fritalenhet om faderen. På den dagen skal dere spørre i navnet mitt; og jeg sier ikke til dere at jeg skal spørre faderen for dere; for faderen selv elsker dere, fordi dere har elsket meg, og har trodd at jeg gikk ut fra gud. Jeg gikk ut fra faderen og har kommet til verden; igjen forlater jeg verden og går til faderen. Disiplene hans sa til ham, Se!, nå taler du i fritalenhet, og sier ingen ordspråk. Nå har vi visst at du har visst alle ting, og ikke har behov for at noen skulle spørre deg. Ved dette tror vi at du gikk ut fra gud. Jesus svarte dem, Tror dere nå? Se!, det kommer en time, og nå har den kommet, for at dere skulle bli spredd enhver til sine egne ting, og forlate meg alene; og jeg er ikke alene, fordi faderen er med meg. Disse ting har jeg talt til dere for at dere skulle ha fred i meg. I verden har dere trengsel; men vær ved godt mot, jeg har seiret over verden. Disse ting talte Jesus, og hevet øynene sine til himmelen og sa, Far, timen har kommet; herliggjør din sønn, for at også sønnen din kan herliggjøre deg; slik du gav ham makt over alt kjød, for at til alle som du har gitt til ham, kan han gi eonian liv til dem. Og dette er det eoniane liv, at de kan kjenne deg, den alene sanne gud, og ham som du utsendte, Jesus salvede. Jeg herliggjorde deg på jorden; jeg fullendte gjerningen som du har gitt meg for at jeg skulle gjøre; og nå, herliggjør meg du, far, ved deg selv, med herligheten som jeg hadde før verden var, ved deg. Jeg synliggjorde ditt navn til menneskene som du har gitt meg ut av verden; dine var de, og til meg har du gitt dem; og ordet ditt har de holdt. Nå har de visst at alle ting så mange som du har gitt meg, er fra deg; fordi ordene som du har gitt meg har jeg gitt dem; og de mottok, og visste i sannhet at jeg gikk ut fra deg, og de trodde at du utsendte meg. Jeg spør angående dem; jeg spør ikke angående verden, men angående dem som du har gitt meg, fordi de er dine. Og alle mine er dine, og dine mine; og jeg har blitt herliggjort i dem. Og ikke fremdeles er jeg i verden, og disse er i verden, og jeg kommer til deg. Hellige far, hold dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi. Da jeg var med dem i verden holdt jeg dem i navnet ditt, hvilke du har gitt meg voktet jeg, og ingen av dem ble fullstendig ødelagt, bortsett fra sønnen av den fullstendige ødeleggelse, for at skriften skulle bli fullført. Og nå kommer jeg til deg, og disse ting taler jeg i verden for at de kan ha gleden min som har blitt fylt i dem selv. Jeg har gitt dem ordet ditt, og verden hatet dem fordi de ikke er av verden, slik jeg ikke er av verden. Jeg spør ikke for at du skulle løfte dem opp ut av verden, men for at du skulle holde dem ut av det ondskapsfulle. De er ikke av verden, slik jeg ikke er av verden. Helliggjør dem i sannheten din; ordet ditt er sannhet. Slik du utsendte meg til verden, utsendte også jeg dem til verden; og jeg helliggjør meg selv for dem, for at også de kan være helliggjort i sannhet. Og jeg spør ikke bare angående disse, men også angående dem som tror på meg på grunn av ordet deres; for at alle kan være ett, slik du, far, i meg, og jeg i deg, for at også de kan være ett i oss; for at verden kan tro at du utsendte meg. Og jeg har gitt dem herligheten som du har gitt meg, for at de kan være ett, slik vi er ett; jeg i dem, og du i meg, for at de kan være fullendt til ett, og for at verden kan vite at du utsendte meg, og elsket dem slik du elsket meg. Far, hvilke du har gitt meg, vil jeg at hvor jeg er kan også de være med meg, for at de kan se herligheten min som du gav meg, fordi du elsket meg før grunnleggelsen av verden. Rettferdige far, at verden kjente deg ikke, men jeg kjente deg, og disse visste at du utsendte meg; og jeg gjorde navnet ditt kjent for dem, og skal gjøre det kjent; for at kjærligheten som du elsket meg med kan være i dem, og jeg i dem. Idet Jesus hadde sagt disse ting gikk han ut med disiplene sine til den andre siden av bekken Kedron (uklar), hvor det var en hage, i hvilken han og disiplene hans gikk inn. Og også Judas, som overgav ham, hadde kjent stedet; fordi Jesus ble ofte brakt sammen med disiplene sine der. Da, idet Judas hadde mottatt kohorten, og underordnede fra yppersteprestene og Fariseere, kom de der med fakler og lamper og våpen. Da Jesus har visst alle ting som kommer over ham, idet han hadde gått ut sa han til dem, Hvem søker dere? De svarte ham, Jesus Nasareeren (en avdelt). Jesus sier til dem, Jeg er. Og også Judas, som overgav ham, stod med dem. Derfor, da han sa til dem, At jeg er, gikk de bort tilbake og falt på jorden. Da spurte han igjen, Hvem søker dere? Og de sa, Jesus Nasareeren. Jesus svarte, Jeg sa dere at jeg er. Hvis da dere søker meg, tillat disse å trekke seg tilbake; for at ordet som han sa skulle bli fullført, At hvilke du har gitt meg, fullstendig ødela jeg ikke noen av dem. Derfor, idet Simon Peter hadde et sverd, dro han det, og slo yppersteprestens slave, og hugget av hans øre, det høyre. Og navnet til slaven var Malkus (konge/kongerike). Da sa Jesus til Peter, Stikk sverdet ditt i sliren. Drikkekaret som faderen har gitt meg, skulle jeg ikke i det hele tatt drikke det? Da tok kohorten og føreren over tusen og de underordnede av Jødene Jesus, og bandt ham, og de ledet han bort til Annas (ydmyk) først; for han var svigerfar til Kaifas som var yppersteprest det året. Og det var Kaifas som rådslo til Jødene, at det bidro for ett menneske å bli fullstendig ødelagt for folket. Og Simon Peter og den andre disippel fulgte Jesus. Og den disippelen var kjent med ypperstepresten, og gikk inn sammen med Jesus til gårdsplassen til ypperstepresten; og Peter stod ved døren utenfor. Da gikk disippelen ut, den andre, som var kjent med ypperstepresten, og talte til dørvokteren og brakte inn Peter. Da sa tjenestejenten, dørvokteren, til Peter, Er ikke også du av disiplene til dette mennesket? Denne sa, Jeg er ikke. Og slavene og de underordnede stod idet de har gjort en kullild, fordi det var kaldt, og de varmet seg; og Peter var med dem idet han har stått og varmet seg. Da spurte ypperstepresten Jesus om disiplene hans, og om læren hans. Jesus svarte ham, Jeg talte med fritalenhet til verden; jeg lærte alltid bort i synagogen og i templet, hvor Jødene alltid kommer sammen, og i hemmelighet talte jeg ingenting. Hvorfor spør du meg? Spør dem som har hørt hva jeg talte til dem; se! disse har visst hva jeg sa. Og idet han hadde sagt disse ting, gav én av de underordnede som har stått ved siden av, Jesus et klask, idet han hadde sagt, Svarer du ypperstepresten på den måten? Jesus svarte ham, Hvis jeg taler ondt, gi vitnesbyrd angående det onde; men hvis godt, hvorfor slår du meg? Annas utsendte ham, idet han har blitt bundet, til Kaifas, ypperstepresten. Og Simon Peter stod og varmet seg; da sa de til ham, Er ikke også du av disiplene hans? Han fornektet, og sa, Jeg er ikke. Én av slavene til ypperstepresten, som var en slektning av ham hvems øre Peter hugget av, sa, Så jeg ikke deg i hagen med ham? Da fornektet Peter igjen, og straks kalte en hane. Da ledet de Jesus fra Kaifas til prætoriet; og det var daggry; og de gikk ikke inn til prætoriet, for at de ikke skulle bli besmittet, men for at de kunne spise påsken. Da gikk Pilatus (væpnet med en lanse) ut til dem, og sa, Hvilken anklage fører dere mot dette mennesket? De svarte og sa til ham, Hvis ikke denne var en som gjør ondt, overgav vi ham jo ikke til deg. Da sa Pilatus til dem, Ta ham dere, og døm ham i henhold til loven deres. Da sa Jødene til ham, Det er ikke lovlig for oss å drepe noen; for at ordet til Jesus skulle bli fullført, som han sa idet han betegnet hva slags død han var i ferd med å dø. Da gikk Pilatus inn i prætoriet igjen, og kalte Jesus, og sa til ham, Er du kongen til Jødene? Jesus svarte ham, Sier du dette fra deg selv, eller sa andre det til deg om meg? Pilatus svarte, Jeg er vel ikke en Jøde? Nasjonen din og yppersteprestene overgav deg til meg; hva gjorde du? Jesus svarte, Kongeriket mitt er ikke av denne verden; hvis kongeriket mitt var av denne verden, kjempet jo mine underordnede for at jeg ikke skulle bli overgitt til Jødene; men nå er kongeriket mitt ikke herfra. Da sa Pilatus til ham, Så du er en konge? Jesus svarte, Du sier det, fordi konge er jeg. Til dette har jeg blitt født, og til dette har jeg kommet til verden, for at jeg kunne gi vitnesbyrd til sannheten. Enhver som er av sannheten hører min røst. Pilatus sa til ham, Hva er sannhet? Og idet han hadde sagt dette, gikk han ut igjen til Jødene, og sa til dem, Jeg finner ingen årsak i ham. Men det er en vane for dere at jeg skulle fraløse én til dere i påsken; vil dere da at jeg skulle fraløse til dere kongen til Jødene? Da ropte alle igjen, idet de sa, Ikke denne, men Barabbas (sønn av en far); og Barabbas var en røver. Da tok derfor Pilatus Jesus og pisket ham. Og da soldatene hadde flettet en krans av torner, la de den på hans hode, og de kastet omkring ham et purpurfarget klesplagg, og sa, Gled deg, kongen til Jødene; og de gav ham klask. Da gikk Pilatus ut utenfor igjen, og sa til dem, Se!, jeg leder ham utenfor til dere, for at dere kan vite at jeg finner ingen årsak i ham. Da gikk Jesus ut utenfor, idet han bar kransen av torner og det purpurfargede klesplagget. Og han sa til dem, Se! mennesket. Derfor, da yppersteprestene og de underordnede så ham, ropte de idet de sa, Korsfest, korsfest. Pilatus sa til dem, Ta ham dere og korsfest ham; for jeg finner ikke årsak i ham. Jødene svarte ham, Vi har en lov, og i henhold til loven vår skylder han å dø, fordi han gjorde seg selv sønn av gud. Derfor, da Pilatus hørte dette ordet, ble han mere forskrekket, og han gikk inn til prætoriet igjen, og sa til Jesus, Hvorfra er du? Og Jesus gav ham ikke et svar. Da sier Pilatus til ham, Taler du ikke til meg? Har du ikke visst at jeg har makt til å korsfeste deg, og jeg har makt til å fraløse deg? Jesus svarte, Du hadde ikke noe makt over meg hvis ikke det var gitt deg fra oppe; på grunn av dette har han som overgav meg til deg større synd. Ved dette søkte Pilatus å fraløse ham. Men Jødene skrek, idet de sa, Hvis du fraløser denne er du ikke en venn av Cæsaren (strengt). Derfor, da Pilatus hadde hørt dette ordet, ledet han Jesus utenfor, og satt seg ned på dommersetet, på et sted som ble kalt Steinlagt, men på Hebraisk Gabbata (en forhøyning/plattform); og det var istandgjøringen av påsken, og omkring sjette time; og han sa til Jødene, Se! kongen deres. Men de ropte, Løft opp, løft opp, korsfest ham. Pilatus sa til dem, Skal jeg korsfeste kongen deres? Yppersteprestene svarte, Vi har ingen konge bortsett fra Cæsar. Da overgav han ham derfor til dem slik at han kunne bli korsfestet. Og de tok Jesus og ledet ham bort; og idet han bar korset sitt gikk han ut til stedet som blir kalt kranium, som ble kalt Golgata (skalle) på Hebraisk. Hvor de korsfestet ham, og med ham to andre, én på begge sider, og Jesus i midten. Og Pilatus skrev også en tittel og satt på korset; og det var skrevet, Jesus, Nasareeren, kongen til Jødene. Derfor leste mange av Jødene denne tittelen, fordi stedet hvor Jesus ble korsfestet var nær byen; og det var skrevet på Hebraisk, Hellenistisk, Romersk. Da sa yppersteprestene av Jødene til Pilatus, Ikke skriv, Kongen til Jødene; men at denne sa, Jeg er konge til Jødene. Pilatus svarte, Hva jeg har skrevet, har jeg skrevet. Derfor, da soldatene korsfestet Jesus, tok de klesplaggene hans, og gjorde fire deler, til hver soldat en del, og kjortelen. Men kjortelen var usydd, vevd fra oppe gjennom hele. Da sa de til hverandre, La oss ikke dele den, men la oss kaste lodd om den, hvems den skal være; for at skriften kunne bli fullført som sier, De fordelte klesplaggene mine til seg selv, og om kledningen min kastet de lodd. Virkelig, derfor gjorde soldatene dette. Og ved korset til Jesus stod moren hans, og søsteren til moren hans, Maria til Klopas (mine vekslinger), og Maria Magdalena (en borg). Jesus, derfor, idet han hadde sett moren, og disippelen som har stått ved siden av, hvem han elsket, sier han til moren sin, Kvinne, se! sønnen din. Så sa han til disippelen, Se! moren din. Og fra den timen tok disippelen henne til sine egne. Etter dette, da Jesus har visst at alle ting nå har blitt fullendt, for at skriften kunne bli fullendt sa han, Jeg tørster. Da ble et kar fullt av eddik lagt; og da de hadde fylt en svamp med eddik, og idet de hadde lagt den omkring isop, frembar de den til hans munn. Derfor, da Jesus mottok eddiken, sa han, Det har blitt fullendt; og da han hadde bøyd hodet overgav han ånden. Fordi det var istandgjøring, for at kroppene ikke skulle bli på korset på sabbaten, for stor var dagen av den sabbaten, da spurte Jødene Pilatus for at deres bein kunne bli brutt og de løftes opp. Da kom soldatene, og virkelig, de brøt beina til den første og den andre som ble korsfestet med ham; og idet de hadde kommet til Jesus, da de så at han allerede har dødd, brøt de ikke hans bein; men én av soldatene stakk hans side med en lanse, og straks gikk blod og vann ut. Og han som har sett har gitt vitnesbyrd, og hans vitnesbyrd er sant, og han har visst at han taler sant, for at dere kunne tro. For disse ting skjedde for at skriften kunne bli fullført, Ikke et bein av ham skal bli knust fullstendig. Og igjen et annet skrift sa, De skal se på ham som de gjennomboret. Og etter disse ting spurte Josef, han fra Arimatea (høyder), som var en disippel av Jesus, men skjult på grunn av frykten for Jødene, Pilatus for at han kunne løfte opp kroppen til Jesus; og Pilatus tillot det. Da kom han og løftet opp kroppen til Jesus. Og også Nikodemus kom, som første gang kom til Jesus ved natt, idet han førte en blanding av myrra og aloe, omkring hundre pund. Da tok de kroppen til Jesus og bandt det i linbandasjer med aromaene, slik en vane er hos Jødene å begrave. Og det var en hage på stedet hvor han ble korsfestet, og i hagen en ny grav, i hvilken ikke enda noen var lagt. Derfor, på grunn av istandgjøringen til Jødene, fordi graven var nær, la de Jesus der. Men på den første av sabbatene kom Maria Magdalena ved daggry idet det fremdeles var mørkt til graven, og hun så steinen som har blitt løftet opp fra graven. Da løp hun og kom til Simon Peter og til den andre disippelen som Jesus elsket, og sa til dem, De løftet opp herren ut av graven, og vi har ikke visst hvor de la ham. Da gikk Peter og den andre disippelen ut, og kom til graven. Og de to løp sammen; og den andre disippelen løp fram hurtigere enn Peter, og kom først til graven, og da han hadde lent seg over så han linbandasjene som lå, virkelig, selv om han ikke gikk inn. Da kom Simon Peter som fulgte ham, og han gikk inn i graven, og så linbandasjene som lå, og svetteduken som var på hodet hans, som ikke lå med linbandasjene, men foruten idet den har blitt rullet inn på ett sted. Derfor, da gikk også den andre disippelen inn, som først hadde kommet til graven, og han så og trodde; for ikke enda visste de skriften, at han måtte stå opp fra døde. Da gikk disiplene bort igjen til seg selv. Men Maria stod utenfor ved graven idet hun gråt. Da når hun gråt, lente hun seg over inn i graven, og så to budbringere i hvitt som satt, én ved hodet og én ved føttene, hvor kroppen til Jesus hadde ligget. Og de sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hun sa til dem, Fordi de løftet opp herren min, og jeg har ikke visst hvor de la ham. Og idet hun hadde sagt disse ting snudde hun seg tilbake, og så Jesus som stod; og hun visste ikke at det var Jesus. Jesus sa til henne, Kvinne, hvorfor gråter du? Hvem søker du? Idet hun mente at det var gartneren sa hun til ham, Herre, hvis du bar ham, si meg hvor du la ham; og jeg skal løfte ham opp. Jesus sa til henne, Maria. Idet hun hadde blitt snudd, sa hun til ham, Rabboni (lærer); som blir sagt, lærer. Jesus sier til henne, Ikke berør meg, for jeg har ikke enda gått opp til faderen min; men gå til brødrene mine, og si til dem, Jeg går opp til faderen min og deres far, og min gud og deres gud. Maria Magdalena kom idet hun fortalte disiplene at hun har sett herren, og at han sa disse ting til henne. Da idet det var kveld på den dagen, den første av sabbatene, og idet dørene har blitt stengte hvor disiplene var brakt sammen, på grunn av frykten for Jødene, kom Jesus og stod i midten, og sa til dem, Fred til dere. Og idet han hadde sagt dette, viste han dem hendene og siden sin. Da gledet disiplene seg idet de hadde sett herren. Da sa Jesus til dem igjen, Fred til dere; slik faderen har utsendt meg, sender også jeg dere. Og idet han hadde sagt dette, pustet han på dem og sa til dem, Motta hellig ånd. Av enn noen dere skulle forlate syndene, blir de forlatt dem; av enn noen dere skulle holde, har de blitt holdt. Men Tomas, én av de tolv, som blir kalt Didymus, var ikke med dem da Jesus kom. Da sa de andre disiplene til ham, Vi har sett herren. Men han sa til dem, Hvis ikke jeg ser merket av naglene i hendene hans, og stikker fingeren min inn i merket av naglene; og stikker hånden min inn i siden hans, skal jeg ikke i det hele tatt tro. Og etter åtte dager var disiplene hans inne igjen, og Tomas med dem. Jesus kom, idet dørene har blitt stengt, og stod i midten og sa, Fred til dere. Så sa han til Tomas, Før fingeren din her, og se hendene mine; og før hånden din, og stikk den inn i siden min; og ikke vær vantro, men pålitelig. Og Tomas svarte og sa til ham, Min herre og min gud. Jesus sa til ham, Fordi du har sett meg, Tomas, har du trodd; velsignet er de som ikke ser og tror. Da gjorde Jesus, virkelig, også mange andre tegn framfor disiplene sine, som ikke er blitt skrevet i denne bokrullen. Men disse ting har blitt skrevet for at dere skulle tro at Jesus er den salvede sønnen til gud, og for at idet dere tror skulle ha liv i navnet hans. Etter disse ting synliggjorde Jesus seg igjen for disiplene ved sjøen Tiberias; og han synliggjorde seg på denne måten; Simon Peter, og Tomas som blir kalt Didymus, og Natanael fra Kana av Galilea, og de av Sebedeus (min gave), og to andre av disiplene hans var sammen. Simon Peter sa til dem, Jeg trekker meg tilbake for å fiske. De sa til ham, Vi kommer også vi med deg. De gikk straks ut og gikk opp i skipet, og i den natten grep de ingenting. Og idet det allerede hadde blitt daggry, stod Jesus på stranden; virkelig, selv om disiplene ikke visste at det var Jesus. Da sa Jesus til dem, Barn, har dere ikke noe mat? De svarte ham, Nei. Og han sa til dem, Kast garnet på den høyre delen av skipet, og dere skal finne. Da kastet de, og de maktet ikke å dra det mer, for mengden av fiskene. Da sa den disippelen som Jesus elsket til Peter, Det er herren. Da, da Simon Peter hadde hørt at det var herren, bandt han om ytterplagget; for han var naken; og kastet seg i sjøen. Og de andre disiplene kom med båten; for de var ikke langt borte fra land, men omkring to hundre alen (en alen = fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm) fra land, idet de dro garnet med fiskene. Da når de gikk av til land så de en kullild som lå og en fisk som lå på, og et brød. Jesus sa til dem, Før hit fra fiskene som dere grep nå. Simon Peter gikk opp, og dro garnet på land, fullt av store fisker, hundre og femtitre; Og idet det var enn så mange ble ikke garnet delt. Jesus sa til dem, Kom, innta hovedmåltidet. Og ingen av disiplene våget å utspørre ham, Hvem er du? Idet de har visst at det er herren; da kom Jesus og tok brødet og gir dem, og fisken på liknende måte. Dette er nå tredje gang Jesus synliggjør seg for disiplene sine da han hadde blitt vekket opp fra døde. Da når de inntok hovedmåltidet, sa Jesus til Simon Peter, Simon av Jonas, elsker du meg mere enn disse? Han sa til ham, Ja herre; du har visst at jeg elsker deg. Han sa til ham, Beit mine unge lam. Han sa til ham igjen andre gang, Simon av Jonas, Elsker du meg? Han sa til ham, Ja herre; du har visst at jeg elsker deg. Han sa til ham, Gjet sauene mine. Han sa til ham den tredje gang, Simon av Jonas, Elsker du meg? Peter ble bedrøvet fordi han sa til ham den tredje gang, Elsker du meg? Og han sa til ham, Herre, du har visst alle ting; du vet at jeg elsker deg. Jesus sier til ham, Beit sauene mine. Amen, amen sier jeg deg, da du var yngre bandt du opp om deg selv, og gikk hvor du ville; men når du blir gammel skal du utstrekke hendene dine, og en annen skal binde opp om deg, og skal føre deg hvor du ikke vil. Og dette sa han idet han betegnet med hva slags død han skal herliggjøre gud. Og idet han hadde sagt dette, sa han til ham, Følg meg. Men idet Peter hadde blitt vendt om, så han disippelen som Jesus elsket idet han fulgte etter, som også falt tilbake på brystet hans på middagen og sa, Herre, hvem er han som overgir deg? Idet Peter hadde sett ham, sa han til Jesus, Herre, og hva med denne? Jesus sa til ham, Hvis jeg vil at han skal bli inntil jeg kommer, hva er det til deg? Følg du meg. Derfor gikk dette ordet ut til brødrene, At den disippelen dør ikke; og Jesus sa ikke til ham, at han ikke dør; men, Hvis jeg vil at han skal bli inntil jeg kommer, hva er det til deg? Dette er disippelen som gir vitnesbyrd angående disse ting, og som skrev disse ting; og vi har visst at vitnesbyrdet hans er sant. Og det er også mange andre ting så mange som Jesus gjorde, som hvis de skulle bli skrevet enhver, kan jeg heller ikke forestille meg selve verden kunne gi rom for bokrullene som ble skrevet. Amen. Virkelig, det første regnskapet gjorde jeg angående alle ting, O! Teofilus (venn av gud), som Jesus både begynte å gjøre og lære bort, inntil dagen han ble tatt opp, idet han hadde befalt utsendingene, gjennom hellig ånd, hvilke han utvalgte. For hvem han også fremstilte seg selv levende etter hans lidelse, med mange bevis, gjennom førti dager idet han ble sett av dem, og talte de ting angående guds kongerike. Og idet han var flokket sammen med dem påbydde han dem å ikke skilles fra Jerusalem (sette dere dobbel fred), men å vente på farens løfte, som dere hørte av meg; fordi Johannes (YHWH er en nådig giver), virkelig, døpte med vann, men dere skal bli døpt med hellig ånd ikke mange dager etter disse dagene. Virkelig, derfor idet de kom sammen, spurte de ham, mens de sier, Herre, om du gjenoppretter kongeriket for Israel (han skal være en prins av gud) på denne tiden? Og han sa til dem, Det er ikke deres å vite tider eller stunder som faren la i sin egen makt; men dere skal motta kraft, idet den hellige ånd er kommet på dere, og dere skal være vitner om meg i både Jerusalem og i hele Judea (han skal bli roset) og Samaria (formynderskap) og inntil jordens siste. Og da han hadde sagt disse ting, idet de så, ble han hevet, og en sky tok ham opp fra øynene deres. Og når, idet de var stirrende på himmelen idet han gikk bort, se! to menn stod ved siden av dem i hvit kledning, som også sa, Menn, Galileere, hvorfor har dere stått og sett på himmelen? Denne Jesus som ble tatt opp fra dere til himmelen skal komme på den måten som måten dere så ham gå til himmelen. Da vendte de tilbake til Jerusalem fra det berg som kalles av oliven, som er nær Jerusalem, som har en sabbats reise. Og da de hadde gått inn, gikk de opp til overetasjen, hvor de var boende, både Peter (en klippe eller en stein) og Jakob (fortrenger) og Johannes og Andreas (mandig), Filip (som elsker hester) og Tomas (en tvilling), Bartolomeus (sønner av Tolmai) og Matteus (gave fra YHWH), Jakob av Alfeus (vekslende) og Simon (som hører) den Nidkjære, og Judas (han skal bli roset) av Jakob. Alle disse holdt ut enstemmig i bønnen og begjæringen, med kvinner og Maria (deres opprør), Jesu mor, og med brødrene hans. Og i disse dagene, da Peter hadde stått opp midt blant disiplene, sa han; óg ved navn var flokken på det samme sted omkring hundre og tjue; Menn, brødre, denne skriften måtte bli fullført, som den hellige ånd forutsa gjennom Davids (elsket) munn angående Judas som ble veileder for dem som tok Jesus; fordi han har blitt regnet med oss, og fikk loddet i denne tjenesten. Denne, virkelig, besittet derfor et område fra urettferdighetens lønn, og da han kom med hode først, revnet han i midten, og alle hans indre ting ble utøst. Og det ble kjent for alle som bodde i Jerusalem, så at området ble kalt, dette på deres egen dialekt, Hakeldama (område av blod), det er område av blod. For det har blitt skrevet i salmers bokrull, La boligen hans bli øde, og la det ikke være noen som bor på den. Og, En annen motta hans tilsynsembete. Derfor bør av de mennene, som kom sammen med oss i all tid i hvilken herren Jesus gikk inn og gikk ut ved oss, idet han har begynt fra Johannes' dåp inntil hvilken dag han ble tatt opp fra oss, én av disse bør bli et vitne med oss om hans oppstandelse. Og de stilte frem to, Josef (la ham tilføye), som ble kalt Barsabbas (sønn av Sabas), som ble påkalt Justus (rettferdig), og Mattias (gave fra gud). Og da de hadde bedt, sa de, Du herre, som kjenner alles hjerter, utpek av disse to én som du utvalgte til å motta denne tjenestens lodd og utsendelse, fra hvilket Judas overtrådte, for å gå til hans eget sted. Og de gav loddene deres, og loddet falt på Mattias, og han ble regnet sammen med de elleve utsendingene. Og i det den femtiende dag ble fylt fullstendig var de absolutt alle enstemmige på det samme sted. Og det kom uforvarende et ekko fra himmelen akkurat som et førende voldsomt åndedrett, og det fylte hele huset hvor de satt; og det ble sett av dem tunger liksom av ild som fordelte seg, óg det satt seg ned på enhver av dem; og absolutt alle ble fylt av hellig ånd, og begynte å tale i andre tunger, slik ånden gav dem å tale rett frem. Og i Jerusalem bodde det Jøder, forsiktige menn fra enhver nasjon av dem under himmelen. Men da denne røst hadde skjedd, kom mengden sammen og ble forvirret; fordi de hørte dem tale enhver på sin egen dialekt. Og de ble alle ute av seg og undret seg, mens de sier til hverandre, Se! er ikke alle disse som taler galileere? Og hvordan hører vi enhver på vår egen dialekt i hvilken vi ble født, Partere (et pant) og Medere (midt land) og Elamitter, og de som bor i Mesopotamia (mellom to elver), både i Judea og Kappadokia (distrikt av gode hester), Pontos (sjøen) og Asia (strålende), både Frygia (tørr) og Pamfylia (fra hver stamme), Egypt (dobbelt vanskeligheter) og Libyas (bedrøvet eller gråtende) deler, det i henhold til Kyrene (bisselets overlegenhet over), og de besøkende Romere, både Jøder og proselytter, Kretere og Arabere, vi hører dem tale i våre egne tunger guds praktfulle ting? Og de ble alle ute av seg og var i villrede, mens den ene sa til den andre, Hva enn vil dette være? Men andre sa idet de slang med leppa, At de har blitt fulle av søt vin. Men da Peter hadde stått frem med de elleve, hevet han røsten sin og talte rett frem til dem, Jødiske menn, og absolutt alle de som bor i Jerusalem, la dette være dere kjent, og lytt til ordene mine. For disse er ikke drukken, som dere antar, for det er tredje time av dagen; men dette er det som har blitt sagt gjennom forutsieren Joel (til hvem YHWH er gud), Og det skal være i de siste dager, sier gud, jeg skal utøse av ånden min over alt kjød, og deres sønner og døtre skal forutsi; og deres unge menn skal se syner, og deres eldre skal drømme drømmer; og utvilsomt på slavene mine og på slavinnene mine skal jeg utøse av ånden min i de dager, og de skal forutsi. Og jeg skal gi under på himmelen oppe og tegn på jorden nede, blod og ild og tåke av røyk. Solen skal bli omdannet til mørke og månen til blod, før enn herrens dag kommer, den store og merkbare. Og det skal være, enhver, hvem enn som skulle påkalle herrens navn skal bli reddet. Israelittiske menn, hør disse ordene; Jesus Nasareeren, en mann av gud som har blitt framvist for dere ved kraftige gjerning; og under og tegn, som gud gjorde gjennom ham i deres midte, slik også dere selv har visst, denne, overgitt ved det råd som hadde blitt fastsatt og guds forutviten, idet dere hadde tatt gjennom hender som er uten lov, myrdet dere da dere hadde tilfestet; hvem gud oppreiste, da han hadde løsnet dødens veer, i samsvar med at det ikke var mulig for ham å bli holdt av den. For David sier med hensyn til ham, Jeg forutså herren framfor meg gjennom alt, fordi han er ved min høyre, for at jeg ikke skal rystes. På grunn av dette gledet hjertet mitt seg og tungen min frydet seg; og mer, også kjødet mitt skal slå leir i håp; fordi du skal ikke etterlate sjelen min til hades (usett), og du skal heller ikke gi din hellige til å se ødeleggelse. Du gjorde kjent for meg livs veier; du skal fylle meg med glede mot ditt ansikt. Menn, brødre, det er lovlig å tale med fritalenhet til dere angående patriarken David, at han både døde og ble begravd, og graven hans er blant oss inntil denne dag. En forutsier, derfor, som han var, og har visst at gud sverget med ed til ham, å oppreise den Salvede av hans hofts frukt i henhold til kjød, til å sitte ned på tronen hans, idet han hadde forutsett, talte han angående den Salvedes oppstandelse, at sjelen hans ikke ble etterlatt til hades, heller ikke så kjødet hans ødeleggelse. Denne Jesus oppreiste gud, av hvilken vi alle er vitner. Derfor, da han hadde blitt opphøyet til guds høyre, óg hadde mottatt løftet om den hellige ånd av faren, utøste han dette som dere nå ser og hører. For David gikk ikke opp til himlene, men han sier selv, Herren sa til herren min, Sett deg ved min høyre; inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine. Sikkert, derfor, la hele Israels hus vite, at gud gjorde ham både herre og Salvede, denne Jesus som dere korsfestet. Og da de hadde hørt ble de fullstendig stukket i hjertet, óg de sa til Peter og de resterende utsendingene, Hva skal vi gjøre, menn, brødre? Og Peter sa til dem, Omvend dere, og bli døpt enhver av dere i Jesu Salvedes navn, til synders forlatelse, og dere skal motta den hellige ånds gave. For til dere er løftet og til barna deres, og til alle dem langt borte, så mange som enn herren vår gud skulle tilkalle seg. Óg med flere andre ord vitnet han gjennomgående og formante og sa, Bli reddet fra denne krokete generasjonen. Da, virkelig, de som mottok hans ord med glede, ble døpt; og på den dagen ble omkring tre tusen sjeler tillagt. Og de holdt ut i utsendingenes lære og fellesskapet og brødets bryting og bønnene. Og frykt kom til hver sjel, óg mange under og tegn skjedde gjennom utsendingene. Og alle de som trodde var på det samme sted og hadde absolutt alle ting alminnelig, og besittelsene og formuene solgte de, og fordelte dem til alle, i samsvar med hvem enn hadde behov. Óg daglig idet de enstemmig holdt ut i tempelet, og brøt brød fra hus til hus, mottok de næring i hjertets fryd og enkelhet, idet de lovsang gud, og hadde nåde hos hele folket. Og herren tilla daglig de som ble reddet til den utkalte. Og Peter og Johannes gikk opp på den samme tid til tempelet ved bønnens time, den niende. Og en viss mann, som var haltende fra sin mors buk, ble båret; hvem de la daglig ved tempelets dør. Hvem, idet han hadde sett Peter og Johannes som var i ferd med å gå inn i tempelet, spurte for å motta en almisse. Og da Peter hadde stirret på ham med Johannes, sa han, Se på oss. Og han gav akt på dem, idet han ventet på å motta noe fra dem. Men Peter sa, Sølv og gull tilhører ikke meg; men det jeg har, dette gir jeg deg. I Jesu Salvedes, Nasareerens navn, bli vekket opp og gå. Og da han hadde grepet ham ved den høyre hånd, vekket han ham opp; og straks ble føttene og anklene hans styrket; og idet han sprang opp, stod han og gikk, og gikk inn med dem i tempelet, idet han gikk og hoppet og lovsang gud. Og hele folket så ham idet han gikk og lovsang gud; óg de gjenkjente ham at dette var den som med henblikk på almissen satt ved tempelets Vakre port; og de fyltes av forbauselse og ekstase over det som har hendt med ham. Og den haltende som hadde blitt helbredet grep Peter og Johannes, og hele folket løp sammen mot dem ved søylegangen, den som kalles Salomons (fredfull), svært undrende. Og idet Peter så det, svarte han til folket, Menn, Israelitter, hvorfor undrer dere over dette, eller hvorfor stirrer dere på oss som om vi ved egen kraft eller fromhet har gjort ham til å gå? Abrahams (far til en (folke-)mengde) og Isaks (å le) og Jakobs gud, våre fedres gud, herliggjorde sin gutt Jesus; hvem dere overgav, og fornektet ham mot Pilatus' (væpnet med en lanse) ansikt, da denne hadde dømt å fraløse ham. Men dere fornektet den hellige og rettferdige, og spurte om en mann, en morder å bli benådet dere, og livets begynnende leder drepte dere; hvem gud vekket opp fra døde, av hvilken er vi vitner. Og ved troen på hans navn, ble denne hvem dere ser og har kjent styrket ved navnet hans; og troen, den gjennom ham, gav ham denne helheten like framfor dere alle. Og nå, brødre, har jeg visst at dere gjorde det i henhold til uvitenhet, akkurat som også førerne deres; men hvilke ting gud forkynte på forhånd gjennom alle sine forutsieres munn, at den Salvede skulle lide, fullførte han på denne måten. Omvend dere derfor og vend om, med hensyn til deres synder å utstrykes, for at enn forfrisknings tider kan komme fra herrens ansikt, og han kan utsende den som har blitt proklamert dere på forhånd, Jesus Salvede, hvem himmel må, virkelig, ta imot inntil tider av gjenopprettelse av alle ting, om hvilke gud talte gjennom alle sine hellige forutsieres munn fra eon. For Moses (trekker ut), virkelig, sa til fedrene, At en forutsier, til dere, skal herren deres gud oppreise av brødrene deres, som meg; ham skal dere høre i henhold til alle ting, så mange som enn han taler til dere. Og det skal være, enhver sjel som enn ikke hører denne forutsieren skal bli utryddet fra folket. Og også alle forutsierne fra Samuel (hans navn er fra Gud) og dem deretter, så mange som talte, forkynte også på forhånd disse dagene. Dere er sønner av forutsierne og pakten som gud forordnet til fedrene våre, da han sa til Abraham, Og i sæden din skal alle avstamningene av jorden bli velsignet. Til dere først, da gud hadde oppreist gutten sin, Jesus, utsendte han ham, idet han velsignet dere i det å snu dere bort, enhver fra ondskapsfullhetene deres. Og idet de talte til folket, kom prestene og tempelets hærfører og Saddukeerne (den rettferdige) til dem, idet de gremmet seg på grunn av at de lærte folket og forkynte i Jesus oppstandelsen, den fra døde; og de la hendene på dem og satt de i forvaring til morgenen; for det var kveld allerede. Men mange av dem som hørte ordet, trodde, og tallet på mennene ble omkring fem tusen. Og det skjedde på morgenen at førerne og eldre og skriftlærde ble brakt sammen til Jerusalem, og Annas (ydmyk), ypperstepresten, og Kaifas (som tekkelig) og Johannes og Aleksander (mann forsvareri), og så mange som var yppersteprestelig slekt. Og da de hadde plassert dem i midten, spurte de, I hva slags kraft eller hva slags navn gjorde dere dette? Da Peter hadde blitt fylt av hellig ånd, sa han til dem, Førere av folket og Israels eldre, hvis vi i dag blir gransket over en velgjerning mot et menneske uten styrke, ved hvem denne har blitt reddet, la det være kjent for dere alle og hele Israels folk, at i Jesu Salvedes Nasareerens navn, hvem dere korsfestet, hvem gud vekket opp fra døde, i dette navn har denne stått frisk framfor dere. Denne er steinen som ble foraktet av dere byggerne, som ble til hjørne-hode. Og redningen er ikke i noen andre; for det er heller ikke noe annet navn under himmelen som har blitt gitt blant mennesker, i hvilket vi må bli reddet. Men idet de så Peters og Johannes' fritalenhet, og idet de hadde grepet at de er ulærte mennesker og uvitende, undret de seg, óg de gjenkjente dem at de var med Jesus. Men idet de så mennesket plassert med dem, som hadde blitt helbredet, hadde de ingenting å motsi. Men da de hadde kommandert dem til gå bort utenfor synedriet, rådførte de seg med hverandre, mens de sier, Hva skal vi gjøre med disse menneskene? For fordi, virkelig, et kjent tegn har blitt gjort gjennom dem, synlig for alle de som bor i Jerusalem, og vi er ikke i stand til å fornekte det; men for at det ikke spres mere blant folket, la oss true dem med en trussel til å ikke lenger tale i dette navnet, til noe menneske. Og da de hadde kalt dem, påbydde de dem å ikke tale i det hele tatt eller å lære bort i Jesu navn. Men idet Peter og Johannes svarte dem, sa de, Om det er rettferdig framfor gud å høre dere mer enn gud, døm dere selv. For vi er ikke i stand til å ikke tale hva vi så og hørte. Men da de hadde truet dem ytterligere, fraløste de dem, da de hadde funnet ingenting hvordan de kunne straffe dem, på grunn av folket, fordi alle herliggjorde gud for det som har skjedd. For mennesket ved hvem dette helbredelsens tegn hadde skjedd var mere enn førti år. Og da de hadde blitt fraløst, kom de til sine egne, og fortalte hva enn yppersteprestene og de eldre sa til dem. Og da de hadde hørt, løftet de opp en enstemmig røst til gud, og sa, Hersker, du gud, som gjorde himmelen og jorden og sjøen og alle ting i dem, som sa gjennom din gutts, Davids, munn, Hvorfor raste nasjoner, og hvorfor tenkte folk over tomme ting? Jordens konger fremstilte seg, og førerne ble brakt sammen på det samme sted mot Herren og mot hans Salvede. For de ble i sannhet brakt sammen mot din hellige gutt, Jesus, hvem du salvet, både Herodes (heroisk) og Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse), med nasjoner og Israels folk, for å gjøre hva enn hånden din og rådet ditt fastsatte på forhånd til å skje. Og nå, Herre, se på truslene deres, og gi slavene dine å tale ordet ditt med all fritalenhet, i det du utstrekker hånden din til helbredelse og tegn og under, til å skje gjennom din hellige gutts, Jesu, navn. Og da de hadde bedt inntrengende, ble stedet på hvilket de var brakt sammen rystet, og de ble absolutt alle fylt med hellig ånd, og talte guds ord med fritalenhet. Og av mengden av dem som trodde var hjertet og sjelen ett, og heller ikke sa én at noe av formuen til ham var hans eget, men absolutt alle ting var alminnelig for dem. Og utsendingene gav vitnesbyrdet med stor kraft om herren Jesu oppstandelse, óg stor nåde var over dem alle. For det var heller ikke noen manglende blant dem; for så mange som var besittere av områder eller hus, idet de solgte dem, førte prisen av de ting som ble solgt, og la dem ved utsendingenes føtter, og ble gitt ut til hver i samsvar med enn noen hadde behov. Og Joses (opphøyet) som påkaltes Barnabas (sønn av hvile) av utsendingene, som er, da det er oversatt, trøsts sønn, en Levitt, en Kypriot av slekt, idet en mark var hans, da han hadde solgt den, førte han pengen og la den ved utsendingenes føtter. Men en viss mann ved navn Ananias (hvem Jahve nådig har gitt) med Saffira (en safir) kvinnen hans, solgte en besittelse, og underslo fra prisen, kvinnen hans også så det fullstendig, og da han hadde ført en viss del, la han det ved utsendingenes føtter. Og Peter sa, Ananias, hvorfor fylte satan (anklager) hjertet ditt, for du å lyge til den hellige ånden, og å underslå fra områdets pris? Mens den ble, ble den slett ikke til deg? Og da den hadde blitt solgt, var den i din makt? Hvorfor er det at denne saken ble satt i hjertet ditt? Du løy ikke til mennesker, men til gud. Men idet Ananias hørte disse ordene, idet han hadde falt, utåndet han; og det kom stor frykt over alle som hørte disse ting. Og idet de yngre hadde stått opp, svøpte de ham inn, og da de hadde båret ham ut, begravde de ham. Og det skjedde, med omkring tre timer mellomrom, kom også kvinnen hans inn, som ikke visste det som har skjedd. Og Peter svarte henne, Si meg om dere gav fra dere området for så mye? Og hun sa, Ja, for så mye. Og Peter sa til henne, Hvorfor var det at dere ble enige om å prøve herrens ånd? Se!, føttene til de som begravde mannen din er ved døren, og de skal bære deg ut. Og hun falt straks ved føttene hans og utåndet; og idet de unge menn hadde gått inn, fant de henne død, og da de hadde båret henne ut, begravde de henne ved mannen hennes. Og det kom stor frykt over hele den utkalte, og over alle som hørte disse ting. Og gjennom utsendingenes hender skjedde mange tegn og under blant folket; og de var absolutt alle enstemmig i Salomons søylegang; og av de resterende våget ingen å sluttes til dem, men folket gjorde dem store; og flere som trodde ble tillagt herren, mengder både av menn og kvinner; så at til å bringe de uten styrke i gatene, og å sette dem på senger og madrasser, for at idet Peter kommer, om så bare skyggen hans kunne overskygge noen av dem. Og mengden kom sammen også fra byene rundt omkring til Jerusalem, idet de førte folk uten styrke og som plagdes av urene ånder, som absolutt alle ble helbredet. Og idet ypperstepresten og alle de med ham hadde stått opp, som er Saddukeernes sekt, fyltes de av nidkjærhet, og rakte ut hendene sine mot utsendingene og la dem i offentlig forvaring. Men en herrens budbringer åpnet om natten fengselets dører, óg idet han hadde ledet dem ut, sa han, Gå, og idet dere står, tal i tempelet til folket alle ordene av dette livet. Og da de hadde hørt, gikk de under morgengryet inn til tempelet, og lærte bort. Og da ypperstepresten og de med ham hadde kommet, kalte de sammen synedriet og hele senatet av Israels sønner, og de utsendte til fengselet for å bringe dem. Men da de underordnede hadde kommet, fant de dem ikke i fengselet; og da de hadde snudd, fortalte de det, idet de sier, At, virkelig, fengselet fant vi stengt i all sikkerhet, og vokterne stå utenfor før dørene; og da vi hadde åpnet, fant vi ingen innenfor. Og da de hørte disse ordene, både presten og tempelets hærfører og yppersteprestene, var de i villrede angående dem, hva enn dette kunne være. Men idet en hadde kommet, fortalte han til dem, idet han sier, At se! mennene som dere la i fengselet er i tempelet idet de har stått og lærer folket. Da, idet hærføreren med de underordnede hadde gått bort, brakte de dem, ikke med voldsomhet, for de fryktet folket, for at de ikke skulle bli steinet. Og idet de hadde brakt dem, stilte de dem frem i synedriet; og ypperstepresten spurte dem, idet han sa, Påbydde vi ikke dere med påbud å ikke lære bort i dette navnet? Og se! dere har fylt Jerusalem med læren deres, og dere vil påføre på oss dette menneskets blod. Men idet Peter og utsendingene svarte, sa de, Vi bør heller adlyde gud enn mennesker. Våre fedres gud vekket opp Jesus, som dere drepte da dere hadde hengt ham på et tre; denne, en begynnende leder og redder, opphøyet gud til sin høyre, for å gi omvendelse til Israel og synders forlatelse. Og vi er hans vitner om disse ord, og også ånden den hellige, hvem gud gav dem som adlyder ham. Men da de hadde hørt ble de gjennomskåret, og rådslo å myrde dem. Men idet en hadde stått opp i synedriet, en Fariseer (separatist) ved navn Gamaliel (min erstatning er gud), en lovlærer, kostbar for hele folket, kommanderte han å gjøre utsendingene utenfor en liten stund, óg sa til dem, Menn, Israelitter, vær dere selv varsomme angående ved disse menneskene, hva dere er i ferd med å gjøre. For før disse dagene stod Teudas (gudgitt) opp, idet han sa seg selv å være noen, til hvem et tall av menn tilsluttet seg til, omkring fire hundre; han ble myrdet, og alle så mange som ble overbevist av ham, ble spredd og ble til ingenting. Etter denne stod Judas opp, Galileeren, i innskrivningens dager, og fjernet tilstrekkelig folk etter seg; også han ble fullstendig ødelagt, og alle så mange som ble overbevist av ham ble spredd ut. Og nå sier jeg dere, fjern dere fra disse menneskene, og la dem være; fordi hvis dette rådet eller denne gjerningen er av mennesker, skal det brytes ned; men hvis det er av gud, er dere ikke i stand til bryte det ned, for at ikke dere blir funnet stridende mot gud. Og de ble overbevist av ham; og da de hadde tilkalt utsendingene, da de hadde slått dem, påbydde de dem å ikke tale i Jesu navn, og de fraløste dem. Derfor, virkelig, gikk de fra synedriets ansikt idet de gledet seg fordi de ble fullstendig ansett for berettiget å bli vanpriset for navnet hans; óg hver dag i tempelet og fra hus til hus stoppet de ikke idet de lærte bort og forkynte godt budskap, Jesus den Salvede. Men i disse dager, idet disiplene økte, kom det en knurring av Hellenistene mot Hebreerne, fordi enkene deres ble oversett i den daglige tjenesten. Og da de tolv hadde tilkalt mengden av disiplene, sa de, Det er ikke behagelig for oss, da vi hadde etterlatt guds ord, å tjene ved bord. Utse derfor, brødre, syv menn av dere som det gis vitnesbyrd, fulle av hellig ånd og visdom, hvem vi skal sette over dette behov; men vi skal holde ut i bønnen og tjenesten av ordet. Og ordet behaget framfor hele mengden og de utvalgte Stefanus (kronet), en mann full av tro og hellig ånd, og Filip, og Nikanor (erobrer), og Timon (ærefull), og Parmenas (varig), og Nikolaus (folkets seier), en proselytt fra Antiokia (drevet imot), hvem de stilte frem framfor utsendingene; og da de hadde bedt, la de hendene på dem. Og guds ord vokste, og tallet på disiplene i Jerusalem økte voldsomt, óg en stor flokk av prestene adlød troen. Og Stefanus, full av tro og kraft, gjorde store under og tegn blant folket. Og det stod opp noen av de fra synagogen den som kalles Frigittes, og Kyreneeres, og Aleksandrieres, og av dem fra Kilikia (landet til Celix), og Asia, som diskuterte med Stefanus (kronet); og de maktet ikke å stå imot visdommen og ånden ved hvilken han talte. Da bestakk de menn, som sa, At vi har hørt ham tale blasfemiske ord mot Moses og gud. De opphisset både folket og de eldre og de skriftlærde, og idet de hadde kommer over ham, grep de ham, og ledet ham til synedriet, óg de stilte frem falske vitner, som sa, Dette mennesket stopper ikke å tale blasfemiske ord mot dette hellige stedet og loven. For vi har hørt ham idet han sier, At denne Jesus, Nasareeren, skal bryte ned dette sted, og forandre vanene som Moses overgav til oss. Og da de hadde stirret på ham, så absolutt alle de som satt i synedriet ansiktet hans liksom en budbringers ansikt. Og ypperstepresten sa, Om altså disse ting har seg på den måten? Og han sa, Menn, brødre og fedre, hør. Herlighetens gud ble sett av vår far Abraham idet han var i Mesopotamia, før enn han bodde i Karan (fjellklatrer), og han sa til ham, Gå ut av landet ditt og fra slekten din, og kom til et land som jeg skal vise enn til deg. Da idet han hadde gått ut av Kaldeeres land, bodde han i Karan, og deretter etter farens død, landsforviste han ham til dette land i hvilket dere nå bor; og gav ham ikke arv i det, ikke engang et steg; og lovet å gi det til ham til eie, og til sæden hans etter ham, idet det ikke var et barn til ham. Og gud talte på den måten, At sæden hans skal være utlending i et fremmed land, og de skal gjøre den til slave og gjøre den ondt fire hundre år. Og nasjonen som til hvem enn de skal være slave, skal jeg dømme, sa gud; og etter disse ting skal de gå ut og tjene meg på dette stedet. Og han gav ham omskjærelsens pakt, og på den måten fikk han Isak, og omskar han på den åttende dagen; og Isak fikk Jakob, og Jakob de tolv patriarkene. Og da patriarkene hadde vært misunnelige, gav de fra seg Josef til Egypt; og gud var med ham, og utfridde ham ut av alle trengslene hans, og gav ham nåde og visdom framfor Farao (hans nakenhet), Egypts konge, og han satte ham til en leder over Egypt og hele huset sitt. Og det kom en hungersnød over hele Egypts land og Kanaan (lavland), og stor trengsel; og fedrene våre fant ikke mat. Men da Jakob hadde hørt at det var korn i Egypt, utsendte han fedrene våre først; og på den andre gangen ble Josef gjenkjent av brødrene hans, og Josefs slekt ble synlig for Farao. Og da Josef hadde utsendt, kalte han til seg faren sin, Jakob, og hele slekten sin, blant syttifem sjeler. Og Jakob gikk ned til Egypt, og døde, han selv og fedrene våre. Og de ble overført til Sikem (skulder: arbeidsomhet), og ble lagt i graven som Abraham kjøpte for en pris av sølv av sønnene av Hamor (et esel) av Sikem. Men slik løftets tid nærmet seg, som gud sverget til Abraham, vokste folket og ble økt i Egypt, inntil hvilken tid en annen konge stod opp, som ikke kjente Josef. Da denne hadde overlistet slekten vår, gjorde han ondt mot fedrene våre, med det han gjorde spedbarna deres å bli kastet ut til det å ikke holdes i live. På hvilken tid ble Moses født, og han var pen for gud; som ble ernært tre måneder i sin fars hus. Og da han hadde blitt utlagt, tok Faraos datter ham opp, og ernærte ham hos seg selv med hensyn til en sønn. Og Moses ble oppdratt i all visdom av Egyptere; og han var mektig i ord og i gjerninger. Og da førti års tid ble fullført ved ham, gikk det opp i hjertet hans å besøke brødrene sine, Israels sønner. Og idet han hadde sett en bli gjort urettferdighet, vernet han og gjorde hevn for ham som ble undertrykket, da han hadde slått Egypteren. Og han tenkte brødrene hans ville forstå at gud gir dem redning gjennom hans hånd. Men de forstod ikke. Óg på den neste dagen ble han sett av dem idet de stridde, og tilskyndte dem til fred, idet han sa, Menn, dere er brødre; hvorfor gjør dere urettferdighet mot hverandre? Og han som gjorde urettferdighet mot naboen, støtet ham bort, idet han sa, Hvem satte deg til fører og dommer over oss? Vil du ikke myrde meg, på hvilken måte du myrdet Egypteren i går? Og Moses flyktet ved dette ord, og ble utlending i Midians (strid) land, hvor han fikk to sønner. Og da førti år hadde blitt fullført, ble en herrens budbringer sett av ham i Sinai (tornefull) bergets ørken i en flamme av ild av en busk. Og da moses hadde sett, undret han seg over synet; og idet han kom nær for å ta i det i betraktning, kom det en herrens røst til ham, Jeg er dine fedres gud, Abrahams gud og Isaks gud og Jakobs gud. Men idet Moses hadde blitt skjelven, våget han ikke å ta i betraktning. Og herren sa til ham, Løsne dine føtters sandaler; for på hvilket sted du har stått, er hellig jord. Idet jeg så, så jeg mishandlingen av mitt folk, det i Egypt, og sukkene deres hørte jeg; og jeg kom ned for å utfri dem; og kom nå, jeg skal utsende deg til Egypt. Denne Moses hvem de fornektet, idet de sa, Hvem satte deg til fører og dommer? Denne har gud utsendt som fører og utløser ved en budbringers hånd som ble sett av ham i busken. Denne ledet dem ut, da han gjorde under og tegn i Egypts land og i rød sjø, og i ørkenen førti år; Dette er den Moses som sa til Israels sønner, En forutsier, blant dere skal herren deres gud oppreise av brødrene deres, som meg; hør ham. Dette er han som var i den utkalte i ørkenen med budbringeren som talte til ham på Sinai berg, og med fedrene våre, som tok imot levende uttalelser til å gi oss; hvem våre fedre ikke ville bli lydige, men de støtet ham bort, og snudde i hjertene deres til Egypt, idet de sa til Aron (lys-bærer), Gjør oss guder som skal gå foran oss; for denne Moses som ledet oss ut av Egypts land, vi har ikke visst hva som har skjedd med ham. Og de laget en kalv i disse dagene, og la ut et offer til idolet, og gledet seg i sine henders gjerninger. Men gud snudde og overgav dem til å tjene himmelens hær; slik som det har blitt skrevet i forutsiernes bokrull, Dere frembar ikke slakt og offer til meg førti år i ørkenen, Israels hus? Og dere tok opp Moloks (konge) telt, og stjernen til deres gud Remfan (den innskrumpede (som livløs)), figurene som dere gjorde for å tilbe dem; og jeg skal landsforvise dere bortenfor Babylon (forvirring). Vitnesbyrdets telt var blant fedrene våre i ørkenen, slik han anordnet det, som taler til Moses, å gjøre det i henhold til figuren som han hadde sett; hvilket også fedrene våre brakte inn med Jesus, da de hadde tatt det i arv, til nasjonenes eie, hvem gud utdrev fra våre fedres ansikt, inntil Davids dager, som fant nåde framfor gud, og spurte om å finne et telt for Jakobs gud. Men Salomon bygde ham et hus. Men den høyeste bor ikke i håndlagede templer, slik forutsieren sier, Himmelen er for meg en trone, og jorden mine føtters fotskammel; hva slags hus skal dere bygge meg? Sier herren; eller hva er et sted for min hvile? Gjorde slett ikke hånden min alle disse ting? Hardnakkede og uomskårne i hjertet og ørene, dere faller alltid imot den hellige ånden, som fedrene deres, også dere. Hvem av forutsierne forfulgte fedrene deres ikke? Og de drepte dem som forkynte på forhånd om den rettferdiges komme, av hvem dere nå har blitt overgivere og mordere; som mottok loven med hensyn til budbringeres anordning, og voktet den ikke. Og idet de hørte disse ting, ble de gjennomskåret i hjertene deres, og de gnisset tennene mot ham. Og idet han var full av hellig ånd, da han hadde stirret mot himmelen, så han guds herlighet, og Jesus som har stått ved guds høyre, og han sa, Se! jeg ser himlene som har blitt åpnet, og menneskets sønn som har stått ved guds høyre. Og da de hadde skreket med høy røst, holdt de sammen ørene sine, og styrtet enstemmig mot ham, og idet de hadde kastet ham ut utenfor byen, kastet de steiner på ham. Og vitnene la bort klesplaggene sine ved føttene av en ung mann som ble kalt Saulus (ønsket). Og de kastet steiner på Stefanus, idet han påkalte og sa, Herre Jesus, ta imot ånden min. Og idet han hadde lagt knærne, skrek han med stor røst, Herre, ikke plasser denne synden til dem. Og idet han hadde sagt dette, ble han sovnet inn. Og Saulus hadde medvelbehag i mordet av ham. Og det kom en stor forfølgelse på den dagen mot den utkalte, den i Jerusalem; óg alle ble spredt utover i Judeas og Samarias landområder bortsett fra utsendingene. Og forsiktige menn medbrakte Stefanus, og gjorde stor jammer over ham. Og Saulus herjet den utkalte, idet han gikk inn i husene, idet han dro både menn og kvinner overgav han dem til fengsel. De, virkelig, derfor, som hadde blitt spredd utover, gikk omkring, idet de forkynte godt budskap, ordet. Og idet Filip hadde kommet ned til en by av Samaria, proklamerte han til dem den Salvede. Flokkene var også enstemmig varsomme angående de ting som ble sagt av Filip, i det å høre dem og se de tegn som han gjorde. For mange av de som hadde urene ånder, idet de ropte med høy røst, gikk de ut; og mange som hadde blitt lamme og haltende ble helbredet. Og det var stor glede i den byen. Og en viss mann ved navn Simon var før i byen idet han praktiserte magi og stilte nasjonen i Samaria ute av seg, idet han sa seg selv å være en viss stor; til hvem de alle var varsomme angående, fra liten inntil stor, idet de sa, Denne er den store guds kraft. Og de var varsomme angående ham, på grunn av at han hadde stilt dem ute av seg med magiene sine i tilstrekkelig tid. Og da de trodde Filip som forkynte godt budskap, de tingene angående guds kongerike og Jesu Salvedes navn, ble de døpt både menn og kvinner. Og Simon trodde også ham selv, og da han hadde blitt døpt holdt han ut med Filip; idet han så både tegn og store kraftgjerninger skje, ble han ute av seg. Og da utsendingene i Jerusalem hadde hørt at Samaria har tatt imot guds ord, utsendte de Peter og Johannes til dem; som idet de hadde kommet ned bad angående dem, for at de kunne motta hellig ånd. For han hadde ikke enda falt på noen av dem, men de hadde bare blitt døpt til herren Jesu navn. Da påla de hendene på dem, og de fikk hellig ånd. Men da Simon hadde sett at den hellige ånd blir gitt gjennom påleggelsen av utsendingenes hender, frembar han penger til dem, idet han sa, Gi også til meg denne makten, at på hvem enn jeg skulle pålegge hendene, han skulle motta hellig ånd. Men Peter sa til ham, Måtte sølvet ditt være med deg til fullstendig ødeleggelse; fordi du tenkte å besitte guds gave gjennom penger. Det er ikke del for deg, heller ikke lodd i denne sak; for hjertet ditt er ikke rett framfor gud. Omvend deg derfor fra denne ondskapen din, og be inntrengende av gud, hvis da ditt hjertets tanke skal bli deg forlatt. For jeg ser deg idet du er i bitterhets galle og urettferdighets bånd. Og da Simon svarte, sa han, Be dere inntrengende for meg til herren, for at ingenting av de tingene dere har sagt, måtte komme over meg. De, virkelig, derfor, da de hadde vitnet gjennomgående og talt herrens ord, vendte de tilbake til Jerusalem, óg i mange landsbyer av samaritanene forkynte de godt budskap. Men en herrens budbringer talte til Filip, idet han sa, Stå opp og gå mot sør, på veien, den som går ned fra Jerusalem til Gasa (den befestede / sterke); denne er øde. Og idet han hadde reist seg gikk han; og se! en mann, en Etiopier (sort), en kastrat, en hersker av Etiopiernes dronning Kandake (prins av tjenere), som var over hele hennes skatt, som hadde kommet til Jerusalem for å tilbe, og han vendte tilbake og satt på stridsvognen sin og leste forutsieren Jesaja (YWHW's hjelp). Og ånden sa til Filip, Kom nær og slutt deg til denne stridsvognen. Og idet Filip hadde løpt mot den hørte han ham idet han leste forutsieren Jesaja, og sa, Vet du da utvilsomt hva du leser? Men han sa, For enn hvordan skulle jeg være i stand, hvis ikke noen skulle vise meg vei? Óg han bønnfalte Filip idet han hadde gått opp, å sette seg ned med ham. Og skriftens avsnitt som han leste var dette, Som en sau til slakting ble han ledet, og som et røstløst lam framfor den som klipper den, på den måten åpnet han ikke munnen sin. I ydmykelsen sin ble dommen hans løftet opp, og hvem skal fortelle om generasjonen hans? Fordi livet hans blir løftet opp fra jorden. Og idet kastraten svarte Filip, sa han, Jeg ber deg inntrengende, om hvem sier forutsieren dette? Om seg selv eller noen annen? Og da Filip hadde åpnet munnen sin, og da han hadde begynt fra denne skriften, forkynte han ham godt budskap, Jesus. Og da de dro på veien, kom de til et visst vann; og kastraten sa, Se! vann; hva hindrer meg til å bli døpt? Og Filip sa, Hvis du tror av hele hjertet, er det lovlig. Og idet han svarte, sa han, Jeg tror guds sønn er Jesus Salvede. Og han kommanderte stridsvognen å stå fast; og begge gikk ned til vannet, både Filip og kastraten; og han døpte ham. Og da de gikk opp av vannet, grep herrens ånd Filip; og kastraten så ham ikke lenger, for han gikk sin vei idet han gledet seg. Og Filip ble funnet mot Asdod (en festning); og idet han passerte, forkynte han godt budskap i alle byene, inntil han kom til Cæsarea (strengt). Men Saulus som fremdeles innblåste trussel og mord mot herrens disipler, idet han hadde kommet nær ypperstepresten, spurte brev fra ham til Damaskus (stille er sekkestrie veveren) mot synagogene, for at hvis han skulle finne noen som var av veien, både menn og kvinner, idet han har bundet dem kunne han lede dem til Jerusalem. men i det å gå skjedde det, han nærmet seg Damaskus og plutselig skinte et lys fra himmelen omkring ham. Og idet han hadde falt på jorden hørte han en røst som sa til ham, Saul (ønsket), Saul, hvorfor forfølger du meg? Og han sa, Hvem er du, herre? Og herren sa, Jeg er Jesus hvem du forfølger; det er hardt for deg å sparke mot brodder. Både skjelvende og forbauset sa han, Herre, hva vil du jeg skal gjøre? Og herren sa til ham, Stå opp og gå inn til byen, og det skal bli sagt deg hva du må gjøre. Men mennene som var på reise med ham stod stumme, idet de hørte, virkelig, røsten, men så ingen. Og Saulus ble vekket fra jorden, men idet øynene sine hadde blitt åpnet, så han ingen. Men idet de ledet ham ved hånden brakte de ham inn til Damaskus. Og han var tre dager ikke seende, og ikke spiste han, heller ikke drakk han. Og det var en viss disippel i Damaskus ved navn Ananias; og herren sa til ham i et syn, Ananias. Og han sa, Se! jeg er her, herre. Og herren sa til ham, Idet du har stått opp, gå til smuget, det som kalles Rett, og søk i Judas' hus Saulus ved navn, fra Tarsus (en flat kurv). For se! han ber, og han så i et syn en mann ved navn Ananias gå inn og pålegge på ham en hånd, for at han skulle se. Men Ananias svarte, Herre, jeg har hørt fra mange om denne mannen, så mange onde ting han gjorde mot dine hellige i Jerusalem; og her har han makt fra yppersteprestene til å binde alle de som påkaller navnet ditt. Og herren sa til ham, Gå, fordi denne er et kar av utvelgelse for meg, til det å bære navnet mitt framfor nasjoner og konger óg Israels sønner. For jeg skal gi ham et eksempel på hvor mange ting han må lide for navnet mitt. Og Ananias gikk bort og gikk inn i huset, og idet han hadde pålagt hendene på ham sa han, Saul, bror, herren har utsendt meg, Jesus som ble sett av deg på veien på hvilken du kom, for at du skulle se og bli fylt av hellig ånd. Og straks falt det fra øynene hans liksom flak, óg han så straks, og da han hadde stått opp ble han døpt, og da han hadde mottatt næring ble han styrket; Og Saulus ble med disiplene i Damaskus noen dager; og straks proklamerte han den Salvede i synagogene, at denne er guds sønn. Og alle de som hørte ble ute av seg, og sa, Er ikke denne han som herjet i Jerusalem dem som påkalte dette navnet, og hadde kommet hit til dette, for at han kunne lede dem bundet til yppersteprestene? Men Saulus ble mere styrket, og han forvirret Jødene som bodde i Damaskus, idet han knyttet sammen at denne er den Salvede. Og da tilstrekkelige dager ble fullført, rådslo Jødene å myrde ham; men sammensvergelsen ble kjent for Saulus. Óg de hadde nært oppsyn med porten både dag og natt, for at de kunne myrde ham; og idet disiplene hadde mottatt ham på natt, senket de ham ned gjennom muren, idet de firte ham ned i en kurv. Og idet Saulus hadde kommet til Jerusalem, prøvde han å slutte seg til disiplene; og alle fryktet ham, idet de ikke trodde at han var en disippel. Men da Barnabas hadde grepet ham, ledet han ham til utsendingene, og fortalte dem hvordan han så herren på veien, og at han talte til ham, og hvordan han ble frittalende i Jesu navn. Og han var med dem idet han gikk inn og dro ut i Jerusalem, og idet han talte fritt i herren Jesu navn; han både talte og diskuterte mot Hellenistene; og de gikk i gang med å myrde ham. Og idet brødrene hadde fått vite dette, brakte de ham ned til Cæsarea og utsendte ham til Tarsus. Derfor, virkelig, hadde de utkalte i hele Judea og Galilea (rundreise) og Samaria fred, idet de ble bygget og gikk i herrens frykt, og de øktes i den hellige ånds trøst. Og det skjedde idet Peter passerte gjennom alle stedene, at han også kom ned til de hellige som bodde i Lydda (strid). Og han fant der et visst menneske, Æneas (rosverdig) ved navn, som hadde ligget ned åtte år på madrass, som hadde blitt lam. Og Peter sa til ham, Æneas, Jesus den Salvede helbreder deg; stå opp og re opp ved deg selv. Og straks stod han opp; og de så ham alle de som bodde i Lydda og Saron (slette eller plan), som vendte om til herren. Og i Joppe (pen) var det ei viss disippelkvinne ved navn Tabita (hunngaselle), som idet det blir tolket blir kalt Dorkas (en gasell); denne var full av gode gjerninger og almisser som hun gjorde; og det skjedde i de dagene da hun hadde vært uten styrke at hun døde; og da de hadde vasket henne, la de henne i en overetasje. Og idet Lydda var nær Joppe, da disiplene hadde hørt at Peter var på det stedet, utsendte de to menn til ham, idet de bønnfalte ham til å ikke være treg til å passere inntil dem. Og idet Peter hadde stått opp, kom han sammen med dem; idet hvem hadde kommet, ledet de ham til overetasjen, og alle enkene stod ved siden av ham, som gråt og viste kjortler og klesplagg så mange som Dorkas gjorde idet hun var med dem. Og idet Peter hadde utkastet alle utenfor, idet han hadde knelt knærne, bad han; og da han hadde vendt om mot kroppen, sa han, Tabita, stå opp. Og hun åpnet øynene sine; og idet hun så Peter, satte hun seg opp. Og da han hadde gitt henne en hånd, oppreiste han henne, og da han hadde kalt de hellige og enkene, fremstilte han henne levende. Og det ble kjent over hele Joppe, og mange trodde på herren; og det skjedde at han ble tilstrekkelige dager i Joppe til en viss Simon, en garver. Men en viss mann var i Cæsarea, ved navn Kornelius (av et horn), en centurion av den kohorte som ble kalt Italiensk, from og som fryktet gud med hele huset sitt, som både gjorde mange almisser til folket, og bad inntrengende til gud gjennom alt. Han så synlig i et syn, omkring dagens niende time, en guds budbringer idet den hadde gått inn til ham, og sa til ham, Kornelius. Og da han hadde stirret på ham og idet han hadde blitt fryktsom, sa han, Hva er det, Herre? Og han sa til ham, Bønnene dine og almissene dine gikk opp til et minne framfor gud. Og nå, send menn til Joppe, og send bud etter Simon som påkalles Peter; denne er blir tatt imot som gjest av en viss Simon, en garver, hvems hus er ved sjøen; denne skal si deg hva du må gjøre. Og da budbringeren som talte til Kornelius gikk bort, da han hadde kalt to av hustjenerne sine, og en from soldat av dem som holdt ut med ham, og hadde kunngjort dem absolutt alle ting, utsendte han dem til Joppe. Og på den neste dag, idet disse reiste og nærmet seg byen, gikk Peter opp på hustaket for å be, omkring sjette time. Og han ble ytterligere sulten, og ville smake mat; og idet de gjorde i stand, falt en ekstase på ham, og han ser himmelen som har blitt åpnet, og et visst kar som kom ned til ham som en stor linduk, som har blitt bundet i fire begynnelser, og blir senket ned på jorden; i hvilket var alle jordens firefotede og dyrene og krypdyrene og himmelens fugler. Og det kom en røst til ham, Idet du har stått opp, Peter, ofre og spis. Og Peter sa, Slett ikke, herre; fordi aldri spiste jeg noe alminnelig eller urent. Og en røst igjen ved andre gang til ham, Hvilke ting gud renset, kall du ikke urent. Og dette ble gjort ved tre ganger; og igjen ble karet tatt opp til himmelen. Og da Peter var i villrede i seg selv hva enn synet som han så kunne være, og se!, mennene som hadde blitt utsendt fra Kornelius, da de hadde utspurt Simons hus, kom til porten; og da de hadde kalt spurte de om Simon som blir påkalt Peter blir tatt imot som gjest her. Og idet Peter tenkte på synet, sa ånden til ham, Se!, tre menn søker deg; men idet du har stått opp, gå ned, og gå med dem, idet du atskiller ingenting; fordi jeg utsendte dem. Og idet Peter hadde gått ned til mennene som hadde blitt utsendt av Kornelius til ham, sa han, Se!, jeg er han dere søker; på grunn av hvilken årsak er dere tilstede? Og de sa, Kornelius, en centurion, en rettferdig mann og en som frykter gud, óg som blir gitt vitnesbyrd av hele Jødenes nasjon, ble advart av en hellig budbringer, til å sende bud etter deg for huset sitt, og å høre ord fra deg. Derfor, da han hadde innkalt dem, tok han dem i mot som gjester. Og på den neste dag gikk Peter ut med dem, og noen av brødrene av dem fra Joppe kom sammen med ham, og på den neste dag gikk de inn til Cæsarea; og Kornelius ventet på dem, da han hadde kalt sammen slektningene sine og de nære vennene. Og da det skjedde at Peter gikk inn, da Kornelius hadde møtt ham, idet han hadde falt ved føttene, tilbad han. Men Peter vekket ham opp, idet han sa, Stå opp; også jeg meg selv er et menneske. Og idet han talte med ham gikk han inn, og finner mange som har kommet sammen. Óg han sa til dem, Dere vet hvor lovstridig det er for en Jødisk mann å slutte seg til eller komme nær en av en annen stamme; men gud viste til meg å kalle intet menneske alminnelig eller urent; derfor kom jeg også uten imotsigelse da jeg hadde blitt sendt bud etter. Jeg spør derfor, ved hvilken grunn sendte dere bud etter meg? Og Kornelius sa, Fra fjerde dag (fig. for fire dager siden) fastet jeg inntil denne timen, og den niende timen bad jeg i huset mitt; og se!, en mann stod framfor meg i strålende kledning, og han sa, Kornelius, din bønn ble hørt og almissene dine ble mintes framfor gud. Send derfor til Joppe, og kall til deg Simon som påkalles Peter; denne er blitt tatt imot som gjest i Simons, en garvers hus ved sjøen; som idet han har kommet skal tale til deg. Straks, derfor, sendte jeg til deg; óg du gjorde godt idet du har kommet. Nå, derfor, er vi alle tilstede framfor gud for å høre alle ting som har blitt påbydd deg av gud. Og da Peter hadde åpnet munnen, sa han, I sannhet griper jeg at gud ikke er en som gjør forskjell på folk, men i hver nasjon er den som frykter ham og gjør rettferdighet, godkjent ved ham. Ordet som han utsendte til Israels sønner, idet han forkynte godt budskap, fred gjennom Jesus Salvede, denne er alles herre, dere har visst; ordet som kom gjennom hele Judea, idet det har begynt fra Galilea, etter dåpen som Johannes proklamerte; Jesus, han fra Nasaret (den bevoktede), hvordan gud salvet ham med hellig ånd og kraft, som gikk omkring idet han gjorde godt og helbredet alle de som hadde blitt undertrykket av anklageren, fordi gud var med ham; og vi er vitner om alle ting som han gjorde både i Jødenes landområde og i Jerusalem; hvem de drepte da de hadde hengt ham på et tre. Denne vekket gud opp den tredje dagen, og gav ham å bli synlig, ikke for hele folket, men for vitner, for de som hadde blitt utvalgt på forhånd av gud, for oss som spiste med ham og drakk med ham etter han stod opp fra døde; og han påbydde oss å proklamere til folket, og å vitne gjennomgående at han er den som har blitt fastsatt av gud til å være dommer av levende og døde. Til denne gir alle forutsierne vitnesbyrd, enhver som tror på ham å motta synders forlatelse gjennom navnet hans. Idet Peter fremdeles taler disse ordene falt den hellige ånden på alle de som hørte ordet. Og de pålitelige av omskjærelsen ble ute av seg, så mange som kom sammen med Peter, fordi den hellige ånds gave hadde blitt utøst også over nasjonene; for de hørte dem tale i tunger og gjøre gud stor. Da svarte Peter, Vannet er vel ikke noen i stand til å hindre, at disse ikke skulle bli døpt, som mottok den hellige ånden slik også vi? Óg han påbydde dem å bli døpt i herrens navn. Da spurte de ham å forbli noen dager. Og utsendingene og brødrene som var i Judea, hørte at også nasjonene tok imot guds ord. Og da Peter gikk opp til Jerusalem, atskilte de av omskjærelsen mot ham, idet de sa, At du gikk inn til menn som har forhud, og spiste med dem. Og da Peter hadde begynt, utla han for dem etter hverandre, idet han sa, Jeg var i byen Joppe idet jeg bad, og jeg så i en ekstase et syn, et visst kar som kom ned som en stor linduk, som ble senket ned fra himmelen i fire begynnelser, og det kom inntil meg. Da jeg hadde stirret på hvilket, tok jeg i betraktning, og jeg så jordens firefotede og dyrene og krypdyrene og himmelens fugler. Og jeg hørte en røst som sa til meg, Idet du har stått opp, Peter, Ofre og spis. Men jeg sa, Slett ikke, herre; fordi noe alminnelig eller urent gikk aldri inn i munnen min. Og en røst ved andre gang svarte meg fra himmelen, Hvilke ting gud renset, kall du ikke urent. Og dette skjedde ved tre ganger, og igjen ble absolutt alle ting dratt opp til himmelen. Og se!, straks stod tre menn ved huset i hvilket jeg var, som hadde blitt utsendt fra Cæsarea til meg. Og ånden sa til meg, å komme sammen med dem, idet jeg atskiller ingenting; og med meg kom også disse seks brødrene, og vi gikk inn i mannens hus, óg han fortalte oss hvordan han så budbringeren i huset sitt da han hadde stått og talt til ham, Utsend menn til Joppe, og send bud etter Simon som påkalles Peter, som skal tale ord til deg ved hvilke du skal bli reddet, du og hele huset ditt. Og da jeg begynte å tale falt den hellige ånden på dem, akkurat som også på oss i en begynnelse, og jeg mintes herrens ord, hvordan han sa, Johannes, virkelig, døpte i vann, men dere skal bli døpt i hellig ånd. Hvis derfor gud gav dem den like gaven som også til oss, da de hadde trodd på herren Jesus Salvede, og jeg, hvem var jeg til å være i stand til hindre gud? Og da de hadde hørt disse ting holdt de stille, og herliggjorde gud, idet de sa, Da gav gud omvendelsen til liv også til nasjonene. Idet de, virkelig, hadde blitt spredt utover fra trengselen som skjedde ved Stefanus, passerte de inntil Fønikia (land av palmetrær) og Kypros (kjærlighet: en blomst) og Antiokia, idet de talte ordet til ingen bortsett fra bare til Jøder. Og det var visse menn av dem, Kyprioter og fra Kyrene, som idet de hadde gått inn i Antiokia, talte til Hellenistene idet de forkynte godt budskap, Herren Jesus. Og herrens hånd var med dem; óg et stort tall som trodde vendte om til herren. Og ordet angående dem ble hørt i ørene av den utkalte, den i Jerusalem; og de utsendte Barnabas til å passere inntil Antiokia. Som, idet han hadde kommet og sett guds nåde, gledet seg, og formante alle med hjertets hensikt til å bli ytterligere med herren: fordi han var en god mann og full av hellig ånd og tro. Og en tilstrekkelig flokk ble tillagt til herren. Og Barnabas gikk ut til Tarsus for å oppsøke Saulus, og idet han hadde funnet ham, ledet han ham til Antiokia. Og det skjedde at de et helt år brakte sammen i den utkalte, og lærte bort en tilstrekkelig flokk, óg disiplene ble først kalt Tilhengere av den Salvede i Antiokia. I disse dagene kom forutsiere ned fra Jerusalem til Antiokia. Og én av dem ved navn Agabus (gresshoppe) idet han hadde stått opp, betegnet gjennom ånden en stor hungersnød å være i ferd med å bli over hele den bebodde verden; hvilken også skjedde ved Klaudius (lam) Cæsar. Og disiplene slik noen evnet, fastsatte hver av dem til å sende til tjeneste for de brødrene som bodde i Judea; hvilket de også gjorde, da de hadde utsendt til de eldre gjennom Barnabas' og Saulus' hånd. Og på denne tiden rakk Herodes kongen ut hendene for å gjøre visse av dem fra den utkalte ondt. Og han myrdet Jakob, Johannes' bror, med sverd. Og idet han hadde sett at det var behagelig for Jødene, tilla han å ta Peter også; og de dagene var de usyrede dager; da hvem også hadde grepet, la han i fengsel, idet han hadde overgitt til fire grupper på fire soldater å vokte ham, idet han ville lede ham opp til folket etter påsken. Peter derfor, virkelig, ble holdt i fengsel; men ivrig bønn kom fra den utkalte til gud for ham. Men da Herodes var i ferd med å bringe ham foran, i denne natten sov Peter imellom to soldater, idet han har blitt bundet med to bånd, óg vakter før døren holdt fengslet. Og se! en herrens budbringer kom over ham, og et lys strålte i fengselet. Og da han hadde slått Peters side, vekket han ham idet han sa, Stå opp i hast. Og båndene hans fra hendene falt av. Óg budbringeren sa til ham, Bind opp omkring deg, og bind sandalene dine under. Og han gjorde så. Og han sier til ham, Kast klesplagget ditt omkring, og følg meg. Og idet han hadde gått ut, Fulgte han ham; og han visste ikke at det er sant det som skjedde gjennom budbringeren, og han mente han så et syn. Og idet de hadde passert første vakt og andre, kom de til porten, den av jern, som fører til byen, som ble åpnet automatisk for dem; og idet de hadde gått ut, gikk de forover ett smug, og straks fjernet budbringeren seg fra ham. Og idet Peter hadde kommet til seg selv, sa han, Nå har jeg sett i sannhet at herren utsendte budbringeren sin, og utfridde meg fra Herodes hånd og fra all Jødenes folks venting. Óg idet han hadde sett fullstendig, kom han til Marias hus, moren til Johannes, som ble påkalt Markus (et forsvar), hvor tilstrekkelige var samlet sammen og bad. Og da Peter hadde banket på portens dør, kom en tjenestejente, ved navn Rode (rose), nær for å adlyde; og idet hun hadde gjenkjent Peters røst, åpnet hun ikke porten på grunn av gleden, men idet hun hadde sprunget inn, fortalte hun at Peter stod for porten. Og de sa til henne, Du er gal. Og hun bekreftet tillitsfullt å ha hørt på den måten. Men de sa, Det er hans budbringer. Men Peter forble bankende på; og da de hadde åpnet så de ham, og de ble ute av seg. Og da han hadde gitt signal til dem med hånden til å holde seg stille, fortalte han dem hvordan herren ledet ham ut fra fengslet. Og han sa, Fortell disse ting til Jakob og brødrene. Og idet han hadde gått ut, gikk han til et annet sted. Og idet dag hadde kommet, var det ikke lite oppstyr blant soldatene, hva altså skjedde med Peter. Og da Herodes hadde søkt etter ham og ikke funnet, da han hadde gransket vokterne, kommanderte han dem å bli ledet bort; og idet han hadde kommet ned fra Judea til Cæsarea, oppholdte han seg der. Og Herodes var sterkt irritert over Tyrierne og Sidonierne; Og de var kommet enstemmig til ham, og da de hadde overbevist Blastus (skudd), han over kongens soverom, spurte de om fred, på grunn av at deres landområde ble nært av kongens landområde. Og på en fastsatt dag da Herodes hadde ikledd seg kongelig kledning, og satt seg ned på dommersetet, holdt han en folketale til dem. Og folket ropte, Guds røst og ikke et menneskes. Og straks slo en herrens budbringer ham, fordi han ikke gav herligheten til gud; og idet han ble spist av orm, utåndet han. Men guds ord vokste og ble økt. Og Barnabas og Saulus vendte tilbake fra Jerusalem, da de hadde fullført tjenesten, idet de hadde tatt med også Johannes som ble påkalt Markus. Og det var i den utkalte som var i Antiokia visse forutsiere og lærere, både Barnabas og Simeon (hører etter) som ble kalt Niger (svart), og Lykius (lys: klart: hvitt) fra Kyrene, Manaen (trøster) óg Herodes, som hadde ammet med fjerdingsfyrsten, og Saulus. Og idet de tjente herren og fastet, sa den hellige ånden, Skill, virkelig, for meg både Barnabas og Saulus til gjerningen til hvilken jeg har tilkalt dem. Da de hadde fastet og bedt, og idet de hadde pålagt hendene på dem, fraløste de dem. Disse, virkelig, derfor, da de hadde blitt utsendt av den hellige ånd, kom de ned til Seleukia (hvitt lys), óg derfra seilte de bort til Kypros. Og idet de hadde kommet til Salamis (salt) forkynte de guds ord i Jødenes synagoger; og de hadde også Johannes som underordnet. Og idet de hadde passert øya inntil Pafos (kokende) fant de en viss magiker, en falsk forutsier, en Jøde, hvems navn var Barjesus (sønn av Jesus), som var med prokonsulen Sergius (jordisk: født et under) Paulus (liten), en forstandig mann. Da denne hadde tilkalt Barnabas og Saulus søkte han etter å høre guds ord; men Elymas (en vis mann), magikeren; for så blir navnet hans oversatt; stod imot dem, idet han søkte å forvrenge prokonsulen fra troen. Men Saulus, som også er Paulus, da han hadde blitt fylt av hellig ånd, og stirret på ham, sa, O! full av all svik og all ondskap, en anklagers sønn, fiende av all rettferdighet, skal du ikke stoppe med å forvrenge Herrens veier, de rette? Og nå, se!, Herrens hånd er over deg, og du skal bli blind, og ikke se solen inntil en tid. Og straks falt en katarakt og et mørke på ham, og idet han gikk omkring søkte han noen til å lede ham ved hånden. Da, idet prokonsulen hadde sett det som har skjedd, trodde han, idet han ble forbauset over herrens lære. Og da de omkring Paulus hadde blitt lagt ut fra Pafos kom de til Pamfylias (fra hver stamme) Perge (jordaktig). Og Johannes, da han hadde gått bort fra dem, vendte tilbake til Jerusalem. Og idet de hadde passert fra Perge, kom de til Pisidias (beksvart) Antiokia, og idet de hadde gått inn i synagogen på sabbatens dag, satt de seg ned. Og etter lesningen av loven og forutsierne, utsendte lederen over synagogen mot dem, idet han sa, Menn, brødre, hvis det er et ord i dere av formaning til folket, tal. Og idet Paulus hadde stått opp, og da han hadde gitt signal med hånden, sa han, Menn, Israelitter, og de som frykter gud, hør. Dette folkets, Israels, gud, utvalgte fedrene våre; og folket opphøyet han i den utenlandske bolig i Egypt, og med høy arm ledet han dem ut fra det; og omkring en førti års tid utholdte han oppførselen deres i ørkenen. Og idet han hadde nedrevet sju nasjoner i Kanaans land, fordelte han landet deres ved loddtrekning. Og etter disse ting, omkring fire hundre og femti år, gav han dommere inntil Samuel, forutsieren; og deretter spurte de om en konge, og gud gav dem Saul, Kis' (en snare) sønn, en mann av Benjamins (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke) stamme, førti år. Og da han hadde forflyttet ham, vekte han opp for dem David til konge, til hvem han også sa, da han hadde gitt vitnesbyrd, Jeg fant David, han av Isai (rik), en mann i henhold til hjertet mitt, som skal gjøre alle viljene mine. Av dennes sæd vekket gud opp i henhold til et løfte til Israel en redder, Jesus, da Johannes hadde proklamert på forhånd før hans inngangs ansikt, en omvendelses dåp til hele Israels folk. Og da Johannes fullførte løpet, sa han, Hvem formoder dere meg å være? Jeg er ikke ham, men se!, han kommer etter meg, av hvem jeg ikke er verdig til å løsne føttenes sandaler. Menn, brødre, sønner av Abrahams slekt, og de blant dere som frykter gud, til dere ble denne redningens ord utsendt; for de som bor i Jerusalem og førerne deres, da de ikke hadde forstått denne og forutsiernes røster som blir lest hver sabbat, da de hadde dømt, fullførte de; og idet de hadde funnet ingen årsak av død, spurte de Pilatus om å myrde ham. Og da de fullendte absolutt alle tingene som har blitt skrevet om ham, idet de hadde nedrevet fra treet, la de ham i en grav; og gud vekket ham opp fra døde, hvem ble sett over mange dager av de som gikk opp sammen ham fra Galilea til Jerusalem, de som er hans vitner til folket. Og vi forkynner dere godt budskap, idet løftet hadde kommet til fedrene, at gud har oppfylt dette til barna deres, til oss, da han hadde oppreist Jesus; som det også har blitt skrevet i den andre salmen, Du er min sønn, jeg har født deg i dag. Og at han oppreiste ham fra døde, idet han ikke lenger er i ferd med å vende tilbake til ødeleggelse, har han sagt på denne måten, At jeg skal gi dere Davids hellige, de pålitelige. Derfor også i en annen, sier han, Du skal ikke gi din hellige til å se ødeleggelse. For David, virkelig, da han hadde tjent sin egen generasjon ved guds råd, ble sovnet inn, og ble tillagt ved fedrene sine, og så ødeleggelse. Men hvem gud vekket opp så ikke ødeleggelse. La det derfor være kjent for dere, menn, brødre, at gjennom denne blir synders forlatelse forkynt til dere; og fra alle ting som dere ikke var i stand i Moses' lov til å bli rettferdiggjort, blir enhver som tror rettferdiggjort i denne. Se derfor til at det som har blitt sagt i forutsierne ikke kommer over dere, Se, dere foraktere, og undre dere og bli gjort usynlige; fordi jeg gjør en gjerning i dagene deres, en gjerning på hvilken dere ikke i det hele tatt skulle tro hvis noen skulle kunngjøre den til dere. Og idet de hadde dratt ut av Jødenes synagoge, bønnfalte nasjonene disse ordene å bli talt til dem på den tilstøtende sabbat. Og da synagogen hadde blitt løsnet, fulgte mange Paulus og Barnabas av Jødene og de som tilbad, proselytter; som idet de talte til dem overbeviste dem til å forbli i guds nåde. Og på den kommende sabbat, ble nesten hele byen brakt sammen for å høre guds ord. Og idet Jødene hadde sett flokkene, ble de fylt av nidkjærhet og sa imot de ting som ble sagt av Paulus, idet de talte imot og blasfemerte. Men da Paulus og Barnabas hadde talt fritt, sa de, Det var nødvendig at guds ord ble talt til dere først; men fordi dere støtet det bort, og dømmer dere selv ikke verdige til det eoniane liv, se!, vi snur til nasjonene; for så har herren befalt oss, Jeg har satt deg til nasjoners lys. For du å være til redning inntil siste av jorden. Og idet nasjonene hørte det gledet de seg, og herliggjorde herrens ord, og så mange som hadde blitt fastsatt til eonian liv, trodde. Og herrens ord ble overgått gjennom hele landområdet. Og Jødene egget de kvinnene som tilbad og de anstendige og de fremste av byen, og de oppreiste en forfølgelse mot Paulus og Barnabas, og utkastet dem av grensene sine. Og da de hadde ristet av deres føtters støv mot dem, kom de til Ikonium (lite bilde). Og disiplene ble fylt av glede og hellig ånd. Og det skjedde i Ikonium, at de gikk inn sammen i Jødenes synagoge, og talte så at en stor mengde både Jøder og Hellenere trodde. Og de Jødene som var ulydige oppreiste og gjorde nasjonenes sjeler onde mot brødrene. Derfor oppholdte de seg en tilstrekkelig tid, virkelig, idet de talte fritt i herren, som gir vitnesbyrd til hans nådes ord, og som gav tegn og under å skje gjennom hendene deres. Og byens mengde ble delt; og noen, virkelig, var med Jødene, og noen med utsendingene. Og da det ble en impuls av både nasjonene og Jøder med førerne deres, til å mishandle og kaste steiner på dem, og idet de hadde sett dette fullstendig, flyktet de unna til Lykaonias (ulv land) byer, Lystra (utløsning) og Derbe (garver), og området omkring, og der forkynte de godt budskap. Og en viss mann satt i Lystra, maktesløs i føttene, som var lam fra hans mors buk, som aldri hadde gått. Denne hørte Paulus tale; som, da han hadde stirret på ham, og idet han hadde sett at han hadde tro til å bli reddet, sa med stor røst, Stå opp på føttene dine, rett. Og han hoppet og gikk. Og idet flokkene hadde sett hva Paulus gjorde, hevet de røsten deres på Lykaonisk idet de sa, Gudene, da de hadde blitt lik mennesker, kom ned til oss; óg de kalte, virkelig, Barnabas Zevs (en far av hjelp); og Paulus Hermes (herold blant gudene), fordi han var ordets leder. Og Zevs' prest, idet han var utenfor byen deres, da han hadde ført okser og kranser til portene, ville han ofre med flokkene. Men da utsendingene Barnabas og Paulus hørte det, da de hadde revet klesplaggene deres i stykker, sprang de inn til flokken idet de skrek og sa, Menn, hvorfor gjør dere disse ting? Vi også er mennesker likt berørt som dere, idet vi forkynner dere godt budskap, å vende om fra disse de nytteløse tingene til den levende gud, som gjorde himmelen og jorden og sjøen og alle tingene i dem; som i de generasjonene som har gått bort tillot alle nasjonene å gå veiene sine; selv om han ikke forlot seg selv ubevitnet idet han gjorde godt, idet han gav oss regn fra himmelen og fruktbare tider, idet han fylte hjertene våre med næring og glede. Og idet de sa disse ting, hvilte de flokkene med vanskelighet til å ikke ofre til dem. Men jøder kom fra Antiokia og Ikonium, og da de hadde overbevist flokkene, og steinet Paulus, dro de ham utenfor byen, da de hadde tenkt ham å være død. Og da disiplene hadde omringet ham, idet han hadde stått opp, gikk han inn i byen; og neste dag gikk han ut med Barnabas til Derbe. Óg da de hadde forkynt godt budskap til denne byen, og gjort tilstrekkelige til disipler, vendte de tilbake til Lystra og Ikonium og Antiokia; idet de bestyrket disiplenes sjeler, idet de formante til å forbli i troen, og at vi må gå inn i guds kongerike gjennom mange trengsler. Og da de hadde valgt eldre til dem ved håndsopprekking i hver utkalte, idet de hadde bedt med faster, la de dem frem til herren til hvem de hadde trodd. Og idet de hadde passert Pisidia, kom de til Pamfylia, og da de hadde talt ordet i Perge, gikk de ned til Attalia (Jah's rette tid) og deretter seilte de bort til Antiokia, hvorfra de hadde blitt overgitt til guds nåde til gjerningen som de fullførte. Og idet de hadde kommet og brakt sammen den utkalte, budbrakte de så mange ting som gud gjorde blant dem, og at han åpnet for nasjonene en tros dør. Og de oppholdte seg der en ikke liten tid med disiplene. Og visse idet de hadde kommet ned fra Judea, lærte brødrene, At hvis ikke dere blir omskåret etter Moses' vane, er dere ikke i stand til å reddes. Idet det hadde blitt, derfor, en ikke liten oppstand og diskusjon ved Paulus og Barnabas med dem, fastsatte Paulus og Barnabas og visse andre av dem å gå opp til Jerusalem til utsendingene og eldre angående dette spørsmålet. Da, virkelig, da de hadde blitt sendt forover av den utkalte, passerte de Fønikia og Samaria, idet de kunngjorde nasjonenes omvendelse; og de laget stor glede til alle brødrene. Og idet de hadde kommet til Jerusalem, ble de mottatt av den utkalte og utsendingene og av de eldre, óg de budbrakte så mange ting som gud gjorde blant dem. Og visse av de fra fariseernes sekt som hadde trodd oppreiste seg, idet de sa, At det må til å omskjære dem, óg å påby å holde Moses' lov. Og utsendingene og de eldre var brakt sammen for å se angående dette ordet. Og idet det hadde blitt mye diskusjon, idet Peter hadde stått opp sa han til dem, Menn, brødre, dere vet at fra dager fra begynnelsen utvalgte gud blant oss gjennom munnen min for nasjonene å høre det gode budskapets ord, og å tro. Og gud som kjenner hjertene gav dem vitnesbyrd, idet han hadde gitt dem den hellige ånden, slik også til oss; og atskilte ingenting imellom både oss og dem, da han ved troen hadde renset hjertene deres. Nå, derfor, hvorfor prøver dere gud, ved å pålegge et åk på disiplenes nakke, som verken fedrene våre eller vi maktet å bære? Men gjennom herrens Jesu Salvedes nåde, tror vi at vi blir reddet, i henhold til hvilken måte som også de. Og hele mengden holdt seg stille, og hørte Barnabas og Paulus idet de kunngjorde så mange tegn og under som gud gjorde blant nasjonene gjennom dem. Og etter de holdt seg stille, svarte Jakob, idet han sa, Menn, brødre, hør meg. Simon kunngjorde slik gud først utså å motta ut av nasjoner et folk til navnet hans. Og forutsiernes ord er enige med dette, slik det har blitt skrevet, Etter disse ting skal jeg snu og gjenoppbygge Davids telt, det som har falt; og det som har blitt gravd ned av det skal jeg gjenoppbygge og rette det opp, for at enn de resterende menneskene kan søke etter herren, og alle nasjonene over hvem navnet mitt har blitt påkalt, over dem; sier herren som gjør alle disse ting. For gud er alle gjerningene hans kjent fra en eon. Derfor dømmer jeg, å ikke bry de fra nasjonene som vender om til gud; men å skrive til dem å holde seg borte fra idolenes forurensninger og horet og det som er kvalt og blodet. For Moses fra generasjoner fra begynnelsene har dem som proklamerer ham i hver by i synagogene, idet han blir lest hver sabbat. Da mentes det godt for utsendingene og de eldre med hele den utkalte, å sende utvalgte menn av dem selv til Antiokia med Paulus og Barnabas, Judas som ble påkalt Barsabbas, og Silas (treaktig), menn som ble aktet blant brødrene, da de hadde skrevet disse ting gjennom deres hånd, Utsendingene og de eldre og brødrene, til brødrene av nasjonene i Antiokia og Syria (opphøyd) og Kilikia, gled dere. Fordi vi har hørt at visse av oss, idet de hadde gått ut, opprørte dere med ord, idet de nedbrøt sjelene deres, idet de sa å bli omskåret og å holde loven, til hvem vi ikke påla noe; mentes det godt for oss, idet vi hadde kommet enstemmig, å sende utvalgte menn til dere med de elskede, våre Barnabas og Paulus, mennesker som har overgitt sjelene sine for vår herres Jesu Salvedes navn. Derfor har vi utsendt Judas og Silas, og de forteller det samme gjennom ord. For det mentes godt for den hellige ånd og oss, å pålegge dere ingen flere tyngder bortsett fra disse nødvendige ting, å holde seg borte fra idolofrede ting og blod og som er kvalt og hor; idet dere vokter dere selv nøye fra hvilke ting, skal dere gjøre godt; ha det bra. Da, virkelig, de hadde blitt fraløst, kom de til Antiokia; og idet de hadde brakt mengden sammen, overgav de brevet. Og idet de hadde lest, gledet de seg over trøsten. Både Judas og Silas, som også dem selv var forutsiere, formante brødrene gjennom mye tale, og bestyrket dem. Og da de hadde gjort en tid, ble de fraløst med fred fra brødrene til utsendingene. Men det mentes godt for Silas å forbli der. Og Paulus og Barnabas oppholdte seg i Antiokia, idet de lærte bort og forkynte godt budskap med også mange andre, herrens ord. Og etter noen dager sa Paulus til Barnabas, Da vi hadde vendt om, virkelig, kunne vi besøke brødrene våre i enhver by i hvilke vi forkynte herrens ord, for å se hvordan de har det. Men Barnabas rådslo å ta med Johannes som blir kalt Markus; men Paulus anså som verdig å ikke ta denne med, idet han hadde fjernet seg fra dem fra Pamfylia, og idet han ikke hadde kommet sammen med dem til gjerningen. Det kom, derfor, en tvist, så at de ble fraskilt fra hverandre, óg idet Barnabas hadde tatt Markus seilte de til Kypros; men da Paulus hadde påkalt Silas, gikk han ut, da han hadde blitt overgitt til guds nåde av brødrene. Og han passerte Syria og Kilikia, idet han bestyrket de utkalte. Og han ankom til Derbe og Lystra; og se!, en viss disippel var der, ved navn Timoteus (ærer gud), sønn av en viss Jødisk pålitelig kvinne, men av en Hellener far; som ble gitt vitnesbyrd av brødrene i Lystra og Ikonium. Denne ville Paulus å gå ut med ham, og idet han hadde tatt ham, omskar han ham, på grunn av Jødene som er på de stedene; for de absolutt alle kjente faren hans, at han var en Hellener. Og da de gikk gjennom byene, overgav de dem til å vokte dogmene som har blitt dømt av utsendingene og de eldre i Jerusalem. Da, virkelig, ble de utkalte styrket i troen, og de hadde overflod i tall hver dag. Og idet de hadde passert Frygia og det Galatiske landområdet, da de hadde blitt hindret av den hellige ånd til å tale ordet i Asia, idet de hadde kommet mot Mysia (land med strandtrær), prøvde de å gå mot Bitynia (et voldsomt hastverk); og ånden tillot dem ikke, og idet de hadde gått forbi Mysia, kom de ned til Troas (en trojaner). Og et syn gjennom natten ble sett av Paulus; en viss mann, en Makedonier, stod, idet han bønnfalte ham og sa, idet du hadde gått gjennom til Makedonia (utvidet land), hjelp oss. Og da han så synet, søkte vi straks å gå ut til Makedonia, idet vi knyttet sammen at herren har tilkalt oss til å forkynne godt budskap til dem. Da vi hadde lagt ut, derfor, fra Troas, holdt vi stø kurs til Samotrake (et skilt av filler), óg den neste dag til Neapolis (ny by), óg derfra til Filippi (som elsker hester), som er en fremste by av Makedonias del, en koloni. Og vi var i denne byen idet vi oppholdte oss visse dager, óg på sabbatens dag gikk vi ut utenfor byen ved en elv, hvor det ble tenkt å være bønn, og da vi hadde satt oss ned, talte vi til kvinnene som hadde kommet sammen. Og en viss kvinne ved navn Lydia (mas), en purpur-selgerske av byen Tyatira (lukt av bedrøvelse), som tilbad gud, hun hørte; hvems hjerte herren åpnet til å være varsom angående de ting som ble talt av Paulus. Og da hun og huset hennes ble døpt, bønnfalte hun idet hun sa, Hvis dere har dømt meg til å være pålitelig for herren, idet dere har gått inn til huset mitt, bli; og hun nødet oss. Og det skjedde idet vi gikk til bønnen, en viss tjenestejente som hadde en spådoms ånd møtte oss, som la frem stor inntekt til herrene sine idet hun spådde. Da hun hadde fulgt etter Paulus og oss, skrek hun idet hun sa, Disse menneskene er slaver av den høyeste gud, som forkynner oss en rednings vei. Og dette gjorde hun i mange dager; og da Paulus hadde gremmet seg, og vendt om til ånden, sa han, Jeg påbyr deg i navnet Jesus Salvede, å gå ut av henne. Og den gikk ut den samme timen. Og idet herrene hennes hadde sett at deres inntekts håp hadde gått ut, idet de hadde grepet Paulus og Silas, dro de dem til markedsplassen til førerne; og idet de hadde ledet dem til hærførerne, sa de, Disse menneskene opprører vår by helt, idet de er Jøder; og de forkynner vaner som ikke er lovlig for oss å motta, heller ikke å gjøre, idet vi er Romere. Og flokken stod opp sammen mot dem, og da hærførerne hadde revet i stykker deres klesplagg, kommanderte de å slå dem med staver; og idet de hadde pålagt mange slag på dem, kastet de dem til fengsel, da de hadde påbydd fangevokteren å holde dem sikkert; som, da han hadde mottatt et sådant påbud, kastet dem til det indre fengselet, og føttene deres gjorde han sikker i stokken. Og ved midnatten, idet Paulus og Silas bad, sang de hymner til gud, og fangene lyttet til dem. Og uforvarende kom et stort jordskjelv, så at fengselets fundamenter ble rystet; óg alle dørene ble straks åpnet, og alles bånd ble slakket. Og idet fangevokteren hadde kommet opp fra søvnen, og sett at fengselets dører hadde blitt åpnet, da han hadde dratt et sverd, var han i ferd med å myrde seg selv, idet han tenkte at fangene har flyktet. Men Paulus kalte med stor røst, idet han sa, Gjør deg selv ingenting ondt; for vi er absolutt alle her. Og da han hadde spurt om et lys, sprang han inn, og idet han ble skjelven, falt han ned foran Paulus og Silas; og idet han hadde gått ut foran dem utenfor, sa han, Herrer, hva må jeg gjøre for at jeg kan bli reddet? Og de sa, Tro på herren Jesus Salvede, og du skal bli reddet, du og huset ditt. Og de talte til ham herrens ord, og til alle de i huset hans. Og idet han hadde tatt dem i den nattens time, badet han av slagene, og ble døpt, han og alle hans, straks. Óg idet han hadde ledet dem opp til huset hans, la han frem et bord, og frydet seg med hele sitt hus, han som hadde trodd på gud. Og idet dag kom, utsendte hærførerne de som bærer stavene, idet de sa, Fraløs de menneskene. Og fangevokteren fortalte disse ordene til Paulus, At hærførerne har utsendt at dere skal bli fraløst; nå, derfor, idet dere hadde gått ut, gå i fred. Men Paulus sa til dem, Da de hadde slått oss offentlig udømt, som er Romerske mennesker, kastet de oss til fengsel, og nå utkaster de oss i hemmelighet? Nei virkelig, men idet de hadde kommet selv, la dem ledet oss ut. Og de som bærer stavene budbrakte disse ordene til hærførerne; og de fryktet da de hadde hørt at de var Romere. Og idet de hadde kommet, bønnfalte de dem og idet de hadde ledet dem ut, spurte de dem om å gå ut av byen. Og idet de hadde gått ut av fengselet, gikk de inn til Lydia; og idet de hadde sett brødrene, trøstet de dem, og gikk ut. Og da de hadde dratt gjennom Amfipolis (by omringet) og Apollonia (tilhører Apollon) kom de til Tessalonika (seier av usannhet), hvor Jødenes synagoge var. Og i henhold til det Paulus var vant til, gikk han til dem, og på tre sabbater diskuterte han med dem fra skriftene, idet han åpnet og la frem for dem at den Salvede måtte lide og stå opp fra døde, og at denne er den Salvede, Jesus, som jeg forkynner til dere. Og visse av dem ble overbevist, og sluttet seg sammen med Paulus og Silas, både en stor mengde av de tilbedende Hellenerne, óg ikke få av de fremste kvinnene. Men da de Jødene som var ulydige hadde vært nidkjære, og tatt til seg folkene fra torget, visse ondskapsfulle menn, og fått i sammen en gjeng, laget de oppstyr i byen; óg idet de hadde kommet over Jasons (en som vil helbrede) hus, søkte de å lede dem til folket; og idet de ikke hadde funnet dem, dro de Jason og noen brødre til bylederne, idet de ropte, At disse, da de hadde opprørt den bebodde verden, er også her tilstedet, hvem Jason har tatt imot; og alle disse gjør midt imot Cæsars dogmer, idet de sier en annen er konge, Jesus. Og de opprørte flokken og bylederne idet de hørte disse ting. Og idet de hadde mottatt tilstrekkelig fra Jason og de resterende, fraløste de dem. Og brødrene utsendte straks gjennom natten både Paulus og Silas til Berøa (godt vannet); som idet de hadde kommet, gikk bort til Jødenes synagoge. Og disse var edlere enn de i Tessalonika, som tok imot ordet med all villighet, idet de daglig gransket skriftene om disse ting hadde seg så. Mange, virkelig, derfor, av dem trodde, og av de anstendige Hellenerne, kvinner og menn ikke få. Og da Jødene fra Tessalonika visste at guds ord ble forkynt av Paulus også i Berøa, kom de også der idet de rystet flokkene. Og da utsendte brødrene straks Paulus til å gå som til sjøen; men både Silas og Timoteus holdt ut der. Men de som ledet Paulus, ledet ham inntil Aten (usikkerhet), og idet de hadde mottatt en befaling til Silas og Timoteus, at de skulle komme hurtigst til ham, dro de. Men idet Paulus ventet på dem i Aten, ble ånden hans i ham rasende idet han så byen som var fullstendig idoldyrkende. Derfor diskuterte han, virkelig, i synagogen med Jødene og de som tilbad, og på makedsplassen hver eneste dag mot de som kom forbi. Og visse av de Epikureiske (en hjelper: forsvar) og de Stoiske (av søylegangen) filosofene debatterte med ham; og visse sa, Hva enn ville denne sædplukkeren si? Og disse andre, Han menes å være en forkynner av fremmede demoner; fordi han forkynte godt budskap, Jesus og oppstandelsen, til dem. Óg idet de hadde grepet ham, ledet de ham på Areopagus (martialsk topp) idet de sa, Er vi i stand til å vite hva denne nye læren som blir talt av deg er? For du bringer visse ting som virker fremmed til hørslene våre. Vi vil derfor vite hva enn disse ting vil være. Og alle Atenere og de fremmede besøkende hadde tid til ingenting annet enn å si noe eller å høre nyere ting. Og da Paulus hadde blitt stilt frem i midten av Areopagus, sa han, Menn, Atenere, jeg ser dere i alle ting som altfor overtroiske. For idet jeg passerte og så på de ting som blir tilbedt av dere, fant jeg også et alter på hvilket hadde blitt påskrevet, Til en ukjent gud. Hvem, derfor, dere er fromme til idet dere ikke forstår, denne forkynner jeg til dere. Gud som gjorde verden og alle tingene i den, denne er himmels og jords herre, bor ikke i håndlagede templer, heller ikke blir han tjent av menneskers hender som om han bad ytterligere for noe, idet han gir alle liv og åndedrett og alle ting; óg han gjorde menneskers alle nasjoner av ett blod, til å bo over hele jordens ansikt, da han hadde fastsatt deres tider som har blitt forordnet og bosteds grense linjer; for å søke herren, hvis altså så allikevel de kunne føle ham og finne, selv om han ikke er langt borte fra enhver av oss. For i ham lever vi og blir beveget og er; som også visse av deres poeter har sagt, For vi er også hans slekt. Derfor, idet vi er en slekt av gud, skylder vi å ikke tenke det guddommelige å være lik gull eller sølv eller stein, et merke av håndverk og menneskets tanke. Virkelig, derfor, da gud hadde oversett uvitenhetens tider, påbyr han nå alle menneskene overalt å omvende seg; fordi han stilte frem en dag på hvilken han er i ferd med å dømme den bebodde verden i rettferdighet, ved en mann som han fastsatte, idet han hadde lagt frem tro til alle, da han hadde oppreist ham fra døde. Og da de hadde hørt om en oppstandelse av døde, slang noen, virkelig, med leppa; men andre sa, Vi skal høre deg igjen angående dette. Og så gikk Paulus ut fra deres midte. Men da visse menn hadde blitt sluttet til ham, trodde de; blant hvem også Dionysios (hengiven til Bacchus) Areopagiten, og en kvinne ved navn Damaris (en kvige), og andre med dem. Og etter disse ting, idet Paulus hadde blitt skilt fra Aten, kom han til Korint (mettet); og idet han hadde funnet en viss Jøde ved navn Akvilas (en ørn), en Pontiker av slekt, som nylig hadde kommet fra Italia (kalvelik), og Priskilla (antikk), kvinnen hans, på grunn av at Klaudius hadde anordnet alle Jødene å skilles fra Roma (styrke), kom han nær til dem; og på grunn av at han var av samme håndverk, ble han ved dem og arbeidet; for de var teltmakere av håndverk. Og han diskuterte i synagogen enhver sabbat, óg han overbeviste både Jøder og Hellenere. Og da både Silas og Timoteus kom ned fra Makedonia, ble Paulus holdt sammen i ånden, idet han vitnet gjennomgående til Jødene at Jesus er den Salvede. Og idet de fastsatte seg imot og blasfemerte, da han hadde ristet av klesplaggene, sa han til dem, Blodet deres er over hodet deres; jeg er ren, fra den nåværende tid skal jeg gå til nasjonene. Og idet han hadde dratt bort derfra, kom han til et hus av en viss ved navn Justus, som tilbad gud, hvems hus som grenset til synagogen. Og Krispus (krøllete), lederen av synagogen, trodde på herren med hele huset sitt; og mange av Korinterne som hørte, trodde og ble døpt. Og herren sa gjennom et syn om natt til Paulus, Ikke frykt, men tal og ikke vær stille; fordi jeg er med deg, og ingen skal pålegge deg for å gjøre deg ondt; fordi det er mye folk til meg i denne byen. Óg han satte seg ned et år og seks måneder idet han lærte dem guds ord. Og idet Gallio (en som lever av melk) opptrådte som prokonsul i Akaia (problem), gjorde Jødene enstemmig opprør mot Paulus, og ledet ham til dommersetet, idet de sa, At i strid med loven overbeviser denne menneskene å tilbe gud. Men idet Paulus var i ferd med å åpne sin munn, sa Gallio til Jødene, Hvis, virkelig, derfor, det var noe urett eller en ondskapsfull forbrytelse, o! Jøder, skulle jeg enn tåle dere i henhold til sak, men hvis det er et spørsmål angående et ord og navn og loven i henhold til dere, se dere selv til det; for jeg vil ikke være en dommer av disse ting. Og han drev dem fra dommersetet; og idet alle Hellenerne hadde grepet Sostenes (redder av hans nasjon), lederen over synagogen, slo de ham framfor dommersetet; og ingen av disse tingene brydde Gallio seg om. Og da Paulus fremdeles hadde blitt ytterligere tilstrekkelige dager, da han hadde fastsatt brødrene fra seg, seilte han av sted til Syria, og med ham Priskilla og Akvilas, da han hadde klippet hodet i Kenkreæ (hirse), for han hadde et løfte. Og han ankom til Efesus (tillatt), og etterlot dem der; og idet han selv hadde gått inn til synagogen diskuterte han med Jødene. Og idet de spurte ham om å bli en lengre tid ved dem, samtykket han ikke; men han fastsatte seg dem fra seg, idet han hadde sagt, Jeg må uansett holde den kommende høytiden i Jerusalem; og jeg skal igjen vende tilbake mot dere, idet gud vil. Og han la ut fra Efesus; og idet han hadde kommet ned til Cæsarea, idet han hadde gått opp og da han hadde hilst på den utkalte, gikk han ned til Antiokia. Og da han hadde gjort en viss tid, gikk han ut, idet han passerte de galatiske landområdene og Frygia etter hverandre, idet han bestyrket alle disiplene. Og en viss Jøde ved navn Apollos (gitt av Apollon), Aleksandrier ved slekten, en veltalende mann, ankom til Efesus, som var mektig i skriftene. Denne var opplært i herrens vei, og idet han var brennende i ånden, talte han og lærte bort nøyaktig de ting om herren, idet han visste bare Johannes' dåp, denne begynte óg å tale fritt i synagogen. Og da Akvilas og Priskilla hadde hørt ham tok de ham til seg, og utla mer nøyaktig for ham den guds vei. Og idet han ville passere til Akaia, da han hadde tilskyndet brødrene, skrev de til disiplene å motta ham; som idet han hadde kommet, hjalp dem mye som har trodd gjennom nåden; for mektig motbeviste han Jødene offentlig, idet han viste gjennom skriftene, Jesus å være den Salvede. Og det skjedde i det Apollos var i Korint, idet Paulus hadde passert de øvre delene, idet han hadde kommet til Efesus; og idet han hadde funnet visse disipler, sa han til dem, Om dere mottok hellig ånd da dere hadde trodd? Og de sa til ham, Men vi hørte ikke engang om hellig ånd var. Óg han sa til dem, Til hva ble dere da døpt? Og de sa, Til Johannes' dåp. Og Paulus sa, Johannes, virkelig, døpte med en dåp av omvendelse, idet han sa til folket, at de skulle tro på ham som kommer etter ham, det er på den Salvede, Jesus. Og da de hadde hørt, ble de døpt til Herren Jesu navn. Og idet Paulus hadde lagt hendene på dem, kom den hellige ånden på dem, óg de talte i tunger og forutsa. Og alle de menn var omkring tolv. Og idet han hadde gått inn til synagogen, talte han fritt, i tre måneder diskuterte og overbeviste han de ting om guds kongerike. Og da visse ble gjort harde og var ulydige, idet de talte ondt om veien framfor mengden, idet han hadde fjernet seg fra dem, skilte han disiplene, idet han diskuterte daglig i en viss Tyrannus' skole. Og dette skjedde i to år, så at alle de som bodde i Asia hørte herren Jesu ord, både Jøder og Hellenere; Óg gud gjorde de ikke vanlige kraftgjerningene gjennom Paulus' hender, så at også svetteduker eller forklær ble brakt fra kroppen hans til de som var uten styrke, og sykdommene ble befridd fra dem, óg de ondskapsfulle åndene gikk ut fra dem. Og visse av de som gikk omkring, av Jøder, av eksorsister, gikk i gang med å nevne herren Jesu navn over de som hadde de ondskapsfulle åndene, idet de sa, Vi besverger dere ved Jesus som Paulus proklamerer. Og det var visse sju sønner av Skevas (tankeleser), en Jødisk yppersteprest, som gjorde dette. Og idet den ondskapsfulle ånden svarte, sa han, Jesus kjenner jeg, og Paulus vet jeg om, og dere, hvem er dere? Og mennesket, i hvem den ondskapsfulle ånden var, idet han sprang på dem, og da han hadde herredømme over dem, maktet han over dem, så at de hadde flyktet fra det huset idet de hadde blitt nakne og påført sår. Og dette ble kjent for alle, både Jøder og Hellenere som bodde i Efesus, og frykt falt på dem alle, og herren Jesu navn ble gjort stort. Óg mange av de som har trodd, kom, idet de bekjente og budbrakte gjerningene sine. Og tilstrekkelig av de som gjorde de magiske ting, idet de hadde bidratt bokrullene, brant dem ned framfor alle; og de regnet sammen prisene for dem, og fant den fem ti-tusen sølv. På den måten i henhold til makt vokste herrens ord og maktet. Og da disse ting ble fullført, la Paulus i ånden, idet han hadde passert Makedonia og Akaia, å gå til Jerusalem, idet han hadde sagt, At etter jeg har vært der, må jeg også se Roma. Og da han hadde utsendt til Makedonia to av dem som tjente ham, Timoteus og Erastus (elsket), forble han selv en tid i Asia; Og det ble, på den tiden, et ikke lite oppstyr om veien. For en viss Demetrius (tilhører Ceres(kornet og høstens gudinne)) ved navn, en sølvsmed, som gjorde Artemis' (fullstendig lys: elv holdt igjen) templer av sølv, la frem til håndverkerne en inntekt ikke liten; da han hadde samlet hvilke sammen, og arbeiderne angående slike ting, sa han, Menn, dere vet at ved dette arbeidet er vår velstand; og dere ser og hører at ikke bare av Efesus, men nesten av hele Asia, da denne Paulus hadde overbevist, forflyttet han en tilstrekkelig flokk, idet han sier, At de som blir til gjennom hender ikke er guder. Og ikke bare gjennomgår denne delen fare for oss til å komme til irettesettelse, men også den store gudinnen Artemis' tempel vil bli tilregnet til ingenting, og prakten hennes er også i ferd med å bli nedrevet, som hele Asia og den bebodde verden tilber. Og da de hadde hørt og idet de hadde blitt fulle av raseri, skrek de idet de sa, Stor er Efeseres Artemis. Og hele byen ble fylt av forvirring; óg de styrtet enstemmig til teateret, da de hadde grepet Gaius (herre) og Aristarkus (den beste hersker), Makedoniere, Paulus' medreisende. Og idet Paulus ville gå inn til folket, tillot ikke disiplene ham; og også noen av lederne over Asia, som var venner til ham, da de hadde sendt til ham, bønnfalte de ham å ikke gi seg selv til teateret. Da skrek andre, virkelig, noe annet, for den utkalte var forvirret, og de flere visste ikke av hvilken grunn de kom sammen. Og de presset Aleksander forover ut av flokken, da Jødene hadde brakt ham fram; og Aleksander, da han hadde gitt signal med hånden, ville forsvare seg til folket. Og idet de hadde gjenkjent at han er en Jøde, ble det en røst fra alle, idet de skrek i omkring to timer, Stor er Efeseres Artemis. Og da byskriveren hadde dempet flokken, sa han, Menn, Efesere, for hvilket menneske er som ikke vet Efesernes by er en tilbeder av den store gudinne Artemis og av det Falt ned fra himmelen? Derfor, idet disse ting er uimotsigelige, er det nødvendig for dere, da dere har blitt dempet, å være så, og å gjøre ingenting overilt. For dere brakte disse menn, som verken er tempelplyndrere eller som blasfemerer gudinnen deres. Hvis, virkelig, derfor, Demetrius og de håndverkerne med ham har et ord mot noen, blir rettsmøter ledet, og det er prokonsuler; la dem anklage hverandre. Og hvis dere søker etter noe angående andre ting, skal det bli avgjort i den lovlige utkalte. For vi gjennomgår også fare for å bli anklaget for oppstand angående denne dagen, idet det er ingen forårsaker om hva vi skal være i stand til å gi ord for denne sammenslutningen. Og idet han hadde sagt disse ting, fraløste han den utkalte. Og etter oppstyret stoppet, da Paulus hadde tilkalt disiplene, og da han hadde hilst, gikk han ut for å gå til Makedonia. Og idet han hadde passert disse delene, og da han hadde bønnfalt dem med mange ord, kom han til Hellas (ustabil: den skitne); óg da han hadde gjort tre måneder, idet en sammensvergelse hadde blitt mot ham av Jødene, idet han var i ferd med å legge ut til Syria, ble det en mening av det å vende tilbake gjennom Makedonia. Og Sopater (redder av hans far), en Berøaer, fulgte med ham inntil Asia; og av Tessalonikere, Aristarkus og Sekundus (heldig), og Gaius, en Darbaios, og Timoteus; og Asiatere, Tykikus (skjebnesvanger) og Trofimus (nærende). Idet disse hadde gått foran, ble de i Troas for oss; men vi seilte av sted etter de usyrede dagene fra Filippi, og kom til dem til Troas inntil fem dager, hvor vi oppholdte oss sju dager. Og på den første av sabbatene, idet disiplene hadde blitt brakt sammen til å bryte brød, diskuterte Paulus med dem, idet han var i ferd med å dra den neste dag, óg han forlenget ordet inntil midnatt; og det var tilstrekkelige lamper i overetasjen hvor de hadde blitt brakt sammen. Og en viss ung mann ved navn Evtykus (heldig) idet han satt i vinduet, idet han falt i dyp søvn, idet Paulus diskuterte i lengre tid, falt ned fra tredje etasje da han hadde falt av søvnen, og ble løftet opp død. Og idet Paulus hadde gått ned, falt han på ham, og idet han hadde omfavnet ham, sa han, Ikke lag oppstyr; for sjelen hans er i ham. Og idet han hadde gått opp og da han hadde brutt brød og smakt, óg samtalet i tilstrekkelig tid inntil stråleglans, så gikk han ut. Og de brakte gutten levende og ble trøstet ikke moderat. Og idet vi hadde gått foran til skipet, la vi ut mot Assos (nær), idet vi var i ferd med å ta opp Paulus derfra; for så hadde det blitt anordnet, idet han selv var i ferd med å gå til fots. Og da han møtte oss mot Assos, idet vi hadde tatt han opp, kom vi til Mitylene (ødelagt); Og da vi hadde seilt bort derfra, ankom vi den neste dag overfor Kios (snødekt); og den andre dag kom vi til Samos (en bakkeskråning full av sand); og da vi hadde blitt i Trogillium (depot), kom vi den neste dag til Milet (ren med fint ull). For Paulus dømte å seile forbi Efesus, for at det ikke skulle skje ham å bruke tid i Asia; for han skyndte seg hvis det var mulig for ham å være i Jerusalem den femtiendes dag. Og fra Milet, da han hadde sendt til Efesus, kalte han til seg de eldre av den utkalte. Og da de kom til ham, sa han til dem, Dere vet, fra første dag fra hvilken jeg satte føtter i Asia, hvordan jeg var blant dere hele tiden, idet jeg var slave for herren med all ydmykelse av sinn og mange tårer og prøvelser, som hendte meg ved Jødenes sammensvergelse; hvordan jeg dro tilbake ingenting, det å ikke budbringe dere, av de ting som bidrar, og å lære dere offentlig og i hus, idet jeg vitnet gjennomgående både til Jøder og Hellenere om omvendelsen til gud og troen til vår herre Jesus Salvede. Og nå, se!, jeg, bundet ved ånden, går til Jerusalem, idet jeg ikke har visst det som skal møte meg i henne, ikke desto mindre at ånden den hellige i hver by vitner gjennomgående idet den sier at bånd og trengsler forble meg. Men av ingenting gjør jeg regnskap, heller ikke har jeg sjelen min kostbar for meg selv, så jeg kan fullende løpet mitt med glede, og tjenesten som jeg mottok fra herren Jesus, å vitne gjennomgående om guds nådes gode budskap. Og nå, se!, jeg har visst at dere alle ikke lenger skal se ansiktet mitt, blant hvem jeg passerte idet jeg proklamerte guds kongerike. Derfor vitner jeg for dere på dagen i dag, at jeg er ren fra alles blod; for jeg dro ikke tilbake, det å ikke budbringe dere hele guds råd. Vær derfor varsomme angående dere selv og hele flokken, blant hvilken ånden den hellige satte dere som tilsynsmenn, for å gjete guds utkalte, hvilken han anskaffet gjennom seg sitt eget blod. For jeg har visst dette, at etter bortgangen min skal tunge ulver komme til dere, idet de ikke skåner flokken; og ut fra dere selv skal det stå opp menn som taler forvrengte ting, for å dra disiplene etter dem selv. Våk derfor, idet dere minnes at i tre år, natt og dag, stoppet jeg ikke idet jeg advarte enhver med tårer. Og nå legger jeg dere frem, brødre, til gud og han nådes ord, som er i stand til å bygge på og gi dere arv blant alle de som har blitt helliggjort. Av ingen begjærte jeg sølv eller gull eller kledning; og dere selv vet at disse hendene tjente til behovene mine og til de som var med meg. Alle ting gav jeg dere eksempel på, fordi idet vi arbeider hardt på den måten må vi avlaste de som er uten styrke, óg å minnes herren Jesu ord at han sa, Det er mere velsignet å gi enn å motta. Og idet han hadde sagt disse ting, idet han hadde knelt knærne sine med alle dem, ba han. Og det ble tilstrekkelig gråt av alle; og idet de hadde falt på Paulus' nakke, kysset de ham lidenskapelig; idet de ble mest spesielt sorgfulle over ordet som han sa, at de er i ferd med å ikke se ansiktet hans lenger. Og de sendte ham forover til skipet. Og det skjedde, da vi la ut, da vi hadde dratt fra dem, da vi hadde holdt stø kurs, kom vi til Kos (et offentlig fengsel), og den neste dag til Rhodos (rosete), og deretter til Patara (spredning, forbannelse). Og idet vi hadde funnet et skip som dro over til Fønikia, idet vi hadde satt føtter, la vi ut. Og idet Kypros hadde vist seg, og idet vi hadde etterlatt den på venstre side seilte vi til Syria, og ble brakt ned til Tyrus (en klippe); for der lastet skipet av lasten. Og idet vi hadde funnet disiplene, forble vi der sju dager; som sa til Paulus gjennom ånden, å ikke gå opp til Jerusalem. Og det skjedde, da vi fullførte dagene, idet vi hadde gått ut, gikk vi, idet de alle med kvinner og barn sendte oss forover inntil utenfor byen; og idet vi hadde knelt knærne på stranden, bad vi. Og da vi hadde hilst hverandre, satt vi føtter på skipet, og de vendte tilbake til deres egne. Og da vi hadde fullført seilturen fra Tyrus, ankom vi til Ptolemais (krigersk), og da vi hadde hilst på brødrene, ble vi én dag ved dem. Og den neste dag, idet de omkring Paulus hadde gått ut, kom de til Cæsarea; og idet de hadde gått inn til huset til Filip, forkynneren av godt budskap, som er av de sju, ble vi ved ham. Og det var fire døtre, jomfruer, til denne som forutsa. Og idet vi forble flere dager, kom en viss forutsier ned fra Judea, ved navn Agabus; og idet han hadde kommet til oss, og da han hadde løftet opp Paulus' belte, óg bundet seg på hendene og føttene, sa han, Disse ting sier ånden den hellige, Mannen hvems dette beltet er, på den måten skal Jødene binde i Jerusalem, og de skal overgi til nasjonenes hender. Og da vi hørte disse ting, bønnfalte både vi og de som er fra det stedet ham å ikke gå opp til Jerusalem. Og Paulus svarte, Hva gjør dere idet dere gråter og knuser mitt hjerte? For jeg har forberedt ikke bare å bli bundet, men også å dø i Jerusalem for herren Jesu navn. Og idet han ikke ble overbevist, holdt vi stille idet vi hadde sagt, herrens vilje skje. Og etter disse dagene, da vi hadde pakket sammen bagasjen, gikk vi opp til Jerusalem. Og også av disiplene fra Cæsarea kom sammen med oss, idet de ledet til hvem vi skulle bli tatt imot som gjester, Mnason (minne), en viss Kypriot, en disippel fra begynnelsen. Og idet vi hadde kommet til Jerusalem, tok brødrene imot oss med glede. Og den neste dag gikk Paulus inn med oss til Jakob, óg alle de eldre kom. Og da han hadde hilst på dem, kunngjorde han i henhold til enhver ting som gud gjorde blant nasjonene gjennom tjenesten hans. Og da de hadde hørt, herliggjorde de herren; og de sa til ham, Du ser, bror, hvor mange titusener det er av Jøder som har trodd, og alle er nidkjære for loven. Og de ble opplært angående deg, at du lærer bort frafall fra Moses til alle Jødene blant nasjonene, idet du sier de å ikke omskjære barna, eller å gå i vanene. Derfor, hva er det? Uansett, en mengde må komme sammen, fordi de vil høre at du har kommet. Gjør derfor dette som vi sier deg; det er fire menn hos oss som har et løfte på seg; Idet du hadde mottatt disse, gjør deg ren med dem, og betal for dem, for at de kan barbere hode, og alle kan vite at hvilke ting de har blitt opplært angående deg er ingenting, men at du vandrer også selv idet du vokter loven. Og angående de som har trodd av nasjoner skrev vi. Da vi hadde dømt at de holder ingen slik ting, bortsett fra å vokte seg både for idolofret og blod og en ting som er kvalt og hor. Da, idet Paulus hadde mottatt mennene, da han hadde blitt gjort ren med dem den neste dag, gikk han inn til tempelet, idet han kunngjorde renselsens dagers fullstendiggjøring, inntil hvilken tid offeret skulle bli frembåret for enhver av dem. Men da de sju dagene var i ferd med å bli fullstendig fullført, da de Jødene fra Asia hadde sett ham i tempelet, forvirret de hele flokken, og de rakk ut hendene på ham, idet de skrek, Menn, Israelitter, hjelp. Dette er mennesket som lærer alle overalt mot folket og loven og dette sted; óg mer, han brakte også inn Hellenere til tempelet, og har gjort dette hellige stedet urent. Fordi de hadde før sett Trofimus, Efeseren, i byen med ham, ham tenkte de at Paulus brakte inn i tempelet. Óg hele byen ble beveget, og det ble en sammenstimling av folket; og idet de hadde grepet fatt i Paulus, dro de ham utenfor tempelet; og straks ble dørene stengt. Og idet de søkte å drepe ham, gikk det opp en rapport til føreren over tusen av kohorten, at hele Jerusalem har blitt forvirret. Som straks, idet han hadde tatt soldater og centurioner, løp ned over dem. Og idet de hadde sett føreren over tusen og soldatene, stoppet de å slå Paulus. Da føreren over tusen hadde nærmet seg, da grep han ham, og kommanderte ham å bindes i to bånd; og han spurte hvem enn han kunne være, og hva det er han har gjort. Og andre ropte noe annet i flokken; og idet han ikke var i stand til å vite sikkerheten på grunn av oppstyret, kommanderte han ham å bli ledet til festningen. Og da han kom på trappene, hendte det at han ble båret av soldatene på grunn av flokkens voldsomhet. For folkets mengde fulgte dem idet de skrek, Løft ham opp fra jorden. Óg idet han var i ferd med å bli brakt inn i festningen, sier Paulus til føreren over tusen, Om det er lovlig for meg å si noe til deg? Og han sa, Kjenner du Hellenistisk? Er du altså ikke Egypteren som før disse dagene opprørte og ledet ut til ørkenen de fire tusen menn av snikmordere? Og Paulus sa, Jeg, virkelig, er et menneske, en Jøde, fra Tarsus, av Kilikia, en borger av en ikke ubemerket by; og jeg ber deg inntrengende, tillat meg å tale til folket. Og da han hadde tillatt ham, idet Paulus har stått på trappen, gav han signal med hånden til folket; og idet det hadde blitt en stor stillhet, talte han på den hebraiske dialekt, idet han sa, Menn, brødre og fedre, hør mitt forsvar nå til dere. Og da de hadde hørt at han talte til dem på den hebraiske dialekt, la de frem mere stillhet. Og han sier, Jeg er, virkelig, en Jødisk mann, som har blitt født i Tarsus av Kilikia, og som har blitt ernært i denne byen ved Gamaliels føtter, som har blitt oppdratt i henhold til nøyaktighet av fedrenes lov, idet jeg var nidkjær for gud, slik som alle dere er i dag; som forfulgte denne veien inntil død, idet jeg bandt og overgav til fengsel både menn og kvinner, som også ypperstepresten gir vitnesbyrd til meg, og hele eldrerådet; og da jeg hadde tatt imot brev fra hvilke til brødrene, gikk jeg til Damaskus, for å bringe også de som var der, idet de har blitt bundet, til Jerusalem, for at de skulle bli straffet. Og det skjedde meg, idet jeg gikk og nærmet meg Damaskus, omkring midt på dagen, plutselig ut av himmelen skinte et tilstrekkelig lys omkring meg. Óg jeg falt til bakken, og jeg hørte en røst som sa til meg, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Og jeg svarte, Hvem er du, herre? Óg han sa til meg, Jeg er Jesus, Nasareeren, som du forfølger. Og de som var med meg så, virkelig, lyset, og ble fryktsomme; og røsten hørte de ikke av ham som talte til meg. Og jeg sa, Hva skal jeg gjøre herre? Og herren sa til meg, Idet du har stått opp, gå til Damaskus, og der skal det bli sagt deg angående alt som har blitt fastsatt for deg å gjøre. Og da jeg ikke så for dette lysets herlighet, idet jeg ble ledet ved hånden av de som var med meg, kom jeg til Damaskus. Og en viss Ananias, en from mann i henhold til loven, som ble gitt vitnesbyrd av alle de Jødene som bodde der, idet han hadde kommet til meg og kom over meg, sa han til meg, Saul, bror, Se opp. Og jeg så opp på ham i den samme timen. Og han sa, Våre fedres gud håndplukket deg på forhånd til å vite viljen hans, og å se den rettferdige og å høre en røst ut av munnen hans; fordi du skal være et vitne for ham til alle mennesker om hva du har sett og hørt. Og nå hva er du i ferd med? Idet du har stått opp, bli døpt og bad bort syndene dine, da du har påkalt herrens navn. Og det skjedde meg da jeg hadde vendt tilbake til Jerusalem, og idet jeg bad i tempelet, jeg kom i en ekstase, og jeg så ham idet han sa til meg, Skynd deg og gå ut i hast ut av Jerusalem, fordi de skal ikke motta ditt vitnesbyrd angående meg. Og jeg sa, Herre, de vet at jeg fengslet og slo i synagogene de som trodde på deg; og da ditt vitne Stefanus' blod ble utøst, kom jeg også og hadde medvelbehag i mordet av ham, og voktet klesplaggene av dem som myrdet ham. Og han sa til meg, Gå, fordi jeg skal utsende deg til nasjonene langt borte. Og de hørte ham inntil dette ordet, og de hevet røsten sin, idet de sa, Løft opp fra jorden en sådan; for det er ikke passende for ham å leve. Og idet de ropte og kastet klesplaggene, og kastet støv i luften, kommanderte føreren over tusen ham å bli brakt til festningen, idet han hadde sagt for ham å bli undersøkt med pisking, for at han kunne få vite på grunn av hvilken sak de ropte på den måten mot ham. Og da han strekte ham ut med reimene, sa Paulus til den centurionen som har stått ved, Om det er lovlig for dere å piske et Romersk og udømt menneske? Og da centurionen hadde hørt, idet han hadde kommet nær, fortalte han det til føreren over tusen idet han sa, Se, hva er du i ferd med å gjøre? For dette menneske er Romersk. Og idet føreren over tusen hadde kommet nær, sa han til ham, Si meg, om du er Romersk? Og han sa, Ja. Óg føreren over tusen svarte, Jeg besittet meg denne borgerretten for en stor sum. Og Paulus sa, Og jeg har også blitt født så. Straks fjernet de seg derfor fra ham de som var i ferd med å undersøke ham; og føreren over tusen fryktet også, idet han hadde fått vite at han er Romersk, og fordi han hadde bundet ham. Og på den neste dag, idet han ville vite sikkerheten til hvorfor han ble anklaget av Jødene, løsnet han av ham båndene, og kommanderte yppersteprestene og hele synedriet deres å komme; og idet han hadde brakt ned Paulus, stilte han ham frem for dem. Og da Paulus hadde stirret på synedriet, sa han, Menn, brødre, jeg har med helt god samvittighet vært borger for gud inntil denne dagen. Og ypperstepresten Ananias befalte dem som stod ved siden av ham å slå ham på munnen. Da sa Paulus til ham, Gud er i ferd med å slå deg, du vegg som har blitt hvitkalket; og du sitter idet du dømmer meg i henhold til loven og idet du motsatt av loven kommanderer meg å bli slått? Og de som har stått ved siden av sa, Håner du guds yppersteprest? Óg Paulus sa, Jeg visste ikke, brødre, at han er yppersteprest; for det har blitt skrevet, du skal ikke si ondt om en fører av folket ditt. Og idet Paulus hadde skjønt at den ene del er Saddukeere og den andre Fariseere, skrek han i synedriet, Menn, brødre, jeg er en Fariseer, sønn av en Fariseer; jeg dømmes angående håp og dødes oppstandelse. Og da han hadde sagt dette, ble det en oppstand av Fariseerne og Saddukeerne, og mengden ble delt; For Saddukeere, virkelig, sier at det ikke er oppstandelse, heller ikke budbringer eller ånd; men Fariseere bekjenner begge. Og det ble et stort rop; og idet de skriftlærde av Fariseernes del hadde stått opp, bekjempet de idet de sa, Intet ondt finner vi i dette mennesket; og hvis en ånd talte til ham, eller en budbringer, skulle vi ikke stride mot gud. Og idet det hadde blitt en stor oppstand, da føreren over tusen hadde blitt forsiktig, for at ikke Paulus skulle bli dratt i stykker av dem, kommanderte han hæren idet de hadde gått ned å gripe ham fra deres midte óg å bringe ham til festningen. Act 23:11 Og den neste natt idet herren hadde kommet over ham, sa han, Vær ved godt mot Paulus, for som du vitnet gjennomgående de ting angående meg i Jerusalem, på den måten må du også gi vitnesbyrd i Roma. Og idet det hadde blitt dag, da noen av Jødene hadde gjort en sammenslutning, forbannet de seg, idet de sa at de verken skulle spise eller drikke inntil de skulle drepe Paulus; og de var flere enn førti som hadde gjort denne sammensvergelsen; som idet de hadde kommet nær til yppersteprestene og de eldre, sa, Vi forbannet oss selv til en forbannet, å smake ingenting inntil vi skal drepe Paulus. Nå, derfor, synliggjør dere med synedriet for føreren over tusen, for at han kan bringe ham ned til dere i morgen, som om dere er i ferd med å vite grundig nøyaktigere de ting angående ham; og vi, før han kommer nær, er forberedt til å myrde ham. Og da sønnen av Paulus' søster hadde hørt om bakholdet, idet han hadde kommet og gått inn i festningen, fortalte han det til Paulus. Og da Paulus hadde tilkalt én av centurionene, sa han, Led bort denne unge mannen til føreren over tusen; for han har noe å fortelle ham. Derfor, virkelig, idet han hadde mottatt ham, ledet han ham til føreren over tusen, og sier, Fangen Paulus, da han hadde tilkalt meg, spurte meg om å lede denne unge mannen til deg, idet han har noe å si til deg. Og idet føreren over tusen hadde grepet hånden hans, og da han hadde trukket seg tilbake privat, spurte han, Hva er det du har å fortelle meg? Og han sa, At Jødene ble enige om å spørre deg, for at du skal bringe Paulus ned til synedriet i morgen, som om de er i ferd med å spørre noe mer nøyaktig om ham. Derfor, bli du ikke overbevist av dem; for mere enn førti menn av dem ligger i bakhold mot ham, som forbannet seg selv til å verken spise eller drikke inntil de dreper ham; og nå er de forberedt idet de venter på løftet fra deg. Virkelig, derfor fraløste føreren over tusen den unge mannen, da han hadde påbydd å si til ingen at du synliggjorde dette til meg. Og da han hadde tilkalt visse to av centurionene, sa han, Forbered to hundre soldater for at de kan gå inntil Cæsarea, og sytti ryttere, og to hundre spydbærere, fra nattens tredje time; óg dyr til å stille ved siden av, for at da de hadde satt Paulus på kunne de redde gjennom til Felix (glad), guvernøren; da han hadde skrevet et brev som omfattet dette eksempel; Klaudius Lysias (befrier) til den høyst ærefulle guvernør Felix, gled deg. Denne mannen, da han hadde blitt tatt av Jødene, og idet han var i ferd med å bli myrdet av dem, ham utfridde jeg idet jeg hadde kommet med hæren, idet jeg hadde lært at han er en Romer. Og idet jeg ville vite årsaken på grunn av det de anklaget ham, brakte jeg ham ned til synedriet deres; hvem jeg fant anklaget angående spørsmål av loven deres, og som hadde ingen anklage verdig til død eller bånd. Og da det hadde blitt fortalt meg at det var i ferd med å bli en sammensvergelse av Jødene mot mannen, sendte jeg straks til deg, da jeg hadde påbydd også anklagerne å si det mot ham til deg, ha det bra. Virkelig, derfor, soldatene, i henhold til det som hadde blitt anordnet dem, idet de hadde tatt Paulus opp, brakte ham gjennom natten til Antipatris (til forfar). Og neste dag, da de hadde tillatt rytterne å gå med ham, vendte de tilbake til festningen; hvem som idet de hadde gått inn til Cæsarea, og idet de hadde overgitt brevet til guvernøren, fremstilte også Paulus for ham. Og idet guvernøren hadde lest, og da han hadde spurt ved hva slags provins han er, og idet han hadde fått vite at han er fra Kilikia, sa han, Jeg skal høre deg helt ut, når også anklagerne dine kommer. Óg han kommanderte ham til å bli voktet i Herodes' prætorium. Og etter fem dager kom ypperstepresten Ananias ned med de eldre og en viss taler, Tertullus (trippel-forherdet), hvilke som synliggjorde for guvernøren de ting mot Paulus. Og da han hadde blitt kalt, begynte Tertullus å anklage idet han sa, Idet vi oppnår mye fred gjennom deg, og idet aktverdige gjerninger skjer for denne nasjonen gjennom din omtanke, óg alltid og overalt mottar vi, høyst ærefulle Felix, med all takksigelse. Og for at jeg ikke skal hindre mere, bønnfaller jeg deg å høre oss kort i din mildhet. For idet vi hadde funnet denne mannen, en pest, og idet han beveget en oppstand for alle Jødene i henhold til den bebodde verden, óg en som står først i Nasareernes sekt; som også prøvde å verdsliggjøre tempelet, som vi også grep og ville dømme i henhold til vår lov. Og idet Lysias, føreren over tusen, hadde gått forbi med stor voldsomhet, ledet han ham bort fra hendene våre, da han hadde kommandert anklagerne hans å komme til deg, fra hvem du kan være i stand, da du selv hadde bedømt, å gjenkjenne angående alle disse ting som vi anklager ham for. Og også Jødene var enige, idet de hevdet disse ting å være på den måten. Og Paulus svarte, da guvernøren hadde nikket til ham for å tale, Idet jeg vet du har vært en dommer for denne nasjonen ved mange år, forsvarer jeg meg selv angående disse ting med større glede. Idet du er i stand til å vite at det ikke er mere enn tolv dager for meg fra jeg gikk opp for å tilbe i Jerusalem, og heller ikke i tempelet fant de meg idet jeg diskuterte mot noen eller idet jeg lagde en sammenstimling av en flokk, heller ikke i synagogene eller i byen; heller ikke er de i stand til å fremstille meg angående hvilke ting de nå anklager meg. Og jeg bekjenner dette for deg, at i henhold til veien som de kaller en sekt, på den måten tjener jeg fedrenes gud, idet jeg tror alle de ting i henhold til det som hadde blitt skrevet i loven og forutsierne, idet jeg har et håp til gud, som også de selv gir adgang, en kommende oppstandelse av døde skal bli, både av rettferdige og urettferdige; og i dette strever jeg meg selv, å ha en uanstøtelig samvittighet mot gud og menneskene gjennom alt. Og etter mange år kom jeg for å gjøre almisser og offer til nasjonen min; i hvilke fant de meg idet jeg hadde blitt gjort ren i tempelet, ikke med en flokk, heller ikke med et oppstyr, men med noen Jøder fra Asia, som må være til stede for deg og anklage hvis de hadde noe mot meg; eller la disse samme si hvis de fant noe urett i meg, idet jeg stod for synedriet, eller angående denne ene røsten, som jeg skrek idet jeg har stått blant dem, At angående en oppstandelse av døde dømmes jeg i dag av dere. Og da Felix hadde hørt dette, utsatte han dem, da han har visst nøyaktigere om de ting angående veien, idet han hadde sagt, Når Lysias, føreren over tusen, skulle komme ned, skal jeg vite få vite de ting i henhold til dere grundig; óg da han hadde anordnet centurionen å holde Paulus, óg ham ha ro, og å hindre ingen av hans egne å tjene eller å komme nær ham. Og etter noen dager, idet Felix hadde kommet med Drusilla (vannet av duggen), kvinnen hans, som var en Jødinne, sendte han bud etter Paulus, og hørte ham angående troen på Salvede. Og idet han diskuterte angående rettferdighet og selvkontroll og den kommende dommen, idet Felix hadde blitt fryktsom, svarte han, Gå, for det nåværende; og idet jeg hadde mottatt en tid skal jeg kalle deg til meg; men samtidlig idet han også håpet at penger skal bli gitt ham av Paulus, for at han skulle løsne ham; derfor, idet han også oftere sendte bud etter ham, samtalte han med ham. Og da to år hadde blitt fullført mottok Felix en etterfølger, Porkius (svinsk) Festus (festival); óg idet Felix ville legge ned en nåde til Jødene, etterlot han Paulus bundet. Derfor, idet Festus hadde satt føtter i provinsen, etter tre dager gikk han opp til Jerusalem fra Cæsarea. Og ypperstepresten og de fremste av Jødene synliggjorde for ham de ting mot Paulus, og de bønnfalte ham, idet de spurte om en nåde i henhold til ham, for at han skulle sende bud etter ham til Jerusalem, idet de gjorde et bakhold for å myrde ham på veien. Virkelig, da svarte Festus, Paulus holdes i Cæsarea, og han selv er i ferd med å dra ut i hast. Derfor, de som er i stand blant dere, sier han, idet de hadde gått sammen, hvis det er noe i denne mannen, la dem anklage ham. Og da han hadde oppholdt seg blant dem mere enn ti dager, idet han hadde gått ned til Cæsarea, da han den neste dag hadde satt seg ned på dommersetet, kommanderte han Paulus å bli brakt. Og idet han hadde kommet, stod de Jødene som har kommet ned fra Jerusalem omkring, idet de førte mange og tunge beskyldninger mot Paulus, som de ikke maktet å framvise, idet han forsvarte seg, At verken mot Jødenes lov eller mot tempelet eller mot Cæsar syndet jeg noe. Og Festus som ville legge ned en nåde hos Jødene, idet han svarte Paulus, sa, Ville du, idet du hadde gått opp til Jerusalem, bli dømt der ved meg angående disse ting? Og Paulus sa, Jeg står ved Cæsars dommersete, hvor jeg må bli dømt. Jeg gjorde ingen urettferdighet mot Jøder, som du også vet meget godt; for hvis jeg virkelig gjorde urettferdighet og har gjort noe verdig død, fraber jeg ikke å dø; og hvis det er ingenting av de ting disse anklager meg for, er ingen i stand til å benåde meg til dem. Jeg påkaller Cæsar. Da, da Festus hadde talt sammen med rådslutningen, svarte han, Du har påkalt Cæsar, til Cæsar skal du gå. Og idet noen dager hadde gått, ankom Agrippa (vill hest), kongen, og Berenike (bring seier) til Cæsarea, for å hilse på Festus. Og da de oppholdte seg der flere dager, la Festus saken mot Paulus frem for kongen idet han sa, Det er en viss mann som har blitt etterlatt av Felix, en fange, om hvem, idet jeg var i Jerusalem, yppersteprestene og de eldre av Jødene synliggjorde ting, idet de spurte en dom mot ham; til hvem jeg svarte, at det er ikke vane ved Romere å benåde noe menneske til fullstendig ødeleggelse, før enn den som er anklaget skulle ha anklagerne ansikt til ansikt, óg skulle motta et sted for forsvar angående anklagen. Derfor, idet de hadde kommet sammen her, da ingen utsettelse hadde blitt gjort, da jeg den neste dag hadde satt meg ned på dommersetet kommanderte jeg mannen å bli brakt; angående hvem, da de hadde stått, brakte anklagerne fram ingen sak av de ting jeg formodet, men de hadde mot ham visse spørsmål om deres egen overtro, og angående en viss Jesus som har dødd, som Paulus hevdet å leve. Og idet jeg var rådvill med hensyn til spørsmålet angående dette, sa jeg, om han skulle ville gå til Jerusalem, og der å bli dømt angående disse ting. Men da Paulus hadde påkalt for ham selv å bli holdt til den keiserlige undersøkelsen, kommanderte jeg ham å bli holdt inntil jeg kunne sende ham til Cæsar. Og Agrippa sa til Festus, Jeg ville også selv høre mennesket. Og han sa, I morgen skal du høre ham. Derfor, den neste dag, idet Agrippa og Berenike hadde kommet med stor stas, og idet de hadde gått inn i auditoriet, med både føreren over tusen og de som var framstående menn av byen, og da Festus hadde kommandert, braktes Paulus. Og Festus sa, Kong Agrippa, og alle de mennene som er tilstedet sammen oss, dere ser denne angående hvem hele Jødenes mengde gikk i forbønn til meg både i Jerusalem og her, idet de ropte at han ikke burde leve lenger; og jeg, idet jeg hadde grepet at han har gjort ingenting verdig død, og han selv også hadde påkalt den keiserlige, dømte jeg å sende ham; om hvem jeg ikke har noe sikkert å skrive til herren; derfor ledet jeg ham framfor dere, og spesielt for deg, kong Agrippa, for idet bedømmelse har vært, kan jeg ha noe å skrive. For det menes usaklig for meg idet jeg sender en fange, å ikke også betegne saken, de ting mot ham. Og Agrippa sa til Paulus, det er blitt tillatt for deg å tale for deg selv. Da forsvarte Paulus, da han hadde utstrakt hånden, Angående alle ting av hvilke jeg er blitt anklaget av Jødene, kong Agrippa, har jeg aktet meg selv velsignet idet jeg er i ferd med å forsvare meg til deg i dag; spesielt idet du er en kjenner av alle ting, både vanene og spørsmålene blant Jøder. Derfor ber jeg deg inntrengende å høre langmodig på meg. Virkelig, derfor, livsførselen min fra ungdom, som fra begynnelsen var blant nasjonen min i Jerusalem, kjenner alle Jødene, idet de kjenner meg på forhånd fra det første, hvis de vil vitne, at jeg levde som Fariseer i henhold til den mest nøyaktige sekten av vår dyrkelse; og nå har jeg stått idet jeg blir dømt for et håp om løftet som kom til fedrene av gud, til hvilket våre tolv stammer idet de tjener i iver natt og dag håper å ankomme; angående hvilket håp ble jeg anklaget, kong Agrippa, av Jødene. Hvorfor blir det dømt utrolig ved dere om gud vekte opp døde? Jeg, virkelig, mente derfor for meg selv at jeg måtte gjøre mange ting imot Jesus Nasareerens navn; som jeg også gjorde i Jerusalem, og mange av de hellige stengte jeg i fengsler, idet jeg hadde mottatt makten fra yppersteprestene; óg de som ble myrdet gav jeg småstein mot. Og i enhver synagoge, idet jeg straffet dem ofte, nødvendiggjorde jeg dem å blasfemere; idet jeg raset overflødig imot dem forfulgte jeg dem også inntil utenfor byene. I hvilke ting også, idet jeg gikk til Damaskus med makt og fullmakt, den ved yppersteprestene, ved midten av dagen, så jeg på veien, konge, fra himmelen, over glansen av solen, et lys da det hadde strålt omkring meg og dem som gikk med meg. Og idet vi alle hadde falt ned til jorden, hørte jeg en røst som talte til meg og som sa på den Hebraiske dialekt, Saul, Saul, hvorfor forfølger du meg? Det er hardt for deg å sparke mot brodder. Og jeg sa, Hvem er du herre? Og han sa, Jeg er Jesus, som du forfølger. Men stå opp, og stå på føttene dine; for til dette ble jeg sett av deg, for å håndplukke deg på forhånd til underordnet og vitne både om de ting du så óg de ting som jeg skal la bli sett av deg, idet jeg utfrir deg fra folket og nasjonene, til hvem jeg nå utsender deg, for å åpne deres øyne, til å vende seg om fra mørke til lys og fra satans makt til gud, for deres mottagelse av forlatelse av synder og lodd blant de som har blitt helliget ved tro til meg. Hvorfra, kong Agrippa, jeg ikke ble ulydig det himmelske syn, men til de i Damaskus først og Jerusalem, óg til hele Judeas landområdet og til nasjonene, fortalte jeg å omvende seg og vende om til gud, idet de gjør gjerninger verdig omvendelsen. På grunn av disse ting idet Jødene tok meg i tempelet, prøvde de å drepe meg. Derfor, idet jeg hadde oppnådd hjelp ved gud inntil denne dagen, har jeg stått, idet jeg har gitt vitnesbyrd til både liten og stor, idet jeg sier ingenting unntatt de ting som óg forutsierne og Moses taler av de ting som var i ferd med å skje, om den Salvede som skal lide, om som den første fra oppstandelse av døde er i ferd med å forkynne et lys til folket og nasjonene. Og idet han forsvarte seg selv med disse ting, sa Festus med stor røst, Du er gal, Paulus; Dine mange bokstaver snur deg rundt til gal. Og han sier, Jeg er ikke gal, høyst ærefulle Festus, men jeg taler rett frem ord av sannhet og sunt sinn; for kongen vet om disse ting, med henblikk på hvem som jeg også taler fritt; for jeg er ikke blitt overbevist om at ingenting av disse ting er skjult for ham; for dette har ikke blitt gjort i et hjørne. Tror du, kong Agrippa, forutsierne? Jeg har visst at du tror. Og Agrippa sa til Paulus, Ved litt overbeviser du meg til å bli en tilhenger av den salvede. Og Paulus sa, Jeg ville ønske enn til gud, både ved lite og ved mye, ikke bare du, men også alle de som hører meg i dag å bli sådanne hva slags som jeg også er, foruten disse bånd. Og idet han hadde sagt disse ting, stod kongen opp og guvernøren óg Berenike og de som satt sammen med dem; og da de hadde trukket seg tilbake, talte de til hverandre idet de sa, At dette mennesket gjør ingenting verdig død eller bånd. Og Agrippa sa til Festus, Dette mennesket var i stand til å ha blitt fraløst hvis ikke han hadde påkalt Cæsar. Og da det ble dømt for oss å seile bort til Italia, overgav de både Paulus og noen andre fanger til en centurion ved navn Julius (glatthåret), av en keiserlig kohorte. Og idet vi hadde satt føtter i et skip fra Adramyttium (jeg skal bo i død), idet vi var i ferd med å seile mot Asias steder, la vi ut, idet Aristarkus var med oss, en Makedonier, Tessaloniker. Óg den neste dag ble vi brakt til land til Sidon (jakt); óg Julius, som brukte Paulus menneskekjærlig, tillot ham, da han hadde gått til venner, å oppnå omsorg. Og deretter, da det hadde blitt lagt ut, seilte vi under Kypros på grunn av at vindene var imot. Óg da vi hadde seilt over dypene mot Kilikia og Pamfylia kom vi ned til Myra (myrra: myrt juice) i Lykia (ulveaktig). Og der, idet centurionen hadde funnet et skip fra Aleksandria som seilte til Italia, tok han oss om bord i det. Og i tilstrekkelige dager, idet vi seilte sent og idet vi med vanskelighet kom mot Knidos (ergret seg over), idet vinden ikke tillot oss videre, seilte vi under Kreta (kjøttrik) mot Salmone (påkledd); óg idet vi med vanskelighet seilte forbi den, kom vi til et visst sted som ble kalt vakker havn, nær til hvilken var en by, Lasea (stri). Og idet tilstrekkelig tid hadde gått og idet seilturen allerede var farlig, på grunn av at også fasten allerede hadde gått forbi, rådet Paulus, idet han sa til dem, Menn, jeg ser at seilturen er i ferd med å bli med mishandling og stort tap, ikke bare av lasten og skipet, men også av våre sjeler. Men centurionen ble mere overbevist av styrmannen og kapteinen enn av de ting som ble sagt av Paulus. Og idet havnen var upassende til overvintring, la de flere råd om å legge ut også derfra, hvis de på en eller annen måte var i stand, da de hadde ankommet til Føniks (palme), å overvintre der, en havn av Kreta som ser mot sørvest og mot nordvest. Og da en vind fra sør hadde blåst lett, da de hadde ment de har grepet hensikten, da de hadde løftet opp, seilte de veldig nært langs Kreta. Og ikke mye etter kastet det en stormfull vind som ble kalt Euroklydon (kraftig rystelse) mot den. Og da skipet hadde blitt grepet, og idet det ikke var i stand til å holde opp mot vinden, idet vi hadde overgitt det, ble vi ført. Og idet vi hadde løpt under en viss liten øy som ble kalt Klauda (lam), maktet vi med vanskelighet å bli i makt over båten; da de hadde løftet den opp brukte de en hjelp, idet de bandt under opp om skipet; idet de óg fryktet at de skulle falle på Syrten, da de hadde firt ned seilet, på den måten ble vi ført. Og idet vi ble voldsomt kastet av storm, gjorde de en utkasting den neste dag; og den tredje dag kastet vi skipets redskaper med egne hender; og idet heller ikke sol eller stjerner kom til syne på flere dager, og idet en ikke liten storm lå på oss, ble alt resterende håp av det å bli reddet tatt bort. Og idet det var mye tid uten korn, da, da Paulus hadde stått i midten av dem, sa han, Dere burde, virkelig, menn, da dere hadde adlydt meg, ikke bli lagt ut fra Kreta, óg vinne denne mishandlingen og dette tapet. Og nå råder jeg dere å være oppmuntret; for det skal bli ingen forkasting av sjel ved dere, ikke desto mindre enn skipet. For denne natten stod ved siden av meg en budbringer fra gud, hvems jeg er og hvem jeg tjener, som sa, Frykt ikke Paulus, du må stå ved siden av Cæsar; og se! gud har benådet deg alle de som seiler med deg. Vær derfor oppmuntret menn; for jeg tror til gud at det skal bli i henhold til den måte som det har blitt talt til meg. Og vi må falle på en viss øy. Og da fjortende natt kom idet vi overgikk på Adriaterhavet (uten ved), formodet sjømennene midt på natten at de ledet mot et visst landområde; og da de hadde loddet fant de tjue favner (en favn = lengde av utstrakte armer, 178 cm); og da de hadde kommet litt lengre bort, og da de igjen hadde loddet, fant de femten favner; óg idet de fryktet for at de skulle falle til steinete steder, da de hadde kastet fire anker fra akterstavn, ønsket de det å bli dag. Og idet sjømennene søkte å flykte fra skipet, og da de hadde firt ned båten til sjøen, i påskudd som om de var i ferd med å utstrekke anker ved forstavn, sa Paulus til centurionen og soldatene, Hvis ikke disse blir i skipet, er dere ikke i stand til å bli reddet. Da hugget soldatene repene av båten og tillot den å falle. Og inntil dagen var i ferd med å komme, bønnfalte Paulus absolutt alle å få næring, idet han sa, I dag er det fjortende dag dere har fortsatt idet dere har ventet uten korn, idet dere har tatt til dere ingenting. Derfor bønnfaller jeg dere å ta til dere næring; for dette er med henblikk på deres redning; for av ingen av dere skal et hår falle fra hodet. Og idet han hadde sagt disse ting og mottatt brød, gav han takk til gud framfor alle, og da han hadde brutt, begynte han å ete. Og idet alle hadde blitt med større glede tok også de til seg næring; og vi var i skipet, de alle sjelene, to hundre og syttiseks. Og da de hadde blitt fylt av næring, lettet de skipet idet de utkastet kornet til sjøen. Og da dag kom, gjenkjente de ikke landet; men de tok i betraktning en viss bukt som hadde en strand, til hvilken, rådslo de, hvis de var i stand, å grunnstøte skipet. Og idet de hadde tatt bort ankerene, lot de det være til sjøen, og idet de samtidlig hadde slakket tauene til rorene og hevet forseilet, hold de til det som blåste til stranden. Og idet de hadde falt blant et sted der to sjøer møtes, rant de skipet på grunn; og forstavnen, virkelig, da den hadde sittet fast, ble urystelig, men akterstavnen løsnet av bølgenes voldsomhet. Og soldatenes råd var at de skulle drepe fangene, for at ikke noen skulle flykte da de hadde svømt unna; men centurionen som ville redde Paulus gjennom hindret dem i rådet, óg han kommanderte dem som var i stand til å svømme, da de hadde kastet ut først, å dra til landet, og de resterende, noen, virkelig, på planker, og noen på visse av de ting fra skipet; og på den måten skjedde det at alle ble reddet gjennom til landet. Og da de hadde blitt reddet gjennom, da gjenkjente de at øya kalles Malta (honning). Og utlendingene la ikke frem vanlig kjærlighet til mennesker til oss; for da de hadde opptent en ild, tok de alle oss til seg, på grunn av det regnet som hadde kommet og på grunn av kulden. Og da Paulus hadde samlet en mengde kvister, og idet han hadde pålagt på ilden, festet en giftslange seg på hånden hans, idet den hadde gått ut av varmen. Og da utlendingene så dyret som hang fra hånden hans, sa de til hverandre, Dette mennesket er utelukkende en morder, som, da han hadde blitt reddet gjennom ut av sjøen, dommen ikke tillot å leve. Han, virkelig, da han derfor hadde ristet dyret av i ilden, led han intet ondt. Men de ventet på han å være i ferd med å brenne eller falle uforvarende ned død; og i mye venting og idet de så intet upassende som skjedde på ham, idet de forandret mening, sa de han er en gud. Og i de deler omkring det stedet var det et område til den fremste av øya, ved navn Publius (populær), som, da han hadde tatt imot oss, tok vennligsinnet imot oss som gjester tre dager. Og det skjedde, Publius' far ble lagt ned idet han ble holdt sammen med feber og dysenteri; idet Paulus hadde gått inn til ham og da han hadde bedt idet han hadde pålagt hendene på ham, helbredet han ham. Idet dette, derfor, skjedde, kom også de andre på øya, som hadde styrkeløsheter, nær og ble helbredet, som også med mange priser priste oss, og idet vi ble ledet ut, påla de de ting med henblikk på behovet. Og etter tre måneder ble vi ledet ut i et skip, fra Aleksandria sidemerket Dioskurene, som har overvintret på øya; og da vi hadde blitt brakt ned til Syrakus (en syrisk høring), forble vi tre dager; hvorfra, idet vi hadde seilt omkring, ankom til Regium (brudd), og etter én dag idet det hadde blåst fra sør, kom vi neste dag til Puteoli (svovelholdig kilder); hvor, idet vi hadde funnet brødre, vi ble bønnfalt å forbli ved dem sju dager; og på den måten kom vi til Roma, og derfra, da brødrene hadde hørt de ting angående oss, gikk de ut for å møte oss inntil Appii (torgplassen til Appius) Forum (forum) og Tre Vertshus; som idet Paulus hadde sett, da han hadde gitt takk til gud, mottok han mot. Og da vi kom til Roma, overgav centurionen fangene til herskeren over hæren; men Paulus ble tillatt å bli i henhold til seg selv, med soldaten som voktet ham. Og det skjedde, at Paulus etter tre dager kalte sammen de som var fremst av Jødene; og idet de hadde kommet sammen, sa han til dem, Menn, brødre, da jeg hadde gjort ingenting imot folket eller vanene til fedrene, ble jeg, en fange fra Jerusalem, overgitt til Romernes hender; som, da de hadde bedømt meg, ville fraløse meg, på grunn av at det var ingen årsak av død i meg. Og idet Jødene sa imot, ble jeg nødvendiggjort å påkalle Cæsar, ikke som om jeg hadde noe å anklage nasjonen min for. På grunn av denne årsak, derfor, bønnfalte jeg dere for å se dere og tale til dere; for på grunn av Israels håp, ligger dette bånd omkring meg. Og de sa til ham, Vi tok imot verken dokumenter om deg fra Judea, heller ikke, idet de hadde kommet, fortalte noen av brødrene om deg eller talte ondskapsfullt. Men vi anser det som verdig å høre fra deg hva du tenker på; for, virkelig, det er kjent for oss angående denne sekten at den blir sagt imot overalt. Og da de hadde fastsatt en dag for ham, kom flere av dem til ham til husrommet; til hvem han utla idet han vitnet gjennomgående om guds kongerike óg overbeviste dem om de ting angående Jesus, både ut fra Moses' lov og forutsierne, fra ved daggry inntil kveld. Og noen, virkelig, ble overbeviste om de ting som ble sagt, og andre var vantro. Og idet de var uenige mot hverandre, fraløstes de, idet Paulus hadde sagt ett ord, At Ånden den hellige talte godt gjennom forutsieren Jesaja mot fedrene våre, idet han sa, Gå til dette folket og si, Med hørsel skal dere høre og ikke i det hele tatt forstå; og idet dere ser skal dere se, og ikke i det hele tatt skjelne; for dette folkets hjerte har blitt gjort tykt, og med ørene hører de tungt, og øynene deres lukket de; for at de ikke skulle se med øynene, og høre med ørene, og forstå med hjertene, og vende om, og jeg skulle helbrede dem. La det derfor være kjent for dere, at guds redning ble utsendt til nasjonene, de også skal høre. Og idet han hadde sagt disse ting, gikk Jødene bort, idet de hadde stor diskusjon blant seg selv. Og Paulus ble to hele år i eget leid hus, og mottok alle som gikk inn til ham, idet han proklamerte guds kongerike, og idet han lærte bort de ting angående herren Jesus Salvede, med all fritalenhet, uhindret. Paulus (liten), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, som er kalt utsending, som har blitt skilt til guds gode budskap, som han lovet på forhånd gjennom forutsierne sine i hellige skrifter, angående sønnen sin, som ble til av Davids (elsket) sæd i henhold til kjød, som ble fastsatt guds sønn i kraft, i henhold til hellighets ånd, ved oppstandelse fra døde, Jesus Salvede vår herre, gjennom hvem vi mottok nåde og utsendelse for tros lydighet blant alle nasjonene, for navnet hans, blant hvilke er dere også, Jesu Salvedes kalte; til alle som er i Roma (styrke), guds elskede, hellige som er kalte; nåde med dere og fred fra gud, vår far og herren Jesus Salvede. Først, virkelig, gir jeg takk til min gud gjennom Jesus Salvede for dere alle, at troen deres forkynnes i hele verden; for gud er mitt vitne, som jeg tjener i ånden min i hans sønns gode budskap, hvordan jeg uavbryterlig gjør minne om dere, idet jeg alltid ber innstendig i bønnene mine, hvis på en eller annen måte jeg nå noensinne må få fremgang ved guds vilje til å komme til dere; for jeg lengter etter å se dere, for at jeg kan dele en åndelig nådegave til dere, med hensyn til dere å bli etablert, og dette er, å trøstes sammen blant dere gjennom troen i hverandre, både deres og min; og jeg vil ikke at dere skal være uten å forstå, brødre, at ofte la jeg fram å komme til dere, og jeg ble hindret inntil hit, for at jeg kunne ha noen frukt også blant dere, slik også blant de resterende nasjonene. Jeg er en skyldner både til Hellenere og til utlendinger, både til vise og til uforstandige; så i henhold til meg er jeg villig til å forkynne godt budskap også for dere i Roma. For jeg skammer meg ikke ved den Salvedes gode budskap; for det er guds kraft til redning til enhver som tror, både for Jøde først og for Hellener. For guds rettferdighet er avdekket i det av tro til tro, slik det har blitt skrevet, Og den rettferdige av tro skal leve. For guds vrede er avdekket fra himmel over all utilbedelse og menneskers urettferdighet som holder ned sannheten i urettferdighet. Fordi det kjente om gud er synlig i dem, for gud synliggjorde det for dem; for hans usynlige ting fra verdens skapelse er blitt klart synlig idet det forstås av det som er gjort, både hans evige kraft og guddom, til det at de er uten unnskyldning. Fordi idet de kjente gud, herliggjorde de ikke eller gav takk til ham som gud, men ble nyttesløs i resonneringene sine, og deres uforstandige hjerte ble formørket; idet de hevdet å være vise ble de gjort til dumme, og forandret den ufordervelige guds herlighet til en likhet av et bilde av et fordervelig menneske og av fugler og av firefotede og av krypdyr. Derfor overgav også gud dem i deres hjerters begjær til urenhet, til kroppene deres å vanprises blant dem selv; som forandret guds sannhet til løgnen, og tilbad og tjente skapningen mer enn skaperen, som er velsignet til eonene. Amen. På grunn av dette overgav gud dem til lidenskaper av vanpris; for både deres kvinnelige forandret den naturlige bruk til den i strid mot natur; óg på liknende måte også de mannlige da de hadde forlatt den naturlige bruk av den kvinnelige, brant de i lysten deres mot hverandre, mannlig med mannlig virker-fullstendig uanstendigheten, og de mottok i dem selv deres forførelses motlønn som det måtte. Og slik de ikke godkjente å ha gud i kjennskap, overgav gud dem til en ikke godkjent forstand, til å gjøre det som ikke er passende, de har blitt fylt av all urettferdighet, hor, ondskapsfullhet, iver etter å ha mer, ondskap; fulle av misunnelse, mord, krangel, svik, ond karakter, slike som hvisker, baktalende, gudhatere, mishandlere, stolte, skrythalser, oppfinnere av ondt, ulydige mot foreldre, uforstandige, uforenelige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, umedlidende; som kjenner guds rettferdige handlig, at de som gjør slike ting er verdig til død, og de gjør ikke bare det samme, men har også medvelbehag med dem som gjør dem. Derfor er du uten unnskyldning, o! menneske, enhver som dømmer; for i det du dømmer den andre, fordømmer du deg selv; for du som dømmer gjør det samme. Og vi vet at guds dom er i henhold til sannhet over dem som gjør slike ting. Og regner du med dette, o! menneske, som dømmer de som gjør slike ting og som gjør det samme, at du skal flykte fra guds dom? Eller forakter du hans rikdom på mildhet og overbærenheten og langmodigheten, idet du ikke forstår at guds mildhet leder deg til omvendelse? Og i henhold til hardheten din og uomvendelige hjerte oppbevarer du deg vrede til en vredes dag og guds rettferdige doms avdekking. Han skal gi tilbake til enhver i henhold til gjerningene hans. Til dem, virkelig, som i utholdenhet i god gjerning, søker herlighet og pris og ufordervelighet, eonian liv. Og til dem av strid, og som er ulydige, virkelig, mot sannheten, og som adlyder urettferdigheten, raseri og vrede, trengsel og trangt rom, til enhver menneske-sjel som virker-fullstendig det onde, både Jøde først og Hellener; og herlighet og pris og fred til enhver som gjør det gode, både Jøde først og Hellener; for det gjøres ikke forskjell på folk ved gud. For så mange som syndet uten lov, skal også fullstendig ødelegges uten lov; og så mange som syndet i lov, skal dømmes gjennom lov, for ikke hørerne av loven er rettferdige ved gud, men gjørerne av loven skal bli rettferdiggjort. For når nasjoner som ikke har en lov ved natur gjør de ting av loven, er disse som ikke har en lov, en lov for seg selv; som indikerer lovens gjerning skrevet i hjertene deres, idet deres samvittighet vitner sammen med dem, og beregningene imellom hverandre anklager eller også forsvarer, på en dag da gud skal dømme menneskenes hemmelige ting, i henhold til det gode budskapet mitt, gjennom Jesus Salvede. Se! du kalles en Jøde, og hviler på loven, og skryter i gud, og kjenner viljen, og godkjenner tingene som overgår, idet du opplæres ut av loven; óg er overbevist at du selv er en veileder for blinde, et lys for dem i mørke, en oppdrager for uforstandige, en lærer for spedbarn, idet du har kunnskapens og sannhetens skikkelse i loven; du derfor som lærer en annen, lærer du ikke deg selv? Du som proklamerer ikke stjel, stjeler du? Du som sier ikke begå ekteskapsbrudd, begår du ekteskapsbrudd? Du som avskyr idolene, er du en tempelrøver? Du som skryter i lov, vanpriser du gud gjennom lovens overtredelse? For guds navn blasfemeres på grunn av dere blant nasjonene, slik det har blitt skrevet. For omskjærelse, virkelig, er til fordel hvis du gjør lov; men hvis du er en lovs overtreder, er omskjærelsen din blitt forhud. Hvis derfor forhuden vokter lovens rettferdige handlinger, skal slett ikke forhuden hans tilregnes med hensyn til omskjærelse? Og skal ikke den forhud av natur dømme, idet den fullender loven, deg som gjennom bokstav og omskjærelse er en lovs overtreder? For han er ikke en Jøde, den som er det i det synlige, heller ikke er det omskjærelse det i det synlige i kjød; men han er en Jøde, han som er det i det hemmelige, og omskjærelse er det av hjerte i ånd, ikke i bokstav; hvems ros er ikke av mennesker, men av gud. Hva da er Jødens fortrinn, eller hva er omskjærelsens fordel? Mye på enhver måte. For først, virkelig, at de ble betrodd guds uttalelser. For hva om noen var vantro? Vantroen deres vil vel ikke avskaffe guds tro? La det ikke skje; og la gud være sann, og ethvert menneske en løgner, slik det har blitt skrevet, For at du enn blir rettferdiggjort i ordene dine, og kan seire når du dømmes. Og hvis urettferdigheten vår stiller frem guds rettferdighet, hva skal vi si? Gud er vel ikke urettferdig som bringer fram vreden? Jeg taler menneskelig. La det ikke skje; fordi hvordan skal gud da dømme verden? For hvis guds sannhet hadde overflod i min løgn til hans herlighet, hvorfor dømmes jeg også fremdeles som syndig? Og ikke slik vi blasfemeres for, og slik noen sier at vi taler, At la oss gjøre de onde ting for at de gode ting skal komme? Hvems dom er rettferdig. Hva da? Overgår vi? Ikke i det hele tatt; for vi anklaget forut både Jøder og Hellenere alle å være under synd, slik det har blitt skrevet, At det er ikke en rettferdig, ikke engang én; det er ikke en som forstår, det er ikke en som søker etter gud. Alle avvek, sammen ble de unyttige, det er ikke en som gjør mildhet, det er ikke inntil én. Strupen deres er en åpnet grav, med tungene deres svek de; giftslangers gift er under leppene deres; hvems munn er full av forbannelse og bitterhet; raske er føttene deres til å utøse blod; fullstendig knusing og elendighet er på veiene deres; og freds vei har de ikke kjent. Det er ikke guds-frykt like framfor øynene deres. Og vi har visst at så mange ting som loven sier, taler den til dem i loven; for at enhver munn skal blokkeres og hele verden bli under dom for gud. fordi intet kjød rettferdiggjøres ved lov-gjerninger framfor ham; for gjennom lov er kjennskap til synd. Og nå har guds rettferdighet blitt synliggjort foruten lov, som det har blitt gitt vitnesbyrd av loven og forutsierene; og guds rettferdighet gjennom Jesu Salvedes tro, til alle og over alle som dem som tror; for det er ikke forskjell; for alle har syndet og er kommet til kort for guds herlighet, idet de blir rettferdiggjort gratis ved hans nåde, gjennom forløsningen, den i Salvede Jesus, han som gud la fram som en nådestol gjennom troen i hans blod, til hans rettferdighets indikasjon, gjennom passeringen av de syndene som er skjedd før i guds overbærenhet, mot hans rettferdighets indikasjon i den nåværende tid, med hensyn til han å være rettferdig og som rettferdiggjør den av tro på Jesus. Hvor da er skrytet? Det var utelukket. Gjennom hvilken lov? Gjerningenes? Slett ikke, men gjennom en tros-lov. Derfor tilregner vi at et menneske rettferdiggjøres ved tro, foruten lov-gjerninger. Eller er han bare Jøders gud? Og slett ikke også nasjoners? Jo, også nasjoners; ettersom det er én gud som skal rettferdiggjøre omskjærelse ved tro, og forhud gjennom troen. Avskaffer vi da lov gjennom troen? La det ikke skje; men vi stadfester lov. Hva da skal vi si Abraham (far til en (folke-)mengde), faren vår, har funnet i henhold til kjød? For hvis Abraham ble rettferdiggjort ved gjerninger, har han skryt, men ikke mot gud. For hva sier skriften, Og Abraham trodde gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet. Og til ham som arbeider tilregnes ikke lønnen som i henhold til nåde, men i henhold til skyld; og for ham som ikke arbeider, og som tror på ham som rettferdiggjør den utilbedende, troen hans tilregnes til rettferdighet. Akkurat som også David sier om menneskets velsignelse til ham som gud tilregner rettferdighet foruten gjerninger, Velsignet er de hvems lovløsheter var blitt forlatt, og hvems synder var blitt dekket over. Velsignet er en mann til hvem herren ikke i det hele tatt vil tilregne synd. Er denne velsignelsen da over omskjærelsen, eller også over forhuden? For vi sier at troen ble tilregnet Abraham til rettferdighet. Hvordan ble den da tilregnet? Idet han var med omskjærelse, eller med forhud? Ikke med omskjærelse, men med forhud. Og han mottok et omskjærelses-tegn, et troens, den med forhud, rettferdighets segl, med hensyn til han å være far til alle de som tror gjennom forhud, med hensyn til at rettferdigheten også tilregnes dem; og far til omskjærelse for dem ikke bare av omskjærelse, men for dem som også vandrer i sporene av troen til faren vår Abraham i forhuden. For løftet, at han å være verdens arving, er ikke gjennom lov til Abraham eller sæden hans, men gjennom tros rettferdighet. For hvis de av lov er arvinger, har troen blitt tømt, og løftet har blitt avskaffet; for loven virker-fullstendig vrede; for hvor det ikke er lov, er det heller ikke overtredelse. På grunn av dette er det av tro, for at det kan være i henhold til nåde, for løftet å være fast for hele sæden, ikke bare for den av loven, men også for den av en tro av Abraham, som er vår alles far, slik det har blitt skrevet, At jeg har satt deg som en far for mange nasjoner, like overfor hvem han trodde, på gud, som gjør de døde levende, og som kaller det som ikke er som det som er. Som mot håp trodde i håp, for han å bli mange nasjoners far, i henhold til det som har blitt sagt, Så skal sæden din være; og idet han ikke var uten styrke i troen, tok han ikke i betraktning sin egen kropp allerede blitt død, idet han var om lag hundre år, og Saras (fyrstinne) livmors dødhet; og med hensyn til guds løfte atskilte han ikke i vantroen, men ble styrket i troen, idet han gav herlighet til gud, og idet han var blitt fullstendig overbevist om at det han har lovet, er han også i stand til å gjøre. Og derfor ble det tilregnet ham til rettferdighet. Og det ble ikke bare skrevet på grunn av ham, at det ble tilregnet ham; men også på grunn av oss, til hvem det er i ferd med å tilregnes, til oss som tror på ham som vekte opp Jesus Herren vår fra døde, som ble overgitt på grunn av overtredelsene våre, og ble vekt opp på grunn av rettferdiggjørelsen vår. Da vi derfor er blitt rettferdiggjort ved tro, har vi fred mot gud gjennom herren vår Jesus Salvede, gjennom hvem vi også har adgangen i troen til denne nåden i hvilken vi har stått; og vi skryter over håp om guds herlighet. Og ikke bare det, men vi skryter også i trengslene, idet vi vet at trengselen virker-fullstendig utholdenhet, og utholdenheten test, og testen håp, og håpet gjør ikke til skamme, fordi guds kjærlighet har blitt utøst i hjertene våre gjennom hellig ånd som har blitt gitt oss. For idet vi fremdeles var uten styrke døde Salvede i henhold til rett tid for utilbedende. For med vanskelighet vil en dø for en rettferdig; for muligens våger en også å dø for en god; og gud stiller frem sin egen kjærlighet til oss, fordi idet vi fremdeles var syndige døde Salvede for oss. Mye mere derfor, idet vi nå har blitt rettferdiggjort i blodet hans, skal vi bli reddet gjennom ham fra vreden. For hvis vi har blitt forlikt til gud gjennom hans sønns død idet vi var fiender, skal vi mye mere bli reddet i livet hans idet vi har blitt forlikt; og ikke bare det, men vi skryter også i gud gjennom herren vår Jesus Salvede, gjennom hvem vi nå mottok forlikelsen. På grunn av dette, akkurat som synden gikk inn i verden gjennom ett menneske, og døden gjennom synden, og på den måten passerte døden til alle mennesker, fordi alle syndet. For inntil lov var synd i verden, men synd blir ikke tilregnet, idet det ikke er en lov; men døden var konge fra Adam (mann / rød jord) inntil Moses (trekker ut) også over dem som ikke hadde syndet i likheten med Adams overtredelse, han som er et eksempel på han som er kommende. Men nådegaven er ikke også på den måten som overtredelsen. For hvis ved den enes overtredelse de mange døde, har mye mere guds nåde og gaven i nåde, den ved det ene mennesket Jesus Salvede, hatt overflod til de mange. Og gaven er ikke som gjennom én som syndet; for, virkelig, dommen er fra én til fordømmelse, men nådegaven er fra manges overtredelser til rettferdiggjørelse. For hvis fra den enes overtredelse døden var konge gjennom den ene, skal mye mere de som mottar nådens overflod og rettferdighetens gave, være konge i liv gjennom den ene, Jesus Salvede. Altså da som gjennom éns overtredelse er det til fordømmelse til alle mennesker, på den måten også gjennom éns rettferdige handling er det til alle mennesker til livs rettferdighet. For akkurat som gjennom det ene menneskets ulydighet ble de mange satt syndige, på den måten også gjennom den enes lydighet skal de mange bli satt rettferdige. Og lov gikk inn ved siden av, for at overtredelsen skulle øke. Og hvor synden økte, hadde nåden over overflod; for at akkurat som synden var konge ved døden, på den måten skal også nåden være konge gjennom rettferdighet til eonian liv, gjennom Jesus Salvede herren vår. Hva skal vi da si? Skal vi forbli i synden for at nåden kan øke? La det ikke skje. Vi som døde fra synden, hvordan skal vi fremdeles leve i den? Eller forstår dere ikke at så mange som døptes til Salvede Jesus, døptes til døden hans? Vi ble derfor begravd med ham gjennom dåpen til døden; for at akkurat som Salvede vektes opp fra døde gjennom farens herlighet, på den måten skal også vi vandre i livs nye vesen. For hvis vi er blitt plantet sammen med likheten av hans død, skal vi også være det av oppstandelsen; idet vi vet dette, at vårt gamle menneske ble korsfestet med ham, for at syndens kropp skulle bli avskaffet, så at vi ikke lenger skulle være slave under til synden. For den som er død er blitt rettferdiggjort fra synden. Og hvis vi døde med Salvede, tror vi at vi også skal leve sammen med ham, idet vi vet at Salvede, da han har blitt vekt opp fra døde, ikke dør lenger; død er ikke lenger herre over ham. For i det han døde, døde han én gang for synden. Og i det han lever, lever han for gud. På den måten tilregn dere også dere selv å være døde, virkelig, for synden, og levende for gud, i Salvede Jesus herren vår. La derfor ikke synden være konge i den dødelige kroppen deres, til det å adlyde den i dens begjær; heller ikke fremstill lemmene deres som urettferdighets-våpen for synden; men fremstill dere selv for gud som levende fra døde, og lemmene deres som rettferdighets-våpen for gud. For synd skal ikke være herre over dere; for dere er ikke under lov, men under nåde. Hva da? Skal vi synde fordi vi ikke er under lov, men under nåde? La det ikke skje. Vet dere ikke at for hvem dere fremstiller dere selv slaver til lydighet, hans slaver er dere til hvem dere adlyder, enten av synd til død, eller av lydighet til rettferdighet? Og nåde til gud, at dere var syndens slaver, men adlød fra hjerte til den læres-form som dere ble overgitt. Og idet dere er blitt frigjort fra synden, ble dere gjort til slaver til rettferdigheten. Jeg taler menneskelig på grunn av deres kjøds styrkeløshet. For akkurat som dere fremstilte lemmene deres slaver for urenheten og for lovløsheten til lovløsheten, på den måten fremstill nå lemmene deres som slaver for rettferdigheten til helliggjørelse. For da dere var syndens slaver, var dere frie fra rettferdigheten. Hvilken frukt derfor hadde dere da, i hvilke dere nå skammer dere? For disses ende er død. Og nå idet dere har blitt frigjort fra synden, og idet dere har blitt gjort til slaver for gud, har dere frukten deres til helliggjørelse, og enden er eonian liv. For syndens lønn er død; og guds nådegave er eonian liv i Salvede Jesus herren vår. Eller forstår dere ikke, brødre, for jeg taler til dem som kjenner lov, at loven er herre over mennesket i så lang tid som det lever? For den kvinnen under en mann har blitt bundet ved lov til den levende mannen; og hvis mannen skulle dø har hun blitt avskaffet fra mannens lov. Derfor altså idet mannen er levende skal hun kalles en ekteskapsbryterske, hvis hun blir til en annen mann; og hvis mannen skulle dø, er hun fri fra loven, så at hun ikke er en ekteskapsbryterske, idet hun er blitt til en annen mann. Så at, mine brødre, også dere er blitt drept fra loven gjennom Salvedes kropp, til dere å bli til en annen, han som ble vekt opp fra døde, for at vi skal være fruktbare for gud. For da vi var i kjødet, virket de syndens lidenskaper gjennom loven i lemmene våre til å være fruktbare for døden; og nå har vi blitt avskaffet fra loven, idet vi er døde i hvilket vi ble holdt nede, så at vi skulle være slave i ånds nye vesen, og ikke i bokstavs alderdom. Hva skal vi da si? Er loven synd? La det ikke skje; Men jeg kjente ikke synden bortsett fra gjennom lov; for óg begjæret kjente jeg ikke hvis ikke loven sa, Ikke begjær; og idet synden tok anledning gjennom befalingen, virket den -fullstendig i meg all begjær. For foruten lov er synd død; og jeg levde en gang foruten lov, og idet befalingen var kommet, gjenopplivet synden, og jeg døde; og befalingen, det som til liv, det ble funnet til død til meg. For synden, idet den har mottatt en anledning gjennom befalingen, bedro meg, og drepte gjennom det. Så at loven, virkelig, er hellig og befalingen hellig og rettferdig og god. Er da det gode blitt død til meg? La det ikke skje; men synden, for at den skulle vise seg synd, idet den virket-fullstendig død til meg gjennom det gode, for at synden gjennom befalingen skulle bli overgående syndig. For vi har visst at loven er åndelig; og jeg er kjødelig, idet jeg har blitt solgt under synden. For det som jeg virker-fullstendig, vet jeg ikke; for det som jeg vil, dette gjør jeg ikke; men det som jeg hater, dette gjør jeg. Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, sier jeg med loven at den er vakker. Og nå er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg. For jeg vet at det ikke bor i meg, det er i kjødet mitt, godt; for det å ville ligger nært til meg, men det å virke-fullstendig det vakre finner jeg ikke. For det gode som jeg vil, gjør jeg ikke; men det onde som jeg ikke vil, dette gjør jeg. Og hvis jeg gjør dette, som jeg ikke vil, er det ikke lenger jeg som virker-fullstendig det, men den synd som bor i meg. Jeg finner altså loven, at idet jeg vil gjøre det gode, ligger det onde nært til meg. For jeg gleder meg i guds lov, i henhold til det indre menneske; og jeg ser en annen lov i lemmene mine som strider mot min forstands lov, og som fører meg i fangenskap til syndens lov, den som er i lemmene mine. Jeg elendige menneske; hvem skal redde meg fra denne dødens kropp? Jeg gir takk til gud gjennom Jesus Salvede herren vår; altså da, jeg selv med forstanden, virkelig, er slave til guds lov, og med kjødet til synds lov. Det er altså nå ingen fordømmelse for dem i Salvede Jesus, som ikke vandrer i henhold til kjød, men i henhold til ånd. For livets ånds lov i Salvede Jesus frigjorde meg fra syndens og dødens lov. For det umulige for loven, i det den var uten styrke gjennom kjødet, gud, idet han har sendt sin egen sønn i synds kjøds likhet og angående synd, fordømte synden i kjødet, for at lovens rettferdighet skulle fullføres i oss, vi som ikke vandrer i henhold til kjød, men i henhold til ånd. For de som er i henhold til kjød, tenker på det av kjødet; og de i henhold til ånd, det av ånden. For kjødets sinn er død; og åndens sinn, er liv og fred. Fordi kjødets sinn er fiendskap mot gud; for det blir ikke underordnet guds lov, for det kan heller ikke; og de som er i kjød, er ikke i stand til å behage gud. Og dere er ikke i kjød, men i ånd, hvis guds ånd bor i dere. Og hvis en ikke har Salvedes ånd, er denne ikke hans. Og hvis Salvede er i dere, er kroppen, virkelig, død på grunn av synd, og ånden er liv på grunn av rettferdighet. Og hvis ånden hans som reiste opp Jesus fra døde bor i dere, skal han som reiste opp den Salvede fra døde også gjøre de dødelige kroppene deres levende gjennom hans ånd som bor i dere. Så da, brødre, er vi ikke skyldnere til kjødet, til å leve i henhold til kjød; for hvis dere lever i henhold til kjød, er dere i ferd med å dø; og hvis dere dreper kroppens gjerninger ved ånd, skal dere leve. For så mange som ledes av guds ånd, disse er guds sønner. For dere mottok ikke en ånd av slaveri igjen til frykt, men dere mottok en ånd av sønnekår, i hvilken vi skriker, Abba, far. Ånden selv vitner sammen med ånden vår, at vi er guds barn. Og hvis barn, også arvinger; virkelig, guds arvinger, og Salvedes medarvinger hvis vi lider med, for at vi også skal bli herliggjort sammen. For jeg regner med at den nåværende tids lidelser ikke er verdige til å sammenlignes med den herlighet som er i ferd med å avdekkes i oss. For skapningens intense forventning venter på guds sønners avdekking. For skapningen ble underordnet til nytteløshet, ikke frivillig, men på grunn av han som underordnet den i håp, fordi også selve skapningen skal frigjøres fra fordervelsens slaveri til guds barns herlighets frihet. For vi vet at hele skapningen sukker sammen og ligger sammen i fødselssmerter inntil nå; og ikke bare det, men også vi selv som har åndens førstegrøde, også vi selv sukker i oss selv, idet vi venter-fullstendig på sønnekår, vår kropps forløsning. For vi ble reddet i håpet, og et håp som sees er ikke et håp; for det som en ser, hvorfor håper han også på det? Og hvis vi håper på det som vi ikke ser, venter vi -fullstendig gjennom utholdenhet. Og på samme måte også hjelper ånden styrkeløshetene våre; for hva vi burde be for i henhold til det som vi bør, vet vi ikke, men ånden selv går i forbønn for oss med usigelige sukk; og han som gransker hjertene vet hva åndens sinn er, fordi han går i forbønn for hellige i henhold til gud. Og vi vet at alle ting samarbeider til godt for dem som elsker gud, dem som er kalte i henhold til hensikt. Fordi hvem han kjente på forhånd, fastsatte han også på forhånd til å være med skikkelser som hans sønns bilde, til han å være førstefødt blant mange brødre; og hvem han fastsatte på forhånd disse kalte han også; og hvem han kalte, disse rettferdiggjorde han også; og hvem han rettferdiggjorde, disse herliggjorde han også. Hva skal vi da si til disse ting? Hvis gud er for oss, hvem er mot oss? Han som utvilsomt ikke skånte sin egen sønn, men overgav ham for oss alle, hvordan skal han ikke med ham også benåde oss alle ting? Hvem skal anklage mot guds utvalgte? Gud er den som rettferdiggjør. Hvem er den som fordømmer? Salvede er den som døde, og heller, som også ble vekt opp, som også er ved guds høyre side, som også går i forbønn for oss. Hvem skal skille oss fra den Salvedes kjærlighet? Trengsel, eller trangt rom, eller forfølgelse, eller hungersnød, eller nakenhet, eller fare, eller sverd? Slik det har blitt skrevet, At på grunn av deg drepes vi hele dagen; vi tilregnes som slaktings-sauer. Men i alle disse ting overseirer vi gjennom ham som elsket oss. For jeg har blitt overbevist at verken død, eller liv, eller budbringere, eller suvereniteter, eller krefter, eller nåværende, eller kommende, eller høyde, eller dyp, eller noen annen skapning skal være i stand til å skille oss fra guds kjærlighet, den i Salvede Jesus herren vår. Jeg sier sannhet i Salvede, jeg lyger ikke, samvittigheten min vitner sammen med meg i hellig ånd, at jeg har stor bedrøvelse, og uavbrutt sorg i hjerte mitt; for jeg ønsket, jeg meg selv, å være forbannet fra den Salvede for brødrene mine, slektningene mine i henhold til kjød; som er Israelitter, til hvem er sønnekåret og herligheten, og paktene og lovgivningen, og tjenesten og løftene, til hvem er fedrene og fra hvem er den Salvede i henhold til kjød, som er over alle, gud velsignet for eonene. Amen. Og ikke slik at guds ord har falt bort. For ikke alle de av Israel (han skal være en prins av gud), disse er Israel; heller ikke fordi de er Abrahams sæd, er alle barn, men i Isak (å le) skal en sæd kalles til deg. Dette er: kjødets barn, disse er ikke guds barn; men løftets barn tilregnes til sæd. For løftes ord er dette, I henhold til denne tiden skal jeg komme, og Sara skal ha en sønn. Og ikke bare det, men også Rebekka (en som fanger) som hadde en unnfangelse ved én, Isak faren vår; for da de enda ikke var født, heller ikke hadde gjort noe godt eller ondt, for at guds hensikt skulle forbli i henhold til utvelgelse, ikke av gjerninger, men av ham som kaller, ble det sagt til henne, At den større skal være slave til den mindre; slik det har blitt skrevet, Jakob (hæl-griper eller fortrenger) elsket jeg, og Esau (hårete) hatet jeg. Hva skal vi da si? Det er vel ikke urettferdighet ved gud? La det ikke skje; for han sier til Moses, Jeg skal ha medlidenhet med hvem enn jeg har medlidenhet med, og skal miskunne hvem enn jeg miskunner. Altså da, ikke av den som vil, heller ikke av den som løper, men av gud som har medlidenhet. For skriften sier til Farao, At for denne samme ting oppreiste jeg deg, for at jeg kunne indikere kraften min i deg, og for at navnet mitt kunne kunngjøres i hele jorden. Altså da, til hvem han vil, har han medlidenhet; og hvem han vil gjør han hard. Du vil da si til meg, Hvorfor klandrer han fremdeles? For hvem har stått imot rådet hans? Så da i det minste, o! menneske, hvem er du som gir gjensvar til gud, det formede skal vel ikke si til den som formet, Hvorfor gjorde du meg på den måten? Eller har ikke keramikeren makt over leiren, til å gjøre ut av den samme blandingen et kar, virkelig, til pris, og et annet til vanpris? Og hvis gud, som ville indikere vreden, og gjøre kjent makten sin, bar vrede-kar fullstendig fullført til fullstendig ødeleggelse i stor langmodighet; og for at han kunne gjøre kjent hans herlighets rikdom over medlidenhet-kar, som han på forhånd forberedte til herlighet, har han ikke makt til det? Hvilke han også kalte, oss, ikke bare ut av Jøder, men også ut av nasjoner; som han også sier i Hosea (redning), Jeg skal kalle det som ikke er folket mitt, folket mitt; og den som ikke er elskede, elskede. Og det skal skje på stedet hvor det ble sagt til dem, Dere er ikke mitt folk, der skal de kalles den levende guds sønner. Og Jesaja (YHWH's hjelp) skriker over Israel, Enn tallet på Israels sønner er som sjøens sand, skal resten bli reddet; for han fullstendig fullfører og forkorter sitt ord i rettferdighet; for et forkortet ord skal herren gjøre på jorden. Og slik Jesaja har forutsagt, hvis ikke herren Sebaot (arméer) hadde etterlatt oss en sæd, ville vi blitt som Sodoma (brenner), og vi ville blitt lik Gomorra (neddykking). Hva skal vi da si? At nasjoner som ikke forfølger rettferdighet, grep rettferdighet, og den rettferdighet av tro; og Israel som forfølger rettferdighets lov, kom ikke til rettferdighets lov. Hvorfor? Fordi ikke av tro, men som av lov-gjerninger; for de anstøtet anstøts-steinen, slik det har blitt skrevet, Se! jeg legger i Sion (et uttørket sted) en anstøts-stein og en anstøts-klippe; og enhver som tror på ham skal ikke bli til skamme. Brødre, mitt hjertets velbehag, virkelig, og begjæring til gud for Israel er med hensyn til redning. For jeg gir dem vitnesbyrd at de har nidkjærhet for gud, men ikke i henhold til kjennskap. For idet de ikke forstår guds rettferdighet, og idet de søker å stille frem sin egen rettferdighet, underordnet de seg ikke guds rettferdighet. For Salvede er en ende på lov til rettferdighet for enhver som tror. For Moses skriver om rettferdigheten som er av loven, At det mennesket som gjør disse tingene skal leve ved dem. Og rettferdigheten av tro taler så, Si ikke i hjertet ditt, Hvem skal gå opp til himmelen? Det er, for å bringe Salvede ned; eller, Hvem skal gå ned til avgrunnen? Det er, for å bringe Salvede opp fra døde. Men hva sier den? Ordet er nær deg, i munnen din og i hjertet ditt. Det er, troens ord som vi proklamerer; fordi hvis du bekjenner herren Jesus med munnen din, og tror med hjertet ditt at gud vekte ham opp fra døde, skal du reddes; for med hjertet tror man til rettferdighet. Og med munnen bekjenner man til redning. For skriften sier, Enhver som tror på ham, skal ikke bli til skamme. For det er ingen forskjell på Jøde og Hellener; for den samme herre over alle er rik til alle som påkaller ham. For enhver som enn skal påkalle herrens navn, skal reddes. Hvordan da skal de påkalle på ham som de ikke trodde? Og hvordan skal de tro på ham som de ikke hørte? Og hvordan skal de høre foruten en som proklamerer? Og hvordan skal de proklamere, hvis ikke de blir utsendt? Slik det er blitt skrevet, Hvor vakre føttene til dem som forkynner godt budskap om fred, til dem som forkynner godt budskap om de gode ting. Men ikke alle adlød det gode budskapet; for Jesaja sier, Herre, hvem trodde budskapet vårt? Altså troen er av et budskap, og budskapet gjennom guds ord. Men jeg sier, Hørte de ikke? Så da i det minste, lyden deres gikk ut til hele jorden, og ordene deres til den bebodde verdens ytterste ender. Men jeg sier, Forstod ikke Israel? Først sier Moses, Jeg skal gjøre dere nidkjære ved en ikke-nasjon, ved en uforstandig nasjon skal jeg gjøre dere rasende. Og Jesaja våger seg til og sier, Jeg ble funnet av dem som ikke søker meg, jeg ble synlig for dem som ikke spør etter meg. Og til Israel sier han, Hele dagen utstrakk jeg hendene mine til et folk som er ulydig og som sier imot. Jeg sier da, Gud støtet vel ikke bort folket sitt? La det ikke skje; for jeg også er en Israelitt, av Abrahams sæd, av Benjamins (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke) stamme. Gud støtet ikke bort folket sitt, som han kjente på forhånd. Eller vet dere ikke hva skriften sier i Elias (min gud er YHWH)? Hvordan han går i forbønn til gud mot Israel, mens han sier, Herre, forutsierne dine drepte de, og offeraltrene dine gravde de ned; og jeg ble værende igjen alene, og de søker sjelen min. Men hva sier svaret til ham? Jeg etterlot til meg selv sju tusen menn som ikke bøyde et kne for Baal (herre). Så da også i den nåværende tid har det blitt en levning i henhold til nådens utvelgelse. Og hvis av nåde, ikke lenger av gjerninger; ellers blir ikke lenger nåden nåde. Og hvis av gjerninger, er det ikke lenger nåde; ellers er gjerningen ikke lenger gjerning. Hva da? Hva Israel søker etter, oppnådde det ikke, og utvelgelsen oppnådde, og de resterende ble forsteinet, slik det har blitt skrevet, Gud gav dem en sløvhets ånd, øyer til å ikke se, og ører til å ikke høre, inntil den dag i dag. Og David sier, La bordet deres bli til en felle, og til en ødeleggelse, og til et anstøt, og til en gjengjeld for dem; la øynene deres formørkes til å ikke se, og la ryggen deres være bøyd sammen gjennom alt. Jeg sier da, De har vel ikke snublet for at de skulle falle? La det ikke skje; men ved deres overtredelse er redningen til nasjonene, for å gjøre dem nidkjære. Og hvis overtredelsen deres er en rikdom for verden, og tapet deres en rikdom for nasjoner, hvor mye mere fylden deres? For jeg taler til dere, til nasjonene; i så mye som jeg virkelig er nasjoners utsending, herliggjør jeg tjenesten min, hvis jeg på noen måte kan gjøre dem av mitt kjød nidkjære, og redde noen av dem. For hvis forkastningen deres er en forlikelse for verden, hva er mottakelsen, hvis ikke liv ut av døde? Og hvis førstegrøden er hellig, er også blandingen; og hvis roten er hellig, er også grenene. Og hvis noen av grenene ble avbrutt, og du som er et vilt oliventre ble innpodet blant dem, og ble en meddeltaker av roten og av oliventreets fedme, ros deg ikke mot grenene; og hvis du roser deg mot, du bærer ikke roten, men roten deg. Du vil da si, Grenene ble avbrutt, for at jeg skulle innpodes. Godt!; ved vantro ble de avbrutt, og du har stått ved troen. Vær ikke hovmodig, men frykt; for hvis gud ikke skånte de naturlige grenene, for at han ikke heller ikke skal skåne deg. Se da guds mildhet og skarphet; over dem, virkelig, som falt, skarphet; og over deg, mildhet, hvis du forblir i mildheten; ellers skal også du kuttes av. Og de også, hvis de ikke forblir i vantroen, skal de bli innpodet; for gud er mektig til å innpode de igjen. For hvis du ble kuttet av fra det ville oliventreet i henhold til natur, og mot natur ble innpodet i et kultivert oliventre, hvor mye mere skal disse som i henhold til natur bli innpodet i sitt eget oliventre? For jeg vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, om dette mysteriet, for at dere ikke skal være betenksomme i dere selv, at hardhet hadde skjedd for en del til Israel inntil nasjonenes fylde skulle gå inn; og på den måten skal hele Israel bli reddet, slik det har blitt skrevet, Den som redder skal komme ut fra Sion, og han skal snu bort utilbedelse fra Jakob; og dette er min pakt med dem, når jeg tar bort syndene deres. Virkelig, i henhold til det gode budskapet, er de fiender på grunn av dere; og i henhold til utvelgelsen, er de elsket på grunn av fedrene. For guds nådegaver og kall er uten anger. For akkurat som også dere tidligere var ulydige mot gud, og nå fikk medlidenhet i disses ulydighet; på den måten var også disse nå ulydige, for at de også kan få medlidenhet i deres medlidenhet. For gud stengte sammen dem alle i ulydighet, for at han kunne ha medlidenhet med dem alle. O! dyp av guds rikdom og visdom og kunnskap. Hvor uransakelige dommene hans, og usporlige veiene hans. For hvem kjente herrens forstand? Eller hvem ble hans rådgiver? Eller hvem gav først til ham, og det skal gjengjeldes til ham? Fordi av ham og gjennom ham og til ham er alle tingene; til ham er herligheten til eonene. Amen. Jeg bønnfaller dere derfor, brødre, gjennom guds miskunn, å fremstille kroppene deres som et levende offer, hellig, tilfredsstillende for gud, som er den logiske tjenesten deres; og skikk dere ikke lik til denne eonen, men bli forvandlet ved fornyelsen av forstanden deres, med hensyn til dere å teste hva som er guds gode og tilfredsstillende og fullendte vilje. For jeg sier, til alle som er blant dere, gjennom nåden som ble gitt til meg, å ikke tenke over mer enn det som bør seg å tenke, men å tenke med hensyn til å ha et sunt sinn, å tenke som gud fordelte til enhver et mål av tro. For akkurat som vi har mange lemmer i én kropp, og alle lemmene har ikke den samme gjerning; på den måten er vi, de mange, én kropp i Salvede, og enhver hverandres lemmer. Og da vi har nådegaver fortrinnlig i henhold til den nåde som ble gitt oss; enten forutsigelse, i henhold til samsvaret med troen; eller tjeneste, i tjenesten; eller den som lærer bort, i undervisningen; eller den som formaner, i formaningen; den som deler, i enkelthet, den som leder, i iver; den som har medlidenhet, i glede. La kjærligheten være uten hykleri; idet dere avskyr det ondskapsfulle, idet dere slutter dere til det gode; i broderkjærlighet mot hverandre med kjærlig naturlig kjærlighet; idet dere foretrekker hverandre i prisen; ikke trege i iveren, idet dere er brennende i ånden, idet dere er slaver til herren; idet dere gleder dere i håpet, idet dere holder ut i trengselen, idet dere holder ut i bønnen; idet dere deler til de helliges behov, idet dere forfølger gjestfriheten; velsign dem som forfølger dere; velsign, og ikke forbann. Gled dere med de som gleder seg, og gråt med de som gråter. Idet dere tenker på det samme mot hverandre, idet dere ikke tenker på de høye ting, men idet dere river dere med de ydmyke, vær ikke betenksomme i dere selv. Idet dere ikke gir til noen ondt for ondt; idet dere har omtanke for vakre ting framfor alle mennesker; om mulig, så langt det står ved dere, idet dere er fredfulle med alle mennesker. Idet dere ikke hevner dere selv, elskede, men gi plass til vreden; for det er blitt skrevet, Hevn tilhører meg, jeg skal gjengjelde, sier herren. Derfor, hvis fienden din sulter, gi ham et stykke; hvis han tørster, gi ham å drikke; for idet du gjør dette, skal du hope opp ild-kull på hodet hans. Bli ikke beseirer av det onde, men seire over det onde med det gode. Enhver sjel skal underordne seg de overordnede makter. For det er ingen makt hvis ikke fra gud, og de makter som er, er fastsatt av gud. Så at den som fastsetter seg imot maktene, står imot guds anordning; og de som står imot, skal motta en dom til seg selv. For førerne er ikke en frykt for de gode gjerningene, men for de onde. Og vil du ikke frykte makten? Gjør det gode, og du skal ha ros ved den samme; for den er en guds tjener til deg til det gode. Og hvis du gjør det onde, frykt; for den bærer ikke sverdet forgjeves; for den er en guds tjener, en hevner til vrede til ham som gjør det onde. Derfor er det en nødvendighet å underordne seg, ikke bare på grunn av vreden, men også på grunn av samvittigheten. For på grunn av dette fullender dere også skatter; for de er guds tjenere, som holder ut i nettopp dette. Gi derfor til alle det dere skylder; skatten, til den dere skylder skatten; tollen, til den dere skylder tollen; frykten, til den dere skylder frykten; prisen til den dere skylder prisen. Skyld ingen noe, bortsett fra å elske hverandre; for den som elsker den andre, har fullført lov. For dette, Ikke begå ekteskapsbrudd, ikke myrd, ikke stjel, ikke vær et falskt vitne, ikke begjær, og hvis det er noen annen befaling, oppsummeres det i dette ordet, i dette, Elsk din nabo som deg selv. Kjærligheten gjør ikke ondt mot naboen; derfor er kjærligheten lovens fylde. Og gjør dette, da vi kjenner tiden, at det er allerede timen for oss å vekkes opp av søvn; for nå er vår redning nærmere, enn da vi trodde. Natten er gått frem, og dagen har nærmet seg. La oss derfor legge bort mørkets gjerninger, og ikle oss lysets våpen. La oss vandre anstendig, som om dagen, ikke i fyllefest og beruselse, ikke i løsaktighet og tøylesløshet, ikke i krangel og misunnelse; men ikle dere herren Jesus Salvede, og gjør ikke omtanke for kjødets begjær. Ta til dere den som er uten styrke i troen, men ikke til resonneringers atskillelser. Én, virkelig, tror til å spise alt, og den som er uten styrke spiser hagevekster. Den som spiser, forakt ikke den som ikke spiser; og den som ikke spiser, døm ikke den som spiser; for gud tok ham til seg. Hvem er du som dømmer en annens hustjener? For sin egen herre står eller faller han. Og han skal bli gjort å stå; for gud er i stand til å la ham stå. Én, virkelig, dømmer dag mot dag, og en annen dømmer enhver dag. La enhver bli fullstendig overbevist i sin egen forstand. Den som tenker på dagen, tenker på den for herren; og den som ikke tenker på dagen, tenker ikke på den for herren. Den som spiser, spiser for herren, for han gir takk til gud; og den som ikke spiser, spiser ikke for herren, og gir takk til gud. For ingen av oss lever for seg selv, og ingen dør for seg selv. For både hvis vi lever, lever vi for herren; óg hvis dør, dør vi for herren. Derfor både hvis vi lever, óg hvis vi dør, er vi herrens. For med hensyn til dette både døde Salvede og stod opp og gjenopplivet, for at han skulle være herre over både døde og levende. Og hvorfor dømmer du broren din? Eller hvorfor forakter du broren din? For vi skal alle fremstilles for den Salvedes dommersete. For det har blitt skrevet, Så sant jeg lever, sier herren; at for meg skal hvert kne bøye seg, og hver tunge skal bekjenne til gud. Så skal da enhver av oss gi regnskap om seg selv til gud. La oss derfor ikke lenger dømme hverandre; men døm heller dette, å ikke legge en anstøtstein for broren eller et anstøt. Jeg vet og er overbevist i herren Jesus, at ingenting er alminnelig på grunn av seg selv; bortsett fra for den som tilregner noe å være alminnelig, for ham er det alminnelig; og hvis broren din blir bedrøvet på grunn av mat, vandrer du ikke lenger i henhold til kjærlighet. Ikke fullstendig ødelegg med maten din ham for hvem Salvede døde. La da ikke deres gode bli blasfemert; for guds kongerike er ikke mat og drikke, men rettferdighet og fred og glede i hellig ånd; for den som i disse ting er slave til den Salvede er tilfredsstillende for gud, og godkjent av menneskene. La oss da derfor forfølge fredens ting, og oppbygningens ting mot hverandre. Bryt ikke ned guds gjerning på grunn av mat. Alle ting, virkelig, er rene, men det er ondt for det menneske som spiser gjennom anstøt. Det er vakkert ikke å spise kjøtt, eller å drikke vin, eller å gjøre noe ved hvilket broren din anstøtes eller føres til fall eller er uten styrke. Har du tro? Ha den for deg selv framfor gud; velsignet er den som ikke dømmer seg selv i det som han godkjenner. Og den som atskiller, hvis han spiser, har blitt fordømt, fordi det ikke er av tro; og alt som ikke er av tro, er synd. Og vi, de mektige, skylder å bære de maktesløses styrkeløsheter, og ikke behage oss selv; for la enhver av oss behage naboen til det gode med henblikk på oppbygning. For også den Salvede behaget ikke seg selv, men, slik det har blitt skrevet, Utskjellingen fra dem som utskjelte deg, falt på meg. For hva enn som ble skrevet før, ble skrevet før til vår undervisning, for at vi skal ha håpet gjennom skriftenes utholdenhet og trøst. Og må utholdenhetens og trøstens gud gi til dere å tenke på det samme blant hverandre i henhold til Salvede Jesus, for at dere enstemmig med én munn kan herliggjøre vår herre Jesu Salvedes gud og far. Ta derfor hverandre til dere, slik også den Salvede tok oss til seg til guds herlighet. Og jeg sier, Jesus Salvede har blitt omskjærelsens tjener for guds sannhet, for å stadfeste fedrenes løfter; og for at nasjonene skulle herliggjøre gud for medlidenhet, slik det har blitt skrevet, På grunn av dette skal jeg bekjenne deg blant nasjoner, og skal spille strengeinstrument til ditt navn. Og igjen sier han, Gled dere, nasjoner, med hans folk. Og igjen, Lovsyng herren alle nasjonene, og ros ham alle folkene. Og igjen, Jesaja sier, Isais (rik) rot skal være, og han som står opp til å være nasjoners første, på ham skal nasjoner håpe. Og håpets gud fylle dere med all glede og fred i troen, for dere å ha overflod i håpet, i hellig ånds kraft. Og jeg har blitt overbevist, mine brødre, jeg meg selv også angående dere, at dere selv også er fulle av godhet, idet dere har blitt fylt med all kunnskap, i stand til også å advare hverandre. Og jeg skrev mer vågete til dere, brødre, for en del, som å påminne dere, på grunn av nåden som er gitt meg av gud, for meg å være en Jesu Salvedes tjener for nasjonene, idet jeg er en tempelarbeider for guds gode budskap, for at nasjonenes offer kan være akseptabelt, idet det har blitt helliggjort ved hellig ånd. Jeg har derfor et skryt i Salvede Jesus i disse ting ved gud; for jeg skal ikke våge å tale om noe som Salvede ikke virket fullstendig gjennom meg, til nasjoners lydighet, ved ord og gjerning, i tegns og unders kraft, i guds ånds kraft; så at jeg fra Jerusalem (sett dere dobbel fred) og rundt omkring inntil Illyria (det lyriske band) har fullført Salvedes gode budskap; og på den måten idet jeg er ærekjær til å forkynne godt budskap, hvor salvede ikke var nevnt, for at jeg ikke skulle bygge på en annens fundament; men slik det har blitt skrevet, Til hvem det ikke var budbrakt om ham, de skal se; og de som ikke har hørt, skal forstå. Derfor ble jeg også hindret de mange gangene fra å komme til dere. Og nå idet jeg ikke lenger har plass i disse områdene, og idet jeg har en lengsel til å komme til dere fra mange år, når enn jeg går til Spania (sjeldenhet), skal jeg komme til dere; for jeg håper idet jeg går gjennom å se dere, og å sendes forover dit av dere, hvis jeg først blir fylt for en del av dere. Og nå går jeg til Jerusalem, idet jeg tjener de hellige. For Makedonia (utvidet land) og Akaia (problem) hadde velbehag i å gjøre et visst felleskap til de fattige av de hellige i Jerusalem; de hadde velbehag i det og de er deres skyldnere. For hvis nasjonene deltok i deres åndelige ting, skylder de også å tjene dem i de kjødelige ting. Da jeg har fullført dette, og forseglet denne frukten til dem, skal jeg gå bort gjennom dere til Spania. Og jeg har visst at idet jeg kommer til dere, skal jeg komme i fylden av den Salvedes gode budskaps velsignelse. Og jeg bønnfaller dere, brødre, gjennom herren vår Jesus Salvede, og gjennom åndens kjærlighet, å kjempe sammen med meg i bønnene for meg til gud; for at jeg kan reddes fra de som er ulydige i Judea (han skal bli roset), og for at tjenesten min, den til Jerusalem, kan være akseptabel for de hellige; for at jeg kan komme til dere i glede gjennom guds vilje, og friskes opp sammen med dere. Og fredens gud være med alle dere. Amen. Og jeg stiller frem for dere Føbe søsteren vår, som er den utkaltes tjenerinne, den i Kenkreæ (hirse); at dere tar imot henne i herren på en verdig måte for de hellige, og at dere står ved siden av henne i hva enn sak hun behøver av dere; for hun også ble manges beskytterinne, også for meg selv. Hils Priskilla (antikk) og Akvilas (en ørn), som er medarbeiderne mine i Salvede Jesus; som la ned deres egen nakke for sjelen min, til hvem ikke jeg alene gir takk, men også alle de utkalte fra nasjonene; og den utkalte i deres hus. Hils Epenetus (prisverdig), min elskede, som er en Akaias førstegrøde til Salvede. Hils Maria (deres opprør), som arbeidet hardt mye for oss. Hils Andronikus (mann av seier) og Junias (ungdommelig), slektningene mine og medfangene mine; som er bemerket blant utsendingene, som også var i Salvede før meg. Hils Amplias (stor), min elskede i herren. Hils Urbanus (av byen; høflig), som er medarbeideren vår i Salvede, og Stakys (aks), min elskede. Hils Apelles (kalt), den godkjente i Salvede. Hils dem av Aristobulus (det beste rådsmedlem). Hils Herodion (heroisk), slektningen min. Hils de fra Narkissus (dumhet), dem som er i herren. Hils Tryfena (luksuriøs) og Tryfosa (liv i luksus), de som arbeider hardt i herren. Hils Persis (en persisk kvinne), den elskede, som arbeidet hardt mye i herren. Hils Rufus (rød), den utvalgte i herren, og moren hans og min. Hils Asynkritus (usammenlignbar), Flegon (forbrenning), Hermas (Merkur), Patrobas (faderlig), Hermes (herold blant gudene), og brødrene med dem. Hils Filologus (som elsker ordet) og Julia (glatthåret), Nereus (klump) og søsteren hans, og Olympas (himmelsk), og alle de hellige med dem. Hils hverandre med et hellig kyss. De utkalte til den Salvede hilser dere. Og jeg bønnfaller dere, brødre, å se til dem som lager atskillelsene og anstøtene i strid med den lære som dere lærte; og avvik fra dem. For slike er ikke slaver til herren vår Jesus Salvede, men til deres egen buk; og gjennom det milde ord og velsignelse bedrar de de uskyldiges hjerter. For deres lydighet ankom til alle; jeg gleder meg derfor over dere. Og jeg vil at dere er vise, virkelig, med hensyn til det gode, og harmløse med hensyn til det onde. Og fredens gud skal knuse fullstendig satan (anklager) under føttene deres i hast. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med dere. Timoteus (ærer gud), som er medarbeideren min, og Lukius (lys: klart: hvitt) og Jason (en som vil helbrede) og Sosipater (redder hans far), slektningene mine, hilser dere. Jeg, Tertius (tredje), som skrev brevet, hilser dere i herren. Gaius (herre) hilser dere, verten min og hele den utkaltes. Erastus (elsket), byens husforfalter, og Kvartus (fjerde), broren, hilser dere. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med dere alle. Amen. Og til ham som er i stand til å etablere dere i henhold til det gode budskapet mitt og Jesu Salvedes proklamasjon, i henhold til et mysteriums avdekking som i eoniane tider har blitt holdt stille, og som nå har blitt synliggjort, óg gjennom forutsigende skrifter, i henhold til den eoniane guds befaling, som har blitt gjort kjent til alle nasjonene til tros lydighet, til den alene vise gud, gjennom Jesus Salvede, til ham være herligheten i eonene. Amen. Paulus (liten), en som er kalt til å være Jesu Salvedes utsending, gjennom guds vilje, og broren Sostenes (redder av hans nasjon), til den guds utkalte som er i Korint (mettet), til de som er helliggjort i Salvede Jesus (YHWH er redning), hellige som er kalt, med alle dem på ethvert sted som påkaller vår herres Jesu Salvedes navn, både deres og vår; Nåde være med dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede. Jeg gir alltid takk til min gud angående dere, for guds nåde som er gitt dere i Salvede Jesus, at dere i alt ble gjort rike i ham, i all tale og all kunnskap, slik den Salvedes vitnesbyrd ble stadfestet i dere; så at dere ikke er bak i noen nådegave, idet dere venter fullstendig på vår herres Jesu Salvedes avdekking; han som også skal stadfeste dere inntil ende, uanklaget på vår herres Jesu Salvedes dag. Gud er pålitelig, gjennom hvem dere kaltes til fellesskap med sønnen hans, Jesus Salvede vår herre. Og jeg formaner dere, brødre, gjennom vår herres Jesu Salvedes navn, at dere alle sier det samme, og at det ikke må være delinger blant dere, og at dere måtte være fullstendig fullførte i den samme forstand, og i den samme mening. For det forklartes for meg om dere, mine brødre, av de av Kloe (en grønn urt), at det er krangel blant dere; og jeg sier dette, at enhver av dere sier, Jeg, virkelig, er av Paulus, og jeg av Apollos (gitt av Apollon), og jeg av Kefas (stein), og jeg av Salvede. Er den Salvede fordelt? Paulus ble vel ikke korsfestet for dere? Eller døptes dere til Paulus' navn? Jeg gir takk til gud at jeg døpte ingen av dere, bortsett fra Krispus (krøllete) og Gaius (herre); for at ikke noen skal si at jeg døpte til mitt eget navn. Og jeg døpte også Stefanas' (kronet) hus. Resterende, jeg vet ikke om jeg døpte noen annen. For Salvede utsendte meg ikke for å døpe, men for å forkynne godt budskap; ikke med tale-visdom, for at ikke den salvedes kors skal tømmes. For korsets ord er en dumhet for dem, virkelig, som fullstendig ødelegges, og for oss som reddes er det en guds kraft. For det har blitt skrevet, Jeg vil fullstendig ødelegge de vises visdom, og de forstandiges forstand vil jeg tilsidesette. Hvor er en vis? Hvor er en skriftlærd? Hvor er denne eonens debattant? Gjorde slett ikke gud denne verdens visdom til dumhet? For fordi verden ikke kjente gud i guds visdom gjennom visdommen, hadde gud velbehag i å redde de troende ved proklamasjonens dumhet; fordi også Jøder spør etter et tegn, og Hellenere søker visdom. Og vi proklamerer Salvede korsfestet, for Jøder, virkelig, et anstøt, og for Hellenere en dumhet; og for dem som er kalte, både Jøder og Hellenere, er Salvede guds kraft og guds visdom. Fordi guds dumhet er visere enn menneskene; og guds styrkeløshet er mektigere enn menneskene. For se på kallet deres, brødre, at det er ikke mange vise i henhold til kjød, ikke mange mektige, ikke mange edle; men det dumme i verden, utvalgte gud, for at han kunne gjøre de vise til skamme; og det styrkeløse i verden, utvalgte gud, for at han kunne gjøre det mektige til skamme; og det uedle i verden og det foraktede utvalgte gud, og det som ikke er, for at han skulle avskaffe det som er; for at ikke noe kjød skal skryte framfor ham. Og av ham er dere i Salvede Jesus, som er blitt til oss visdom fra gud óg rettferdighet og helliggjørelse og forløsning; for at, slik det har blitt skrevet, Den som skryter, han skryte i herren. Og jeg, da jeg hadde komme til dere, brødre, kom jeg ikke i henhold til overordnethet i tale eller i visdom idet jeg forkynte dere guds vitnesbyrd. For jeg dømte å ikke vite noe blant dere, bortsett fra Jesus Salvede, og ham korsfestet. Og jeg var hos dere i styrkeløshet og i frykt og i mye skjelving; og talen min og proklamasjonen min var ikke med overbevisende menneskelige visdoms ord, men med ånds og krafts framvisning; for at troen deres ikke skal være med menneskers visdom, men med guds kraft. Og visdom taler vi blant de fullendte; ikke visdom fra denne eonen, heller ikke førernes fra denne eonen, disse som blir avskaffet; men vi taler guds visdom i et mysterium, den skjulte som gud fastsatte før eonene til vår herlighet, som ingen fra denne eonens førere kjente; for hvis de hadde kjent, korsfestet de jo ikke herlighetens herlighet; men slik det har blitt skrevet, Det som øye ikke så, og øre ikke hørte, og i menneskes hjerte ikke gikk opp, det som gud forberedte for dem som elsker ham; men gud avdekket det for oss gjennom ånden sin; for ånden gransker alt, også guds dyp. For hvem av mennesker kjenner menneskets, bortsett fra menneskets ånd som er i ham? Så også kjenner ingen guds, bortsett fra guds ånd. Og vi mottok ikke verdens ånd, men ånden som er av gud, for at vi skal kjenne det som er benådet oss av gud. Det som vi også taler, ikke med kultiverte menneskelige visdoms ord, men med hellig ånds kultiverte, idet vi sammenligner åndelige ting med åndelige ord. Og et sjelelig menneske tar ikke imot det som hører guds ånd til; for de er en dumhet for ham, og han er ikke i stand til å kjenne dem, fordi de granskes åndelig. Og den åndelige gransker, virkelig, alt, og selv granskes han av ingen. For hvem kjente herrens forstand, som skal undervise ham? Og vi har Salvedes forstand. Og jeg, brødre, var ikke i stand til å tale til dere som til åndelige, men som til kjødelige, som til spedbarn i Salvede. Melk gav jeg dere å drikke, og ikke mat; for dere var ikke enda i stand til det, men heller ikke fremdeles nå er dere i stand til det. For dere er fremdeles kjødelige. For hvor det er blant dere misunnelse og krangel og atskillelser, er dere slett ikke kjødelige. Og vandrer menneskelig? For når en sier, Jeg, virkelig, er Paulus', og en annen, Jeg Apollos', er dere slett ikke kjødelige? Hvem da er Paulus, og hvem er Apollos, men enn tjenere gjennom hvem dere trodde, og for enhver som herren gav? Jeg plantet, Apollos gav å drikke, men gud gav vekst; så at verken han som planter er noe, eller han som gir å drikke, men han som gir vekst, gud. Og han som planter og han som gir å drikke er ett; og enhver skal motta sin egen lønn i henhold til sitt eget arbeid. For vi er guds medarbeidere; dere er guds landbruk, guds oppbygning. I henhold til den guds nåde som er gitt meg, har jeg lagt fundament som en vis byggmester, og en annen bygger på den; og enhver se til hvordan han bygger på den; for ingen er i stand til å legge et annet fundament ved siden av det som er lagt, som er Jesus den Salvede. Og hvis noen bygger på dette fundamentet gull, sølv, kostbare steiner, tre, gress, halm, skal enhvers gjerning bli synlig; for dagen skal forklare; fordi det skal avdekkes ved ild; og hva slags enhvers gjerning er, skal ilden teste. Hvis noens gjerning blir, som han bygget på, skal han motta lønn; hvis noens gjerning vil brenne ned, skal han lide tap; og selv skal han reddes, men så som gjennom ild. Vet dere ikke at dere er guds tempel, og at guds ånd bor i dere? Hvis noen forderver guds tempel, skal gud forderve denne; for guds tempel er hellig, hvilke er dere. Ingen bedra seg selv; hvis noen blant dere mener seg å være vis i denne eonen, han bli dum, for at han kan bli vis. for denne verdens visdom er dumhet for gud; for det har blitt skrevet, Han fanger de vise i deres bedrag. Og igjen, Herren kjenner de vises resonneringer, at de er nytteløse. Så at, la ingen skryte ved mennesker; for alt er deres, enten Paulus, eller Apollos, eller Kefas, eller verden, eller liv, eller død, eller nåværende, eller kommende; alt er deres; og dere Salvedes; og Salvede guds. La et menneske så tilregne oss som Salvedes underordnede og guds mysteriers husforvaltere. Og det resterende, det søkes ved husforvalterne at en må finnes pålitelig. Og for meg er det det minste at jeg granskes av dere, eller av en menneskelig dag; men heller ikke gransker jeg meg selv. For jeg ser fullstendig ingenting med meg selv; men jeg er ikke rettferdiggjort ved dette; og han som gransker meg er herren. Så at døm ikke noe før tid, inntil enn herren kommer, som både skal belyse mørkets hemmelige ting, og synliggjøre hjertenes råd; og da skal rosen bli for enhver fra gud. Og dette, brødre, forkledde jeg til meg selv og Apollos på grunn av dere, for at dere ved oss kan lære å ikke tenke på mennesker over hva som har blitt skrevet, for at ikke én opplåses for den ene mot den andre. For hvem atskiller deg? Og hva har du som du ikke mottok? Og hvis du da mottok, hvorfor skryter du som om du ikke har mottatt? Allerede er dere fylt, allerede blitt rike, foruten oss var dere konger; og jeg skulle ønske, utvilsomt, dere var konger, for at også vi kunne være konger sammen med dere. For jeg mener at gud framviste oss utsendingene sist, som dødens; fordi vi ble et teater for verden, og for budbringere og mennesker. Vi dumme på grunn av Salvede, og dere betenksomme i Salvede; vi uten styrke, og dere mektige; dere herlige, og vi uten pris. Inntil den nåværende time både sulter vi og tørster, og er naken, og blir slått med knyttet neve, og er hjemløse, og arbeider hardt, idet vi arbeider med våre egne hender; idet vi blir hånet, velsigner vi; idet vi blir forfulgte, tåler vi; idet vi blir blasfemert, bønnfaller vi; vi ble som søppel i verden, avskrap av alt inntil nå. Jeg skriver ikke dette for å gjøre dere skamfull, men advarer dere som mine elskede barn. For hvis dere enn har titusener gutteledere i Salvede, men ikke mange fedre; for i Salvede Jesus fikk jeg dere gjennom det gode budskapet. Derfor bønnfaller jeg dere, bli mine etterlignere. På grunn av dette sendte jeg Timoteus (ærer gud) til dere, som er mitt elskede og pålitelige barn i herren, som vil påminne dere om veiene mine i Salvede slik jeg lærer bort overalt i enhver utkalt. Og noen oppblåste seg som om jeg ikke kommer til dere; men jeg skal komme hurtig til dere, hvis herren vil, og jeg skal kjenne, ikke talen til de oppblåste, men kraften. For guds kongerike er ikke i ord, men i kraft. Hva vil dere? Skal jeg komme til dere med en stav, eller i kjærlighet og saktmodighets ånd? I det hele høres det om hor blant dere, og det slikt hor som ikke engang nevnes blant nasjonene, så at en å ha farens kvinne. Og dere er oppblåste, og slett ikke sørget dere heller, for at han kunne fjernes fra deres midte han som gjorde denne gjerningen? For jeg, virkelig, som er fraværende i kroppen, og er tilstede i ånden, har allerede dømt som om jeg er tilstede, han som så har virket fullstendig dette, i vår herres Jesu Salvedes navn, idet dere er brakt sammen, og min ånd, med vår herres Jesu Salvedes kraft, å overgi en sådan til satan til kjødets ødeleggelse, for at ånden kan reddes på herrens Jesu dag. Deres skryt er ikke vakkert; vet dere ikke at en liten surdeig gjennomsyrer hele blandingen? Rens ut derfor den gamle surdeigen, for at dere kan være en ny blanding, slik dere er usyrede; for også påskelammet vårt, Salvede, ble ofret for oss. Så la oss holde høytid, ikke med gammel surdeig, heller ikke med ondskaps og ondskapsfullhets surdeig, men med oppriktighets og sannhets usyret blanding. Jeg skrev til dere i brevet, å ikke blande seg opp sammen med horkarer; men jeg skrev ikke i det hele tatt denne verdens horkarer, eller de med iver etter å ha mer eller de rovgriske, eller idoldyrkere; fordi da må dere gå ut av verden. Og nå har jeg skrevet til dere å ikke blande seg opp sammen med, hvis noen som er gitt navnet en bror er en horkar, eller en med iver etter å ha mer, eller en idoldyrker, eller en håner, eller en drukkenbolt, eller en rovgrisk; å heller ikke spise med en slik. For hva har jeg med å dømme også dem utenfor? Dømmer dere slett ikke dem innenfor? Og dem utenfor dømmer gud. Og fjern den ondskapsfulle fra dere selv. Våger noen av dere, når han har en sak mot den andre, å dømmes ved de urettferdige, og slett ikke ved de hellige? Vet dere ikke at de hellige skal dømme verden? Og hvis verden dømmes ved dere, er dere uverdige til de minste rettssakene? Vet dere ikke at vi skal dømme budbringere? For å ikke nevne vedrørende dette liv? Hvis da, virkelig, dere har rettssaker vedrørende dette liv, setter dere ned dem som dommere, dem som er foraktet i den utkalte. Jeg taler til deres skam. Så det er ikke en vis blant dere, ikke engang én, som er i stand til å atskille midt blant broren sin? Men bror dømmes med bror, og dette for vantro? Allerede, virkelig, derfor, er det i det hele et tap blant dere, at dere har dommer mot dere selv. Hvorfor gjøres dere ikke urettferdighet heller? Hvorfor berøves dere ikke heller? Men dere gjør urettferdighet og berøver, og dette mot brødre. Eller vet dere ikke at urettferdige ikke skal arve guds kongerike? Far ikke vill; heller ikke horkarer, eller idoldyrkere, eller ekteskapsbrytere, eller gutteprostituerte, eller menn som ligger med menn, eller tyver, eller de med iver etter å ha mer, eller drukkenbolter, ikke hånere, ikke rovgriske, skal arve guds kongerike. Og disse var noen av dere; men dere ble badet, men dere ble helliget, men dere ble rettferdiggjort, i herrens Jesu navn, og i vår guds ånd. Alt er lovlig for meg, men ikke alt bidrar; alt er lovlig for meg, men jeg skal ikke la noe få makt over meg. Maten for buken, og buken for maten; og gud skal avskaffe både denne og disse. Og kroppen er ikke for hor, men for herren, og herren for kroppen; og gud både vekte opp herren, og skal oppreise oss gjennom kraften sin. Vet dere ikke at kroppene deres er Salvedes lemmer? Da jeg da har løftet opp den Salvedes lemmer, skal jeg gjøre dem en hores lemmer? La det ikke skje. Eller vet dere ikke at han som slutter seg til horen, er én kropp? For de to skal være, sier han, til ett kjød; Og den som slutter seg til herren, er én ånd. Flykt fra horet. Enhver synd som et menneske enn gjør, er utenfor kroppen; men han som bedriver hor, synder mot hans egen kropp. Eller vet dere ikke at kroppen deres er et tempel for den hellige ånd i dere, som dere har fra gud, og dere er ikke deres egne? For dere kjøptes for en pris; herliggjør, virkelig, gud i kroppen deres, og ånden deres, som er guds. Og angående det som dere skrev til meg, det er vakkert for et menneske å ikke berøre en kvinne; og på grunn av hor, la enhver mann ha sin egen kvinne, og la enhver kvinne ha sin egen mann. Mannen skal gi kvinnen den skyldige velviljen; og på liknende måte skal også kvinnen gi mannen. Kvinnen har ikke makt over sin egen kropp, men mannen; og på liknende måte har ikke mannen makt over sin egen kropp, men kvinnen. Berøv ikke hverandre, hvis ikke enn noe ved enighet for en tid, for at dere kan være ledige til fasten og bønnen, og kom sammen igjen til det samme, for at ikke satan skal prøve dere på grunn av selvbeherskelsesløsheten deres. Og dette sier jeg i henhold til tillatelse, ikke i henhold til befaling. For jeg vil at alle mennesker var som også meg selv; men enhver har sin egen nådegave fra gud, en, virkelig, på den måten, og en på den måten. Og jeg sier til de ugifte og til enkene, det er vakkert for dem hvis de forblir som også jeg er. Og hvis de ikke kan være selvkontrollert, la dem gifte seg; for det er bedre å gifte seg enn å brenne. Og til de gifte påbyr jeg, ikke jeg, men herren, en kvinne skal ikke skilles en mann; men og hvis hun blir skilt, skal hun forbli ugift, eller forlike seg med mannen; og en mann skal ikke sende bort en kvinne. Og til de resterende sier jeg, ikke herren, hvis en bror har en vantro kvinne, og hun har medvelbehag i å bo med ham, skal han ikke sende henne bort; og en kvinne som har en vantro mann, og han har medvelbehag i å bo med henne, skal hun ikke sende ham bort. For den vantro mannen er helliget ved kvinnen, og den vantro kvinnen er helliget ved mannen; ellers er altså barna deres urene, men nå er de hellige. Og hvis den vantro skiller seg, la ham skille seg. Broren eller søsteren er ikke gjort til slave i slike tilfeller; gud har kalt oss til fred. For hva vet du, kvinne, om du skal redde mannen? Eller hva vet du, mann, om du skal redde kvinnen? Bortsett fra dette, som gud fordelte til enhver, som herren har kalt enhver, så skal han vandre; og så anordner jeg i alle de utkalte. Kaltes en omskåret? Han skal ikke overtrekke. Kaltes en med forhud? Han skal ikke omskjæres. Omskjærelsen er ingenting, og forhuden er ingenting, men det å holde guds befalinger. Enhver skal bli i dette kallet, i hvilket han kaltes. Kaltes du som slave? Ikke bry deg om det; men hvis du også er i stand til å bli fri, bruk det heller. For den kalte i herren mens han var slave, er herrens frigitt; på liknende måte også den kalte mens han var fri, er Salvedes slave. Dere kjøptes for en pris; bli ikke menneskers slaver. Enhver i hvilket han kaltes, brødre, i dette skal han forbli ved gud. Og angående jomfruene har jeg ingen herrens befaling; og jeg gir en mening, som en som har fått medlidenhet av herren til å være pålitelig. Jeg tenker derfor dette å være vakkert på grunn av den nåværende nødvendigheten, at det er vakkert for et menneske å være på den måten. Er du bundet til en kvinne? Søk ikke skilsmisse. Er du løst fra en kvinne? Søk ikke en kvinne. Men og hvis du skulle gifte deg, syndet du ikke; og hvis en jomfru gifter seg, syndet hun ikke; men slike skal ha trengsel i kjødet; og jeg vil skåne dere. Og dette sier jeg, brødre, tiden er forkortet; det resterende er, at både de som har kvinner, å være som de ikke har; og de gråtende, som ikke gråtende; og de som gleder seg, som de ikke gleder seg; og de som kjøper, som de ikke har. Og de som bruker denne verden, som de ikke misbruker. For denne verdens form går bort. Og jeg vil at dere skal være ubekymret. Den ugifte er bekymret for herrens ting, hvordan han skal behage herren; og den gifte, er bekymret for verdens ting, hvordan han skal behage kvinnen. Kvinnen og jomfruen er fordelt. Den ugifte er bekymret for herrens ting, at hun kan være hellig både i kropp og i ånd; og den gifte er bekymret for verdens ting, hvordan hun kan behage mannen. Og dette sier jeg med henblikk på deres eget bidrag; ikke for at jeg skal kaste en snare over dere, men med henblikk på det anstendige og udistrahert flittig tjening for herren. Og hvis en tenker han handler uanstendig mot jomfruen sin, hvis hun er over toppen, og det skyldes så å skje, la ham gjøre hva han vil, han synder ikke; la dem gifte seg. Og han som står støtt i hjertet, som ikke har nødvendighet, og har makt angående hans egen vilje, og har dømt dette i hjertet sitt å holde sin egen jomfru, gjør godt. Så at både den som gifter bort gjør godt; og den som ikke gifter bort gjør bedre. En kvinne er bundet av loven for så lang tid som mannen hennes lever; og hvis mannen hennes er sovnet inn, er hun fri til å gifte seg med hvem hun vil, bare det skjer i herren. Og hun er mer velsignet hvis hun så forblir, i henhold til min mening; og jeg mener jeg også å ha guds ånd. Og angående idolofrene, vet vi, at vi alle har kunnskap. Kunnskapen oppblåser, men kjærligheten bygger. Hvis en mener å vite noe, visste han ikke enda noe slik han burde vite det. Og hvis en elsker gud, denne er kjent av ham. Derfor angående spisingen av idolofrene, vet vi at et idol er ingenting i verden, og at det er ingen annen gud bortsett fra én. For også hvis det er kalte guder, enten i himmel eller på jorden; akkurat som det er mange guder og mange herrer; men for oss er det én gud, faren, fra hvem alt er, og vi til ham; og én herre, Jesus Salvede, gjennom alt er, og vi gjennom ham. Men kunnskapen er ikke i alle; og noen med samvittigheten bundet til idolet inntil nå spiser det som idolofret, og samvittigheten deres som er uten styrke skitnes til. Men mat fremstiller oss ikke for gud; for heller ikke hvis vi spiser har vi overflod, heller ikke hvis vi ikke spiser kommer vi til kort. Men se til for at ikke denne makten deres blir et anstøt for de som er uten styrke. For hvis en ser deg, som har kunnskap, ligge ned i et idoltempel, vil slett ikke samvittigheten hans som er uten styrke, bygges til det å spise idolofrene? Og den broren som er uten styrke vil fullstendig ødelegges ved din kunnskap, hvem Salvede døde på grunn av. Og idet dere synder på den måten mot brødrene, og slår deres samvittighet som er uten styrke, synder dere mot Salvede. Derfor hvis mat støter broren min, vil jeg ikke i det hele tatt spise kjøtt med hensyn til eonen, for at jeg ikke skal støte broren min. Er jeg ikke en utsending? Er jeg ikke fri? Har jeg slett ikke sett Jesus Salvede herren vår? Er ikke dere gjerningen min i herren? Hvis jeg ikke er en utsending for andre, så er jeg det utvilsomt for dere; for dere er mitt utsendelses segl i herren. Mitt forsvar til dem som gransker meg er dette, Har ikke vi makt til å spise og drikke? Har ikke vi makt til å bringe omkring en søster, en kvinne, som også de resterende utsendinger, og herrens brødre, og Kefas? Eller er det alene jeg og Barnabas (sønn av hvile), som ikke har makt til ikke å arbeide? Hvem strider noensinne på egne lønner? Hvem planter en vingård, og spiser ikke av frukten dens? Eller hvem gjeter en flokk, og spiser ikke av flokkens melk? Jeg taler vel ikke dette i henhold til et menneske? Eller sier slett ikke også loven dette? For det har blitt skrevet i Moses' (trekke ut) lov, ikke sett munnkurv på en okse som tresker. Gud bryr seg vel ikke om oksene? Eller sier han det utelukkende på grunn av oss? På grunn av oss ble det uten tvil skrevet, fordi han som pløyer skylder å pløye i håp, og den som tresker i håp skylder å delta i hans håp. Hvis vi sådde de åndelige ting til dere, er det stort hvis vi høster deres kjødelige ting? Hvis andre deltar i den makt hos dere, burde ikke vi mere? Men vi brukte ikke denne makten; men vi holder ut alt, for at vi ikke skal gi noe hinder for Salvedes gode budskap. Vet dere ikke at de som arbeider med de hellige ting, spiser fra tempelet; de som betjener ved offeralteret, fordeler sammen med offeralteret? Så også anordnet herren dem som forkynner det gode budskapet, å leve av det gode budskapet. Og jeg brukte intet av disse ting; og ikke har jeg skrevet disse ting for at det skal bli så med meg; for det er vakkert for meg heller å dø, enn at en skal tømme skrytet mitt. For hvis jeg forkynner godt budskap, er det intet skryt til meg; for en nødvendighet ligger på meg; og det er ve til meg hvis jeg ikke forkynner godt budskap. For hvis jeg gjør dette frivillig, har jeg en lønn; og hvis ufrivillig, er en husholdning betrodd meg. Hva er da min lønn? At idet jeg forkynner godt budskap, legger jeg den Salvedes gode budskap uten kostnad, til det å ikke misbruke makten min i det gode budskapet. Enda jeg er fri fra alle, har jeg gjort meg selv til slave for alle, for at jeg kunne vinne de fleste; og jeg ble for Jødene som en Jøde, for at jeg kunne vinne Jøder; for dem under lov som under lov, for at jeg kunne vinne dem under lov; for dem som er uten lov som en som er uten lov, idet jeg ikke er en som er uten lov for gud, men underlagt Salvede, for at jeg kunne vinne dem som er uten lov. Jeg ble for dem uten styrke som en uten styrke for at jeg kan vinne de uten styrke. Jeg er blitt alt for dem alle, for at jeg i alle fall kan redde noen. Og dette gjør jeg på grunn av det gode budskapet, for at jeg kan bli en meddeltaker i det. Vet dere ikke at de som løper på en stadion, alle, virkelig, løper, men én mottar prisen? Løp på den måten, for at dere kan gripe den. Og enhver som kjemper, er selvkontrollert i alt; disse, virkelig, da, for at de kan motta en fordervelig krans, men vi en uforderverlig. Jeg altså løper på den måten, ikke som utydelig; på den måten bokser jeg, ikke som en som slår luft; men jeg undertrykker min kropp, og gjør den til slave, for at ikke jeg som har proklamert til andre, jeg selv skal bli ikke godkjent. Og jeg vil ikke at dere skal være uten å forstå, brødre, at alle fedrene våre var under skyen, og alle passerte gjennom sjøen, og alle døptes til Moses i skyen og i sjøen, og alle spiste den samme åndelige mat, og alle drakk den samme åndelige drikk; for de drakk av en åndelig klippe som fulgte dem; og klippen var den Salvede. Men gud hadde ikke velbehag i de fleste av dem; for de strøddes ned i ørkenen. Og disse ting ble eksempler for oss, med hensyn til at vi ikke skulle være begjærere av onde ting, slik også de begjærte. Vær heller ikke idoldyrkere, slik noen av dem; som det har blitt skrevet, Folket satte seg ned for å spise og drikke, og stod opp for å leke. La oss heller ikke bedrive hor, slik noen av dem bedrev hor, og på én dag falt tjuetre tusen. La oss heller ikke grundig prøve den Salvede, slik også noen av dem prøvde ham, og ble fullstendig ødelagt av slangene. Knurr heller ikke slik også noen av dem knurret, og ble fullstendig ødelagt av ødeleggeren. Og alle disse ting hendte dem som eksempler; og ble skrevet til vår advarsel, til hvem eonenes ende er ankommet. Så at den som mener seg å stå, se til at han ikke faller. Ingen prøvelse har tatt dere bortsett fra hva som er menneskelig; og gud er pålitelig, som ikke skal la dere prøves over det som dere er i stand til, men han skal med prøvelsen også gjøre en utgang, så dere kan være i stand til å utstå. Derfor, mine elskede, flykt fra idoldyrkelsen. Jeg taler som til betenksomme. Døm selv om det jeg sier. Velsignelsens drikkekar som vi velsigner, Er det slett ikke fellesskap med den Salvedes blod? Brødet som vi bryter, Er det slett ikke fellesskap med den Salvedes kropp? Fordi vi, de mange, er ett brød, én kropp; for vi alle deltar ved det ene brødet. Se til Israel (han skal være en prins av gud) i henhold til kjød; er slett ikke de som spiser ofrene deltakere i offeralteret? Hva sier jeg da? At et idol er noe? Eller at idolofret kjøtt er noe? Nei, men at det som nasjonene ofrer, ofrer de til demoner, og ikke til gud, og jeg vil ikke at dere skal bli deltakere med demonene. Dere er ikke i stand til drikke herrens drikkekar, og demoners drikkekar; dere er ikke i stand til å delta i herrens bord og demoners bord. Eller gjør vi herren nidkjær? Vi er vel ikke mektigere enn han? Alt er lovlig for meg, men ikke alt bidrar; alt er lovlig for meg, men ikke alt bygger. Ingen må søke sitt eget, men enhver den andres. Spis alt som selges på kjøttorget, idet dere gransker ingenting på grunn av samvittigheten; for jorden og dens fylde er herrens. Og hvis en av de vantro kaller dere, og dere vil gå, spis alt det som legges frem for dere, idet dere gransker ingenting på grunn av samvittigheten. Og hvis en sier til dere, Dette er idolofret kjøtt; spis ikke, på grunn av ham som fortalte det og samvittigheten; for jorden og dens fylde er herrens; og jeg sier samvittigheten, slett ikke din egen, men den andres. For hvorfor dømmes friheten min av en annens samvittighet? Og hvis jeg deltar med nåde, hvorfor blasfemeres jeg for det som jeg gir takk? Enten da dere spiser, eller drikker, eller gjør noe, gjør alt til guds herlighet. Vær uanstøtelig både for Jøder og for Hellener og for den guds utkalte, slik jeg også behager alle i alt, idet jeg ikke søker det som bidrar meg selv, men det som bidrar de mange, for at de kan reddes. Bli mine etterlignere, slik jeg også er Salvedes. Og jeg roser dere, brødre, at dere minnes meg i alt, og dere holder fast på overleveringene, slik jeg overgav dere. Og jeg vil dere skal vite, at enhver manns hode er den Salvede; og kvinnens hode er mannen; og Salvedes hode, er gud. Enhver mann som ber eller forutsier, som har på hode, gjør hodet sitt til skamme. Og enhver kvinne som ber eller forutsier med utildekket hodet, gjør hodet sitt til skamme; for det er ett og det samme som hun var barbert. For hvis ikke en kvinne dekker seg helt, la henne også klippe seg; og hvis det er skammelig for en kvinne å klippes eller barberes, la henne dekke seg helt. For en mann, virkelig, skylder ikke å dekke hodet helt, idet han er guds bilde og herlighet; og en kvinne er en manns herlighet; for en mann er ikke av en kvinne, men en kvinne av en mann; for, også, en mann skaptes ikke på grunn av kvinnen, men en kvinne på grunn av mannen; på grunn av dette skylder kvinnen å ha en makt på hode, på grunn av budbringerne. Ikke desto mindre er heller ikke en mann foruten en kvinne, eller en kvinne foruten en mann, i herren; for akkurat som kvinnen er av mannen, på den måten er også mannen gjennom kvinnen, og alt er av gud. Døm blant dere selv; er det sømmelig for en kvinne å be til gud utildekket? Eller lærer heller ikke naturen selv dere, at hvis en mann virkelig har langt hår, er det en vanpris for ham; og hvis en kvinne har langt hår, er det en herlighet for henne? Fordi håret er gitt henne istedenfor et slør; og hvis en mener å være stridekjær, har vi ikke en slik vane, heller ikke de guds utkalte. Og i dette som jeg påbyr, roser jeg dere ikke, fordi ikke til det bedre, men til det verre kommer dere sammen. For først, virkelig, idet dere kommer sammen i den utkalte, hører jeg at det er delinger blant dere, og delvis tror jeg; for det må også være sekter blant dere, for at de godkjente kan bli synlige blant dere. Idet dere da kommer sammen på det samme sted, er det ikke for å spise herrens middag; for i spisingen tar enhver på forhånd sin egen middag, og en, virkelig, sulter, og en annen blir drukken. Hvorfor, har dere ikke hus til å spise og drikke i? Eller forakter dere den guds utkalte? Og gjør til skamme dem som ikke har? Hva skal jeg si til dere? Skal jeg rose dere i dette? Jeg roser ikke. For jeg mottok fra herren, det som jeg også overgav dere, at herren Jesus i natten i hvilken han ble overgitt, tok et brød, og da han hadde gitt takk, brøt han, og sa, Ta, spis; dette er min kropp som er brutt for dere; gjør dette til påminnelse om meg. På samme måte også drikkekaret, etter middag spisingen, mens han sier, Dette drikkekaret er den nye pakt i mitt blod; gjør dette, så ofte som dere enn drikker, til påminnelse om meg. For så ofte som dere enn spiser dette brødet, og dette drikkekaret drikkes, forkynner dere herrens død inntil han enn kommer. Så at hvem enn spiser dette brødet eller drikker herrens drikkekar uverdig, skal være skyldig til herrens kropp og blod. Og et menneske må teste seg selv og så kan han spise av brødet, og drikke av drikkekaret; for han som spiser og drikker uverdig, spiser og drikker dom til seg selv, idet han ikke atskiller herrens kropp. På grunn av dette er mange uten styrke og svake blant dere, og tilstrekkelig sovner inn. For hvis vi atskillet oss selv, ble vi jo ikke dømte; og idet vi blir dømt, oppdras vi av herren, for at vi ikke skal fordømmes med verden. Så at, mine brødre, idet dere kommer sammen for å spise, vent på hverandre; og hvis en sulter, skal han spise i hus; for at dere ikke skal komme sammen til dom. Og det resterende, skal jeg anordne, når enn jeg kommer. Og angående de åndelige ting, brødre, vil jeg ikke at dere ikke skal forstå. Dere vet at dere var nasjoner, ledet bort til de røstløse idolene, som enn dere ble ledet; derfor gjør jeg kjent for dere, at ingen som taler ved guds ånd kaller Jesus forbannet; og ingen er i stand til å si at Jesus er Herre, bortsett fra ved hellig ånd. Og det er forskjeller på nådegaver. Og den samme ånd; og det er forskjeller på tjenester, og den samme herre; og det er forskjeller på virkninger, og det er den samme gud, som virker alt i alle. Og enhver gis åndens uttrykk med henblikk på bidraget. For til en, virkelig, gis gjennom ånden et visdoms-ord, og til en annen kunnskaps-ord, i henhold til den samme ånd; og til en annen tro ved den samme ånd; og til en annen helbredelsers nådegaver, ved den samme ånd; og til en annen kraftgjerningers virkninger, og til en annen forutsigelser, og til en annen atskillelser av ånder, og til en annen forskjellige slag av tunger, og til en annen oversettelse av tunger; og alt dette virker den ene og samme ånd, idet han deler til hver enkelt slik han vil. For akkurat som kroppen er én og har mange lemmer, og alle lemmene, som er mange, til den ene kroppen, er én kropp; så også den Salvede. For også ved én ånd døptes vi alle til én kropp, enten Jøder eller Hellenere, eller slaver eller frie; og alle ble gitt å drikke inn i én ånd. For, også, kroppen er ikke ett lem, men mange. Hvis foten skal si, Fordi jeg ikke er hånd, er jeg ikke av kroppen; ikke ved dette er det ikke av kroppen? Og hvis øret skal si, Fordi jeg ikke er øye er jeg ikke av kroppen, ikke ved dette er det ikke av kroppen? Hvis hele kroppen var et øye, hvor var hørselen? Hvis hele var hørsel, hvor var luktesansen? Og nå satte gud lemmene, enhver av dem i kroppen, slik han ville. Og hvis de alle var ett lem, hvor var kroppen? Men nå er de, virkelig, mange lemmer, og én kropp. Og et øye er ikke i stand til å si til hånden, Jeg har ikke behov for deg; eller igjen, hodet til føttene, Jeg har ikke behov for dere. Men mye mere de lemmene som menes å være mer styrkeløse, er nødvendig; og de lemmer i kroppen som vi mener å være mere uten pris, disse legger vi omkring med pris i mere overflod; og våre uanstendige har anstendighet i mere overflod; og våre anstendige har ingen behov. Men gud blandet sammen kroppen, idet han har gitt pris i mere overflod til det som kom bak, for at det ikke skal være deling i kroppen, men lemmene skulle ha den samme bekymring for hverandre; Og hvis ett lem lider, lider alle lemmene med det, eller ett lem herliggjøres, gleder alle lemmene seg sammen med det. Og dere er Salvedes kropp, og lemmer ut fra del (fig. og, hver enkelt er lemmer). Og gud satte, virkelig, noen i den utkalte, først utsendinger, for det andre forutsiere, for det tredje lærere, deretter kraftige gjerninger, så helbredelsers nådegaver, avlastninger, styringer, forskjellige slag tunger. Alle er vel ikke utsendinger? Alle er vel ikke forutsiere? Alle er vel ikke lærere? Alle gjør vel ikke kraftige gjerninger? Alle har vel ikke helbredelsers nådegaver? Alle taler vel ikke i tunger? Alle tolker vel ikke? Og vær nidkjære etter de bedre nådegaver; og fremdeles skal jeg vise dere en mer overgående vei. Hvis jeg taler i menneskenes og budbringernes tunger, og ikke har kjærlighet, er jeg blitt kobber som gir gjenklang eller en cymbal som jamrer. Og hvis jeg har forutsigelse, og kjenner alle mysteriene og all kunnskapen, og hvis jeg har all troen, så at å forflytte, og ikke har kjærlighet, er jeg ingenting. Og hvis jeg gir alle formuene mine som et stykke brød, og hvis jeg overgir kroppen min for at jeg kan brennes, og ikke har kjærlighet, er det til ingen fordel for meg. Kjærligheten er tålmodig, er mild; kjærligheten er ikke misunnelig; kjærligheten skryter ikke, oppblåses ikke, handler ikke uanstendig, søker ikke sitt eget, blir ikke gjort rasende, regner ikke med det onde, gleder seg ikke over urettferdigheten, og gleder seg sammen med sannheten, holder ut alt, tror alt, håper alt, vedblir alt. Kjærligheten faller aldri bort. Og enten det er forutsigelser, skal de avskaffes; eller tunger, skal de stoppes; eller kunnskap, skal den avskaffes. For vi vet ved en del, og vi forutsier ved en del; Og når det fullendte kommer, da skal det ved en del avskaffes. Da jeg var et spedbarn, talte jeg som et spedbarn, tenkte jeg som et spedbarn, tilregnet jeg som et spedbarn; og da jeg ble en mann, avskaffet jeg spedbarnets ting, for nå ser vi gjennom et speil i mørke, og da ansikt mot ansikt; nå vet jeg ved en del, og da skal jeg kjenne fullt ut slik også jeg er kjent fullt ut. Og nå forblir tro, håp, kjærlighet, disse tre; og størst av disse er kjærligheten. Forfølg kjærligheten; og vær nidkjære for de åndelige ting, og heller at dere kan forutsi. For han som taler i en tunge, taler ikke for mennesker, men for gud; for ingen hører, og i ånden taler han mysterier; og han som forutsier, taler til mennesker oppbygning og formaning og trøst. Han som taler i en tunge, bygger seg selv; og han som forutsier, bygger en utkalt. Og jeg vil at dere alle taler i tunger, og mere at dere forutsier; for større er den som forutsier enn den som taler i tunger, hvis ikke han tolker for at den utkalte kan motta oppbygning. Og nå, brødre, hvis jeg kommer til dere idet jeg taler i tunger, hva vil jeg være dere til fordel, hvis ikke jeg skulle tale til dere enten med avdekking, eller med kunnskap, eller med forutsigelse, eller med lære? Selv de uten sjel som gir røst, enten fløyte, eller harpe, hvis de ikke gir forskjell på lydene, hvordan skal det skjønnes hva som blir fløytet eller hva som blir spilt på harpe? For også hvis en trompet gir en utydelig røst, hvem gjør seg i stand til krig? På den måten også dere gjennom tungen, hvis den ikke gir lettforståelig tale, hvordan skal det talte skjønnes? For dere vil tale til luft. Det er, om det er, så mange slags røster i verden, og ingen av dem er røstløse; derfor hvis jeg ikke kjenner røstens kraft, vil jeg være for den som taler en utlending; og den som taler en utlending for meg; på den måten også dere, fordi dere er nidkjære etter åndelige ting, søk for at dere kan ha overflod til den utkaltes oppbygning. Derfor, han som taler i en tunge, han be for at han kan tolke. For hvis jeg ber i en tunge, ber ånden min, og forstanden min er uten frukt. Hvordan er det da? Jeg vil be med ånden, og jeg vil be med forstanden også; jeg vil spille strengeinstrument med ånden, og jeg vil spille strengeinstrument med forstanden også. Ellers, når du velsigner med ånden, hvordan skal han som fyller opp den uvitendes sted si amenet til din takksigelse, da han ikke vet hva du sier? For du, virkelig, gir takk godt, men den andre bygges ikke. Jeg gir takk til min gud, jeg taler mere med tunger enn dere alle; men i en utkalt vil jeg tale fem ord gjennom forstanden min, for at jeg kan opplære andre også, enn titusener ord i en tunge. Brødre, vær ikke barn i forstanden; men opptre som spedbarn i ondskapen, og vær fullendte i forstanden. I loven har det blitt skrevet, At med andre tunger, og med andre lepper, skal jeg tale til dette folket, og heller ikke på den måten skal de høre på meg, sier herren. Så at tungene er til et tegn, ikke for dem som tror, men for de vantro; og forutsigelsen er ikke for de vantro, men for dem som tror. Hvis derfor hele den utkalte kommer sammen på det samme sted, og alle taler i tunger, og det går inn uvitende eller vantro, vil de ikke si at dere er gale? Og hvis alle forutsier, og det går inn en vantro eller uvitende, irettesettes han av alle, granskes han av alle, og på den måten blir hans hjertes hemmeligheter synlige; og på den måten idet han er falt på sitt ansikt, vil han tilbe gud, idet han forteller at gud virkelig er blant dere. Hvordan er det da, brødre? Når dere kommer sammen, har enhver av dere en salme? Har en lære? Har en tunge? Har en avdekking? Har en oversettelse? La alt skje til oppbygning. Hvis en taler i en tunge, la det være i henhold til to eller det fleste tre, og hver sin del etter tur, og la én tolke. Og hvis det ikke er en tolk, skal han holde seg stille i en utkalt; og tale for seg selv og for gud. Og la to eller tre forutsiere tale, og la de andre atskille; og hvis noe blir avdekket for en annen som sitter, la den første holde stille. For dere er alle i stand til å forutsi én etter én, for at alle kan lære, og alle kan bli formanet; og forutsieres ånder er underordnet forutsiere; for gud er ikke ustabilitets gud, men freds gud, som i alle de helliges utkalte. La kvinnene deres holde seg stille i de utkalte; for det tillates dem ikke å tale, men å underordne seg, slik også loven sier. Og hvis de vil lære noe, la dem spørre sine egne menn i hus; for det er skammelig for kvinner å tale i en utkalt. Eller utgikk guds ord fra dere? Eller ankom det til dere alene? Hvis en mener å være en forutsier eller en åndelig, la ham gjenkjenne de ting jeg skriver til dere, at de er herrens befalinger; og hvis en ikke forstår, la ham ikke forstå. Så at, mine brødre, vær nidkjære for å forutsi, og ikke hindre å tale i tunger. La alle ting skje anstendig og i henhold til ordning. Og jeg gjør kjent for dere, brødre, det gode budskapet som jeg forkynte dere, som dere også mottok, i hvilket dere også står, gjennom hvilket dere også reddes, hvis dere holder fast på hvilket ord jeg forkynte godt budskap til dere, hvis ikke trodde dere forgjeves. For jeg overgav til dere blant de første ting, det som også jeg mottok, at Salvede døde for syndene våre, i henhold til skriftene; og at han begravdes, og at han vektes opp den tredje dagen, i henhold til skriftene; og at han ble sett av Kefas, så de tolv. Deretter ble han sett av over fem hundre brødre på én gang, av hvilke de fleste forblir inntil nå, og noen er også sovnet inn. Deretter ble han sett av Jakob (fortrenger), så alle utsendingene. Og sist av alle, ble han sett av meg også, akkurat som om den spontanaborterte. For jeg er den minste av utsendingene, som ikke er tilstrekkelig til å kalles en utsending, fordi jeg forfulgte guds utkalte. Og av guds nåde er jeg hva jeg er, og nåden hans, den mot meg ble ikke tom, men jeg arbeidet hardt i mer overflod enn dem alle; dog ikke jeg, men guds nåde, den med meg. Derfor, enten, jeg eller de, på den måten proklamerer vi, og på den måten kom dere til tro. Og hvis Salvede proklameres, at han er vekt opp fra døde, hvordan sier noen blant dere at det er ingen dødes oppstandelse? Og hvis det er ingen dødes oppstandelse, er heller ikke Salvede vekt opp; og hvis Salvede ikke er vekt opp, da er proklamasjonen vår tom, og troen deres er også tom. Og vi også finnes å være falske vitner om gud, fordi vi gav vitnesbyrd mot gud at han vekte opp den Salvede, som han ikke vekte opp hvis altså døde ikke vekkes opp; for hvis døde ikke vekkes opp, er heller ikke Salvede vekt opp; og hvis Salvede ikke er vekt opp, er troen deres nytteløs, dere er fremdeles i syndene deres; da er også de som er sovnet inn i Salvede fullstendig ødelagt. Hvis det bare er i dette livet vi har håp i Salvede, er vi ynkeligere enn alle mennesker. Og nå er Salvede vekt opp fra døde, han ble de innsovnedes førstegrøde. For siden døden kom gjennom et menneske, kom også dødes oppstandelse gjennom et menneske. For akkurat som alle dør i Adam (mann / rød jord), på den måten skal også alle gjøres levende i den Salvede. og hver i sin egen avdeling; Salvede en førstegrøde, deretter de Salvedes i hans komme; så enden, når han overgir kongeriket til gud og far, når han avskaffer all suverenitet og all makt og kraft; for han må være konge, inntil enn han legger alle fiendene under føttene hans. Siste fiende som avskaffes er døden. For han underordnet alle ting under føttene hans; og når han sier at alle ting er underordnet, er det tydelig at han er unntatt som har underordnet ham de alle ting; og når han underordner ham de alle ting, da skal sønnen også selv underordne seg ham som underordnet ham de alle ting, for at gud skal være de alle ting i alle. Ellers hva skal de gjøre de som er døpt for de døde, hvis døde ikke vekkes opp i det hele tatt? Hvorfor døper de seg også for de døde? Hvorfor gjennomgår vi også fare hver time? Jeg dør daglig, så sikkert som det vårt skryt, som jeg har i Salvede Jesus vår herre. Hvis jeg menneskelig kjempet med dyr i Efesus (tillatt), hva er fordelen til meg hvis døde ikke vekkes opp? La oss spise og drikke, for i morgen dør vi. Far ikke vill; onde omganger forderver milde vaner. Våkne rettferdig, og synd ikke; for noen har uvitenhet om gud; jeg sier med henblikk på deres skam. Men en vil si, Hvordan vekkes de døde opp? Og med hva slags kropp kommer de? Uforstandig, hva du sår, gjøres ikke levende hvis ikke det dør; og hva du sår, du sår ikke kroppen som skal bli, men et nakent korn, om det er hvete eller noe av de resterende; og gud gir det en kropp slik han ville og til hver av sædene sin egen kropp. Ikke alt kjød er det samme kjød; men et annet kjød, virkelig, av mennesker, og et annet kjød av dyr, og et annet kjød av fisk, og et annet av fugler. Og det er himmelske kropper, og jordiske kropper; men en annen, virkelig, er de himmelskes herlighet, og en annen er de jordiskes. En annen er solens herlighet og en annen er månens herlighet, og en annen er stjerners herlighet, for stjerne er forskjellig fra stjerne i herlighet. På den måten også de dødes oppstandelse. Det såes i fordervelse, det vekkes opp i ufordervelighet; Det såes i vanpris, det vekkes opp i herlighet; det såes i styrkeløshet, det vekkes opp i kraft; det såes en sjelelig kropp, det vekkes opp en åndelig kropp. Det er en sjelelig kropp, og det er en åndelig kropp. På den måten har det også blitt skrevet, Det første mennesket Adam ble til en levende sjel; den siste Adam til en levendegjørende ånd. Men ikke først det åndelige, men det sjelelige, deretter det åndelige. Det første mennesket av jord, jordisk; det andre mennesket, herren fra himmel, slik den jordiske, slik også de jordiske; og slik den himmelske, slik også de himmelske; og slik vi bar den jordiskes bilde, skal vi også bære den himmelskes bilde. Og dette sier jeg, brødre, at kjød og blod er ikke i stand til å arve guds kongerike, heller ikke arver fordervelsen uforderveligheten. Se! jeg sier dere et mysterium; Vi, virkelig, skal ikke alle sovne inn; men vi skal alle forandres, i et udelelig tidsrom, i et øye-blikk, i den siste trompet; for det skal blåses i trompet, og de døde skal vekkes opp ufordervelige, og vi skal forandres. For dette fordervelige må ikles ufordervelighet, og dette dødelige ikles udødelighet. Og når dette fordervelige blir ikledd ufordervelighet, og dette dødelige blir ikledd udødelighet, da skal ordet som har blitt skrevet skje, Døden oppsluktes til seier. Hvor, død, er din brodd? Hvor, hades, er din seier? Og dødens brodd er synden; og syndens kraft er loven; og nåde til gud som gir oss seieren gjennom herren vår Jesus Salvede. Så at, mine elskede brødre, bli støe, ubevegelige, idet dere alltid har overflod i herrens gjerning, idet dere vet at arbeidet vårt ikke er tomt i herren. Og angående innsamlingen, den til de hellige, akkurat som jeg anordnet de utkalte i Galatia (Galli(Gauls) sitt land), gjør dere også på den måten. På den første dag i uken, skal hver av dere legge ved seg selv, idet han oppbevarer det som han enn har fremgang; for at det ikke da blir innsamlinger når jeg kommer. Og når jeg kommer, dem enn som dere godkjenner gjennom disse brev vil jeg sende for å føre bort nåden deres til Jerusalem (sett dere dobbel fred); og hvis det er verdig for meg også å gå, skal de gå med meg. Og jeg vil komme til dere når jeg passerer Makedonia (utvidet land); for jeg passerer Makedonia. og jeg vil kanskje forbli hos dere, eller også å overvintre, for at dere kan sende meg forover hvor enn jeg går. For jeg vil ikke se dere nå på veien; men jeg håper å forbli en viss tid hos dere, hvis herren tillater. Og jeg vil forbli i Efesus inntil den femtiende; for en stor og virksom dør er åpnet for meg, og mange ligger imot. Og hvis Timoteus kommer, se til at han blir uten frykt hos dere; for han gjør herrens gjerning, som også jeg. La derfor ingen forakte ham; og send ham forover i fred, for at han kan komme til meg, for jeg venter på ham med brødrene. Og angående Apollos, broren, jeg bønnfalte ham mye at han skulle komme til dere med brødrene; og det var ikke i det hele tatt hans vilje at han skulle komme nå, og han vil komme når han har tid. Våk, stå fast i troen, opptre mandige, vær sterke. La alt deres skje i kjærlighet. Og jeg bønnfaller dere, brødre; dere vet Stefanas' hus, at det er Akaias (problem) førstegrøde, og de fastsatte seg selv til tjeneste for de hellige; at, også, dere underordner dere slike, og enhver som samarbeider og som arbeider hardt. Og jeg gleder meg over Stefanas' og Fortunatus' (bra lastet) og Akaikus' (tilhører Akaia) komme, fordi disse fylte opp deres mangel; for de har hvilt min ånd og deres, anerkjenn derfor slike. De utkalte i Asia (strålende) hilser dere; Akvilas (en ørn) og Priskilla (antikk) hilser dere mye i herren, med den utkalte i huset deres; Alle brødrene hilser dere. Hils hverandre med et hellig kyss. Hilsenen med min hånd, Paulus'; Hvis en ikke elsker herren Jesus Salvede, han være forbannet; maran atha. Herrens Jesu Salvedes nåde være med dere. Kjærligheten min være med dere alle i Salvede Jesus. Amen. Paulus (liten), en Jesu Salvedes utsending gjennom guds vilje, og Timoteus (ærer gud), broren, til den guds utkalte som er i Korint (mettet), med alle de hellige som er i hele Akaia (problem); nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede. Velsignet være gud og vår herres Jesu Salvedes far, miskunnens far og all trøsts gud, som trøster oss i all vår trengsel, for oss å være i stand til å trøste dem som er i enhver trengsel, gjennom trøsten som vi er trøstet med selv av gud; fordi slik den Salvedes lidelser har overflod i oss, på den måten har også trøsten vår overflod gjennom Salvede. Og enten vi trenges, så er det for deres trøst og redning, den som virker i utholdenhet av de samme lidelsene som også vi lider; eller vi trøstes, så er det for deres trøst og redning og håpet vårt er fast for dere; idet vi vet at akkurat som dere er deltakere i lidelsene, på den måten også trøsten. For vi vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, for trengselen vår som skjedde med oss i Asia (strålende), at vi ble overgående nedtynget over vår kraft, så at vi var i fortvilelse også om liv; men vi hadde døds-dommen i oss selv, for at vi ikke skulle være overbevist i oss selv, men i gud som vekker opp de døde; som reddet oss fra en så stor død, og redder, på hvem vi håper at han også fremdeles vil redde, dere også hjelper til sammen i begjæringen for oss, for at den nådegaven til oss ved mange ansikter å gis takk gjennom mange for oss. For skrytet vårt er dette, vår samvittighets vitnesbyrd, at i enkelhet og guds oppriktighet, ikke i kjødelig visdom, men i guds nåde, oppførte vi oss i verden, og mer overflødig hos dere. For vi skriver ingen andre ting til dere enn hva dere leser, eller også gjenkjenner, og jeg håper at dere skal gjenkjenne også inntil enden, slik også dere gjenkjente oss for en del, at vi er deres skryt, akkurat som dere også er vårt på herrens Jesu dag. Og i denne tilliten ville jeg komme til dere først, for at dere skal ha en nåde nummer to; og å passere gjennom dere til Makedonia (utvidet land), og å komme igjen fra Makedonia til dere, og av dere å bli sendt forover til Judea (han skal bli roset). Idet jeg derfor rådslo dette, jeg brukte vel ikke da lettsindigheten? Eller det som jeg rådslår, rådslår jeg det i henhold til kjødet, slik at det skulle være hos meg ja ja, og nei nei? Og gud er pålitelig, at ordet vårt til dere ikke var ja og nei; for guds sønn Jesus Salvede som er blitt proklamert blant dere gjennom oss, gjennom meg og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), var ikke ja og nei, men er blitt ja i ham; for så mange som guds løfter er, er i ham ja, og i ham amen, til guds herlighet gjennom oss. Og han som stadfester oss med dere inn i Salvede, og som har salvet oss, er gud; som også har forseglet oss, og som har gitt åndens pant i hjertene våre. Og jeg påkaller gud til vitne for sjelen min, at det var for å skåne dere at jeg ennå ikke kom til Korint; ikke at vi er herrer over deres tro, men vi er medarbeidere på gleden deres, for dere står i troen. Og jeg dømte dette for meg selv, å ikke igjen komme til dere i bedrøvelse. For hvis jeg gjør dere bedrøvet, hvem er da den som gleder meg, bortsett fra den som blir bedrøvet av meg? Og jeg skrev dette til dere, for at ikke da jeg er kommet, skulle ha bedrøvelse fra dem som burde glede meg; idet jeg er overbevist om dere alle, at min glede er deres alles glede. For ut av stor trengsel og hjerte-angst skrev jeg til dere gjennom mange tårer, ikke for at dere skulle bli bedrøvet, men for at dere skulle kjenne kjærligheten som jeg har mer overflødig til dere. Og hvis en har gjort noen bedrøvet, har han ikke gjort meg bedrøvet, men for en del, for at jeg ikke skal bli nedtyngende på, dere alle. Tilstrekkelig for denne sådanne er denne straffen som er av de fleste; så at tvert om burde dere heller benåde og trøste, for at ikke denne sådanne skal oppslukes ved overflødig bedrøvelse. Derfor bønnfaller jeg dere å stadfeste kjærlighet til ham. For også til dette skrev jeg, for at jeg kan kjenne testen deres, om dere er lydige med hensyn til alle ting. Og hvem dere benåder noe, benåder også jeg; for også jeg, hvis jeg har benådet noe, hvem jeg har benådet, på grunn av dere benådet jeg, for Salvedes ansikt, for at vi ikke skal forstrekkes av satan; for vi er ikke uten å forstå hans tanker. Og da jeg var kommet til Troas (en trojaner) for den Salvedes gode budskap, og en dør er åpnet for meg ved herren, har jeg ikke hatt ro i ånden min ettersom jeg ikke fant Titus (amme) broren min; men da jeg hadde fastsatt dem fra meg, gikk jeg ut til Makedonia. Og nåde til gud som alltid lar oss triumfere i den Salvede, og som synliggjør hans kunnskaps duft gjennom oss på ethvert sted. Fordi vi er en Salvedes vellukt for gud blant dem som reddes og blant dem som fullstendig ødelegges; for disse, virkelig, en døds-duft til død; og for de andre en livs-duft til liv. Og hvem er tilstrekkelig til dette? For vi er ikke som de mange, som selger guds ord i detalj, men som av oppriktighet, men som av gud, direkte framfor gud, taler vi i Salvede. Begynner vi igjen å stille frem oss selv? Hvis enn ikke vi behøver, som noen, anbefalings-brev til dere, eller anbefalings-brev fra dere? Dere er brevet vårt, skrevet ned i hjertene våre, som blir kjent og som blir lest av alle mennesker; som blir synliggjort at dere er et Salvedes brev tjent av oss, ikke skrevet ned med blekk, men med den levende guds ånd, ikke på tavler av stein, men på hjertes kjødelige tavler. Og en sådan tillit har vi gjennom den Salvede med henblikk på gud; ikke at vi er tilstrekkelige av oss selv til å regne med noe som av oss selv, men tilstrekkeligheten vår er fra gud; som også tilstrekkeliggjorde oss til å være en ny pakts tjenere, ikke en bokstavs-pakt, men en ånds-pakt; for bokstaven dreper, og ånden gjør levende. Og hvis dødens tjeneste med bokstaver, inngravert på steiner, var i herlighet, så at Israels (han skal være en prins av gud) sønner ikke var i stand til å stirre på Moses' (trekker ut) ansikt, på grunn av hans ansikts herlighet, den herlighet som avskaffes; hvordan skal slett ikke åndens tjeneste være mere i herlighet? For hvis fordømmelsens tjeneste hadde herlighet, har rettferdighetens tjeneste mye mere overflod i herlighet. For også heller ikke det herliggjorte er blitt herliggjort i denne delen, på grunn av den overgående herligheten. For hvis det som blir avskaffet var gjennom herlighet, er det som blir mye mere i herlighet. Da vi da har et slikt håp, bruker vi stor fritalenhet; og ikke akkurat som Moses, som la et dekke over ansiktet sitt, med henblikk på Israels sønner for at de ikke skulle stirre på enden av det som avskaffes; men tankene deres ble forsteinet. For inntil denne dag forblir det samme dekke over den gamle paktens lesning, som ikke blir avdekket, det som er avskaffet i Salvede; men inntil i dag, når Moses leses, ligger et dekke over hjertet deres; og når det enn vender om til herren, tas dekket bort. Og herren er ånden, og hvor herrens ånd er, der er frihet. Og alle vi med avdekket ansikt som speiler oss i herrens herlighet, forvandles til det samme bilde fra herlighet til herlighet, akkurat som av herrens ånd. På grunn av dette, da vi har denne tjenesten, slik vi fikk medlidenhet, blir vi ikke svake; men vi sa fra oss de skammens hemmelige ting, idet vi ikke vandrer i bedrag eller forfalsker guds ord, men med sannhetens uttrykk idet vi stiller oss selv frem til enhver samvittighet av mennesker, framfor gud. Og hvis også det gode budskapet vårt er dekket, er det dekket blant dem som fullstendig ødelegges; blant hvem denne eonens gud blindet de vantros sinn, for at ikke den salvedes herlighets gode budskaps belysning skal stråle for dem, han som er guds bilde. For vi proklamerer ikke oss selv, men Salvede Jesus, herren; og oss selv deres slaver på grunn av Jesus. Fordi gud som har sagt lys å stråle ut av mørke, han strålte i hjertene våre, til kunnskapens belysning om guds herlighet i Jesu Salvedes ansikt. Og vi har denne skatten i kar av leire, for at kraftens overgåendehet skal være av gud, og ikke av oss; som blir trengt i alt, men som ikke har trangt rom; som er rådville, men som ikke er i fortvilelse; som forfølges, men som ikke etterlates; som kastes, men som ikke fullstendig ødelegges; som alltid fører omkring herrens Jesu dødhet i kroppen, for at også Jesu liv skal synliggjøres i kroppen vår. For vi som lever overgis alltid til død på grunn av Jesus, for at også Jesu liv skal synliggjøres i det dødelige kjødet vårt. Så at døden virker virkelig i oss, og livet i dere; og da vi har den samme troens ånd, i henhold til det som har blitt skrevet, Jeg trodde, derfor talte jeg, vi også tror, derfor taler vi også; da vi vet at han som vekte opp herren Jesus, også skal vekke opp oss gjennom Jesus, og skal fremstille oss med dere. For alle tingene er på grunn av dere, for at nåden som er blitt økt gjennom de flestes takksigelse må ha overflod til guds ære. Derfor blir vi ikke svake; men hvis også det ytre mennesket vårt ødelegges, likevel fornyes det indre dag for dag. For den momentane lette trengselen vår virker fullstendig i henhold til en overgående til overgående eonian tyngde av herlighet for oss, idet vi ikke ser på de ting som sees, men på de ting som ikke sees; for de ting som sees er midlertidig og de ting som ikke sees er eoniane. For vi vet at hvis det jordiske telt-huset vårt brytes ned, har vi en oppbygning av gud, et ikke håndlaget hus, eoniant i himlene. For også i dette sukker vi, idet vi lengter etter å bli overkledd boligen vår fra himmel; hvis også ikledde, skal vi ikke finnes nakne. For vi også som er i teltet sukker idet vi er blitt nedtynget; da vi ikke vil avkles, men bli overkledd, for at det dødelige kan oppslukes av livet. Og han som har virket oss fullstendig til dette det samme er gud, som også har gitt oss åndens pant. Derfor idet vi alltid er frimodige, og idet vi vet at når vi er hjemme i kroppen er vi borte fra herren; for vi vandrer gjennom tro, ikke gjennom utseende; og vi er frimodige, og har velbehag i heller å være borte fra kroppen og å være hjemme hos herren. Derfor også er vi ærekjære, enten vi er hjemme, eller vi er borte, til å være tilfredsstillende for ham. For vi må alle synliggjøres framfor den Salvedes dommersete, for at enhver kan motta det gjort gjennom kroppen, med henblikk på de ting som han gjorde, enten godt eller ondt. Idet vi derfor kjenner herrens frykt, overbeviser vi mennesker, og vi er synliggjort for gud; og jeg håper også å være synliggjort i samvittighetene deres. For vi stiller ikke frem oss selv igjen for dere, men vi gir dere anledning til skryt over oss, for at dere skal ha det med henblikk på dem som skryter i det ytre og ikke i hjerte. For enten vi var ute av oss, var det for gud; eller vi er av et sunt sinn, er det for dere. For den Salvedes kjærlighet holder oss sammen, idet vi har dømt dette, at hvis én døde for alle, da døde de alle; og han døde for alle, for at de levende ikke lenger skal leve for seg selv, men for ham som døde for dem og vektes opp. Så at vi fra nå kjenner ingen i henhold til kjød; og også hvis vi kjente Salvede i henhold til kjød, kjenner vi ham likevel nå ikke lenger i henhold til kjød. Så at hvis en er i Salvede, er han en ny skapning; det fra begynnelsen gikk bort, se! alle ting er blitt nytt. Og alle ting er av gud, som har forlikt oss med seg selv gjennom Jesus Salvede, og har gitt oss forlikelsens tjeneste; så at gud var i Salvede da han forlikte verden med seg selv, idet han ikke tilregnet dem overtredelsene deres, og har lagt forlikelsens ord i oss. Så er vi ambassadører for Salvede, som om gud bønnfalte gjennom oss; vi ber innstendig for Salvede, forlik dere med gud; for ham som ikke har kjent synd gjorde han til synd for oss, for at vi skulle bli guds rettferdighet i ham. Og idet vi samarbeider bønnfaller også vi dere å ikke ta imot guds nåde til det som er tomt; for han sier, Jeg hørte deg i en godkjent tid, og jeg hjalp på en rednings-dag; se! nå er en akseptabel tid, se! nå er en rednings-dag; idet vi gir ingen anstøt i noe, for at ikke tjenesten skal kritiseres; men idet vi stiller oss selv frem i alt som tjenere, i stor utholdenhet, i trengsler, i nødvendigheter, i trange rom, i slag, i fengsler, i ustabiliteter, i arbeid, i nattevåk, i faste, i renhet, i kunnskap, i tålmodighet, i mildhet, i hellig ånd, i kjærlighet uten hykleri, i sannhets ord, i guds kraft, gjennom rettferdighetens våpen på høyre og venstre side, gjennom herlighet og vanpris, gjennom ondt rykte og god rapport; som forførere, og sanne; som ukjente, og gjenkjente; som døende, og se! vi lever; som oppdradde, og ikke drepte; som bedrøvende, og som alltid gleder oss; som fattige, og gjør mange rike, som de som har ingenting, og som holder alle ting. Munnen vår er åpnet mot dere, Korintere, hjertet vårt har blitt gjort bredere; dere har ikke trangt rom i oss, men dere har trangt rom i deres indre. Og som en motlønn av det samme, jeg taler som til barn, bli også dere gjort brede. Vær ikke i ujevnt åk sammen med vantro; for hvilken deltakelse har rettferdighet og lovløshet? Og hvilket fellesskap har lys med mørke? Og hvilken enighet har Salvede med Belial? Eller hvilken del har en pålitelig med en vantro? Og hvilket samtykke har guds tempel med avguder? For dere er den levendes guds tempel, slik gud sa, At jeg vil bo i dem, og jeg vil vandre blant dem; og jeg vil være deres gud, og de skal være mitt folk. Gå derfor ut fra deres midte og bli skilt, sier herren, og berør ikke urent; og jeg skal motta dere, og jeg skal være til dere med hensyn til en far, og dere skal være til meg med hensyn til sønner og døtre, sier herren allmektig. Da vi derfor har disse løftene, elskede, la oss rense oss selv fra all kjøds og ånds tilskitning, idet vi fullender hellighet i guds frykt. Gi rom for oss; ingen gjorde vi urettferdighet, vi fordervet ingen, vi forstrakk ingen. Jeg sier ikke dette med henblikk på fordømmelse; for jeg har sagt tidligere at dere er i hjertene våre til det å dø med og leve sammen med. Stor er min fritalenhet mot dere, stort er mitt skryt over dere; jeg har blitt fylt av trøsten, jeg over overfløder av gleden i all vår trengsel. For også da vi var kommet til Makedonia, har vårt kjød hatt ingen ro, men vi blir trengt på enhver måte; utenfor er strider, innvendig er frykt. Men gud, han som trøster de ydmyke trøstet oss ved Titus' komme; og ikke bare ved hans komme, men også ved trøsten som han ble trøstet over dere, idet han budbrakte oss deres lengsel, deres klage, deres nidkjærhet for meg, så at jeg gledet meg mere. Fordi også om jeg gjorde dere bedrøvet i brevet, angrer jeg ikke, om også jeg angret; for jeg ser at dette brevet om også gjorde dere bedrøvet for en time. Nå gleder jeg meg, ikke fordi dere ble bedrøvet, men fordi dere ble bedrøvet til omvendelse; for dere ble bedrøvet i henhold til gud, for at dere skal lide tap i intet ved oss. For bedrøvelsen i henhold til gud virker fullstendig omvendelse til redning uten anger; og verdens bedrøvelse virker fullstendig død. For se! dette samme, at dere ble bedrøvet i henhold til gud, hvor stor iver den virket fullstendig i dere, men også forsvar, men også sinne, men også frykt, men også lengsel, men også nidkjærhet, men også hevn; i alt stilte dere dere selv frem til å være rene i denne saken. Altså om også jeg skrev til dere, ikke på grunn av ham som gjorde urettferdighet, heller ikke på grunn av ham som har lidt urettferdighet; men på grunn av at iveren deres for oss skulle synliggjøres for dere framfor gud. På grunn av dette er vi blitt trøstet i trøsten deres, og mer overflødig mere gledet vi oss i Titus' glede, fordi hans ånd var blitt hvilt av dere alle; fordi hvis jeg har skrytet om noe over dere til ham, ble jeg ikke gjort til skamme; men som vi talte alle ting i sannhet til dere, på den måten ble også skrytet vårt til Titus sannhet; og hans indre er mer overflødig mot dere, idet han påminnes deres alles lydighet, hvordan dere tok imot ham med frykt og skjelving. Jeg gleder meg fordi jeg er frimodig i dere i enhver ting. Og vi gjør kjent for dere, brødre, guds nåde som er gitt i de utkalte av Makedonia; fordi i stor trengsels-test hadde overfloden av gleden deres og i henhold til den dype fattigdommen deres overflod inntil rikdommen av enkeltheten deres; fordi i henhold til kraft, gir jeg vitnesbyrd, og selvvalgte over kraft, med mye bønnfalling bad de oss innstendig å ta imot nåden og fellesskapet i tjenesten til de hellige; og ikke slik vi håpet, men de gav seg selv først til herren, og til oss gjennom guds vilje, med hensyn til det bønnfalte vi Titus, at slik han før begynte, på den måten skulle han også fullende denne nåden til dere også. Men akkurat som dere har overflod i enhver ting, i tro, og i ord, og i kunnskap, og i all iver, og i kjærligheten fra dere til oss, at dere også kan ha overflod i denne nåden; Jeg taler ikke i henhold til en befaling, men på grunn av andres iver og idet jeg prøver deres kjærlighets ekthet; for dere kjenner vår herres Jesu Salvedes nåde, at da han var rik ble han fattig på grunn av dere, for at dere skulle være rike ved hans fattigdom. Og jeg gir en mening i dette; for dette bidrar til dere, som før begynte fra i fjor ikke bare å gjøre, men også å ville; og nå fullend også gjøringen, for at akkurat som viljens villighet, på den måten også fullendelsen ut av det dere har. For hvis villigheten er satt fram, er det akseptabelt i henhold til hva enn en har, ikke i henhold til hva han ikke har. For ikke slik at ro til andre, og trengsel til dere; men ved likhet, i den nåværende tid deres overflod for de andres mangel, for at også de andres overflod kan bli for deres mangel; for at det kan være likhet; slik det har blitt skrevet, Den som samlet mye økte ikke; og den som samlet lite hadde ikke for lite. Og nåde til gud, som gir den samme iver for dere i Titus' hjerte; fordi han tok virkelig imot formaningen, og da han var ivrigere, gikk han selvvalgt ut til dere. Og vi med-sendte med ham broren hvems ros er i det gode budskapet gjennom alle de utkalte; og ikke bare det, men som også var blitt stemt ved håndsopprekking av de utkalte som vår medreisende med denne nåden som er tjent av oss til den samme herrens herlighet og deres villighet; idet vi unngår dette for at ikke en skal kritisere oss i denne tykkelsen som er tjent av oss; idet vi har omtanke for vakre ting, ikke bare framfor herren, men også framfor mennesker. Og vi med-sendte med dem broren vår hvem vi har ofte testet å være ivrig i mange ting, og nå veldig mye ivrigere ved den store tilliten til dere. Hvis noen spør over Titus, han er min deltaker og en som er medarbeider med hensyn til dere; eller våre brødre, de er utkaltes* utsendinger, Salvedes herlighet. Derfor indiker deres kjærlighets indikasjon, og vårt skryt over dere, til dem og for de utkaltes ansikt. For, virkelig, angående tjenesten til de hellige er det overflødig for meg å skrive til dere. For jeg vet om villigheten deres som jeg skryter av over dere til Makedoniere, at Akaia har blitt gjort i stand fra i fjor; og den nidkjærheten fra dere provoserte de fleste. Og jeg sendte brødrene, for at ikke skrytet vårt over dere skulle tømmes i denne del; for at dere, slik jeg sa, kan være gjort i stand, for at ikke hvis Makedoniere kommer med meg, og skal finne dere uten å være gjort i stand, ble vi, for at ikke vi skal si dere, gjort til skamme, i dette skrytets sikkerhet. Derfor aktet jeg det nødvendig å formane brødrene for at de skulle gå foran til dere, og fullstendig fullføre på forhånd den på forhånd forkynte velsignelsen deres, for denne å være forberedt på den måten som en velsignelse, og ikke akkurat som en iver etter å ha mer. Og dette, han som sår skånsomt, skal også høste skånsomt; og han som sår i velsignelser, skal også høste i velsignelser. Enhver slik han forelegger seg i hjertet; ikke av bedrøvelse eller av nødvendighet; for gud elsker en glad giver. Og gud er mektig til å forårsake all nåde i overflod til dere, for at dere i enhver ting alltid har all selvtilfredshet, og har overflod til enhver god gjerning; slik det har blitt skrevet, Han spredde, gav til de fattige; rettferdigheten hans forblir med hensyn til eonen. Og må han som betjener sæd til den som sår både forsyne brød til mat og øke sæden deres, og la deres rettferdighets frukter vokse. Idet dere er blitt gjort rike i enhver ting til all enkelthet, som virker fullstendig gjennom oss takksigelse til gud; fordi denne tjenestens tjeneste fyller ikke bare opp ytterligere de helliges mangler, men forårsaker også overflod gjennom manges takksigelser til gud; idet de herliggjør gud gjennom denne tjenestens test for deres bekjennelses underordning mot Salvedes gode budskap, og enkelthet i fellesskapet med hensyn til dem og med hensyn til alle, og i sin begjæring for dere, idet de lengter etter dere på grunn av den overgående guds nåde over dere. Og nåde til gud for hans ubeskrivelige gave. Og jeg meg selv, Paulus, bønnfaller dere gjennom den Salvedes saktmodighet og mildhet, som i henhold til ansikt, virkelig, er ydmyk blant dere, og fraværende er frimodig mot dere; og jeg ber innstendig at idet jeg er tilstede ikke må være frimodig i tilliten med hvilken jeg regner med å være vågsom mot noen som regner med oss som om vi vandrer i henhold til kjød. For idet vi vandrer i kjød, strider vi ikke i henhold til kjød; for våre strids våpen er ikke kjødelige, men mektige i gud til nedrivning av borger; idet vi nedriver beregninger og enhver høyde hevet mot kunnskapen om gud, og fører enhver tanke i fangenskap til den Salvedes lydighet, og har i forberedthet til å hevne enhver ulydighet, når deres lydighet er fullført. Ser dere i henhold til det i det ytre? Hvis en er overbevist for seg selv å være Salvedes, han regne med dette igjen av seg selv, at slik han er Salvedes, på den måten er også vi Salvedes. For også hvis jeg óg skulle skryte noe mer overflødig angående makten vår, som herren gav oss til deres oppbygning og ikke til nedrivning, vil jeg ikke bli skammet, for at jeg ikke skal menes som enn å skremme dere vekk gjennom brevene. Fordi brevene, virkelig, sier han, er tunge og mektige; og kroppens nærvær er uten styrke, og talen foraktelig. Den som er slik, regn med dette, at slike som vi er fraværende i ord gjennom brev, slike er vi også tilstedeværende i handling. For vi våger ikke å medregne eller sammenligne oss selv med noen som stiller frem seg selv, men de som måler seg selv ved seg selv, og sammenligner seg selv med seg selv, forstår ikke; og vi vil slett ikke skryte til det uten mål, men i henhold til rettesnorens mål som målets gud fordelte oss å rekke inntil også dere. For vi overstrekker oss ikke som om vi ikke rakk til dere; for vi har kommet også inntil dere med den Salvedes gode budskap; idet vi ikke skryter til det uten mål ved andres arbeid, og idet vi har håp, idet troen deres vokser, til å gjøres større til overflod blant dere i henhold til rettesnoren vår, å forkynne godt budskap til de stedene bortenfor dere, ikke å skryte i en annens rettesnor med hensyn til det som er forberedt. Og den som skryter, han skryte i herren; for ikke han som stiller frem seg selv, er godkjent, men han som herren stiller frem. Jeg skulle ønske dere tålte meg litt i uforstand; men dere skal også tåle meg. For jeg er nidkjær for dere med guds nidkjærhet, for jeg sammenføyde dere med én mann til å fremstille en ren jomfru for den Salvede; og jeg frykter for at som slangen bedro Eva (levende) ved bedraget sitt, på den måten skal tankene deres forderves fra enkeltheten som er i den Salvede. For hvis, virkelig, han som kommer proklamerer en annen Jesus som vi ikke proklamerte, eller dere mottar en annen ånd som dere ikke mottok, eller et annet godt budskap som dere ikke tok imot, tålte dere det godt. For jeg regner med å være intet bak de over-meget utsendingene. Og også om jeg er en uvitende i tale, men jeg er ikke det i kunnskap, men i enhver ting er vi blitt synliggjort i alle ting for dere. Eller gjorde jeg en synd, da jeg ydmyket meg selv for at dere kunne opphøyes, fordi jeg forkynte guds gode budskap gratis for dere? Jeg plyndret andre utkalte, idet jeg tok lønn med henblikk på tjeneste for dere; og da jeg var tilstede hos dere og kom til kort, var jeg ikke fullstendig stiv mot noen; for mangelen min fylte brødrene opp ytterligere da de var kommet fra Makedonia; og i enhver ting holdt jeg meg selv, og jeg skal holde meg, uten tyngde for dere. Det er Salvedes sannhet i meg at dette skrytet ikke skal forsegles for meg i Akaias områder. Hvorfor? Fordi jeg ikke elsker dere? Gud vet; men det jeg gjør, vil jeg også gjøre, for at jeg kan kutte av anledningen deres som ønsker en anledning, for at de i det de kan skryte måtte finnes slik som også vi. For de slike er falske utsendinger, svikefulle arbeidere, som forkler seg til Salvedes utsendinger; og ikke underfullt; for selv satan forkler seg til en budbringer av lys; derfor er det ingen stor ting hvis også tjenerne hans forkler seg som rettferdighets tjenere, hvems ende skal være i henhold til gjerningene deres. Jeg sier igjen, la ikke en mene meg å være en uforstandig; og hvis ikke, ta imot meg også som en uforstandig, for at jeg også skal få skryte litt. Det som jeg taler, taler jeg ikke i henhold til herren, men som i uforstand, i dette skrytets sikkerhet. Da mange skryter i henhold til kjødet, vil også jeg skryte. For dere tåler de uforstandige med glede, idet dere er betenksomme; for dere tåler hvis en gjør dere fullstendig til slave, hvis en spiser dere opp, hvis en tar fra dere, hvis en hever seg, hvis en slår dere i ansiktet. jeg sier i henhold til vanpris, som at vi var uten styrke; og i hva enn en våger, jeg sier i uforstand, våger jeg også. Er de Hebreere? Jeg også; er de Israelitter? Jeg også; er de Abrahams (far til en (folke-)mengde) sæd? Jeg også; er de Salvedes tjenere? Jeg taler idet jeg er uforstandig, jeg over; mer overflødig i arbeid, overmåte i slag, mer overflødig i fengsler, ofte i død. Av Jøder mottok jeg fem ganger førti minus ett, tre ganger ble jeg slått med stav, en gang ble jeg steinet, tre ganger var jeg skipbrudden, jeg har gjort en natt og dag i dypet; ofte på reiser, farer fra elver, farer fra røvere, farer ved min sort, farer ved nasjoner, farer i by, farer i ørken, farer på sjø, farer blant falske brødre; i arbeid og slit, ofte i nattevåk, i hungersnød og tørst, ofte i faste, i kulde og nakenhet; foruten de ting utenfor, den daglige sammenstimlingen min, bekymringen for alle de utkalte. Hvem er uten styrke, og jeg er ikke uten styrke? Hvem støtes, og jeg ikke brenner? Hvis jeg må rose meg, vil jeg skryte av styrkeløsheten min. Gud og vår herres Jesu Salvedes far vet, som er velsignet til eonene, at jeg ikke lyger. I Damaskus (stille er sekkestrie veveren) bevoktet kongen Aretas' (gravør/behagelig) etnark Damaskernes by, idet han ville gripe meg; og gjennom et vindu firtes jeg ned muren i en kurv, og flyktet fra hendene hans. Det bidrar meg virkelig ikke å skryte, for jeg vil komme til syner og avdekkinger fra herren; jeg har kjent et menneske i Salvede, for fjorten år siden, enten i en kropp, vet jeg ikke, eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet; idet denne er blitt grepet inntil tredje himmel. og jeg har kjent dette mennesket, enten i en kropp eller utenfor kroppen, vet jeg ikke; gud vet; at han ble grepet til paradiset, og hørte usigelige ord, som det ikke er lovlig for et menneske å tale. Over denne skal jeg skryte; men over meg selv skal jeg ikke skryte, bortsett fra styrkeløshetene mine; for hvis jeg skulle ville skryte, skal jeg ikke være uforstandig; for jeg skal si sannhet; og jeg avstår, for at ikke en skal tilregne meg over det som han ser meg, eller hører noe av meg. Og for at jeg ikke skal overoppløfte meg i avdekkingenes overgåendehet, ble det gitt meg en torn i kjødet, en satans budbringer for at han skulle slå meg med knyttet neve, for at jeg ikke skal overoppløfte meg. For dette bønnfalte jeg herren tre ganger, at den skulle fjerne seg fra meg; og han har sagt meg, Nåden min er tilfredsstillende for deg; for kraften min fullendes i styrkeløshet. Derfor skal jeg med størst glede heller skryte ved styrkeløshetene mine for at den Salvedes kraft kan hvile over meg. Derfor har jeg velbehag i styrkeløsheter, i mishandlinger, i nødvendigheter, i forfølgelser, i trange rom, for Salvede; for når jeg er uten styrke, da er jeg mektig. Jeg er blitt uforstandig idet jeg skryter; dere gjorde det nødvendig for meg. For jeg skyldes å stilles frem av dere; for jeg var intet bak de over-meget utsendingene, også om jeg er intet. Utsendingenes tegn virket virkelig fullstendig blant dere i all utholdenhet, i tegn og under og kraftige gjerninger. For hva er det som dere ble underlegen for de resterende utkalte, bortsett fra at jeg meg selv ikke var fullstendig stiv for dere? Benåd meg denne urettferdigheten. Se! tredje gang er jeg forberedt til å komme til dere, og jeg skal ikke være fullstendig stiv for dere; for jeg søker ikke deres, men dere. For barna skylder ikke å oppbevare for foreldrene, men foreldrene for barna. Og jeg skal med størst glede bruke og bli oppbrukt for sjelene deres; også om idet jeg elsker dere mer overflødig, jeg blir elsket mindre. Og la det være, jeg nedtynget dere ikke, men idet jeg var bedragerisk tok jeg dere med svik. Jeg forstrakk vel ikke dere gjennom en av dem jeg utsendte til dere? Jeg bønnfalte Titus, og sendte med broren; Titus forstrakk vel ikke dere i noe? Vandret vi ikke i den samme ånd? Ikke i de samme spor? Igjen, mener dere at vi forsvarer oss for dere? Vi taler direkte framfor gud i Salvede; og alle disse tingene, elskede, for deres oppbygning. For jeg frykter, for at idet jeg er kommet, ikke skal finne dere slike som jeg vil, og jeg skal finnes av dere slik som dere ikke vil; for at ikke det skal være krangler, misunnelser, raserier, strider, baktalelser, hviskinger, oppblåsinger, ustabiliteter; for at ikke idet jeg er kommet igjen, min gud må ydmyke meg med henblikk på dere, og jeg måtte sørge over mange av dem som før har syndet, og som ikke har omvendt seg fra urenheten og horet og tøylesløsheten som de gjorde. Denne tredje gangen kommer jeg til dere. I to vitners munn eller tre skal ethvert ord stå fast. Jeg har sagt tidligere og sier på forhånd, som idet jeg er tilstede for andre gang, og idet jeg nå er fraværende skriver jeg til dem som før har syndet, og til alle de resterende, at hvis jeg kommer igjen, vil jeg ikke skåne. Da dere søker en test på at Salvede taler i meg, som ikke er svak mot dere, men er mektig i dere; for selv om han ble korsfestet ved styrkeløshet, likevel lever han ved guds kraft; for også vi er uten styrke i ham, likevel skal vi leve med ham ved guds kraft mot dere; prøv dere selv om dere er i troen, test dere selv. Eller gjenkjenner dere ikke dere selv, at Jesus Salvede er i dere? Hvis ikke er dere i noe ikke godkjente. Og jeg håper at dere skal kjenne at vi ikke er ikke godkjente. Og jeg ønsker til gud at dere ikke gjør noe ondt, ikke for at vi skal vises godkjente, men for at dere skal gjøre det gode, og vi skal være som ikke godkjente. For vi er ikke i stand til noe mot sannheten, men for sannheten. For vi gleder oss når vi er uten styrke, og dere er mektige; og dette ønsker vi også, deres fullstendige fullførelse. På grunn av dette skriver jeg dette fraværende, for at jeg ikke må bruke skarpt idet jeg er tilstede, i henhold til makten som herren gav meg til oppbygning og ikke til nedrivning. Resterende, brødre, gled dere, bli fullstendig fullført, bli trøstet, tenk på det samme, vær fredfulle; og kjærlighetens og fredens gud skal være med dere. Hils hverandre med et hellig kyss. Alle de hellige hilser dere. POSSIBLE ERROR IN BIBLE, TEXT MISSING HERE Paulus (liten), en utsending, ikke fra mennesker heller ikke gjennom et menneske, men gjennom Jesus (YHWH er redning) Salvede, og gud far som vekte ham opp fra døde, og alle brødrene med meg, til de utkalte av Galatia (Galli (Gauls) sitt land); nåde med dere og fred fra gud far og herren vår Jesus Salvede, som gav seg for syndene våre, for at han kunne utfri oss fra den nåværende ondskapsfulle eon, i henhold til guds og vår fars vilje, ham tilhører herligheten i eonenes eoner. Amen. Jeg undrer meg over at dere så hurtig overfører dere fra ham som kalte dere i Salvedes nåde, til et annet godt budskap; som ikke er et annet, bortsett fra at det er noen som opprører dere, og som ville omdanne den Salvedes gode budskap. Men selv om vi eller en budbringer fra himmel vil forkynne et godt budskap til dere ved siden av det gode budskapet vi forkynte dere, la ham være forbannet. Som vi sa tidligere, og nå sier jeg igjen, hvis noen forkynner dere et godt budskap ved siden av det som dere mottok, han være forbannet. For overbeviser jeg nå mennesker eller gud? Eller søker jeg å behage mennesker? For hvis jeg fremdeles behaget mennesker, da var jeg ikke Salvedes slave. Og jeg gjør kjent for dere, brødre, det gode budskapet som ble forkynt av meg, at det ikke er i henhold til menneske; for heller ikke mottok jeg det fra menneske, eller lærte det, men gjennom Jesu Salvedes avdekking. For dere hørte om min tidligere oppførsel i Jødedommen, at jeg overgående forfulgte guds utkalte og herjet den; og jeg gikk frem i Jødedommen over mange av samme alder i slekten min, etter som jeg var mer overflødig nidkjær for overleveringene av fedrene mine. Og da gud, som skilte meg fra min mors buk og som kalte meg gjennom nåden sin, hadde behag i å avdekke sønnen sin i meg, for at jeg skulle forkynne godt budskap om ham blant nasjonene; rådspurte jeg meg ikke straks med kjød og blod, heller ikke kom jeg opp til Jerusalem (sette dere dobbel fred) til de som var utsendinger før meg, men jeg gikk bort til Arabia (øde), og vendte tilbake igjen til Damaskus (stille er sekkestrie veveren). Deretter etter tre år kom jeg opp til Jerusalem for å bli kjent med Peter (en klippe eller en stein), og jeg forble hos ham femten dager; og andre av utsendingene så jeg ikke, bortsett fra Jakob (fortrenger), herrens bror. Og det som jeg skriver til dere, se! framfor gud, at jeg lyger ikke. Deretter kom jeg til Syrias (opphøyd) og Kilikias (landet til Celix) områder; og ansiktet mitt var ukjent for de utkalte av Judea (han skal bli roset), de i Salvede; og de hadde bare hørt, At han som forfulgte oss tidligere, forkynner nå godt budskap, troen som han tidligere herjet. Og de herliggjorde gud i meg. Deretter etter fjorten år gikk jeg opp igjen til Jerusalem med Barnabas (sønn av hvile), da jeg hadde tatt med også Titus (amme); og jeg gikk opp i henhold til avdekking, og la frem for dem det gode budskapet som jeg proklamerer blant nasjonene, privat for dem som mentes velrenommert for at ikke jeg løper eller løp tomt; men heller ikke Titus som var med meg, som er Hellener, ble nødvendiggjort til å omskjæres. Men på grunn av de innbrakte ved siden av, falske brødre som gikk inn ved siden av for å spionere friheten vår som vi har Salvede Jesus, for at de kunne gjøre oss fullstendig til slaver; for hvilke vek vi ikke engang for en time i underordning, for at det gode budskapets sannhet skulle forbli hos dere. Og fra de som mentes å være noe, hva slags de noensinne var gjør det ingen forskjell for meg, gud mottar ikke menneskes ansikt; for de som mentes å være noe la ingenting frem til meg i tillegg, men tvert om, da de hadde sett at det gode budskapet er blitt betrodd meg til forhuden, slik Peter til omskjærelsen; for han som virket i Peter til utsendelse til omskjærelsen; virket også i meg til nasjonene; og da Jakob og Kefas (stein) og Johannes (YHWH er en nådig giver), de som mentes å være søyler, hadde fått vite om nåden som var gitt meg, gav de meg og Barnabas fellesskaps høyre, for at vi skulle gå til nasjonene, og de til omskjærelsen; bare at vi skulle minnes de fattige, det samme som jeg også var ivrig å gjøre. Og da Peter kom til Antiokia (drevet imot), stod jeg imot ham like opp i ansiktet, fordi han var til å bli fordømt. For før det kom noen fra Jakob, spiste han med nasjonene; og da de kom, dro han seg tilbake og skilte seg, for han fryktet dem av omskjærelse; og også de resterende Jøder hyklet sammen med ham, så at også Barnabas ble revet med i deres hykleri. Men da jeg så at de ikke går rett frem med henblikk på det gode budskapets sannhet, sa jeg til Peter framfor alle, Hvis du, som er Jøde, lever på nasjonenes vis og ikke på Jødisk vis, hvorfor nødvendiggjør du nasjonene til å leve som Jødene? Vi, Jøder av natur, og ikke syndige av nasjoner, da vi hadde visst at et menneske ikke rettferdiggjøres ved lov-gjerninger, men gjennom Jesus Salvedes tro, trodde også vi på Salvede Jesus, for at vi kunne rettferdiggjøres av Salvedes tro, og ikke ved lov-gjerning; fordi intet kjød skal rettferdiggjøres ved lov-gjerninger. Og hvis vi, da vi søkte å rettferdiggjøres i Salvede, fantes også selv syndige, er da Salvede synds tjener? La det ikke skje. For hvis jeg igjen bygger dette som jeg brøt ned, stiller jeg frem meg selv som en overtreder. For jeg gjennom lov døde for lov, for at jeg skal leve for gud. Jeg er korsfestet med Salvede; jeg lever ikke lenger jeg, Salvede lever i meg; det som jeg nå lever i kjød, lever jeg i tro på guds sønn, som elsket meg og overgav seg selv for meg. Jeg tilsidesetter ikke guds nåde; for hvis rettferdighet er gjennom lov, da døde Salvede uten grunn. O! uforstandige galatere, hvem forhekset dere, til å ikke adlyde sannheten? I henhold til hvems øyne Jesus Salvede ble skrevet før blant dere korsfestet? Bare dette vil jeg lære fra dere, mottok dere ånden ved lov-gjerninger, eller ved tros hørsel? Er dere så uforstandige? Da dere har påbegynt i ånd, fullender dere nå i kjød? Led dere så mye forgjeves? Hvis det også var forgjeves. Han, derfor, som betjener ånden til dere, og som virker kraftige gjerninger blant dere, er det av lov-gjerninger eller av tros hørsel? Slik Abraham (far til en (folke-) mengde) trodde Gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet. Vit da at de ved tro, de er Abrahams sønner. Og da skriften hadde forutsett at gud rettferdiggjør nasjonene ved tro, forkynte den på forhånd det gode budskapet til Abraham, At i deg skal alle nasjonene velsignes. Så at de ved tro velsignes med den pålitelige Abraham. For så mange som er av lov-gjerninger, er under forbannelse; for det har blitt skrevet, Forbannet er enhver som ikke forblir i alt som er skrevet i lovens bokrull, til å gjøre dem. Og at ingen rettferdiggjøres for gud i lov er tydelig; fordi den rettferdige skal leve ved tro; og loven er ikke ved tro, men det menneske som har gjort dem skal leve i dem. Salvede løskjøpte oss fra lovens forbannelse, da han hadde blitt en forbannelse for oss; for det har blitt skrevet, Forbannet er enhver som henger på et tre; for at Abrahams velsignelse skulle komme til nasjonene i Salvede Jesus, for at vi skulle motta åndens løfte gjennom troen. Brødre, jeg taler menneskelig, selv et menneskes stadfestede pakt, tilsidesetter eller tillegger ingen. Og til Abraham ble løftene sagt, og til sæden hans; han sier ikke, Og til sædene, som om mange, men som om én, Og til sæden din, som er Salvede. Og dette sier jeg, en pakt forut stadfestet av gud til Salvede, loven, som kom fire hundre og tretti år etter, ugyldiggjør ikke den, til å avskaffe løftet. For hvis arven er ved lov, er det ikke lenger ved løfte; men gud har benådet til Abraham gjennom løfte. Hvorfor da loven? På grunn av overtredelsene ble den tillagt, inntil sæden skulle komme til hvem det var blitt lovt, og loven ble anordnet gjennom budbringere i en mellommans hånd. Og mellommannen er ikke for én, gud er én. Er loven derfor mot guds løfter? La det ikke skje; for hvis en lov var gitt som var i stand til å gjøre levende, var virkelig rettferdigheten ved lov; men skriften stengte sammen alt under synd, for at løftet skulle gis ved Jesus Salvedes tro til dem som er troende. Og før troens komme, ble vi bevoktet under lov, stengt sammen til den tro som var i ferd med å bli avdekket; så at loven er blitt vår gutteleder til Salvede, for at vi skal rettferdiggjøres ved tro; men da troen er kommet, er vi ikke lenger under en gutteleder. for dere er alle guds sønner gjennom troen på Salvede Jesus; for så mange av dere som er døpt til Salvede, har ikledd dere Salvede. Det er ikke Jøde eller Hellener; det er ikke slave eller fri; det er ikke mannlig og kvinnelig; for dere er alle ett i Salvede Jesus; og hvis dere er Salvedes, da er dere Abrahams sæd, og arvinger i henhold til løfte. Og jeg sier, i så lang tid som arvingen er et spedbarn, overgår han slaven ingenting, selv om han er herre over alt; men er under forvaltere og husforvaltere inntil farens tid satt på forhånd. Så også vi, da vi var spedbarn, var vi gjort til slaver under verdens elementer; og da tidens fylde kom, utsendte gud sønnen sin, kom av en kvinne, kom under lov, for at han kunne løskjøpe dem under lov, for at vi kunne motta sønnekåret. Og fordi dere er sønner, utsendte gud sin sønns ånd inn i hjertene deres, som skriker, Abba far. Så at du er ikke lenger en slave, men en sønn; og hvis en sønn, også guds arving gjennom Salvede. Men da, virkelig, dere ikke hadde kjent gud, var dere slaver under de som av naturen ikke er guder; Og nå da dere har kjent gud, og mere, er kjent av gud, hvordan vender dere om igjen til de uten styrke og fattige elementer, vil dere igjen være slave under dem på ny? Dere har nært oppsyn med dager, og måneder, og tider, og år. Jeg frykter for dere, at jeg har arbeidet hardt blant dere forgjeves. Bli som jeg er, fordi jeg også er som dere, brødre, jeg ber dere innstendig; dere gjorde meg ingen urettferdighet. Og dere vet at gjennom en kjødets styrkesløshet forkynte jeg godt budskap for dere den første gangen, og prøvelsen min, den i kjødet mitt, foraktet dere ikke eller utspyttet, men som en guds budbringer tok dere imot meg, som Salvede Jesus. Hva da var velsignelsen deres? For jeg gir vitnesbyrd for dere at, hvis mulig, da dere hadde utgravd øynene deres, ville dere gitt meg. Så at jeg har blitt deres fiende ved å være sann til dere? De er nidkjære for dere, men ikke godt, men de vil utelukke dere, for at dere skal være nidkjære for dem. Det er godt å være nidkjær i det vakre alltid, og ikke bare i min tilstedeværelse iblant dere, mine små barn, som jeg igjen har veer med inntil Salvede får skikkelse i dere; jeg ville være tilstede hos dere nå, og forandre røsten min, fordi jeg er rådvill om dere. Si meg, dere som vil være under lov, hører dere ikke loven? For det har blitt skrevet, at Abraham hadde to sønner; én ved tjenestejenten, og én ved den frie; men, virkelig, den ved tjenestejenten, er født i henhold til kjød; og den ved den frie, gjennom løftet. Hvilket er allegorisert; for disse er de to paktene; én, virkelig, fra Sinais (tornefull) berg som føder til slaveri, som er Hagar (flukt). For Hagar er Sinai-berg i Arabia, og svarer til nåværende Jerusalem, og er slave med barna sine; og det Jerusalem oppe, er fri, som er vår alles mor; for det har blitt skrevet, Gled deg du sterile som ikke er fødende; bryt ut og rop du som ikke har veer; fordi den ødes barn er mange flere enn hennes som har mannen. Og vi, brødre, i henhold til Isak (å le), er løftes barn; men akkurat som da, den som var født i henhold til kjød forfulgte den i henhold til ånd, så også nå. Men hva sier skriften? Utkast tjenestejenten og sønnen hennes, for tjenestejentens sønn skal ikke arve med den fries sønn. Altså, brødre, vi er ikke tjenestejentens barn, men den fries. I friheten, derfor, i hvilken Salvede frigjorde oss, stå, og la dere ikke igjen holdes med slaveri åk. Se! jeg Paulus sier dere at hvis dere omskjæres, vil Salvede være til ingen fordel for dere; og jeg vitner igjen for ethvert omskåret menneske, at han er en skyldner til å gjøre hele loven. Dere er avskaffet fra den Salvede, dere som blir rettferdiggjort i lov, dere falt fra nåden; for vi venter fullstendig, i ånd, på håpet om rettferdighet ved tro. For i Salvede Jesus makter verken omskjærelse noe, eller forhud, men tro som virker gjennom kjærlighet. Dere løp godt, hvem hindret dere for at dere ikke skulle bli overbevist av sannheten? Overbevisningen er ikke fra ham som kaller dere. En liten surdeig gjennomsyrer hele blandingen. Jeg er overbevist med hensyn til dere i herren, at dere vil tenker ingenting annet, og han som opprører dere skal bære dommen, hvem som helst han enn er. Og jeg, brødre, hvis jeg fremdeles proklamerer omskjærelse, hvorfor forfølges jeg fremdeles? Da er korsets anstøt avskaffet. Jeg skulle ønske de også hugger av seg, de som opprører dere. For dere kaltes til frihet, brødre; bruk bare ikke friheten til en anledning for kjødet, men vær slave for hverandre gjennom kjærligheten. For hele loven fullføres i ett ord, i dette, Du skal elske naboen din som deg selv. Og hvis dere biter og spiser opp hverandre, se til at dere ikke tilintetgjøres av hverandre. Og jeg sier, Gå i ånd, og dere skal ikke i det hele tatt fullende kjødets begjær. For kjødet begjærer mot ånden, og ånden mot kjødet; og disse ligger imot hverandre, for at dere ikke skal gjøre dette som dere enn vil. Og hvis dere ledes av ånd, er dere ikke under lov. Og kjødets gjerninger er synlige, som er ekteskapsbrudd, hor, urenhet, tøylesløshet, idoldyrkelse, trolldom, fiendskaper, krangler, nidkjærheter, raserier, strider, atskillelser, sekter, misunnelser, mord, beruselser, fyllefester, og det likt disse; hvilke sier jeg dere på forhånd, slik jeg også forutsa, at de som gjør slike skal ikke arve guds kongerike. Og åndens frukt er kjærlighet, glede, fred, langmodighet, mildhet, godhet, tro, saktmodighet, selvkontroll; mot slike er det ingen lov. Og de som er den Salvedes korsfestet kjødet med lidenskapene og begjærene. Hvis vi lever i ånd, skulle vi også vandre i ånd. La oss ikke bli til tom herliggjørelse, som egger hverandre, som misunner hverandre. Brødre, hvis også et menneske tas i noen overtredelse, dere, de åndelige, fullstendig fullfør den slike i saktmodighets ånd, se til deg selv for at ikke også du blir prøvd. Bær hverandres tyngder, og på den måten fyll opp Salvedes lov. For hvis noen mener å være noe, som er ingenting, han villeder seg selv; og la enhver teste sin egen gjerning, og da skal han ha skrytet med hensyn til seg selv alene, og ikke med hensyn til den andre; for enhver skal bære sin egen last. La den som blir opplært i ordet dele i alt godt med den som opplærer. Bli ikke ført vill, gud spottes ikke; for hva enn et menneske sår, dette skal han også høste; fordi den som sår til kjødet sitt, skal høste fordervelse av kjødet; og den som sår til ånden, skal høste eonian liv av ånden. Og la oss ikke bli svake i å gjøre det vakre; for vi skal høste i egen tid, om vi ikke utmattes. Altså derfor da vi har tid, la oss arbeide det gode mot alle, og spesielt mot dem som er av troens husholdning. Se hvor store bokstaver jeg har skrevet til dere med min hånd. Så mange som vil ta seg godt ut i kjød, disse nødvendiggjør for dere å omskjæres, bare for at de ikke skal forfølges for Salvedes kors. For heller ikke de dem selv som er blitt omskåret vokter lov; men de vil at dere omskjæres, for at de kan skryte av deres skjød. Og la det ikke skje meg å skryte bortsett fra i Jesu Salvedes vår Herres kors; gjennom hvem er verden korsfestet for meg, og jeg for verden. For i Salvede Jesus makter verken omskjærelse noe, eller forhud, men en ny skapning. Og så mange som vandrer etter denne rettesnoren, fred over dem, og medlidenhet, og over guds Israel (han skal være en prins av gud). For det resterende, la ingen legge frem plager for meg; for jeg bærer Herren Jesu merker på kroppen min. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med ånden deres, brødre. Amen. Paulus (liten), en Jesu (YHWH er redning) Salvedes utsending gjennom guds vilje, til de hellige som er i Efesus (tillatt) og pålitelige i Salvede Jesus; nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede. Velsignet er herren vår Jesu Salvedes gud og far, som velsignet oss med enhver åndelig velsignelse i de himmelske steder i Salvede, slik han utvalgte oss i ham før verdens grunnleggelse, for oss å være hellige og uten skavanker direkte framfor ham i kjærlighet, da han fastsatte oss på forhånd til sønnekår gjennom Jesus Salvede til ham, i henhold til hans viljes velbehag, til hans nådes herlighets ros, i hvilken nåde han benådet oss i den som har blitt elsket; i hvem vi har forløsningen gjennom blodet hans, overtredelsenes forlatelse, i henhold til hans nådes rikdom; hvilken nåde han hadde overflod til oss i all visdom og forstand, da han gjorde kjent for oss hans viljes mysterium, i henhold til hans velbehag, som han la fram i seg selv med hensyn til tidenes fyldes husholdning, å oppsummere alle ting i den Salvede, både de i himlene og de på jorden; i ham, i hvem vi også fikk arvelodd, da vi var fastsatt på forhånd i henhold til hans hensikt som de alle ting virker i henhold til hans viljes råd, for oss å være hans herlighets ros, de som har håpet på forhånd på den Salvede; i hvem også dere, da dere hørte sannhetens ord, deres rednings gode budskapet, i hvem da dere også trodde, ble forseglet med løftes ånd, den hellige, hvilken er vår arvs pant, til anskaffelsens forløsning, til hans herlighets ros. På grunn av dette, jeg også, da jeg hørte om troen deres i herren Jesus, og kjærligheten til alle de hellige, stopper ikke med å gi takk for dere, idet jeg gjør minne om dere i bønnene mine; for at herren vår, Jesu Salvedes gud, herlighetens far, må gi dere visdoms og avdekkings ånd i kjennskap om han, da deres forståelses øyne har blitt belyst, for dere å se hva hans kalls håp er, og hva hans arvs herlighets rikdom er blant de hellige. Og hva hans krafts storhet som overgår er til oss som tror, i henhold til hans styrkes makts virkning, hvilken han virket i den Salvede, da han vekket ham opp fra døde, og satt ham ned på hans høyre side i de himmelske steder, over ovenfor all suverenitet og makt og kraft og herredømme, og ethvert navn som nevnes, ikke bare i denne eon, men også i den som kommer; og alle ting underordnet han under føttene hans; og gav ham som hode over alle ting til den utkalte, som er kroppen hans, fylden hans som fyller alle ting i alle; også dere, som var døde i overtredelsene og syndene, i hvilke gikk dere tidligere i henhold til denne verdens eon, i henhold til luftens makts fører, ånden som nå virker i ulydighetens sønner; blant hvem også vi alle oppførte oss tidligere i vårt kjøds begjær, idet vi gjorde kjødets og forståelsenes vilje, og vi var vredes-barn av natur, som også de resterende; og gud, som er rik på medlidenhet, på grunn av den store kjærligheten hans som han elsket oss med, også idet vi var døde i overtredelsene, gjorde oss levende sammen med den Salvede; av nåde har dere blitt reddet; og vekte oss opp sammen med ham, og satt oss sammen ham i de himmelske steder i Salvede Jesus; for at han kunne indikere i eonene som kommer, hans nådes overgående rikdom i mildhet mot oss i Salvede Jesus; for av nåden har dere blitt reddet gjennom troen; og dette ikke av dere, det er guds gave; ikke av gjerninger, for at ikke noen skulle skryte. For av ham er vi det som er gjort, skapte i Salvede Jesus til gode gjerninger, hvilke gud på forhånd forberedte for at vi skulle vandre i dem. Minnes derfor, at dere tidligere var nasjonene i kjødet, som ble kalt forhud av det som ble kalt omskjærelse håndlaget i kjødet, at dere var i den tiden foruten Salvede, som har blitt fremmedgjort unna Israels (han skal være en prins av gud) borgerrett, og fremmede for løftets pakter, som ikke har håp, og uten gud i verden; og nå i Salvede Jesus, dere som tidligere var langt borte ble nær i den Salvedes blod. For han er freden vår, som gjorde de begge ett, og brøt gjerdets skillevegg; fiendskapet i kjødet sitt, da han avskaffet befalingenes lov i dogmer; for at han kunne skape de to i seg selv til ett nytt menneske, idet han lagde fred; og kunne fullstendig forlike dem begge i én kropp med gud gjennom korset, da han drepte fiendskapet i seg selv; og da han hadde kommet, forkynte han godt budskap, fred, til dere, de langt borte og de nær, fordi gjennom ham har vi adgangen, vi begge, i én ånd til faderen. Da er dere derfor ikke lenger fremmede og utlendinger, men de helliges medborgere og som er av guds husholdning, da dere er bygd på utsendingenes og forutsiernes fundament, idet han selv er ytterhjørne, Jesus, Salvede, i hvem hele oppbygningen som blir passende leddet sammen vokser til et hellig tempel i herren, i hvem også dere bygges sammen til guds bosted i ånd. Av denne grunn, jeg Paulus, Salvede Jesu fange for dere nasjonene; hvis, dere hørte om guds nådes husholdning som ble gitt til meg for dere, at han gjorde kjent for meg mysteriet i henhold til avdekking, slik jeg skrev før i få ord, med henblikk på hvilket er dere i stand idet dere leser, å forstå forstanden min i den Salvedes mysterium; hvilket i andre generasjoner ikke ble gjort kjent til menneskenes sønner, som nå ble avdekket for de hellige utsendingene hans og forutsierne i ånd; at nasjonene er medarvinger og av samme kropp og hans løftes meddelaktige i den Salvede gjennom det gode budskapet, av hvilket ble jeg en tjener i henhold til guds nådes gave som ble gitt meg i henhold til hans krafts virkning; til meg, den mindre enn den minste av alle de hellige, ble denne nåden gitt, å forkynne godt budskap, den Salvedes usporlige rikdom, blant nasjonene, og å belyse alle hva mysteriets felleskap er som har blitt skjult bort fra eonene i gud, som skapte de alle ting gjennom Jesus Salvede, for at guds mangfoldige visdom nå skulle bli gjort kjent for suverenitetene og maktene i de himmelske steder gjennom den utkalte, i henhold til eonenes hensikt, hvilken han gjorde i Salvede Jesus herren vår, i hvem vi har fritalenheten og adgangen i tillit gjennom troen på ham. Derfor spør jeg, ikke bli svake i trengslene mine for dere, som er herligheten deres. Av denne grunn bøyer jeg knærne mine for Jesu Salvedes vår herres far, ved hvem enhver avstamning i himler og på jord ble gitt navn, for at han kan gi dere i henhold til sin herlighets rikdom, å bli sterke med kraft gjennom ånden hans med hensyn til det indre menneske, at den Salvede gjennom troen kan bo i hjertene dere; idet dere har blitt rotfestet og fundamentert i kjærlighet for at dere kan være i stand til å gripe med alle de hellige hva bredden og lengde og dybde og høyde er, óg å kjenne den Salvedes kjærlighet som overgår kunnskapen, for at dere kan fylles til all guds fylde. Og til ham som er i stand over alle ting til å gjøre over mer overflødig hva vi spør eller forstår, i henhold til kraften som virker i dere, til ham er herligheten i den utkalte i Salvede Jesus, til alle generasjonene av eonenes eon. Amen. Derfor bønnfaller jeg dere, jeg, fangen i herren, å vandre på en verdig måte for kallet som dere ble kalt med, med all ydmykelse av sinn og saktmodighet, med langmodighet, idet dere tåler hverandre i kjærlighet, idet dere er ivrige til å holde åndens enhet i fredens bånd. Én kropp og én ånd, slik også dere ble kalt i deres kalls ene håp; én herre, én tro, én dåp; én gud og alles far, han over alle, og gjennom alle, og i dere alle. Og til enhver av oss ble nåden gitt i henhold til den Salvedes gaves mål; derfor sier han, Da han hadde gått opp til høyde, førte han fangenskap i fangenskap, og gav gaver til menneskene. Og det, han gikk opp, hva er det bortsett fra at han også først gikk ned til jordens nedre deler? Han som gikk ned er også den samme som gikk opp over ovenfor alle himlene, for at han kunne fylle alle ting. Og han gav disse, virkelig, utsendinger, og disse, forutsiere, og disse, forkynnere av godt budskap, og disse, gjetere og lærere, med henblikk på den fullstendige fullførelsen av de hellige, til tjeneste-gjerning, til oppbygning av den Salvedes kropp. Inntil vi ankommer, vi alle, til troens og kunnskapens enhet om guds sønn, til en fullendt mann, til et mål av den Salvedes fyldes vekst; for at vi ikke lenger skal være spedbarn, som kastes hit og dit og føres omkring av enhver undervisnings vind ved menneskenes list, ved bedrag med henblikk på forførelsens listige knep; men idet vi er sann i kjærlighet, kan vi vokse til ham i alle ting, han som er hode, den Salvede, fra hvem hele kroppen, som blir passende leddet sammen og knyttet sammen, gjennom forsyningen av ethvert ledd, i henhold til virkningen i enhver dels mål, gjør kroppens vekst til sin egen oppbygning i kjærlighet. Dette sier jeg derfor og vitner i herren, at dere ikke lenger skal vandre slik også de resterende nasjoner vandrer i deres forstands nytteløshet, idet de har blitt formørket i forståelsen, idet de har blitt fremmedgjort unna guds liv, på grunn av uvitenheten som er i dem, på grunn av deres hjertes hardhet; hvem som har vært forbi det å ha vondt overgav seg selv til tøyleløsheten, til ethvert urenhets arbeid i iver etter å ha mer; men dere lærte ikke den Salvede på den måten, hvis dere hørte ham og ble lært i ham, slik sannhet er i Jesus; å legge bort fra dere, i henhold til den tidligere oppførsel, det gamle menneske, det som forderves i henhold til bedragets begjær; og å fornyes i deres forstands ånd; og å ikles det nye menneske, som i henhold til gud ble skapt i rettferdighet og sannhetens hellighet. Derfor, idet dere legger bort løgnen, tal sannhet, enhver med naboen sin; fordi vi er hverandres lemmer. Bli vred, og ikke synd; la ikke solen gå ned over raseriet deres, gi heller ikke plass til anklageren. Den som stjeler, stjel ikke lenger, men heller la ham arbeide hardt, idet han gjør det gode med hendene, for at han kan ha å dele til ham som har behov. La intet råttent ord dra ut av munnen deres, men hvis noe er godt med henblikk på behovets oppbygning, for at det kan gi nåde til de som hører. Og ikke gjør guds ånd, den hellige, bedrøvet, ved hvilken dere ble forseglet til forløsnings dag. La all bitterhet og raseri og vrede og rop og blasfemi løftes opp fra dere, med all ondskap; og bli milde mot hverandre, godt medfølende, som benåder hverandre, slik også gud i Salvede benådet dere. Bli derfor etterlignere av gud, som elskede barn; og vandre i kjærlighet, slik også den Salvede elsket oss, og gav seg selv for oss, en offergave og et offer til gud til en vellukts duft. Og hor og all urenhet eller iver etter å ha mer, la det heller ikke bli nevnt blant dere, slik det sømmer seg hellige; eller skamløshet og dumt prat eller spøk, det som ikke tilkommer, men heller takksigelse. For dette vet dere, at enhver horkar, eller uren, eller en med iver etter å ha mer, som er en idoldyrker, ikke har arv i den Salvedes og guds kongerike. La ingen bedra dere med tomme ord; for på grunn av disse ting kommer guds vrede over ulydighetens sønner. Bli derfor ikke deres meddelaktige. For dere var tidligere mørke, og nå lys i herren; vandre som barn av lys; for åndens frukt er i all godhet og rettferdighet og sannhet; idet dere tester hva som er tilfredsstillende for herren. Og ikke delta sammen med mørkets gjerninger uten frukt, men heller også irettesett dem; for de ting i hemmelighet som blir til av dem er skammelig også å tale om. Og alle de ting som blir irettesatt av lyset blir synliggjort; for alt som blir synliggjort er lys; derfor sier han, Vekkes opp, du som sover, og stå opp fra de døde, og den Salvede skal lyse for deg. Se derfor nøyaktig hvordan dere vandrer, ikke som uvise, men som vise, som løskjøper tiden, fordi dagene er onde. På grunn av dette, ikke bli uforstandige, men forstå hva herrens vilje er. Og ikke drikk dere fulle av vin, i hvilket er tøyleløshet; men bli fylt i ånd, idet dere taler til dere selv i salmer og hymner og åndelige sanger, idet dere synger og spiller strengeinstrumenter i hjertet deres for herren, idet dere alltid gir takk under alle ting i vår herres Jesu Salvedes navn, til gud og far; idet dere blir underordnet hverandre i guds frykt. Kvinnene, bli underordnet dere deres egne menn, som for herren; fordi mannen er kvinnens hode, som også den Salvede er den utkaltes hode, og han er kroppens redder; men akkurat som den utkalte blir underordnet den Salvede, på den måten også kvinnene til sine egne menn i alt. Mennene, elsk deres egne kvinner, slik også den Salvede elsket den utkalte, og overgav seg selv for den; for at han kunne helliggjøre den, da han har renset den med vannets bad ved et ord, for at han kunne fremstille henne for seg selv som den herlige utkalte som ikke har flekk eller rynke eller noe av slike ting, men for at den kunne være hellig og uten skavank. På den måten skylder mennene å elske sine egne kvinner som sine egne kropper; han som elsker sin egen kvinne, elsker seg selv; for ingen noensinne hatet sitt eget kjød, men nærer og varmer det, slik også herren gjør med den utkalte. Fordi vi er lemmer på kroppen hans, av kjødet hans, og av beinene hans. Derfor skal et menneske etterlate faren sin og moren, og skal tilsluttes til kvinnen sin, og de to skal være til ett kjød. Dette mysteriet er stort; og jeg taler med hensyn til Salvede og til den utkalte. Og ikke desto mindre dere, enhver, la enhver på den måten elske sin egen kvinne som seg selv; og kvinnen, at hun frykter mannen. Barna, adlyd foreldrene deres i herren; for dette er rettferdig. Pris faren din og moren; som er den første befaling med et løfte; for at det kan skje godt med deg, og du skulle leve lenge på jorden. Og fedrene, ikke gjør barna deres rasende, men nær dem oppdragelse og herrens advarsel. Slavene, adlyd herrene i henhold til kjød med frykt og skjelving, i deres hjertets enkelthet, som for den Salvede; ikke med øyetjeneste som vil behage mennesker, men som den Salvedes slaver, som gjør guds vilje ut av sjel, som er slaver av velvilje som for herren og ikke for mennesker; da dere har visst at hva enn god ting enhver skulle gjøre, dette skal han motta fra herren, enten slave eller fri. Og herrene, gjør det samme mot dem, idet dere slakker truslene; da dere vet at også deres egen herre er i himlene, og det å gjøre forskjell på folk ikke er i ham. Det resterende, mine brødre, bli styrket i herren, og i makten av kraften hans. Ikle dere guds fulle rustning, med henblikk på å være i stand til å stå mot anklagerens listige knep; fordi brytekampen mot blod og kjød er ikke til oss, men mot suverenitetene, mot maktene, mot verdensherskerne av denne eonens mørke, mot de åndelige ting av ondskapsfullheten i de himmelske steder. På grunn dette, ta opp guds fulle rustning, slik at dere kan være i stand til å stå imot på den ondskapsfulle dagen, og idet dere har virket fullstendig absolutt alle ting, å stå. Stå derfor, idet dere har bundet hoften opp omkring dere med sannhet, og idet dere har ikledd dere rettferdighetens brystplate, og idet dere har bundet under føttene med en forberedelse av fredens gode budskap; i alt, da dere har tatt opp troens skjold, med hvilket dere skal være i stand til å slukke alle den ondskapsfulles piler, de som har blitt satt i brann; og ta imot redningens hjelm, og åndens sverd, som er guds ord; gjennom all bønn og begjæring idet dere ber til enhver tid i ånd, og i dette samme våker med all utholdenhet og begjæring angående alle de hellige, og for meg for at det må gis meg et ord ved min munns åpning i fritalenhet, for å gjøre kjent det gode budskapets mysterium, for hvilket jeg er ambassadør i et bånd, for at jeg kan tale fritt i det, som det bør seg for meg å tale. Og for at dere skal vite, dere også, de ting ved meg, hva jeg gjør, Tykikus (skjebnesvanger), den elskede bror og pålitelige tjener i herren, skal gjøre alle ting kjent for dere; som jeg sendte til dere med hensyn til denne samme ting, for at dere skulle vite de ting angående oss og trøste hjertene deres. Fred til brødrene og kjærlighet med tro fra gud far og herren Jesus Salvede. Nåden med alle de som elsker herren vår Jesus Salvede i ufordervelighet. Amen. Paulus (liten) og Timoteus (ærer gud), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slaver, til alle de hellige i Salvede Jesus som er i Filippi (som elsker hester), med tilsynsmenn og tjenere; nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede. Jeg gir takk til min gud i all minne om dere, alltid i all min begjæring for alle dere med glede idet jeg gjør begjæringen, for fellesskapet deres til det gode budskapet, fra første dag inntil nå; idet jeg har vært overbevist om dette samme, at han som har påbegynt en god gjerning i dere, skal fullende inntil en Jesu Salvedes dag; slik det er rettferdig for meg å tenke på dette om alle dere, på grunn av at dere har meg i hjerte, i både båndene mine og forsvaret og det gode budskapets stadfestelse, er dere alle meddeltakere med meg i nåden. For gud er mitt vitne, hvordan jeg lengter etter alle dere i Jesu Salvedes indre. Og dette ber jeg, at kjærligheten deres fremdeles mere og mere kan ha overflod på kjennskap og all oppfatning, til å teste de ting som overgår, for at dere kan være oppriktige og uanstøtelige til en Salvedes dag, idet dere har blitt fylt med rettferdighets frukter som er gjennom Jesus Salvede, til guds herlighet og ros. Men jeg vil dere skal vite, brødre, at det ved meg heller har kommet til det gode budskapets fremgang; så at båndene mine i Salvede har blitt synlige i hele prætoriet og til alle de resterende; og de flere av brødrene i herren, idet de er overbeviste ved båndene mine, våger overflødigere å tale ordet uten frykt. Noen, virkelig, proklamerer den Salvede også på grunn av misunnelse og krangel, og noen også på grunn av velbehag. De første, virkelig, forkynner den Salvede ut av strid, ikke rent, idet de forestiller seg å bringe trengsel til båndene mine; og de andre ut av kjærlighet, idet de har visst at jeg er satt til forsvar av det gode budskapet. Hva da? Ikke desto mindre, enten i påskudd eller i sannhet, Salvede forkynnes på enhver måte; og i dette gleder jeg meg, jeg skal også likevel glede meg. For jeg har visst at dette skal gå av for meg til redning gjennom deres begjæring og Jesu Salvedes ånds forsyning, i henhold til min intense forventning og håp, at jeg skal skammes i ingenting, men i all fritalenhet, som alltid, også nå, skal Salvede gjøres større i kroppen min enten gjennom liv eller gjennom død. For for meg er det å leve Salvede, og det å dø en vinning. Og hvis det er å leve i kjød, gir dette meg en frukt av min gjerning; og hva jeg skal velge gjør jeg ikke kjent; for jeg holdes sammen av de to, idet jeg har begjæret til å bryte opp, og være med Salvede, som er mye mere bedre; men det å forbli i kjød er mer nødvendig på grunn av dere; og idet jeg er overbevist om dette, vet jeg at jeg skal bli og skal forbli med dere alle til deres fremgang og glede i troen, for at deres skryt kan ha overflod i Salvede Jesus ved meg på grunn av mitt komme til dere igjen. Bare vær borgere på en verdig måte for Salvedes gode budskap, slik at enten idet jeg kommer og ser dere, eller er fraværende, hører de ting om dere, at dere står fast i én ånd, idet dere med én sjel kjemper sammen for det gode budskapets tro, og ikke skremmes i noe av de som ligger imot; hvilket for dem, virkelig, er en indikasjon av fullstendig ødeleggelse, men for dere av redning, og dette fra gud; fordi til dere ble det benådet for Salvedes skyld, ikke bare det å tro på ham, men også det å lide for ham; idet dere har den samme kampen slik dere så ved meg, og nå hører ved meg. Derfor, hvis det er noen formaning i Salvede, hvis noen kjærlighets trøst, hvis noe ånds fellesskap, hvis noe medfølelse og miskunn, fullfør min glede, at dere tenker på det samme, idet dere har den samme kjærlighet, med samme sjel, idet dere tenker på det ene; ingenting i henhold til strid eller tom herlighet, men idet dere i ydmykelse av sinn akter hverandre overordnet dere selv. Se ikke enhver til de egne ting, men enhver også til de andres ting. For la dette bli tenkt i dere, det som også blir tenkt i Salvede Jesus, som idet han var i guds skikkelse, ikke aktet det et bytte å være lik gud, men tømte seg selv, idet han hadde mottatt en slaves skikkelse, idet han hadde blitt til i menneskers likhet; og i form hadde blitt funnet som et menneske, ydmykte seg selv, idet han har blitt lydig inntil død, til og med død på et kors. Derfor overopphøyet også gud ham og benådet ham et navn over ethvert navn; for at hvert kne skulle bøye seg i Jesu navn av himmelske og jordiske og under jorden; og hver tunge skulle bekjenne at Jesus Salvede er herre til gud faders herlighet. Så at, mine brødre, slik dere alltid adlød, ikke bare som i nærværet mitt, men nå mye heller i fraværet mitt, virk fullstendig redningen deres med frykt og skjelving; for det er gud som virker i dere både det å ville og det å virke for hans velbehag. Gjør alle ting foruten knurringer og resonneringer, for at dere kan være uklanderlige og harmløse, ukritiserlige guds barn i midten av en krokete generasjon, som til og med har blitt forvrengt, blant hvem dere viser dere som lysstyrker i verden, idet dere fastholder livets ord, til skryt for meg til en Salvedes dag, at jeg ikke løp i tomhet eller ikke arbeidet hardt i tomhet. Men hvis også jeg blir tømt ut i deres offer og tros tjeneste, gleder jeg meg og gleder meg sammen med dere alle; og gled dere i det samme også dere og gled dere sammen med meg. Men jeg håper i herren Jesus å sende Timoteus til dere hurtig, for at jeg også kan bli oppmuntret, idet jeg vet de ting angående dere; fordi jeg har ingen likesjelet, som skal være ekte bekymret for de ting angående dere; for de alle søker de egne ting, ikke de ting av Salvede Jesus. Men testen hans kjenner dere, at som et barn til en far, var han slave til det gode budskapet med meg. Denne, virkelig, håper jeg derfor å sende straks, når enn jeg kan se nøye de ting angående meg; men jeg er overbevist i herren at også jeg selv skal komme hurtig. Men jeg aktet det nødvendig å sende til dere Epafroditus (vidunderlig), min bror og medarbeider og medsoldat, og deres utsending og tjener for behovet mitt; fordi han lengtet etter dere alle, og har blitt nedtrykt fordi dere hørte at han var uten styrke; for han var også uten styrke nær død; men gud hadde medlidenhet med ham, og ikke bare ham, men også meg, for at jeg ikke skulle ha bedrøvelse på bedrøvelse. Derfor sendte jeg ham mer ivrig, for at dere kunne glede dere da dere hadde sett ham, og jeg kunne være mer uten bedrøvelse. Ta derfor imot ham i herren med all glede, og hold de slike prisverdige; fordi på grunn av den Salvedes gjerning dro han nær inntil død, idet han ikke hadde tatt sjelen i betraktning, for at han kunne fylle opp deres mangel i tjenesten for meg. Det resterende, mine brødre, gled dere i herren; å skrive de samme ting til dere, er, virkelig, ikke tregt for meg, men en sikker ting for dere. Se til hundene, se til de onde arbeiderne, se til nedskjæringen; for vi er omskjærelsen, vi som tjener gud i ånd, og som skryter i Salvede Jesus, og ikke stoler på kjød, selv om jeg også kunne ha tillit til kjød; hvis noen annen mener å stole på kjød, jeg mere; omskjærelse åttende dag, av Israels (han skal være en prins av gud) slekt, Benjamins (sønn av den høyre hånd/god lykke) stamme, Hebreer av Hebreer, i henhold til lov en fariseer (separatist), i henhold til nidkjærhet en som forfulgte den utkalte, i henhold til rettferdighet i lov, hadde jeg blitt uklanderlig. Men hvilke ting som var vinning for meg, disse ting har jeg aktet på grunn av den Salvede som tap; men så da i det minste akter jeg også alt å være tap på grunn av det overordnede av Salvede Jesu, min herres kunnskap, på grunn av hvem har jeg lidt tap på de alle ting, og akter dem å være søppel, for at jeg kan vinne Salvede, og bli funnet i ham, ikke idet jeg har min rettferdighet, den ved lov, men den gjennom Salvedes tro, den rettferdigheten fra gud ved troen, det å kjenne ham og kraften av hans oppstandelse, og fellesskapet med hans lidelser, idet jeg har blitt gjort til lik skikkelse med hans død, hvis jeg på en eller annen måte kan ankomme til oppstandelsen av de døde. Ikke at jeg allerede mottok, eller allerede har blitt fullendt; men jeg forfølger om jeg også kan gripe ved hvilket jeg også ble grepet av den Salvede. Brødre, jeg tilregner ikke meg selv å ha grepet det; men ett gjør jeg, jeg glemmer, virkelig, de ting bak, og strekker meg ut etter de ting framfor, jeg forfølger mot et mål for prisen av kallet oppe av gud i Salvede Jesus. Derfor, så mange som er fullendte, la oss tenke dette; og hvis dere tenker noe annerledes, skal gud avdekke dette også for dere. Ikke desto mindre, til hva vi har kommet, vandre etter den samme rettesnor, tenk det samme. Vær med-etterlignere av meg, brødre, og se på dem som vandre på denne måten, slik som dere har oss til eksempel. For mange vandrer, hvem jeg ofte talte til dere om, og nå også gråtende sier, som den Salvedes kors' fiender; disses ende er fullstendig ødeleggelse, disses gud er buken, og disses herlighet i deres skam, de som tenker på de jordiske ting. For vårt borgerskap er i himler, fra hvor vi også venter fullstendig en redder, herren Jesus Salvede, som skal forkle vår kropp av ydmykelsen, til det å bli med en skikkelse som hans kropp av herligheten, i henhold til virkningen av det å være i stand, også å underordne de alle ting til ham selv. Så at, mine brødre, elskede og som er lengtet etter, min glede og krans, stå fast i herren på den måten, elskede. Evodia (velluktene) bønnfaller jeg, og Syntyke (med skjebne) bønnfaller jeg, til å tenke det samme i herren; og jeg spør også deg, ekte kollega, ta i sammen med dem, de som i det gode budskapet kjempet sammen med meg, og med Klemens (mild, barmhjertig), og de resterende medarbeiderne mine, hvems navn er i livets bokrull. Gled dere i herren alltid; igjen skal jeg si, gled dere. La mildheten deres bli kjent til alle mennesker. Herren er nær. Vær bekymret for ingenting, men la i alt ved bønnen og begjæringen med takksigelse deres ting spurt for bli gjort kjent for gud; og guds fred som er overordnet all forstand skal bevokte hjertene deres og tankene deres i Salvede Jesus. Det resterende, brødre, så mange ting som er sanne, så mange som er ærverdige, som mange som er rettferdige, så mange som er rene, så mange som er vennlige, så mange som tales vel om, hvis noen dyd og hvis noe ros, regn med disse; og hvilke ting dere lærte og mottok og hørte og så ved meg, gjør disse; og fredens gud skal være med dere. Men jeg gledet meg stort i herren, fordi dere nå en gang oppblomstret i det å tenke på meg; på hvilket dere også tenkte på før, men ikke hadde anledning. Ikke at jeg taler i henhold til mangel; for jeg lærte å være selvtilfreds i de ting jeg er. Og jeg har kjent også å bli ydmyket, og jeg har kjent å ha overflod; i alt og alle ting har jeg blitt instruert, både å mettes og å sulte, både å ha overflod og å komme til kort; alle ting makter jeg i ham som styrker meg, Salvede. Ikke desto mindre gjorde dere godt, idet dere har deltatt sammen i min trengsel. Men dere har visst også dere, Filippere, at i det gode budskapets begynnelse, da jeg gikk ut fra Makedonia (utvidet land), deltok ingen utkalt med meg med hensyn til regnskap over giing og mottakelse, bortsett fra dere alene; fordi også i Tessalonika (seier av usannhet) sendte dere både én gang og to ganger med hensyn til behovet for meg. Ikke at jeg søker etter gaven, men jeg søker etter frukten som øker til deres regnskap; men jeg har fått alt og har overflod; jeg har blitt fylt, idet jeg har tatt imot fra Epafroditus de ting fra dere, en vellukts duft, et offer godkjent, tilfredsstillende for gud. Og min gud skal fylle hvert deres behov i henhold til rikdommen hans i herlighet i Salvede Jesus. Og til gud og vår far være herligheten i eonenes eoner. Amen. Hils hver hellig i Salvede Jesus. De brødrene med meg hilser dere. De hellige hilser dere alle, og spesielt de fra Cæsarens hus. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med dere alle. Amen. Paulus (liten), Jesu (YHWH er redning) Salvedes utsending, gjennom guds vilje, og Timoteus (ærer gud), broren, til de hellige og pålitelige brødre i Salvede i Kolossæ (uhyrligheter): nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede. Vi gir takk til vår Herre Jesu Salvedes gud og far idet vi alltid ber for dere; da vi har hørt om troen deres på Salvede Jesus, og kjærligheten, den til alle de hellige, på grunn av håpet som er blitt reservert for dere i himlene, som dere hørte før i det gode budskapets sannhetens ord, som er tilstede blant dere, slik også i hele verden, og er fruktbart, slik også blant dere, fra den dagen dere hørte og kjente guds nåde i sannhet; slik dere også lærte fra Epafras (vidunderlig), den elskede medslaven vår, som er en pålitelig tjener av den Salvede for dere, som også forklarte oss deres kjærlighet i ånd. På grunn av dette stopper heller ikke vi, fra den dagen vi hørte det, med å be og spørre for dere, for at dere må bli fylt med kjennskapen av viljen hans i all visdom og åndelig forstand, for at dere må gå på herrens verdige måte til all behag; idet dere er fruktbar i all god gjerning og vokser i kjennskap av gud; idet dere blir styrket i all kraft i henhold til hans herlighets makt til all utholdenhet og langmodighet med glede; idet dere gir takk til faren som tilstrekkeliggjorde oss til de helliges lodds del i lyset, som reddet oss fra mørkets makt, og forflyttet oss til kongeriket av sønnen av hans kjærlighet, i hvem vi har forløsningen gjennom blodet hans, syndenes forlatelse; som er den usynlige guds bilde, hele skapelsens førstefødte; fordi i ham ble de alle ting skapt, de i himlene og de på jorden, de synlige og de usynlige, enten troner eller herredommer eller suvereniteter eller makter; de har alle blitt skapt gjennom ham og til ham; og han selv er før alle, og de alle ting har stått ved ham; og han selv er den utkaltes, kroppens, hode; som er en begynnelse, en førstefødt fra de døde, for at han kan bli fremst i alle ting; fordi i ham hadde hele fylden behag i å bo, og gjennom ham å fullstendig forlike de alle ting til ham selv, idet han har vært fredsstifter gjennom blodet på hans kors, gjennom ham, enten de på jorden eller de i himlene. Og dere som tidligere har blitt fremmedgjort og fiender i forståelsen, i de ondskapsfulle gjerningene, men nå fullstendig forlikte han dere i hans kjøds kropp gjennom døden, for å fremstille dere hellige og uten skavank og uanklaget direkte framfor ham; hvis dere forblir i troen, idet dere har blitt fundamenterte og støe, og ikke flyttet bort fra det gode budskapets håp som dere hørte, som ble proklamert blant hele skapningen under himmelen, av hvilket ble jeg, Paulus, en tjener. Nå gleder jeg meg i lidelsene mine for dere, og fyller opp de manglende trengslene av den Salvede i kjødet mitt for kroppen hans, som er den utkalte; av hvilken ble jeg en tjener i henhold til guds husholdning, som ble gitt meg med hensyn til dere, for å fullføre guds ord, mysteriet som har blitt skjult bort fra eonene og fra generasjonene, men nå ble synliggjort til hans hellige; til hvem gud ville gjøre kjent hva rikdommen av herligheten av dette mysteriet blant nasjonene er, som er Salvede i dere, håpet om herligheten; hvem vi forkynner, idet vi advarer ethvert menneske, og lærer ethvert menneske i all visdom, for at vi kan fremstille ethvert menneske fullendt i Salvede Jesus. Med hensyn til dette arbeider jeg også hardt, idet jeg kjemper i henhold til virkningen hans som virker i meg med kraft. For jeg vil at dere skal vite hvor stor kamp jeg har for dere og dem i Laodikea (folkets rettferdighet), og så mange som ikke har sett ansiktet mitt i kjødet, for at hjertene deres kan bli trøstet, idet de knyttes sammen i kjærlighet, og til hele rikdommen av forstandens fullstendige tillit, til kjennskap om mysteriet til gud og faren og den Salvede, i hvem er alle skattene til visdommen og kunnskapen bortskjult. Og dette sier jeg, for at ikke noen skal bedra dere ved overbevisende ord; for selv om jeg er fraværende i kjødet, er jeg likevel med dere i ånden, idet jeg gleder meg og ser deres ordning, og styrkingen av troen deres til Salvede. Derfor, hvordan dere mottok den Salvede Jesus, herren, vandre i ham, idet dere har blitt rotfestet og bygget på i ham, og stadfestet i troen, slik som dere ble lært, idet dere har overflod i den i takksigelse. Se til at ikke noen skal forføre dere gjennom filosofien og tomt bedrag, i henhold til overleveringen fra menneskene, i henhold til verdens elementer, og ikke i henhold til Salvede; fordi i ham bor hele guddommens fylde kroppslig, og dere har blitt fullført i ham som er hodet for all suverenitet og makt; i hvem dere også ble omskåret med en ikke håndlaget omskjærelse, ved den fullstendige avkledningen av kroppen til kjødets synder, ved den Salvedes omskjærelse, idet dere har blitt begravd med ham i dåpen; i hvilken dere også ble vekt opp sammen med ham gjennom troen på guds virkning, han som vekket ham fra de døde. Også dere som var døde i overtredelsene og deres kjøds forhud, gjorde han levende sammen med ham, idet han hadde benådet dere alle overtredelsene; idet han hadde utstrøket håndskriften av dogmene mot oss, som var som en motstander mot oss, og han har løftet det opp ut av midten, idet han hadde naglet det til korset, idet han hadde fullstendig avkledd suverenitetene og maktene, fremstilte han dem i offentlighet, da han hadde triumfert over dem på det. La derfor ikke noen dømme dere for mat eller drikke, eller for en del av en høytid eller nymåne eller sabbater; som er en skygge av de kommende ting, men kroppen er den Salvedes. La ingen bedra dere, som vil, i ydmykelse av sinn og dyrkelse av budbringere, trenge seg inn i de ting han ikke har sett, idet han er oppblåst av sitt kjøds forstand, og ikke holder fast ved hodet, ved hvem hele kroppen gjennom leddene og bånd betjenes og knyttes sammen, vokser med guds vekst. Derfor, hvis dere døde med den Salvede fra verdens elementer, hvorfor blir dere underlagt forordninger som om dere levde i verden? Du kan ikke berøre, heller ikke smake, heller ikke røre; alt det som til fordervelse ved oppbrukingen; i henhold til budene og undervisninger av menneskene; som virkelig er ord som har en visdom i selvvalgt tilbedelse og ydmykelse av sinn og uten skåning av kropp, ikke i noe pris mot tilfredsstillelse av kjødet. Derfor, hvis dere ble vekket opp sammen med den Salvede, søk de ting der oppe, hvor den Salvede sitter ved guds høyre; tenk på de ting der oppe, ikke på de ting på jorden. Fordi dere døde, og livet deres har blitt skjult med den Salvede i gud; når den Salvede, vårt liv, blir synliggjort, da skal også dere bli synliggjort med ham i herlighet. Død derfor lemmene deres som er på jorden, hor, urenhet, lidenskap, ondt begjær, og iveren etter å ha mer, som er idoldyrkelse, på grunn av disse ting kommer guds vrede over ulydighetens sønner; blant hvilke også dere vandret tidligere da dere levde i disse ting; men legg nå bort også dere alle disse ting, vrede, raseri, ondskap, blasfemi, ussel tale fra munnen deres. Lyg ikke til hverandre, idet dere har avkledd fullstendig det gamle mennesket med dets gjerninger, og ikledd det nye, og har blitt fornyet til kjennskap i henhold til bildet av han som skapte det; hvor det ikke er Hellener og Jøde, omskjærelse og forhud, utlending, Skyter (grov), slave og fri; men Salvede er alle ting og i alle. Ikle dere derfor, som utvalgte av gud, hellige og elskede, indre miskunn, mildhet, ydmykelse av sinn, saktmodighet, langmodighet; idet dere tåler hverandre, og benåder hverandre, hvis noen har en klage mot noen; slik også den Salvede benådet dere, på den måten også dere; og over alle disse ting, kjærligheten, som er et bånd av fullendelsen; og la guds fred råde i hjertene deres, til hvilken dere også ble kalt i én kropp; og vær takknemlige. La den Salvedes ord bo rikelig blant dere, i all visdom; idet dere lærer bort og advarer hverandre i salmer og hymner og åndelige sanger og synger med nåde i hjertet deres til herren; og alt, hva enn dere gjør i ord eller i gjerning, gjør alle ting i herren Jesu navn, idet dere gir takk til gud og far gjennom ham. Kvinnene, vær underordnet deres egne menn, slik det tilkommer seg i herren. Mennene, elsk kvinnene og vær ikke forbitret mot dem. Barna, adlyd foreldrene i alle ting; for dette er tilfredsstillende for herren. Fedrene, ikke provoser barna deres, for at de ikke skal bli motløse. Slavene, adlyd i alle ting de herrene i henhold til kjød, ikke med øyetjeneste som de som vil behage mennesker, men med hjertets enkelthet, idet dere frykter gud. Og alt hva enn dere gjør, gjør det av sjel, som for herren og ikke for mennesker; idet dere vet at dere skal motta arvens gjengjeldelse fra herren; fordi dere er slaver til herren Salvede. Men den som gjør urettferdighet skal motta urettferdigheten som han gjorde, og det gjøres ikke forskjell på folk. Herrene, legg frem det rettferdige og likheten til slavene, idet dere har visst at også dere har en herre i himler. Hold ut i bønnen, idet dere våker i den i takksigelse; idet dere ber også for oss, for at gud kan åpne en dør til oss for ordet, for å tale den Salvedes mysterium, på grunn av hvilket har jeg også blitt bundet, for at jeg kan synliggjøre det som jeg bør tale. Vandre i visdom iblant de utenfor, idet dere løskjøper tiden. La deres ord alltid være i nåde, idet det har blitt krydret med salt, for å vite hvordan dere bør svare enhver. Alle tingene ved meg skal Tykikus (skjebnesvanger), den elskede bror og pålitelige tjener og medslave i herren, gjøre kjent for dere, hvilken jeg sendte til dere med hensyn til dette samme, for at han kunne få vite de ting angående dere og kunne trøste hjertene deres, med Onesimus (lønnsom), den pålitelige og elskede bror, som er av dere; de skal gjøre alle de ting her kjent for dere. Aristarkus (den beste hersker), medfangen min, hilser dere, og Markus (et forsvar), søskenbarnet til Barnabas (sønn av hvile), angående hvem dere mottok befalinger; hvis han kommer til dere, ta imot ham; og Jesus, han som blir kalt Justus (rettferdig), de som er av omskjærelse; disse alene er som medarbeidere for guds kongerike som ble en trøst for meg. Epafras, han fra dere, Salvedes slave, hilser dere, idet han alltid kjemper for dere i bønnene, for at dere kan stå fullendte og ha blitt fullført i all guds vilje. For jeg gir ham vitnesbyrd at han har stor nidkjærhet for dere og dem i Laodikea og dem i Hierapolis (hellig by). Lukas (lys-givende), den elskede legen, hilser dere, også Demas (leder av folket). Hils brødrene i Laodikea, og Nymfas (brudgom) og den utkalte i hans hus; og når brevet er lest for dere, gjør at det også blir lest i Laodikeeres utkalte, og at også dere får lese det fra Laodikea; og si til Arkippus (hestens mester), Se til tjenesten som du mottok i herren, slik at du fullfører den. Hilsenen med min hånd, Paulus'. Minnes mine bånd. Nåden være med dere. Amen. Paulus (liten) og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), til den utkalte, av Tessalonikere, i gud far og herren Jesus Salvede; nåde være med dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede. Vi gir alltid takk til gud angående alle dere, når vi gjør minnelse om dere i bønnene våre, idet vi uavbrytelig minnes deres gjerning i troen og arbeidet i kjærligheten og utholdenheten i håpet på vår herre Jesus Salvede, framfor gud og vår far; idet vi vet, brødre, elskede av gud, om utvelgelsen deres, fordi det gode budskapet vårt kom ikke til dere bare i ord, men også i kraft og i hellig ånd, og i stor fullstendig tillit, slik dere vet hva slags vi var blant dere på grunn av dere. Og dere ble våre etterlignere og herrens, da dere hadde tatt imot ordet i stor trengsel med hellig ånds glede, så at dere ble eksempler for alle de troende i Makedonia (utvidet land) og Akaia (problem). For fra dere utgav herrens ord ekko ikke bare i Makedonia og Akaia, men også i ethvert sted troen deres, den med henblikk på gud, var gått ut, så at vi ikke har behov for si noe; for selv forteller de om oss hva slags inngang vi fikk hos dere, og hvordan dere vendte om til gud fra idolene, for å være slave for den levende og sanne gud, og å vente på sønnen hans fra himlene, ham som han vekte opp fra døde, Jesus som redder oss fra den kommende vreden. For dere selv vet, brødre, inngangen vår hos dere, at den ikke har vært tom. Men også da vi hadde tidligere lidd, og hadde blitt mishandlet, slik dere vet, i Filippi (som elsker hester), ble vi gjort å tale fritt i vår gud til å tale til dere guds gode budskap i mye kamp. For formaningen vår var ikke ut av forførelse, heller ikke ut av urenhet, heller ikke i svik, men slik vi har blitt godkjent av gud for å bli betrodd det gode budskapet, på den måten taler vi, ikke som behager mennesker, men gud, som tester hjertene våre. For heller ikke kom vi noensinne med smigrende ord, slik dere vet, heller ikke i et påskudd for iver etter å ha mer, gud er vitne, heller ikke som søker herlighet av mennesker, verken av dere eller av andre, når vi var i stand til å være til tyngde som Salvedes utsendinger; men vi var milde midt blant dere, som jo en ernærer varmer sine barn. Da vi på den måten lengter etter dere, har vi velbehag i å dele ikke bare guds gode budskap med dere, men også våre egne sjeler, fordi dere er blitt elskede for oss, for dere minnes, brødre, arbeidet vårt og slitet; for mens vi arbeidet natt og dag, med henblikk på å ikke bli nedtyngende på noen av dere, proklamerte vi guds gode budskap til dere. Dere er vitner og gud, hvordan vi var hellig og rettferdig og på uklanderlig vis overfor dere de troende, akkurat som dere vet, hvordan enhver av dere, som en far mot barna sine, formaner vi dere og trøster og gir vitnesbyrd, for dere å vandre på en verdig måte for gud, han som kaller dere til sitt eget kongerike og herlighet. På grunn av dette også gir vi takk til gud uavbryterlig, fordi da dere hadde mottatt guds ord hørt ved oss, tok dere ikke imot det som menneskers ord, men slik det i sannhet er, guds ord, som også virker i dere som tror. For dere ble etterlignere, brødre, de utkalte av gud som er i Judea (han skal bli roset) i Salvede Jesus, fordi dere led det samme, også dere, av deres egne medlandsmenn slik også de av Jødene, som både drepte herren Jesus og sine egne forutsiere, og som har forfulgt oss, og som ikke behager gud, og er imot alle mennesker, idet de hindrer oss å tale til nasjonene slik at de kunne reddes, til å fylle opp syndene deres alltid; og vreden kom over dem til en ende. Og vi, brødre, da vi har blitt fullstendig berøvet fra dere for en times tid fra ansiktet ikke hjerte, var vi overflødig ivrig i stort begjær for å se ansiktet deres; derfor ville vi komme til dere, jeg, virkelig, Paulus, én gang og to ganger, og satan hindret oss. For hva er vårt håp eller glede eller krans av skryt? Enn slett ikke også dere framfor herren vår Jesus Salvede i hans komme? For dere er herligheten vår og gleden. Derfor da vi ikke lenger holdt ut, hadde vi velbehag i å etterlates i Athen (usikkerhet) alene, og vi sendte Timoteus broren vår og guds tjener og som er vår medarbeider for Salvedes gode budskap, til å etablere dere og trøste dere angående troen deres, så ingen rystes i disse trengslene, for dere selv vet at til dette er vi satt; for også da vi var hos dere, sa vi dere på forhånd at vi er i ferd med å trenges, slik det også skjedde og dere vet; på grunn av dette, da jeg også ikke lenger holdt ut, sendte jeg for å vite troen deres, for at ikke den som prøver prøvet dere, og arbeidet vårt skulle bli tomt. Og nå da Timoteus har kommet til oss fra dere, og da han har forkynt godt budskap til oss om troen deres og kjærligheten deres, og at dere har godt minne om oss alltid, og lengter etter å se oss, akkurat som vi også lengter etter å se dere, på grunn av dette ble vi trøstet, brødre, over dere, i all trengselen og nødvendigheten vår, gjennom deres tro; fordi nå lever vi hvis dere står fast i herren. For hvilken takksigelse er vi i stand til å gjengjelde til gud angående dere, for all gleden med hvilken vi gleder oss på grunn av dere framfor vår gud, idet natt og dag over mer overflødig ber innstendig for å få se deres ansikt, og fullstendig fullføre manglene i troen deres? Og han selv, gud og vår far og herren vår Jesus Salvede skal gjøre veien vår fullstendig rett til dere. Og måtte herren øke dere og ha overflod i kjærlighet til hverandre og til alle, akkurat som også vi til dere, for å etablere deres hjerter uklanderlige i hellighet framfor gud og vår far, ved vår herres Jesu Salvedes komme med alle hans hellige. Så det resterende, brødre, vi spør dere og formaner i herren Jesus, slik dere mottok ved oss hvordan dere bør vandre og behage gud, at dere må ha enda mere overflod. For dere vet hvilke påbud vi gav dere gjennom herren Jesus. For dette er guds vilje, helliggjørelsen deres, at dere holder dere borte fra horet, at enhver av dere vet å besitte sitt eget kar i helliggjørelse og pris, ikke i lidenskap av begjær akkurat som også nasjonene som ikke kjenner gud; at ikke noen går over og forstrekker seg mot broren sin i saken, fordi herren er hevner angående alle disse, slik vi også forutsa dere og vitnet gjennomgående. For gud kalte oss ikke til urenhet, men til helliggjørelse. Derfor han som tilsidesetter, tilsidesetter ikke et menneske, men gud, som også har gitt ånden sin den hellige til oss. Og angående broderkjærligheten har dere ikke behov for meg å skrive til dere, for dere er dere selv lært av gud til å elske hverandre; for dere gjør også dette mot alle brødrene i hele Makedonia. Og vi bønnfaller dere, brødre, å ha mere overflod, og å være ærekjære i å holde stille og gjøre deres egne ting, og arbeide med deres egne hender, slik vi påbød dere, for at dere kan vandre anstendig iblant dem utenfor, og å ha behov fra ingen. Og jeg vil ikke at dere ikke skal forstå, brødre, angående de innsovnede, for at dere ikke skal være bedrøvet, slik også de resterende som ikke har håp. For hvis vi tror at Jesus døde og sto opp, på den måten skal også gud bringe de innsovnede gjennom Jesus med ham. For dette sier vi dere ved et herrens ord, at vi de levende, som overlever til herrens komme, skal ikke i det hele tatt komme foran de innsovnede; fordi herren selv, med et rop, med en erkebudbringers røst og med en guds trompet, skal komme ned fra himmel, og de døde i Salvede skal stå opp først; deretter skal vi de levende som overlever, gripes sammen med dem i skyer til et møte med herren i luft, og så skal vi alltid være med herren. Så trøst hverandre med disse ord. Og angående tidene og tidspunktene, brødre, har dere ikke behov at det skrives til dere; for dere selv vet nøyaktig at herrens dag, som en tyv om natten, den kommer på den måten; for når de sier, Fred og sikkerhet, da kommer over dem en uventet ødeleggelse, akkurat som veen over den gravide, og de skal ikke i det hele tatt flykte fra det. Og dere, brødre, er ikke i mørke, slik at dagen skulle gripe dere som en tyv. Dere er alle sønner av lys og sønner av dag; vi er ikke av natt heller ikke av mørke. La oss da derfor ikke sove som også de resterende, men la oss våke og være edruelige. For de som sover, de sover om natt, og de som drikker seg fulle, de blir drukken om natt; og vi som er av dag, la oss være edruelige, ikledd tros og kjærlighets brystplate, og rednings håp som hjelm; fordi gud satte oss ikke til vrede, men til rednings anskaffelse gjennom herren vår Jesus Salvede, som har dødd for oss, for at vi, enten vi våker eller sover, skal leve sammen med ham. Trøst derfor hverandre, og bygg den ene den andre, slik dere også gjør. Og vi spør dere, brødre, å kjenne de som arbeider hardt blant dere, og som leder dere i herren, og som advarer dere, og å akte dem over mer overflødig i kjærlighet på grunn av gjerningen deres. Vær fredfulle blant dere selv. Og vi formaner dere, brødre, advar de ufastsettelige, trøst de svake-sjelede, bistå de uten styrke, vær tålmodig mot alle. Se til at ikke noen gir noen tilbake ondt for ondt; men forfølg alltid det gode både til hverandre og til alle. Gled dere alltid. Be uavbryterlig. Gi takk i alt; for dette er guds vilje i Salvede Jesus med hensyn til dere. Slukk ikke ånden. Forakt ikke forutsigelser. Test alle; hold fast på det vakre. Hold dere borte fra alt ondskapsfullt utseende. Og han selv, fredens gud, hellige dere helt igjennom; og må hele deres ånd og sjel og kropp holdes på uklanderlig vis til vår herres Jesu Salvedes komme. Pålitelig er han som kaller dere, han skal også gjøre det. Brødre, be angående oss. Hils alle brødrene med et hellig kyss. Jeg besverger dere ved herren at brevet blir lest for alle de hellige brødre. Vår herres Jesu Salvedes nåde være med dere. Amen Paulus (liten) og Silvanus (som elsker skogen) og Timoteus (ærer gud), til den utkalte, av Tessalonikere, i gud vår far og herren Jesus Salvede; nåde være med dere og fred fra gud vår far og herren Jesus (YHWH er redning) Salvede. Vi skylder alltid å gi takk til gud angående dere, brødre, slik verdig er, fordi troen deres overvokser, og kjærligheten til enhver av dere alle øker til hverandre; så at vi oss selv skryter oss i dere i de guds utkalte over utholdenheten deres og tro i alle forfølgelsene deres og trengslene som dere tåler, en indikasjon om den rettferdige guds dom, for at dere fullstendig anses for berettiget til guds kongerike, for hvilket dere også lider; hvis det er rettferdig for gud å gjengjelde trengsel til dem som trenger dere, og til dere som blir trenget, ro med oss, i herrens Jesu avdekking fra himmel med hans makts budbringere, i flammende ild, idet han gir hevn til dem som ikke kjenner gud, og til dem som ikke adlyder vår herres Jesu Salvedes gode budskap; de som skal straffes med dom, en eonian ødeleggelse, fra herrens ansikt, og fra herligheten av makten hans, når han kommer for å herliggjøres i hans hellige og beundres i alle de troende, fordi vitnesbyrdet ble trodd ved dere, på den dagen. Med hensyn til dette ber vi også alltid angående dere, for at vår gud må anse dere som verdige til kallet, og fullføre all godhets velbehag og tros gjerning i kraft; for at vår herres Jesu Salvedes navn må herliggjøres i dere, og dere i ham, i henhold til vår guds og herrens Jesu Salvedes nåde. Og vi spør dere, brødre, for vår herres Jesu Salvedes komme og vår samling til ham, at dere ikke hurtig rystes fra forstanden, eller blir urolige, verken gjennom ånd, eller gjennom ord, eller gjennom brev som gjennom oss, som at den Salvedes dag er her. La ikke noen bedra dere på noen måte; fordi dagen vil ikke komme hvis ikke frafallet kommer først og syndens menneske, den fullstendige ødeleggelsens sønn, avdekkes, han som ligger imot og som overoppløfter seg over alt som er kalt gud eller det som blir tilbedt, så at han setter seg ned i guds tempel som gud, idet han framviser seg selv at han er gud. Minnes dere ikke at da jeg fremdeles var hos dere, sa jeg dette til dere? Og nå vet dere det som holder ned, for han å avdekkes i sin egen tid. For lovløshetens mysterium virker allerede, bare han som nå holder ned inntil han kommer ut av midten; og da skal den lovløse avdekkes, som herren skal tilintetgjøre med sin munns ånd, og avskaffe ved tilsynekomsten av hans komme; hvems komme er i henhold til satans virkning i all kraft og tegn og løgns under, og i all urettferdighetens bedrag i dem som fullstendig ødelegges, fordi de ikke tok imot sannhetens kjærlighet med hensyn til de å reddes; og på grunn av dette skal gud sende til dem forførelses virkning, med hensyn til at de skulle tro løgnen; for at de må dømmes, alle de som ikke trodde sannheten, men som hadde velbehag i urettferdigheten. Og vi skylder å alltid gi takk til gud angående dere, brødre, elskede av herren, fordi gud valgte dere fra begynnelsen til redning i ånds helliggjørelse og tro på sannhet, til hvilket kalte han dere gjennom det gode budskapet vårt, til anskaffelse av vår herres Jesu Salvedes herlighet. Altså derfor, brødre, stå fast og hold fast på overleveringene som dere ble lært i, enten gjennom ord eller gjennom vårt brev. Og han selv, herren vår Jesus Salvede, og Gud og vår far, han som har elsket oss og gitt en eonian trøst og et godt håp i nåde, han trøste deres hjerter og etablere dere i all god tale og gjerning. Det resterende, be, brødre, angående oss, for at herrens ord må løpe og herliggjøres, også slik som hos dere, og for at vi må reddes fra de upassende og ondskapsfulle menneskene; for ikke alle har troen. Og herren er pålitelig, som skal etablere dere og vokte dere fra det ondskapsfulle. Og vi er overbevist i herren om dere, at det som vi påbyr dere, både gjør dere og vil gjøre. Og herren gjøre deres hjerter fullstendig rett til guds kjærlighet, og til den salvedes utholdenhet. Og vi påbyr dere, brødre, i vår herres Jesu Salvedes navn, å unngå fra enhver bror som vandrer ufastsettelig, og ikke i henhold til overleveringen som han mottok ved oss. For dere selv vet hvordan det bør seg å etterligne oss; fordi vi handlet ikke ufastsettelig blant dere, heller ikke spiste vi brød gratis til noen, men i arbeid og slit, arbeidet vi natt og dag, med henblikk på å ikke bli nedtyngende på noen av dere; ikke fordi vi ikke har makt, men for at vi skal gi oss selv som et eksempel til dere til det å etterligne oss. For også da vi var hos dere, påbydde vi dette til dere, at hvis noen ikke vil arbeide, la ham heller ikke spise. For vi hører om noen som vandrer blant dere ufastsettelig, som arbeider ingenting, men som blander seg opp i andres saker. Og slike påbyr og formaner vi gjennom vår herre Jesus Salvede, at idet de arbeider med stillhet, kan de spise sitt eget brød. Og dere, brødre, bli ikke svake idet å gjøre godt. Og hvis noen ikke adlyder ordet vårt gjennom dette brevet, merk dere ham og bland dere ikke opp sammen med ham, for at han kan bli skamfull; og akt ham ikke som en fiende, men advar ham som en bror. Og han selv, fredens herre, gi dere freden gjennom alt på enhver måte. Herren være med dere alle. Paulus' hilsen, med min egen hånd, som er et tegn i ethvert brev; på den måten skriver jeg. Vår herres Jesu Salvedes nåde være med dere alle. Amen. Paulus (liten), en utsending av Jesus Salvede, i henhold til en befaling av gud vår redder, og herren Jesus Salvede vårt håp, til Timoteus (ærer gud), et ekte barn i troen; nåde, medlidenhet, fred fra gud vår far og Salvede Jesus herren vår. Slik jeg bønnfalte deg å bli ytterligere i Efesus (tillatt), idet jeg gikk til Makedonia (utvidet land), for at du skulle påby noen å ikke lære annen lære, eller å være varsomme angående myter og endeløse slektstavler, som heller legger frem spørsmål enn guds husholdning, den i troen; og påbudets ende er kjærlighet ut av et rent hjerte og god samvittighet og tro uten hykleri; fra hvilket noen, da de hadde bommet på målet, vendte seg bort fra til nytteløst snakk, idet de ville være lovlærere, idet de ikke forstår verken de ting de sier, eller hvilke ting de grundig stadfester. Og vi har visst at loven er vakker, hvis man bruker den lovlig, idet man har visst dette, at en lov settes ikke for en rettferdig, men for lovløse og u-underordnede, utilbedende og syndige, uhellige og verdslige, fadermordere og modermordere, mannmordere, horkarer, menn som ligger med menn, kidnappere, løgnere, forsvergende, og hvis noe annet som ligger imot den undervisning som er frisk, i henhold til det gode budskapet av herligheten av den velsignede gud, som jeg ble betrodd. Og jeg har nåde til han som styrket meg, Salvede Jesus Herren vår, fordi han aktet meg pålitelig, idet han hadde satt meg til en tjeneste, som før var blasfemisk og en forfølger og en mishandler; men jeg fikk medlidenhet, fordi idet jeg ikke forstod gjorde jeg det i vantro; og vår herres nåde overøkte med tro og kjærlighet, den i Salvede Jesus. Pålitelig er ordet og verdig all mottagelse, at Salvede Jesus kom til verden for å redde syndige, av hvilke er jeg fremst. Men på grunn av dette fikk jeg medlidenhet, for at Jesus Salvede kunne indikere hele langmodigheten i meg først, til et mønster for dem som er i ferd med å tro på ham til eonian liv. Og til kongen av eonene, ufordervelig, usynlig, alene vise gud, være pris og herlighet i eonenes eoner. Amen. Dette påbudet legger jeg frem til deg, barn Timoteus, i henhold til de forutsigelsene som går foran over deg, for at du kan stride i dem den vakre strid, idet du har tro og en god samvittighet, som noen da de hadde støtt bort, gjorde skipbrudd angående troen; av hvilke er Hymeneus (hører til bryllup) og Aleksander (mann forsvareri), hvilke jeg overgav til satan (anklageren), for at de kan bli oppdratt til å ikke blasfemere. Derfor formaner jeg først av alt, at det gjøres begjæringer, bønner, forbønner, takksigelser, for alle mennesker, for konger og alle som er i overordnethet, for at vi kan lede igjennom et stille og fredelig livsopphold i all fromhet og ærverdighet; for dette er vakkert og mottakelig framfor vår redder, gud, som vil at alle mennesker skal bli reddet og komme til sannhets kjennskap. For én er gud, og én er guds og menneskers mellommann, mennesket Salvede Jesus, som idet han hadde gitt seg selv som en løsepenge for alle, vitnesbyrdet i sin egen tid, til hvilket jeg ble lagt en utroper og en utsending; jeg taler sannhet i Salvede, jeg lyger ikke; en lærer for nasjoner, i tro og sannhet. Derfor vil jeg at mennene ber på hvert sted, idet de hever hellige hender foruten vrede og resonnering; og på samme måte kvinnene å pryde seg selv med ordentlig drakt med ærbødighet og sunt sinn, ikke med fletter, eller gull, eller perler, eller meget kostbar kledning, men, som det sømmer seg for kvinner som lover gudsfrykt, gjennom gode gjerninger. La en kvinne lære i stillhet i all underordning; og jeg tillater ikke en kvinne å lære bort, heller ikke å herske over en mann, men å være i stillhet. For Adam (mann / rød jord) ble formet først, så Eva (levende). Og Adam ble ikke bedratt; men da kvinnen hadde blitt bedratt, har hun kommet i overtredelse; men hun skal bli reddet gjennom barnefødselen, hvis de blir i tro og kjærlighet og helliggjørelse med sunt sinn. Pålitelig er ordet; hvis noen strekker seg etter et tilsynsembete, begjærer han en vakker gjerning. Derfor må en tilsynsmann være uangripelig, én kvinnes mann, edruelig, av et sunt sinn, ordentlig, gjestfri, didaktisk; ikke vintilbøyelig, ikke en som slår, ikke en som lyster etter ussel vinning, men mild, ikke-stridende, ikke sølvkjær; idet han praktiserer sitt eget hus godt, idet han har barn i underordning med all ærverdighet; men hvis noen ikke har visst hvordan å praktisere sitt eget hus, hvordan skal han ta seg av en guds utkalt? Ikke en nyomvendt, for at ikke da han hadde blitt oppblåst skal falle i anklagerens dom. Men han må også ha et vakkert vitnesbyrd av de utenfor, for at han ikke skal falle i en utskjelling og en felle fra anklageren. På samme måte må tjenere være ærverdige, ikke tale med to tunger, ikke være varsomme angående mye vin, ikke lysten etter ussel vinning, idet de har troens mysterium i en ren samvittighet. Og la også disse bli testet først, så la dem tjene, idet de er uanklaget. På samme måte må kvinner være ærverdige, ikke anklagende, edruelige, pålitelige i alle ting. La tjenere være én kvinnes mann, idet de praktiserer gode barn og sine egne hus. For de som tjente godt, anskaffet seg selv en vakker grad, og stor fritalenhet i tro, den i Salvede Jesus. Disse ting skriver jeg til deg, idet jeg håper å komme til deg hurtigere; men hvis jeg blir sen, for at du kan vite hvordan en må oppføre seg i guds hus, som er en utkalt av gud som lever, sannhetens søyle og støtte. Og ubestridelig stor er fromhetens mysterium; gud ble synliggjort i kjød, ble rettferdiggjort i ånd, ble sett av budbringere, ble proklamert blant nasjoner, ble trodd i verden, ble tatt opp i herlighet. Og ånden sier tydelig, at i siste tider skal noen fjernes fra troen, idet de er varsomme angående forførende ånder og demoners undervisninger i hykleri som taler falskt, som hadde blitt brennemerket i deres egen samvittighet, idet de hindrer å gifte seg, befaler å holde seg borte fra mat som gud skapte til mottakelse med takksigelse av de pålitelige og de som har erkjent sannheten. For enhver guds skapning er vakker, og ingenting er forkastelig, idet det blir mottatt med takksigelse; for det ble helliggjort gjennom guds ord og forbønn. Idet du legger ned disse ting for brødrene, skal du være en vakker tjener av Jesus Salvede, idet du ble ernært av troens ord, og den vakre undervisning som du har fulgt nært. Og frabe deg de verdslige og gamle kvinners myter; og tren deg selv med henblikk på fromhet; for den kroppslige treningen er fordelaktig til lite; men fromheten er fordelaktig til alle ting, idet den har et løfte for det nåværende liv og det kommende. Pålitelig er ordet og all mottakelse verdig. For til dette arbeider vi også hardt og skjelles ut, fordi vi har håpet til gud som lever, som er en redder for alle mennesker, spesielt pålitelige. Påby dette og lær det bort. La ingen forakte din ungdom, men bli du til et eksempel for de pålitelige i ord, i oppførsel, i kjærlighet, i ånd, i tro, i renhet. Inntil jeg kommer, vær varsom angående lesningen, formaningen, undervisningen. Ikke ikke bry deg om nådegaven i deg, som ble gitt deg gjennom forutsigelse med påleggelse av hender av eldrerådet. Tenk over disse ting, vær i disse ting; for at din fremgang kan være synlig i alle ting. Gi akt på deg selv og undervisningen; forbli i dem; for idet du gjør dette, skal du redde både deg selv og de som hører deg. Du skal ikke refse en eldre, men forman han som en far; yngre som brødre; Eldre kvinner som mødre; yngre som søstre, i all renhet. Pris enker, de virkelige enker. Men hvis en enke har barn eller etterkommere, la dem først lære å være from for sitt eget hus, og å gi gjengjeld til forfedrene; for dette er vakkert og mottakelig framfor gud. Og den virkelige enke og som har blitt etterlatt alene har håpet på gud, og blir ytterligere i begjæringene og bønnene natt og dag; men hun som lever overdådig, har dødd idet hun lever. Og påby dette, for at de kan være uangripelig. Og hvis noen ikke har omtanke for sine egne og spesielt de som er av husholdningen, har han fornektet troen, og er verre enn en vantro. La en enke bli ført på listen som har blitt ikke mindre enn seksti år, én manns kvinne, idet hun har blitt gitt vitnesbyrd om vakre gjerninger, hvis hun oppfostret barn, hvis hun tok imot fremmede, hvis hun vasket helliges føtter, hvis hun hjalp de som ble trengt, hvis hun etterfulgte all god gjerning. Og frabe yngre enker; for når de skulle bli løsaktige mot den Salvede, vil de gifte seg, idet de har dom fordi de tilsidesatte den første tro. Og samtidlig lærer de også å være uten gjerning, idet de går omkring i husene; og ikke bare uten gjerning, men også snakkesalige og som blander seg opp i andres saker, idet de taler det de ikke burde. Jeg vil derfor yngre enker å gifte seg, å føde barn, å styre huset, å gi ingen anledning på grunn av hån til den som ligger imot. For allerede vendte noen seg bort fra etter satan. Hvis noen pålitelig mann eller pålitelig kvinne har enker, la dem hjelpe dem, og la ikke den utkalte bli nedtynget, for at den kan hjelpe de virkelige enker. La de eldre som har praktisert godt bli ansett som verdig dobbel pris, spesielt de som arbeider hardt i ord og undervisning. For skriften sier, Du skal ikke sette munnkurv på en okse som tresker; og, Arbeideren er lønnen sin verdig. Ikke motta en anklage mot en eldre, unntatt bortsett fra ved to eller tre vitner. Irettesett de som synder framfor alle, for at også de resterende kan ha frykt. Jeg vitner gjennomgående framfor gud og herren Jesus Salvede og de utvalgte budbringere, for at du skulle vokte disse ting foruten forhåndsdom, idet du gjør ingenting i henhold til tilbøyelighet. Legg hender på ingen hurtig, heller ikke delta i andres synder. Hold deg selv ren. Drikk ikke lenger vann, men bruk litt vin på grunn av magen din og dine ofte styrkeløsheter. Noen menneskers synder er tydelige på forhånd, idet de går foran til dom; og noen også etterfølger de. På samme måte også er de vakre gjerninger tydelige på forhånd; og de som har det annerledes, er ikke i stand til å skjules. Så mange som er slaver under et åk, la dem akte sine egne herskere all pris verdige, for at ikke guds navn og undervisningen skal bli blasfemert. Og de som har pålitelige herskere, la dem ikke forakte dem, fordi de er brødre; men heller la dem være slaver, fordi de er pålitelige og elskede, de som avlaster velgjerningen. Lær bort dette og forman. Hvis noen lærer annen lære, og ikke kommet nær til ord som er friske, de av Herren vår Jesus Salvede, og til den undervisning i henhold til fromhet, han har blitt oppblåst, idet han vet ingenting, men er syk angående spørsmål og ordstrid, ut av hvilke kommer misunnelse, krangel, blasfemi, ondskapsfulle formodninger, innblandinger av mennesker som har blitt ødelagt i forstanden, og berøvet sannheten, idet de tenker fromheten å være en vinning; fjern deg fra slike. Men fromheten med selvtilfredshet er stor vinning. For vi brakte ingenting til verden, og det er tydelig at vi heller ikke er i stand til å bringe noe ut; men idet vi har næring og kledninger, skal vi bli tilfredse med disse ting. Og de som vil være rik, faller i en prøvelse og en felle og mange uforstandige og skadelige begjæringer, som synker menneskene i ødeleggelse og fullstendig ødeleggelse. For en rot av alt det onde er sølvkjærheten; som idet noen strakk seg etter ble ført vill fra troen, og gjennomboret seg selv med mange sorger. Og du, o! et menneske av gud, flykt dette; og forfølg rettferdighet, fromhet, tro, kjærlighet, utholdenhet, saktmodighet; kjemp troens vakre kamp; grip det eoniane liv, til hvilket du også ble kalt, og bekjente den vakre bekjennelse framfor mange vitner. Jeg påbyr deg framfor gud som gjør alle ting levende, og framfor Salvede Jesus som vitnet til Pontius (av sjøen) Pilatus (væpnet med en lanse) den vakre bekjennelse, at du holder befalingen uflekket, uangripelig, inntil vår herres Jesu Salvedes tilsynekomst, som han skal vise i sine egne tider, den velsignede og alene hersker, kongen over de som er konge og herre over de som er herre, som alene har udødelighet, som bor i et lys som ikke noen kan gå til, som ingen mennesker så, heller ikke er i stand til å se, til hvem er pris og makt eonian. Amen. Påby de rike i den nåværende eon, å ikke være hovmodig, heller ikke å håpe på rikdoms utydelighet, men til den levende gud, som legger frem for oss rikelig alle ting til fullstendig nytelse; å gjøre godt, være rike på vakre gjerninger, å være gavmild, meddelsom, idet de oppbevarer borte for seg selv et vakkert fundament til den kommende tid, for at de kan gripe det eoniane liv. O! Timoteus, vokt depositumet, idet du vender deg bort fra de verdslige tomme røster, og mot-teser fra det falske navn kunnskap; som idet noen lover, bommet på målet angående troen. Nåden være med deg. Amen. Paulus (liten), en utsending av Jesus (YHWH er redning) Salvede gjennom guds vilje i henhold til et løfte om liv, det i Salvede Jesus, til Timoteus (ærer gud), elskede barn; nåde, medlidenhet, fred fra gud far og Salvede Jesus vår herre. Jeg har nåde til gud, som jeg tjener fra forfedre i ren samvittighet, da jeg uavbrutt har minnet om deg i begjæringene mine natt og dag, idet jeg lengter etter å se deg, idet jeg har mintes tårene dine, for at jeg kan bli fylt av glede; idet jeg mottar minne om den tro uten hykleri i deg, som først bodde i mormoren din Lois (behagelig) og i moren din Eunike (god seier), og jeg har blitt overbevist at også i deg. På grunn av hvilken årsak påminner jeg deg å opplive til ild den nådegave av gud, som er i deg gjennom påleggelsen av hendene mine; for gud gav oss ikke en ånd av frykt, men av kraft og kjærlighet og sunt sinn. Derfor skal du ikke skamme deg av vår herres vitnesbyrd, heller ikke av meg, fangen hans; men lid ondt sammen med det gode budskap i henhold til guds kraft, da han hadde reddet oss og kalt med et hellig kall, ikke i henhold til våre gjerninger, men i henhold til sin egen hensikt og nåde som ble gitt oss i Salvede Jesus før eoniane tider, og da han hadde blitt synliggjort nå gjennom tilsynekomsten av vår redder Jesus Salvede, da han hadde avskaffet, virkelig, døden, og da han hadde belyst liv og ufordervelighet og det gode budskap, til hvilket ble jeg satt til en utroper og utsending og lærer for nasjoner; på grunn av hvilken årsak lider jeg også disse ting; men jeg skammer meg ikke, for jeg har visst på hvem jeg har trodd, og har blitt overbevist om at han er mektig til å vokte depositumet mitt til den dagen. Ha et mønster av ord som er friske, hvilke du hørte ved meg, i tro og kjærlighet, den i Salvede Jesus. Vokt det vakre depositum gjennom hellig ånd, den som bor i oss. Du har visst dette, at alle de i Asia (strålende) ble snudd bort fra meg, av hvem er Fygelus (en liten flykting) og Hermogenes (lykkelig født / født av Merkur). Må herren gi medlidenhet til Onesiforos' (bringer profitt) hus; fordi han forfrisket meg ofte, og ble ikke skammet av båndet mitt, men idet han hadde kommet til Roma (styrke), søkte han meg veldig ivrigere og fant meg; må herren gi ham å finne medlidenhet fra herren på den dagen; og så mange ting som han tjente i Efesus (tillatt) vet du meget bedre. Du derfor, mitt barn, bli styrket i nåden, den i Salvede Jesus; og de ting du hørte ved meg gjennom mange vitner, legg dette frem til pålitelige mennesker, som skal være tilstrekkelige til også å lære andre. Lid du derfor ondt som en vakker soldat av Jesus Salvede. Ingen som strider innflettes i de ting av livsoppholdets forhandlinger, for at han kan behage ham som kalte ham til soldat. Og hvis også noen skulle kjempe, blir han ikke bekranset hvis ikke han skulle kjempe lovlig. Jordarbeideren som arbeider hardt må først motta fruktene. Forstå de ting jeg sier; for må herren gi deg forstand i alle ting. Minnes Jesus Salvede som har blitt vekket opp fra døde, av Davids (elsket) sæd, i henhold til det gode budskapet av meg; i hvilket jeg lider ondt inntil bånd som en som gjør ondt; men guds ord har ikke blitt bundet. På grunn av dette holder jeg ut alle ting på grunn av de utvalgte, for at også de kan oppnå redning, den i Salvede Jesus med eonian herlighet. Pålitelig er ordet; for hvis vi døde med ham, skal vi også leve sammen med ham; hvis vi holder ut, skal vi også være konger sammen med ham; hvis vi fornekter, skal han også fornekte oss; hvis vi er vantro, blir han pålitelig; han er ikke i stand til å fornekte seg selv. Minn på dem disse ting, idet du vitner gjennomgående framfor herren å ikke stride om ord til ingenting brukbart, til katastrofe for de som hører. Vær ivrig til å fremstille deg selv godkjent for gud, en arbeider som ikke trenger å skamme seg, som deler sannhetens ord rett; og hold deg borte fra de verdslige tomme røster; for de skal gå frem til mere utilbedelse, og ordet deres skal ha beiting som en koldbrann; av hvem er Hymeneus (hører til bryllup) og Filetus (elsket), som bommet på målet angående sannheten, idet de sier at oppstandelsen allerede hadde vært og velter troen til noen. Virkelig selv om guds faste fundament har stått fast, idet det har dette segl, Herren kjente de som er hans, og Avstå fra urettferdighet enhver som nevner navnet Salvede. Men i et stort hus er det ikke bare kar av gull og av sølv, men også av tre og av leire, og noen, virkelig, til pris, og noen til vanpris. Hvis derfor noen skulle rense seg selv ut fra disse, skal han være et kar til pris, som har blitt helliget og fordelaktig for herskeren, som har blitt forberedt til all god gjerning. Og flykt fra de ungdommelige begjær; og forfølg rettferdighet, tro, kjærlighet, fred med de som påkaller herren ut av et rent hjerte. Og frabe de dumme og uoppdragne spørsmål, idet du har visst at de føder strider; og en slave av herren må ikke stride, men være mild mot alle, didaktisk, en som tåler ondt, idet han oppdrar i saktmodighet de som forordner seg imot, om kanskje gud skal gi dem omvendelse til sannhetens kjennskap, og de skulle bli edruelige ut av anklagerens felle, idet de har blitt fanget i live av ham til viljen hans. Og vit dette, at i siste dager skal farlige tider komme. For menneskene skal være selvkjære, sølvkjære, skrythalser, stolte, blasfemiske, ulydige mot foreldre, utakknemlige, uhellige, uten naturlig kjærlighet, uforsonlige, anklagere, uten selvbeherskelse, voldsomme, som ikke elsker de gode, overgivere, overilte, som har blitt oppblåste, som elsker nytelse heller enn som elsker gud, som har en skikkelse av fromhet, men som har fornektet kraften av den. Og vend deg bort fra disse. For iblant disse er de som sniker seg inn i husene og fører i fangenskap de tåpelige kvinner som har blitt hopet opp med synder, idet de er blitt ledet med forskjellige begjær, idet de alltid lærer av andre og aldri er i stand til å komme til sannhets kjennskap. Og på hvilken måte Jannes (han plaget) og Jambres (skummende helbreder) stod imot Moses (trekker ut), på den måten står også disse imot sannheten, mennesker som har blitt fullstendig ødelagte i forstanden, ikke godkjente angående troen. Men de skal ikke gå frem til mere; for uforstanden deres skal bli tydelig for alle, hvordan også de andres ble. Og du, du har fulgt nært min undervisning, ferdsel, hensikt, tro, langmodighet, kjærlighet, utholdenhet, forfølgelsene, lidelsene, slike som skjedde meg i Antiokia (drevet imot), i Ikonium (lite bilde), i Lystra (utløsning); slike forfølgelser jeg utstod, og herren reddet meg ut av alle. Og alle også, de som vil leve fromt i Salvede Jesus, skal bli forfulgt; og ondskapsfulle mennesker og forførere skal gå frem til det verre, idet de fører vill og blir ført vill. Og du, bli du i hvilke ting du lærte og ble overbevist, idet du har visst ved hvem du lærte, og at du fra spedbarn av har kjent de hellige dokumenter, de som er i stand til å gjøre deg vis til redning, gjennom tro, den på Salvede Jesus. Ethvert skrift er inspirert av gud og fordelaktig med henblikk på undervisning, med henblikk på bevis, med henblikk på korrigering, med henblikk på oppdragelse, den i rettferdighet; for at guds menneske skal være fullkomment, idet det har blitt fullført med henblikk på enhver god gjerning. Jeg vitner gjennomgående, derfor, jeg, framfor gud og herren Jesus Salvede, som er i ferd med å dømme levende og døde i henhold til tilsynekomsten hans og kongeriket hans, proklamer ordet, vær rede beleilig og ute av anledning, irettesett, refs, forman, med all langmodighet og lære. For det skal være en tid da de ikke skal tåle den undervisning som er frisk, men i henhold til deres egne begjær skal de hope opp lærere for seg selv, idet de blir klødd i hørselen; og, virkelig, de skal snu bort hørselen fra sannheten, og de skal bli vendt bort fra sannheten til mytene. Og du, vær du edruelig i alle ting, lid ondt, gjør en gjerning av en forkynner av godt budskap, vær fullstendig overbevist om tjenesten din. For jeg tømmes ut allerede, og tiden for min oppbryting har kommet. Kampen, den vakre, har jeg kjempet, løpet har jeg fullendt, troen har jeg holdt; det resterende, rettferdighetens krans er reservert for meg, som herren, den rettferdige dommer, skal gi meg på den dagen; og ikke bare til meg, men også til alle de som har elsket tilsynekomsten hans. Vær ivrig til å komme til meg hurtig. For Demas (leder av folket) etterlot meg, da han hadde elsket den nåværende eon, og gikk til Tessalonika (seier av usannhet); Kreskens (voksende) til Galatia (Galli(Gauls) sitt land), Titus (amme) til Dalmatia (en prestelig kappe); Lukas (lys-givende) alene er blant meg. Idet du hadde tatt opp Markus (et forsvar), bring ham med deg selv; for han er fordelaktig for meg til tjeneste. Og Tykikus (skjebnesvanger) utsendte jeg til Efesus. Idet du kommer, før med den utvendige kledning som jeg etterlot i Troas (en trojaner) ved Karpus (frukt), og bokrullene, spesielt pergamentene. Aleksander, kobbersmeden, indikerte mye ondt mot meg; må herren gi ham i henhold til gjerningene hans; vokt også du deg for ham, for han har stått meget imot ordene våre. I mitt første forsvar kom ingen sammen med meg, men alle etterlot meg; må det ikke tilregnes dem; men herren stod ved siden av meg, og styrket meg, for at proklamasjonen skal bli fullstendig overbevisende gjennom meg, og alle nasjonene skal høre; og jeg ble reddet ut av en løves munn. Og herren skal redde meg fra enhver ondskapsfull gjerning, og skal redde meg til kongeriket sitt, det himmelske; til hvem være herligheten til eonenes eoner. Amen. Hils Priska (antikk) og Akvilas (en ørn), og Onesiforos' hus. Erastus (elsket) ble i Korint (mettet); og Trofimus (nærende) etterlot jeg i Milet (ren med fint ull) idet han var uten styrke. Vær ivrig til å komme før vinter. Eubulus (varsom) hilser deg, og Pudens (beskjeden) og Linus (et nett), og Klaudia (lam), og alle brødrene. Herren Jesus Salvede være med ånden din. Nåden være med dere. Amen. Paulus (liten), en slave av gud, og en utsending av Jesus (YHWH er redning) Salvede i henhold til guds utvalgtes tro og sannhets kjennskap, den i henhold til fromhet, til håp om eonian liv, som den gud uten løgn lovet før eoniane tider, og han synliggjorde ordet sitt i egne tider, i proklamasjon som ble betrodd meg i henhold til befaling fra redderen vår, gud, til Titus, et ekte barn i henhold til alminnelig tro, nåde, medlidenhet, fred fra gud far, og Herren Jesus Salvede, redderen vår. Av denne grunn etterlot jeg deg på Kreta (kjøttrik), for at du skulle sette i orden det som mangler, og innsette eldre i hver by, som jeg anordnet deg; hvis noen er uanklaget, én kvinnes mann, som har pålitelige barn, ikke i anklage av tøyleløshet eller u-underordnet. For en tilsynsmann må være uanklaget, som guds husforvalter; ikke selvnytende, ikke snar til vrede, ikke vintilbøyelig, ikke en som slår, ikke lysten etter ussel vinning, men gjestfri, som elsker de gode, av et sunt sinn, rettferdig, hellig, selvkontrollert, idet han holder seg til det pålitelige ord i henhold til læren, for at han kan være i stand til å både formane i undervisningen, den som er frisk, og å irettesette de som sier imot. For det er mange både u-underordnede, som farer med nytteløst snakk og villedere, spesielt de av omskjærelsen, hvem man må stoppe munnen på, hvilke som velter hele hus, idet de lærer bort hvilke ting de ikke bør, på grunn av skammelig vinning; en av dem sa, en egen forutsier av dem selv, Kretere er alltid løgnere, onde dyr, mager uten gjerning. Dette vitnesbyrdet er sant; på grunn av hvilken årsak, irettesett dem skarpt, for at de kan være friske i troen, idet de ikke er varsomme angående jødiske myter og menneskers befalinger idet de snur seg bort fra sannheten. Alle ting, virkelig, er rent for de rene; men for de som har blitt besmittet og vantro er ingenting rent, men både deres forstand og samvittighet har blitt besmittet. Gud bekjenner de å kjenne, men i gjerninger fornekter de, idet de er avskyelige og ulydige, og ikke godkjent med henblikk på all god gjerning. Men du, tal hvilke ting som sømmer seg den undervisning som er frisk; gamle menn å være edruelige, ærverdige, av et sunt sinn, idet de er friske i troen, kjærligheten, utholdenheten; på samme måte gamle kvinner i oppførsel som passer hellighet, ikke anklagere, ikke som har blitt gjort til slave til mye vin, lærere av gode ting, for at de kan lære de unge kvinnene å ha et sunt sinn til å være kvinner som elsker sine menn, som elsker sine barn, av et sunt sinn, rene, som vokter huset, gode, idet de er underordnet sine egne menn, for at ikke guds ord skal bli blasfemert. Forman på samme måte de unge mennene til å ha et sunt sinn, idet du legger deg selv frem angående alle ting som et eksempel av vakre gjerninger, i undervisningen ukorrupthet, ærverdighet, ufordervelighet, frisk tale, uklanderlig, for at den som er imot kan bli skamfull, idet han har ingenting ondt å si om dere. Slaver, å underordne seg sine egne herskere, å være tilfredsstillende i alle ting, idet de ikke sier imot, idet de ikke underslår, men indikerer all god tro; for at de kan pryde undervisningen fra gud deres redder i alle ting. For guds nåde, den til redning, kom til syne for alle mennesker, idet den oppdrar oss for at da vi hadde fornektet utilbedelsen og de verdslige begjærene, kan leve med sunt sinn og rettferdig og fromt i den nåværende eon, idet vi venter på det velsignede håp og den store guds og vår redders, Jesu Salvedes, herlighets tilsynekomst, som gav seg selv for oss, for at han kunne løse oss ut fra all lovløshet, og rense for seg selv et særegent folk, nidkjært til vakre gjerninger. Tal dette, og forman, og irettesett med all befaling. La ingen forakte deg. Minn på dem å underordne seg suvereniteter og makter, å adlyde, å være forberedt til all god gjerning, å blasfemere ingen, å være ikke-stridende, milde, idet de indikerer all saktmodighet mot alle mennesker. For vi var en gang også vi uforstandige, ulydige, idet vi ble ført vill, idet vi var slaver til forskjellige begjær og nytelser, idet vi levde igjennom ondskap og misunnelse, hatefulle, idet vi hatet hverandre; men da guds vår redders mildhet og kjærlighet til mennesker kom til syne, ikke ved gjerninger, de i rettferdighet, som vi gjorde, men i henhold til medlidenheten hans reddet han oss, gjennom et bad av gjenfødelse og fornyelse av hellig ånd, som han utøste over oss rikelig gjennom Jesus Salvede vår redder; for at da vi hadde blitt rettferdiggjort ved hans nåde, skulle vi bli arvinger i henhold til håp om eonian liv. Pålitelig er ordet, og angående disse ting vil jeg deg å grundig stadfeste, for at de som har trodd på gud skulle tenke på å praktisere vakre gjerninger. Disse ting er de vakre og fordelaktige for menneskene; og hold deg borte fra dumme spørsmål og slektstavler og krangler og strider om ting som har med loven å gjøre; for de er ufordelaktige og nytteløse. Frabe et sekterisk menneske med én og en annen advarsel, idet du har visst at den som er slik har blitt forvendt, og synder, idet han er selvfordømt. Når jeg skal sende Artemas (Artemis' gave) eller Tykikus (skjebnesvanger) til deg, vær ivrig til å komme til meg i Nikopolis (byen av seier); for der har jeg dømt å overvintre. Send Zenas (Jupiter) den lovkyndige og Apollos (gitt av Apollon) forover med iver, for at de skal mangle ingenting. Og la dem lære, våre også, å praktisere vakre gjerninger til de nødvendige behov, for at de ikke skal være uten frukt. Alle de med meg hilser deg. Hils dem som elsker oss i tro. Nåden være med dere alle. Amen. Paulus (liten), Salvede Jesu (YHWH er redning) fange, og Timoteus (ærer gud), broren, til Filemon (en som kysser), den elskede og som er vår medarbeider, og Appia (fruktbar), den elskede, og Arkippus (hestens mester), medsoldaten vår, og den utkalte ved ditt hus; nåde til dere og fred fra gud vår far og herren Jesus Salvede. Jeg gir takk til min gud, idet jeg alltid gjør minne om deg i bønnene mine, idet jeg hører om din kjærlighet og tro som du har til herren Jesus og til alle de hellige, for at din tros fellesskap må bli virksom i kjennskap til all god ting som er i dere i Salvede Jesus. For vi har stor glede og trøst i kjærligheten din, fordi de helliges indre har blitt hvilt gjennom deg, bror. Derfor, idet jeg har stor fritalenhet i Salvede til å befale deg det som tilkommer, på grunn av kjærligheten bønnfaller jeg heller; idet jeg er en sådan som Paulus en gammel mann, og nå også en Jesu Salvede fange; jeg bønnfaller deg angående mitt barn, som jeg fikk i båndene mine, Onesimus (lønnsom), som tidligere var unyttig for deg, og nå fordelaktig for deg og meg, som jeg sendte tilbake; og ta du ham, det er mitt indre, til deg; hvem jeg ville holde fast på hos meg selv, for at han kunne tjene meg for deg i det gode budskapets bånd; men foruten din mening ville jeg gjøre ingenting, for at ditt gode ikke skulle være som i henhold til nødvendighet, men i henhold til frivillighet. For muligens på grunn av dette skiltes han for en time for at du kunne få ham eonian; ikke lenger som en slave, men over en slave, en elsket bror, spesielt for meg, og hvor mye mere for deg både i kjød og i herren? Hvis derfor du har meg som en deltaker, ta ham til deg som meg; og hvis han gjorde deg noe urettferdighet eller skylder deg, tilregn dette til meg. Jeg Paulus skrev med min hånd, jeg skal fullstendig betale; for at ikke jeg skal si deg at også deg selv skylder du ytterligere meg. Ja, bror, måtte jeg ha glede av deg i herren; hvil mitt indre i herren. Idet jeg har stolt på lydigheten din skrev jeg til deg, da jeg har visst at du skal gjøre også over hva jeg sier. Og på samme tid forbered også for meg et husrom; for jeg håper at jeg skal bli benådet til dere gjennom bønnene deres. Epafras (vidunderlig), medfangen min i Salvede Jesus, hilser deg, og Markus (et forsvar), Aristarkus (den beste hersker), Demas (leder av folket), Lukas (lys-givende), som er medarbeiderne mine. Vår herre Jesu Salvedes nåde være med ånden deres. Amen. Som gud talte varierende og på mange måter for lenge siden til fedrene ved forutsierne, talte han i disse siste dager til oss ved en sønn, som han satte som en arving til alle ting, gjennom hvem også han gjorde eonene, han som er en utstråling av herligheten og et avbilde av hans vesen, som óg bærer de alle ting ved ordet av hans kraft, gjennom ham selv, da han har gjort en renselse av syndene våre, satt ned på høyre side av storheten på høye steder, idet han har blitt så mye bedre enn budbringerne, ved at han har arvet et så mye mere fortrinnlig navn. For til hvilke av budbringerne sa han noensinne, Du er min sønn, jeg har født deg i dag? Og igjen, Jeg skal være for ham en far, og han skal være for meg en sønn? Og igjen når han skulle bringe inn den førstefødte til den bebodde verden, sa han, Og la dem tilbe ham alle guds budbringere. Og, virkelig, til budbringerne sa han, Han som gjør budbringerne sine til ånder, og tjenerne sine til en flamme av en ild; Og til sønnen, Tronen din, gud, er til eonens eon; en rettskaffenhetens stav er staven av kongeriket ditt. Du elsket rettferdighet og hatet lovløshet. På grunn av dette salvet gud, din gud, deg med olje av fryd ved deltakerne dine. Og, Du i henhold til en begynnelse, herre, fundamenterte jorden, og himlene er dine henders gjerninger; disse skal fullstendig ødelegges, og du forblir; og alle skal gjøres gammel som et klesplagg, og liksom et slør skal du rulle dem, og de skal forandres; og du er den samme, og årene dine skal ikke utelate. Og til hvem av budbringerne har han sagt noensinne, Sett deg ved min høyre, inntil enn jeg legger fiendene dine som en fotskammel for føttene dine? Er de slett ikke alle tjenende ånder, til tjeneste idet de er utsendt på grunn av de som er i ferd med å arve redning? På grunn av dette må vi mere overflødig være varsomme angående de ting som ble hørt, for at vi ikke skulle flyte forbi. For hvis det ord som ble talt gjennom budbringere ble fast, og enhver overtredelse og ulydighet mottok en rettferdig lønn, hvordan skal vi flykte fra, da vi ikke hadde brydd oss om en så stor redning? Som idet vi hadde mottatt en begynnelse å bli talt gjennom herren, ble stadfestet for oss av dem som hørte, idet gud bevitnet med med både tegn og under, og forskjellige kraftgjerninger, og hellig ånds fordelinger, i henhold til viljen hans. For ikke til budbringere underordnet han den bebodde verden, den kommende, angående hvilken vi taler; men et eller annet sted vitnet en gjennomgående idet han sa, Hva er et menneske at du minnes på ham; eller en menneske-sønn, at du besøker ham? Du gjorde ham noe lite ringere enn budbringere; med herlighet og pris bekranset du ham, og satte ham over dine henders gjerninger; alle ting underordnet du ned under hans føtter. For i det å underordne til ham de alle ting, forlot han ingenting u-underordnet til ham; men nå ser vi ikke enda de alle ting som de har blitt underordnet ham; men vi ser ham som har blitt gjort noe lite ringere enn budbringere, Jesus, på grunn av dødens lidelse, som har blitt bekranset med herlighet og pris, for at han skulle smake død for alle ved guds nåde. For det sømte seg for ham, på grunn av hvem de alle ting er og gjennom hvem de alle ting er, idet han leder mange sønner til herlighet, å fullende deres rednings begynnende leder gjennom lidelser. For både han som helliggjør og de som helliggjøres, er alle av én; på grunn av denne årsak skammer han seg ikke for å kalle dem brødre, idet han sier, Jeg skal fortelle navnet ditt til brødrene mine, i utkaltes midte skal jeg synge en hymne til deg. Og igjen, Jeg skal være overbevist om ham. Og igjen, Se! jeg og barna som gud gav meg. Derfor da barna har deltatt av kjød og blod, deltok også ham på lignende måte av de samme ting, for at han kunne avskaffe gjennom døden ham som har makt over døden, det er anklageren; og befri disse så mange som i frykt for død gjennom hele livet var skyldig til slaveri. For, sannelig, det griper ikke budbringere, men det griper Abrahams (far til en (folke-)mengde) sæd. Hvorfra det skyldte ham i henhold til alle ting å bli lik brødrene, for at han kunne bli medlidende og en pålitelig yppersteprest i de ting mot gud, for å forsone folkets synder. For i det han hadde lidd, da han hadde blitt prøvet, er han i stand til å hjelpe dem som blir prøvet. Hvorfra, hellige brødre, deltakere av et himmelsk kall, ta i betraktning utsendingen og en yppersteprest av bekjennelsen vår Salvede Jesus; som er pålitelig mot ham som gjorde ham, som også Moses (trekker ut) i hele huset hans. For denne har blitt ansett som verdig for mere herlighet enn Moses, i henhold til så mye mere pris han som fullstendig klargjorde det har enn huset; for ethvert hus blir fullstendig klargjort av noen; og den som fullstendig klargjorde de alle ting er gud. Og Moses, virkelig, var pålitelig i hele huset hans som en tjener, til et vitnesbyrd for de ting som skal bli talt; og Salvede som en sønn over huset hans, hvems hus er vi, hvis vi skulle holde fast på fritalenheten og skrytet av håpet inntil en ende. Derfor, slik ånden den hellige sier, Hvis dere skulle høre røsten hans i dag, skal dere ikke gjøre hjertene deres harde, som på forbitrelsen, i henhold til dagen av prøvelse i ørkenen, hvori fedrene deres prøvde meg, de testet meg, og de så gjerningene mine førti år; derfor ble jeg sint på den generasjonen, og sa, De føres alltid vill i hjertet; og de kjente ikke veiene mine; så jeg sverget i vreden min, Aldri om de skal gå inn til hvilen min. Se til, brødre, for at det ikke skal være i noen av dere et ondskapsfullt hjerte av vantro i det å fjerne seg fra gud som lever; men forman hverandre i henhold til hver dag, inntil dette det i dag blir kalt, for at ikke noen av dere skal bli gjort harde ved bedrag av synden; for vi har blitt deltakere av den Salvede, hvis vi skulle holde fast på begynnelsen av sikkerheten inntil en ende; i det sies, Hvis dere skulle høre røsten hans i dag, skal dere ikke gjøre hjertene deres harde, som på forbitrelsen. For da noen hadde hørt forbitret de ham, men ikke alle som hadde gått ut av Egypt (dobbelt vanskeligheter) på grunn av Moses. Men hvem ble han sint på førti år? Slett ikke dem som syndet, hvems kropper falt i ørkenen? Og til hvem sverget han at de ikke skal gå inn til hvilen hans, hvis ikke dem som var ulydige? Og vi ser at de ikke var i stand til å gå inn på grunn av vantro. La oss derfor frykte for at ikke, idet et løfte ble etterlatt om å gå inn til hvilen hans, noen av dere skulle menes å ha kommet til kort. For også vi har blitt forkynt godt budskap, akkurat som også dem; men hørselens ord var ikke til fordel for dem, idet det ikke har blitt blandet sammen troen i de som hørte. For vi går inn til hvilen, vi som trodde, slik han har sagt, Så sverget jeg i vreden min, Aldri om de skal gå inn til hvilen min; selv om gjerningene hadde skjedd fra jordens grunnleggelse. For han har sagt et eller annet sted angående den syvende på den måten, Og gud hvilte fra alle gjerningene sine på den syvende dagen; og på dette sted igjen, Aldri om de skal gå inn til hvilen min. Derfor, fordi det ble etterlatt for noen å gå inn til det, og de som tidligere ble forkynt godt budskap ikke gikk inn på grunn av ulydighet, fastsetter han igjen en viss dag, I dag, idet han sier ved David (elsket), etter så mye tid, slik det har blitt sagt, Hvis dere skulle høre røsten hans i dag, skal dere ikke gjøre hjertene deres harde. For hvis Jesus gav dem hvile, talte han jo ikke om en annen dag etter disse ting; altså blir det etterlatt en helligholdelse av sabbaten til guds folk. For idet han gikk inn til hvilen hans, hvilte han også fra gjerningene sine, akkurat som gud fra sine egne. Vi skulle derfor være ivrige for å gå inn til den hvilen, for at ikke noen skal falle ved det samme eksempelet av ulydighet. For guds ord er levende og virksomt, og skarpere over ethvert toegget sverd, idet det trenger gjennom inntil fordeling av både sjel og ånd, óg sammenføyninger og marger, og tankers dommer og et hjertes hensikt; og det er ingen usynlig skapning framfor ham; men alle ting har blitt blottlagte og nakne for øynene hans, mot hvem vårt regnskap er. Derfor, idet vi har en stor yppersteprest som har passert himlene, Jesus guds sønn, skulle vi holde fast på bekjennelsen. For vi har ikke en yppersteprest som ikke er i stand til å lide med styrkeløshetene våre, men en som har blitt prøvet i henhold til alle ting i henhold til likhet foruten synd. Vi skulle derfor komme nær med fritalenhet til nådens trone, for at vi kan motta medlidenhet, og finne nåde til passende hjelp. For enhver yppersteprest som blir tatt ut av mennesker, blir innsatt for mennesker i de ting med henblikk på gud, for at han skal frembære både gaver og offer for synder, idet han er i stand til å være mild mot de som ikke forstår og føres vill, fordi også ham ligger omkring styrkeløshet; og på grunn av dette skylder ham, slik angående folket, så også angående ham selv å frembære for synder. Og ingen tar prisen til seg selv, men han som blir kalt av gud mottar, akkurat som også Aron (lys-bærer). På den måte herliggjorde også ikke den Salvede seg selv til å bli yppersteprest, men han som talte til ham, Du er min sønn, jeg har fått deg i dag. Slik sier han også på et annet sted, Du er en prest til eonen i henhold Melkisedeks (konge av rettferdighet) ordning. Han som i sitt kjøds dager, da han med et mektig rop og tårer hadde frembåret, både begjæringer og tryglinger til ham som var i stand til å redde ham ut av død, og da han hadde blitt hørt for forsiktigheten, selv om idet han var en sønn, lærte han lydigheten av de ting han led, og da han hadde blitt fullendt, ble han forårsaker av eonian redning for alle dem som adlyder ham; da han hadde blitt kalt av gud til en yppersteprest i henhold til Melkisedeks ordning. Angående hvem er det for oss en stor tale som også er vanskelig å oversette til å tale, fordi dere har blitt trege i hørslene. For idet dere også skylder å være lærere på grunn av tiden, har dere igjen behov for noen å lære bort til dere elementene av begynnelsen av uttalelsene fra gud; og dere har blitt slike som har behov for melk, og ikke fast næring. For enhver som deltar av melk er uprøvd av et rettferdighets ord; for han er et spedbarn; men den faste næring er for fullendte, de som gjennom bruken har blitt trent i sansene med henblikk på atskillelse både av vakkert og ondt. Derfor, idet vi hadde forlatt ordet av begynnelsen av den Salvede, skulle vi bli ført mot fullendelsen; ikke idet vi legger ned igjen et fundament av omvendelse fra døde gjerninger, og tro på gud, dåpers lære, óg påleggelse av hender, óg oppstandelse av døde, og eonian dom. Og dette skal vi gjøre, hvis gud skulle tillate. For det er umulig for de som én gang ble belyst, da de óg hadde smakt den himmelske gave, og idet de ble deltakere av hellig ånd, og de hadde smakt guds vakre ord óg kraftige gjerninger av den kommende eon, og idet de hadde falt fra, er det umulig for dem igjen å fornye til omvendelse, idet de korsfester guds sønn igjen for seg selv og idet de fremviser til vanære. For idet jorden har drukket regnet som ofte kom på den, og som fødte passende planter for dem på grunn av hvem den også ble dyrket, mottar den velsignelse fra gud; men idet den bringer fram torner og tistler, er den ikke godkjent og forbannelse nær, hvems ende er til brenning. Men vi har blitt overbevist om dere, elskede, de bedre ting og de ting som blir holdt med redning, om vi også taler på den måten. For gud er ikke urettferdig til å glemme gjerningen deres og arbeidet av kjærligheten som dere indikerte til navnet hans, da dere hadde tjent de hellige og idet dere tjener. Og vi begjærer enhver av dere å indikere den samme iver med henblikk på håpets fullstendige tillit inntil en ende; for at dere ikke skal bli trege, men etterlignere av dem som gjennom tro og langmodighet arver løftene. For da gud hadde lovet Abraham, fordi han hadde ingen større å sverge ved, sverget han ved seg selv, idet han sier, Virkelig sannelig idet jeg velsigner skal jeg velsigne deg, og idet jeg øker skal jeg øke deg; og på den måte, da han hadde vært langmodig oppnådde han løftet. For mennesker, virkelig, sverger ved den større, og for dem er eden til stadfestelse en ytterst ende av enhver motsigelse; i hvilken, idet gud ville mere overflødig vise arvingene av løftet det uomstillbare av rådet hans, stadfestet han ved ed, for at gjennom to uomstillbare saker, i hvilket det er umulig for gud å lyge, skal vi, de som flyktet unna for å gripe det håp som blir satt foran, ha en mektig trøst; hvilket vi har som et både sikkert og fast anker av sjelen, og som går inn til det indre av forhenget, hvor en som en forløper for oss gikk inn, Jesus, idet han hadde blitt en yppersteprest i henhold til Melkisedeks ordning til eonen. For denne Melkisedek, konge av Salem (fred), gud den høyestes prest, som da han hadde møtt Abraham idet han vendte tilbake fra slaktingen av kongene, og da han hadde velsignet ham; til hvem også Abraham fordelte en tiendedel av alle ting; først, virkelig, idet det blir oversatt konge av rettferdighet. Og deretter også konge av Salem, som er konge av fred; uten far, uten mor, uten avstamning; heller ikke begynnelse av dager, eller som har livs ende; og idet han har blitt nøye sammenliknet med guds sønn, blir han prest til det vedvarende. Og se hvor stor denne var, til hvem også en tiendedel Abraham, patriarken, gav ut av det ytterste av byttet. Og de, virkelig, ut av sønnene av Levi (forbindet) som mottar presteembete, har en befaling om å ta imot tiendedel fra folket i henhold til loven, det er, brødrene sine, selv om de har gått ut av hoften av Abraham; og han som ikke avstammet fra dem har tatt imot tiendedel fra Abraham, og har velsignet han som har løftene; og foruten all motsigelse, den mindre blir velsignet av den bedre. Og her, virkelig, mottar mennesker som dør tiendedel; og der han som gir vitnesbyrd at han lever. og, å si som et ord, gjennom Abraham har også Levi som mottar tiendedel gitt tiendedel; for han var fremdeles i hoften av faren, da Melkisedek møtte ham. Hvis, virkelig, derfor, det var en fullendelse gjennom det Levittiske presteembete, for folket under det hadde blitt gitt en lov, hvilket fremdeles behov for en annen prest å stå opp i henhold til Melkisedeks ordning, og ikke å bli kalt i henhold til Arons ordning? For idet presteembete blir overført, skjer også ved en nødvendighet en omstilling av lov. For om hvem dette blir sagt, han har deltatt i en annen stamme, av hvilke ingen har vært varsomme angående offeralteret; for det er tydelig på forhånd at vår herre har gått opp fra Juda (han skal bli roset), til hvilken stamme talte Moses ingenting angående presteembete. Og det er fremdeles mere overflødig helt tydelig, om det står opp en annen prest i henhold til Melkisedeks likhet, som ikke har blitt til i henhold til en lov av en kjødelig befaling, men i henhold til en kraft av unedbrytelig liv; for han gir vitnesbyrd, At du er en prest til eonen i henhold til Melkisedeks ordning. For, virkelig, det skjer en tilsidesettelse av en befaling som går foran på grunn av dets styrkeløshet og ufordelaktighet, for loven fullendte ingenting, men innbringing av et bedre håp, gjennom hvilket vi nærmer oss gud. Og i henhold til så mye som det ikke var foruten ed; for, virkelig, de, som var foruten ed hadde blitt prester, og han, med ed, gjennom ham som sa til ham, Herren sverget og han skal ikke angre, Du er en prest til eonen i henhold til Melkisedeks ordning; i henhold til så mye har Jesus blitt en kausjonist av en bedre pakt. Og, virkelig, de var flere som hadde blitt prester på grunn av at de ved død ble hindret til å forbli; og han, på grunn av at han blir til eonen, har han et uovertredelig presteembete; hvorfra han også er i stand til å redde til det fullendte dem som kommer nær gjennom ham til gud, idet han alltid lever for å gå i forbønn for dem. For det sømmet seg for oss med en sådan yppersteprest, hellig, uskyldig, ubesmittet, som har blitt skilt fra de syndige, og som ble høyere enn de av himlene; som ikke har daglig nødvendighet, akkurat som yppersteprestene, først til å føre opp offer for sine egne synder, deretter for de av folket; for dette gjorde han én gang, da han hadde ført opp seg selv. For loven innsetter mennesker som yppersteprester, som har styrkeløsheter; men edens ord som er etter loven, innsetter sønnen som har blitt fullendt til eonen. Og en sum over de ting som blir sagt, vi har en sådan yppersteprest, som satte seg ned på høyre side av tronen av storheten i himlene, en tjener av de hellige steder, og av det sanne teltet, hvilket herren reiste, og ikke et menneske. For enhver yppersteprest ble innsatt til å frembære både gaver og offer; hvorfra det er nødvendig for denne også å ha noe som han kunne frembære. For hvis, virkelig, han var på jorden, var han jo heller ikke en prest, idet der er prestene de som frembærer gavene i henhold til loven, som tjener som et eksempel og en skygge av de himmelske ting, slik Moses har blitt advart idet han var i ferd med å fullende teltet, For se, sier han, at du skulle gjøre alle ting i henhold til det eksempel som ble vist deg på berget. Men nå har han oppnådd en mer fortrinnlig tjeneste, så mye som han også er en mellommann for en bedre pakt, som har blitt grunnlagt på bedre løfter. For hvis den første var uklanderlig, ble det jo ikke søkt et sted for den andre. For idet han klandrer dem sier han, Se! dager kommer, sier herren, og jeg skal fullstendig fullføre en ny pakt i Israels (han skal være en prins av gud) hus og i Judas hus; ikke i henhold til pakten som jeg gjorde med fedrene deres, på en dag idet jeg hadde grepet dem med ved hånden for å lede dem ut fra Egypts land; fordi de forble ikke i pakten min, og jeg brydde meg ikke om dem, sier herren. Fordi dette er pakten som jeg skal forordne med Israels hus etter de dagene, sier herren, idet jeg gir mine lover inn i forståelsen deres og jeg skal påskrive dem på deres hjerter; og jeg skal være for dem i henhold til en gud, og de skal være for meg i henhold til et folk. Og de skulle ikke i det hele tatt lære bort til hver sin nabo, og hver sin bror, idet de sier, Kjenn herren; fordi alle skal kjenne meg, fra deres liten til deres stor; fordi jeg skal være nådig mot urettferdighetene deres, og syndene deres og lovløshetene deres skulle jeg ikke i det hele tatt minnes mer. I det å si ny, har han gjort den første gammel; og det som blir gjort gammelt og idet det er gammelt er usynliggjøring nær. Da hadde, virkelig, også det første telt rettferdige handlinger av tjeneste, óg et verdslig hellig sted. For det første telt ble fullstendig klargjort, i hvilket var både lysestaken og bordet og skuebrødene, som blir kalt hellig. Og etter det andre forheng et telt som blir kalt helliges hellig, som hadde et røkelsesalter av gull, og paktens ark som har blitt dekket omkring med gull, i hvilken var en krukke av gull som hadde mannaen, og Arons stav den som brakte fram, og paktens tavler; og over ovenfor den kjeruber av en herlighet som overskygget nådestolen; angående hvilke er det intet å si nå i henhold til en del. Og idet disse ting har blitt fullstendig klargjort på den måten, går prestene gjennom alt til, virkelig, det første telt idet de fullender tjenestene; og ypperstepresten alene til det andre én gang i året, ikke foruten blod, som han frembærer for seg selv og for uvitenhetene av folket; idet ånden den hellige forklarer dette, at veien til de hellige steder ikke enda har blitt synliggjort idet det første telt fremdeles har en oppstand; hvilket var en lignelse med hensyn til den nåværende tiden, i hvilket både gaver og offer ble frembåret, som ikke er i stand i henhold til en samvittighet å fullende den som tjener, bare i mat og drikker og fortrinnlige dåper, og et kjøds rettferdige handlinger, inntil idet en tid av reformasjon ligger på dem. Og idet Salvede hadde kommet som en yppersteprest av de kommende goder, gjennom det større og mer fullendte telt, ikke håndlaget, det er ikke av denne skapningen, heller ikke gjennom blod av bukker og kalver, men gjennom sitt eget blod gikk han inn én gang til de hellige steder, idet han hadde funnet en eonian utløsning, for hvis blodet av okser og bukker, og aske av en kvige idet det stenker de som har blitt gjort urene, helliggjør med henblikk på kjødets renhet, hvor mye mere skal den Salvedes blod, som gjennom eonian ånd frembar seg selv uten skavank til gud, rense samvittigheten deres fra døde gjerninger til å tjene gud som lever? Og på grunn av dette er han mellommann av en ny pakt, så idet død hadde kommet, til forløsning av overtredelsene i den første pakt, kunne de som har blitt kalt motta løftet av den eoniane arv. For hvor en pakt er, er en nødvendighet av den som forordnet idet den hadde blitt forordnet å bli ført død; for en pakt er fast på døde, for at ellers makter den ikke når han idet han hadde forordnet lever. Hvorfra heller ikke den første har blitt innviet foruten av blod. For da enhver befaling hadde blitt talt i henhold til en lov under Moses til hele folket, idet de hadde mottatt blodet av kalvene og bukker, med vann og skarlagenrød ull og isop, stenket han både selve bokrullen og hele folket, idet han sa, Dette er blodet av pakten som gud befalte mot dere. Og han stenket på liknende måte både teltet og alle karene av tjenesten med blodet; og nesten alle ting blir renset ved blod i henhold til loven, og foruten blodsutgytelse skjer ingen forlatelse. Derfor var det en nødvendighet, virkelig, for eksemplene av de ting i himlene å bli renses med disse, og de himmelske ting dem selv med bedre offer enn disse. For den Salvede gikk ikke inn til håndlagede hellige steder, som et eksempel istedenfor de sanne ting, men til selve himmelen, nå for å bli synliggjort i guds nærvær for oss; heller ikke for at han ofte skulle frembære seg selv, akkurat som ypperstepresten gikk inn til de hellige steder hvert år med en annens blod; da måtte han ofte lide fra verdens grunnleggelse; men nå én gang ved eonenes fullstendige fullførelse, til tilsidesettelse av synd, har han blitt synliggjort gjennom offeret sitt. Og i henhold til så mye som det er reservert for menneskene én gang å dø, og etter dette dom; på den måten ble den Salvede én gang frembåret til å føre opp synder av mange, ved den andre gang skal han bli sett foruten synd av dem som venter fullstendig på ham til redning. For idet loven har en skygge av de kommende goder, ikke selve bildet av sakene, er den aldri i stand til å fullende, med de samme årlige offer som de frembar til det vedvarende, de som kommer nær. Ville de jo ikke ellers ha stoppet med å bli frembåret, på grunn av at de som tjener har ingen mer samvittighet av synder, da de har blitt renset én gang? Men i de er en årlig påminnelse om synder. For det er umulig for blod av okser og bukker å ta bort synder. Derfor, idet han gikk inn til verden, sier han, Offer og offergave ville du ikke ha, men en kropp fullstendig fullførte du for meg; brennoffer og offer angående synd hadde du ikke velbehag i. Da sa jeg, Se! jeg kommer, i en rull av en bokrull har det blitt skrevet angående meg, for å gjøre, gud, viljen din. Idet han sier høyere opp, At offer og offergave og brennoffer og offer angående synd ville du ikke ha, heller ikke hadde du behag i det, hvilke ting som blir frembåret i henhold til loven, da har han sagt, Se! jeg kommer for å gjøre, gud, viljen din. Han tar bort det første, for at han kunne plassere det andre; ved hvilken vilje har vi blitt helliggjort gjennom offeret av Jesu Salvedes kropp én gang. Og, virkelig, enhver prest har stått idet han tjener daglig, og ofte frembærer de samme offer, som aldri er i stand til å ta bort synder; men da han hadde frembåret ett offer for synder, satte han seg ned til det vedvarende på guds høyre, det resterende idet han venter inntil fiendene hans blir lagt som en fotskammel for føttene hans. For med ett offer har han fullendt til det vedvarende de som blir helliggjort. Og også ånden den hellige gir vitnesbyrd til oss; for etter han har forutsagt, Dette er pakten som jeg skal forordne med henblikk på dem etter de dagene, sier herren, idet jeg gir mine lover i hjertene deres, og i forståelsene deres skal jeg påskrive dem; og syndene deres og lovløshetene deres minnes ikke i det hele tatt mer. Og hvor forlatelse av disse er, er det ikke lenger et offer angående synd. Derfor idet vi har, brødre, fritalenhet til inngangen av de hellige steder i Jesu blod, som han innviet for oss, en nylig lagd og levende vei gjennom forhenget, det er kjødet hans, og en stor prest over guds hus, skulle vi komme nær med et sant hjerte i fullstendig tillit av tro, idet hjertene har blitt stenket fra en ondskapsfull samvittighet, og kroppen har blitt badet med rent vann; vi skulle holde fast på bekjennelsen av det ubøyelig håp, for han som lovet er pålitelig; og vi skulle ta hverandre i betraktning til tilskyndelse av kjærlighet og vakre gjerninger, ikke idet vi etterlater samlingen av oss selv, slik det er en vane for noen, men idet vi formaner; og ved så mye mere så mye dere ser dagen nærme seg. For idet vi frivillig synder etter det å motta kjennskapen av sannheten, blir ikke lenger et offer etterlatt for synder; men en viss fryktsom forventning om dom, og en ilds nidkjærhet idet den var i ferd med å spise motstanderne. Da noen hadde tilsidesatt en lov av Moses døde han foruten miskunn ved to eller tre vitner; hvor mye verre straff mener dere skal den bli ansett som verdig for den som trampet ned guds sønn, og aktet paktens blod som alminnelig i hvilket han ble helliggjort, og utførte forakt for ånden av nåden? For vi har kjent ham idet han har sagt, Meg tilhører hevn, jeg skal gjengjelde, sier herren; og igjen, Herren skal dømme folket sitt. Det er fryktsomt å falle i hender av en levende gud. Og påminn de tidligere dager, i hvilke da dere hadde blitt belyst holdt ut en stor kamp av lidelser; i dette, virkelig, både i utskjellinger og trengsler idet dere ble teatralisert; og i dette, idet dere ble deltakere av de som forble på den måten; for også ved båndene mine led dere med, og dere gav plyndringen av formuene deres adgang med glede, idet dere visste at dere har i dere selv en bedre formue i himlene og en som forblir. Derfor skulle dere ikke kaste bort fritalenheten deres, som har stor lønn. For av utholdenhet har dere behov, for at da dere hadde gjort guds vilje kan motta løftet. For fremdeles en liten stund så mye som hva enn, han som kommer skal komme og skal ikke drøye. Og den rettferdige skal leve av tro; og hvis han skulle dra seg tilbake, har ikke sjelen min velbehag i ham. Og vi er ikke av de som drar seg tilbake til fullstendig ødeleggelse, men av de som tror til anskaffelse av en sjel. Og tro er en sikkerhet av de ting som håpes, et bevis for saker som ikke blir sett. For i dette ble de eldre gitt vitnesbyrd. Ved tro forstår vi at eonene har blitt fullstendig fullført ved et ord av gud, med hensyn til at de ting som sees, ikke har blitt til ved ting som viser seg. Ved tro frembar Abel (tomhet) et mere offer enn Kain (smed) til gud, på grunn av hvilken ble han gitt vitnesbyrd å være rettferdig, idet gud gav vitnesbyrd om gavene hans; og på grunn av hvilken idet han hadde dødd taler han fremdeles. Ved tro ble Enok (hengiven) overført til å ikke se død, og ble ikke funnet, fordi gud overførte ham; for før overførselen hans har han blitt gitt vitnesbyrd å tilfredsstille gud. Og foruten tro er det umulig å tilfredsstille; for den som kommer nær gud må tro. At han er, og blir en som lønner de som søker etter ham. Ved tro da Noah (hvile) hadde blitt advart angående de ting som ikke enda ble sett, da han hadde blitt forsiktig klargjorde han fullstendig en ark til en redning for huset hans; på grunn av hvilken tro fordømte han verden, og ble en arving av rettferdigheten i henhold til tro. Ved tro idet Abraham ble kalt adlød han til å gå ut til stedet som han var i ferd med å motta til arv, og han gikk ut, idet han ikke visste hvor han kom. Ved tro bodde han som utlending i landet av løftet, som fremmed i telt da han hadde bodd blant Isak (å le) og Jakob (hæl-griper eller fortrenger), medarvingene av det samme løftet; for han ventet på byen som hadde fundamentene, av hvilken by gud er håndverker og bygger. Ved tro mottok også Sara (fyrstinne) selv kraft til en unnfangelse av sæd, og fødte mot tid av levealder, fordi hun aktet ham som lovet pålitelig. Derfor ble de også født fra én, og disse fra en som har blitt død, slik stjernene av himmelen i mengden, og liksom den sand ved kanten av sjøen, den uten nummer. Alle disse døde i henhold til tro, idet de ikke hadde mottatt løftene, men sett dem på avstand, og da de hadde blitt overbevist, og hilst, og bekjent at de er fremmede og utenlandske på jorden. For de som sier slike ting, synliggjør at de søker etter et fedreland. Og hvis, virkelig, de mintes det de gikk ut fra, hadde de jo tid til å vende tilbake; men nå strakk de seg til et bedre, det er, et himmelsk; derfor skammer ikke gud seg av dem, å bli påkalt deres gud; for han forberedte en by for dem. Ved tro hadde Abraham frembåret Isak idet han ble prøvet, og han som tok imot løftene frembar den enbårne, med henblikk på hvem det ble talt, At i Isak skal det kalles deg en sæd; da han hadde regnet med at gud var i stand til å vekke opp også fra døde, hvorfra han også mottok ham i en lignelse. Ved tro angående de kommende ting velsignet Isak Jakob og Esau (hårete). Ved tro velsignet Jakob, idet han døde, hver av sønnene av Josef (la ham tilføye) og han tilbad over det ytterste av staven sin. Ved tro mintes Josef, idet han døde, angående utgangen for sønnene av Israel, og han befalte angående beina sine. Ved tro ble Moses, da han hadde blitt født, skjult i tre måneder av fedrene sine fordi de så at barnet var pent; og de fryktet ikke ordren fra kongen. Ved tro fornektet Moses, idet han hadde blitt stor, å bli kalt sønn av Faraos (hans nakenhet) datter, idet han hadde valgt heller å bli mishandlet sammen med guds folk, enn å ha en midlertidig fullstendig nytelse av synd; da han hadde aktet den Salvedes utskjelling større rikdom enn de skatter i Egypt; for han så bort til lønnen. Ved tro etterlot han Egypt, idet han ikke fryktet kongens raseri; for da idet han så den usynlige holdt han ut. Ved tro har han gjort påsken og påstrykningen av blodet, for at ikke han som ødelegger skulle røre deres førstefødte. Ved tro gikk de gjennom den røde sjø som gjennom tørt land, idet Egypterne hadde mottatt en prøve på hvilket, ble de oppslukt. Ved tro falt Jerikos (sted av duft) murer, da de hadde blitt omringet i sju dager. Ved tro gikk ikke Rahab, horen, (vid) til grunne med dem som var ulydig, da hun hadde tatt imot spionene med fred. Og hva mer kan jeg si? For tiden skal svikte meg idet jeg forteller om Gideon (den som kutter ned), både Barak (lyn) og Samson (lik solen) og Jefta (som gud gjør rik), både David og Samuel (hans navn er fra gud) og forutsierne; som gjennom tro beseiret kongeriker, arbeidet rettferdighet, oppnådde løfter, blokkerte løvers munner, slukket ilds kraft, flyktet fra et sverds egg, ble styrket fra styrkeløshet, ble mektige i krig, bøyde fremmedes festninger; Kvinner mottok deres døde ved en oppstandelse; og andre ble torturerte, da de ikke hadde blitt gitt adgang til forløsningen, for at de skulle oppnå en bedre oppstandelse; og andre mottok en prøve av spotter og plager, og mer av bånd og fengsel; de ble steinet, sagd i to, prøvd, de døde ved mord av sverd; de gikk omkring i saueskinn, i skinn av geit, idet de ble kommet bak, trengt, mishandlet, av hvem verden ikke var verdig; idet de ble ført vill i ørkener og berg og huler og jordens hull. Og alle disse da de hadde blitt gitt vitnesbyrd på grunn av troen, mottok ikke løftet, da gud på forhånd hadde utsett noe bedre angående oss, for at de ikke skulle bli fullendt foruten oss. Derfor idet vi har en så stor sky av vitner som ligger omkring oss, idet vi hadde lagt bort enhver byrde og den synd som så lett omringer, kan vi løpe gjennom utholdenhet den kamp som settes foran oss, idet vi ser nøye på den begynnende leder og fullender av troen, Jesus, som holdt ut et kors for gleden som sattes foran ham, da han hadde foraktet skam, óg satte seg ned på høyre av guds trone. For tenk på ham som har holdt ut en sådan motsigelse av de syndige mot seg, for at dere ikke skulle bli trette i sjelene deres idet dere utmattes. Ikke enda stod dere imot inntil blod idet dere kjemper mot synden, og dere har blitt glemsomme, av formaningen som diskuterer med dere som med sønner; Min sønn, ikke bry deg lite om herrens oppdragelse, heller ikke bli utmattet idet du blir irettesatt av ham. For hvem herren elsker, oppdrar han; og pisker hver sønn som han mottar. Hvis dere holder ut oppdragelse, blir gud frembåret til dere som til sønner; for hvem er en sønn som en far ikke oppdrar? For hvis dere er foruten oppdragelse, som alle har blitt deltakere av, da er dere uekte barn og ikke sønner. Så dem, virkelig, våre fedre av kjødet hadde vi som oppdragere, og vi aktet; skal vi ikke mye mere ha underordnet oss åndenes far, og vi skal leve? For de, virkelig, oppdro oss med henblikk på få dager i henhold til det som de mener selv; og han i det som bidrar, til å få hans hellighet. Og all oppdragelse med henblikk på, virkelig, det som er tilstede, mener man ikke å være til glede, men til bedrøvelse; og til slutt gir den fredelig frukt av rettferdighet til dem som har blitt trent av den bedrøvelse. Rett derfor opp de hender som har blitt slappet av og de knær som har blitt lamme og gjør rette stier for føttene deres, for at ikke det haltende skulle vende seg bort fra, men heller bli helbredet. Forfølg fred med alle, og helliggjørelsen, foruten hvilken skal ingen se herren; idet dere fører tilsyn for at ikke noen kommer bak for guds nåde; for at ikke noen rot av bitterhet idet den spirer opp skal plage, og gjennom denne mange skulle bli besmittet; for at ikke noen er en horkar eller verdslig, som Esau, som for en mat gav førstefødselsretten sin. For dere vet at også deretter idet han ville arve velsignelsen ikke ble godkjent; for han fant ikke et sted for omvendelse, selv om han søkte etter den med tårer. For dere har ikke kommet nær til et berg som blir tatt på, og som har blitt brent med ild, og dunkelhet, og mørke, og storm, og ekko av trompet, og røst av ord, da de hadde hørt hvilken røst fraba de så å ikke bli tillagt dem et ord; for de bar ikke det som ble pålagt, Også om et dyr skulle røre berget skal det bli kastet steiner eller det skal bli skutt ned med dart; og, så fryktsomt var det som ble vist, at Moses sa, Jeg er veldig redd og skjelven; men dere har kommet nær Sions (et uttørket sted) berg, og til en levende guds by, himmelske Jerusalem (sett dere dobbel fred), og til ti tusener av budbringere, til en universell forsamling og en utkalt av førstefødte som har blitt innskrevet i himler, og til en dommer, alles gud, og til rettferdiges ånder som har blitt fullendt, og til en mellommann av en ny pakt, Jesus, og til blod av stenkelse som taler bedre ting enn Abel. Se til for at dere ikke skulle frabe ham som taler. For hvis dem ikke lyktes i å flykte, da de hadde frabedt ham som advarer på jorden, hvor mye mere skal vi ikke lykkes, de som snur seg bort fra ham fra himler, hvems røst rystet jorden da, og nå har han lovet, idet han sa, Fremdeles én gang rister jeg ikke bare jorden, men også himmelen. Og det Fremdeles én gang, forklarer omstillingen av de ting som rystes, som av de ting som har blitt lagd, for at de ting som ikke blir rystet skulle bli. Derfor, idet vi mottar et urystelig kongerike, kan vi ha nåde, gjennom hvilken kan vi tjene gud tilfredsstillende med ærbødighet og forsiktighet. For vår gud er også en ild som fortærer fullstendig. La broderkjærligheten forbli. Glem ikke gjestfriheten; for gjennom dette var noen skjult da de hadde tatt i mot budbringere som gjester. Bli mint på fangene, som om dere har blitt bundet med dem; på de som blir mishandlet, som dere selv er i en kropp. La bryllupsfesten være kostbar blant alle, og sengen ubesmittet; men horkarer og ekteskapsbrytere skal gud dømme. La oppførselen ikke være sølvkjær; idet dere er tilfredse med de ting som er tilstede; for han har sagt, Jeg skal ikke i det hele tatt slakke deg, heller ikke ikke i det hele tatt etterlate deg. Så som vi frimodig sier, Herren er min hjelper, og jeg skal ikke frykte; hva skal et menneske gjøre meg? Minnes dem som leder dere, som talte guds ord til dere; idet dere ser på utgangen av oppførselen av dem, etterlign troen. Jesus Salvede, i går og i dag den samme, og til eonene. Bli ikke ført omkring med forskjellige og fremmede lærer; for det er vakkert at hjertet blir stadfestet med nåde, ikke med mat, i hvilket ikke ble til fordel for de som gikk i det. Vi har et offeralter fra hvilket de som tjener i teltet ikke har makt til å spise av. For av de livsvesners blod blir det brakt inn for synd til de hellige steder gjennom ypperstepresten, av disse blir kroppene brent ned utenfor leiren; derfor også Jesus, for at han skulle helliggjøre folket gjennom sitt eget blod, led han utenfor porten. Derfor skulle vi gå ut utenfor leiren med henblikk på ham, idet vi bærer utskjellingen hans. for vi har ikke her en by som blir, men vi søker etter den kommende. Derfor skulle vi gjennom alt føre opp et lovsangsoffer gjennom ham til gud, det er, frukt av lepper som bekjenner navnet hans. Og glem ikke av det å gjøre godt og fellesskap; for med slike offer blir gud tilfredsstilt. Adlyd dem som leder dere, og overgi dere til dem; for de våker over sjelene deres, som om de skal gi regnskap; for at de skulle gjøre dette med glede, og ikke idet de sukker; for dette er ikke fordelaktig for dere. Be for oss; for vi hadde blitt overbevist, at vi har en vakker samvittighet; idet vi vil forbli god i alle ting; og mer overflødig bønnfaller jeg å gjøre dette, for at jeg skulle hurtigere bli gjenopprettet til dere. Og fredens gud, idet han hadde ledet opp fra døde, den store sauenes gjeter i blod av en eonian pakt, herren vår Jesus, fullstendig fullføre dere til all god gjerning, til å gjøre viljen hans, idet dere gjør blant dere det tilfredsstillende framfor ham, gjennom Jesus Salvede; til hvem er herligheten i eonene av eonene. Amen. Og jeg bønnfaller dere, brødre, tål formaningens ord; for jeg skrev til dere også gjennom lite ord. Dere vet at broren Timoteus (ærer gud) har blitt fraløst, med hvem, hvis han skulle komme hurtigere, jeg skal se dere. Hils alle dem som leder dere, og alle de hellige. De fra Italia (kalvelik) hilser dere. Nåden være med dere alle. Amen. Jakob (fortrenger), guds og herrens Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, til de tolv stammene, de i spredningen, gled dere. Akt det som all glede, mine brødre, når dere faller blant forskjellige prøvelser, da dere vet at testingen av deres tro virker fullstendig utholdenhet; men la utholdenheten ha fullendt gjerning, slik at dere er fullendte og hele, som i ingenting mangler. Og hvis noen av dere mangler visdom, han spørre ved gud som gir i enkelthet til alle, og som ikke skjeller ut, og det skal gis ham. Og la ham spørre i tro, som i ingenting atskiller; for den som atskiller er lik en sjø-brusning som drives av vinden og kastes. For la ikke dette mennesket forestille seg, at han skal motta ved herren; en tvesinnet mann, ustabil på alle veiene sine. Og la den ydmyke broren skryte ved høyden sin; og den rike ved ydmykelsen sin, fordi som en gress-blomst skal han gå bort. For solen gikk opp med den brennende heten, og visnet gresset, og blomsten på det falt av, og dets ansikts gode samsvar ble fullstendig ødelagt; på den måten skal også den rike visne på fremferdene sine. Velsignet er den mann som holder ut prøvelse; fordi når han har blitt godkjent skal han motta livets krans, som herren lovet dem som elsker ham. Ingen må si når han blir prøvet, At jeg prøves fra gud; for gud er uprøvd av det onde, og selv prøver han ingen. Og enhver prøves, av sitt eget begjær idet han er blitt dratt bort og lokket; så da begjæret har mottatt, føder det synd; og da synden har blitt fullstendig fullendt, føder den død. Far ikke vill, mine elskede brødre; Enhver god giing og enhver fullendt gave er fra oppe, og den kommer ned fra lysenes far, ved hvem det ikke er foranderlighet, eller omdreinings skygge. Da han hadde villet, fødte han oss ved sannhets ord, for oss å være en viss førstegrøde av hans skapninger. Så at, mine elskede brødre, ethvert menneske vær hurtig til å høre, sen til å tale, sen til vrede. For manns vrede virker fullstendig ikke guds rettferdighet. Derfor, da dere har lagt bort all skittenhet og overflod av ondskap, ta imot i ydmykhet det innplantede ord, som er i stand til å redde sjelene deres. Og vær ordets gjørere, og ikke bare hørere, som bedrar seg selv. Fordi hvis noen er en ordets hører og ikke en gjører, denne er lik en mann som tar sitt naturlige ansikt i betraktning i et speil; for han tar seg selv i betraktning og er gått bort, og straks glemte han hva slag han var. Og den som har kikket inne i den frihetens fullendte lov, og som har forblitt, denne er ikke blitt en glemsom hører, men en gjernings gjører, denne skal være velsignet i utførelsen sin. Hvis noen menes å være en som dyrker blant dere, som ikke tøyler tungen sin, men som bedrar hjertet sitt, dennes dyrkelse er nytteløs. Ren og ubesmittet dyrkelse for gud og far er denne, å besøke foreldreløse og enker i trengselen deres, å holde seg selv uflekket fra verden. Mine brødre, ha ikke, med at dere gjør forskjeller på folk, vår Herres, herlighetens Jesus Salvedes tro; for hvis det går inn i synagogen deres en mann med en gullring i strålende kledning, og det går inn også en fattig i skitten kledning, og dere ser på den som bærer den strålende kledningen, og sier til ham, Sitt du her godt, og til den fattige sier dere, Stå du der, eller sitt her under fotskammelen min; og dere atskiller ikke blant dere selv, og ble dommere med ondskapsfulle resonneringer? Hør, mine elskede brødre, utvalgte ikke gud de fattige i denne verden, rike i tro, og kongerikets arvinger som han lovet dem som elsker ham? Og dere vanpriste den fattige. Undertrykker ikke de rike dere, og de drar dere til domstoler? Blasfemerer ikke de det vakre navnet som er påkalt over dere? Hvis dere virkelig fullender kongelig lov, i henhold til skriften, Du skal elske naboen din som deg selv, gjør dere godt; og hvis dere gjør forskjell på folk, gjør dere synd, irettesatt av loven som overtredere. For hvem som helst som skal holde hele loven, og snubler i ett, han er blitt skyldig til alle. For han som har sagt, Ikke begå ekteskapsbrudd, sa også, Ikke myrd; og hvis du ikke skal begå ekteskapsbrudd, men myrde, er du blitt en lov-overtreder. På den måten tal og på den måten gjør, som de som er i ferd med å dømmes gjennom en frihets lov; for dommen er unådig mot ham som ikke har gjort medlidenhet; og medlidenhet roser seg mot dom. Hva er fordelen, mine brødre, hvis noen sier å ha tro, men ikke har gjerninger? Troen er ikke i stand til å redde ham, er den? Og hvis en bror eller søster er nakne, og mangler den daglige næring, og noen av dere sier til dem, Trekk dere tilbake i fred, varm dere og mett dere, og ikke gir dem det nødvendige for kroppen, hva er fordelen? På den måten også troen, hvis den ikke har gjerninger, er død i seg selv. Men noen vil si, Du har tro, og jeg har gjerninger; vis meg troen din foruten gjerningene dine, og jeg skal vise deg troen min ved gjerningene mine. Du tror at gud er én. Du gjør godt; også demonene tror, og gyser. Og vil du vite, o! tomme menneske, at troen foruten gjerningene er død? Abraham (far til en (folke-)mengde), faren vår, rettferdiggjordes ikke ham ved gjerninger, da han hadde ført opp Isak (å le), sønnen sin, på offeralteret? Ser du at troen samarbeidet med gjerningene hans, og troen fullendtes ved gjerningene? Og skriften fullførtes som sier, Og Abraham trodde gud, og det ble tilregnet ham til rettferdighet, og han kaltes guds venn. Dere ser altså at et menneske rettferdiggjøres ved gjerninger, og ikke bare ved tro. Og på liknende måte også horen Rahab (vid), rettferdiggjordes ikke hun ved gjerninger, da hun hadde tatt imot budbringerne, og da hun hadde brakt dem ut på en annen vei? For akkurat som kroppen er død foruten ånd, på den måten er også troen død foruten gjerning. Ikke mange bli lærere, mine brødre, da dere vet at vi skal motta større dom; for i mye faller vi absolutt alle. Hvis noen ikke snubler i ord, denne er en fullendt mann, som også er i stand til å tøyle hele kroppen. Se!, vi legger tøyler i hestenes munner for at de skal adlyde oss, og vi styrer hele kroppen deres. Se!, også skipene, som er så store, og drives av harde vinder, styres av det minste ror, hvor enn styrmannens impuls vil. På den måten er også tungen et lite lem, og skryter stort. Se!, en liten ild, hvor stor en skog den opptenner; og tungen er en ild, urettferdighetens verden. På den måten er tungen innsatt blant lemmene våre, den flekker hele kroppen, og setter naturens løp i flammer, og er satt i flammer av gehenna (dalen til sønnene til Hinnom (klage)); for enhver natur, både av dyr og av fugl, både av krypdyr og av sjødyr, er temmet og har blitt temmet av den menneskelige natur; og tungen er ingen av mennesker i stand til å temme; et uholdelig onde, full av dødelig gift. Med den velsigner vi gud og far, og med den forbanner vi menneskene som er blitt til i henhold til guds likhet; ut av den samme munn utgår velsignelser og forbannelser. Dette behøver ikke, mine brødre, å være på den måten. Kilden sender vel ikke fram ut av det samme hullet det søte og det bitre? Et fikentre er vel ikke i stand, mine brødre, til å lage oliven, eller en vinranke fikener? På den måten kan ingen kilde gjøre salt og søtt vann. Hvem er vis og iført kunnskap blant dere? La ham vise gjerningene sine, ut fra den vakre oppførselen, i visdoms ydmykhet. Og hvis dere har bitter nidkjærhet og strid i hjertene deres, ikke ros dere mot eller lyg mot sannheten. Dette er ikke visdommen som kommer ned fra oppe, men jordisk, sjelelig, demonisk. For hvor nidkjærhet og strid er, der er ustabilitet og enhver ond sak. og den visdommen fra oppe, først, virkelig, er ren, deretter fredelig, mild, lettbedt, full av medlidenhet og gode frukter, uatskillelig og uten hykleri. Og rettferdighetens frukt såes i fred for dem som gjør fred. Hvorfra kommer kriger og strider blant dere? Ikke herfra, ut fra nytelsene deres? Dere begjærer, og har ikke; dere myrder og er nidkjære, og er ikke i stand til å oppnå. Dere strider og kriger, og har ikke, på grunn av at dere ikke spør; dere spør, og mottar ikke, fordi dere spør ondt for at dere vil bruke det i nytelsene deres. Ekteskapsbrytere og ekteskapsbryterske, vet dere ikke at verdens vennskap, er guds fiendskap? Hvem enn, derfor, vil være verdens venn, er satt som guds fiende. Eller mener dere at skriften sier tomt? Ånden som han lot bo i oss lengter etter til misunnelse? Og han gir større nåde; derfor sier han, gud fastsetter seg imot de stolte, og de ydmyke gir han nåde. Underordne dere derfor gud. Stå imot anklageren, og han skal flykte fra dere; nærme dere gud, og han skal nærme seg dere. Rens hender, syndige, og gjør rene hjerter, tvesinnede. Vær elendige og sørg og gråt. La latteren deres omdannes til sorg, og gleden til nedslåtthet. Ydmyk dere framfor herren, og han skal opphøye dere. Ikke baktal hverandre, brødre; den som baktaler en bror, og dømmer broren sin, baktaler lov, og dømmer lov; og hvis du dømmer lov, er du ikke lovs gjører, men dommer. Én er lovgiveren, han som er i stand til å redde og fullstendig ødelegge; du, hvem er du som dømmer den andre? Gå til nå, dere som sier, I dag eller i morgen skal vi gå til denne byen, og vi skal gjøre der ett år og vi skal handle, og tjene; dere som ikke vet om det i morgen; for hva er livet deres? For det er en tåke som viser seg litt, og deretter gjøres usynlig; istedenfor deres tale, Hvis herren vil, da lever vi, og vi skal gjøre dette eller det. Og nå skryter dere i skrythalspratet deres; alt sådant skryt er ondskapsfullt. Derfor, den som vet å gjøre vakkert, og som ikke gjør det, for ham er det synd. Gå til nå, dere rike, gråt, hylende over elendighetene deres som kommer over dere. Rikdommen deres er råtnet, og klesplaggene deres er blitt møllspiste; gullet deres og sølvet er rustet ned, og giften på dem skal være til et vitnesbyrd mot dere, og skal spise kjødene deres som ild; dere oppbevarte i de siste dager. Se!, lønnen til arbeiderne som har høstet landområdene deres, som er blitt berøvet av dere, skriker, og høsternes rop er gått inn til herren Sebaots (arméer) ører. Dere levde i utsvevelse på jorden, og levde overdådig. Dere nærte hjertene deres som på en slakting-dag. Dere fordømte, myrdet den rettferdige; han fastsetter seg ikke imot dere. Vær derfor langmodige, brødre, inntil herrens komme. Se!, jordarbeideren venter jordens kostbare frukt, mens han er langmodig mot den, inntil det mottar regn gryende og sent; Vær langmodige også dere, etabler hjertene deres, fordi herrens komme har nærmet seg. Sukk ikke mot hverandre, brødre, for at dere ikke skal bli fordømt; se!, dommeren står for dørene. Ta som et eksempel på det å lide ondt, mine brødre, og langmodigheten, forutsierne som talte i herrens navn. Se!, vi holder for velsignet de som holder ut. Jobs (skriket av ve) utholdenhet hørte dere om, og herrens ende så dere, at herren er meget medfølende og miskunnelig. Og før alt, mine brødre, ikke sverg, verken ved himmelen, eller ved jorden, eller noen annen ed; og la deres ja, være ja, og nei, nei; for at dere ikke skal falle i hykleri. Lider noen ondt blant? La ham be; er noen oppmuntret? La ham spille strengeinstrument. Er noen blant dere uten styrke? La ham tilkalle de eldre av den utkalte, og la dem be over ham, da de har salvet ham med olje i herrens navn; og troens løfte skal redde den som er trett, og herren skal vekke ham opp; og hvis han har gjort synder, skal det forlates ham. Bekjenn overtredelsene for hverandre, og ønsk for hverandre, så dere kan bli helbredet. En rettferdiges virkende begjæring makter mye. Elias (min gud er YHWH) var et menneske likt berørt som oss, og i bønn bad han at det ikke skulle regne; og det regnet ikke på jorden i tre år og seks måneder. Og han bad igjen, og himmelen gav regn, og jorden brakte fram frukten sin. Brødre, hvis noen blant dere farer vill fra sannheten, og noen omvender ham, la ham vite at han som har omvendt en syndig fra hans veis forførelse, skal redde en sjel fra død, og skal dekke en mengde synder. Peter (en klippe/en stein), Jesu (YHWH er redning) Salvedes utsending, til utvalgte utenlandske av spredningen ved Pontos (sjøen), Galatia (Galli (Gauls) sitt land), Kappadokia (distrikt av gode hester), Asia (strålende) og Bitynia (et voldsomt hastverk), i henhold til gud faders forutviten, i ånds helliggjørelse, til lydighet og stenkelse med Jesu Salvedes blod; nåde til dere og fred bli økt. Velsignet være gud og vår herre Jesu Salvedes far, som i henhold til sin store medlidenhet gjenfødte oss til et levende håp gjennom Jesu Salvedes oppstandelse fra døde, til en arv ufordervelig og ubesmittet og uvisnelig, som har blitt holdt i himler for oss, hvilke som blir bevoktet ved guds kraft gjennom tro, til redning forberedt til å avdekkes i siste tid; i hvilket dere fryder dere, litt nå, hvis det bør være, idet dere gjøres bedrøvet i forskjellige prøvelser, for at testingen av deres tro, mye mer kostbar enn gull som fullstendig ødelegges, og som blir testet gjennom ild, kan bli funnet til ros og pris og herlighet, ved Jesu Salvedes avdekking; hvem, som dere ikke har sett, dere elsker, i hvem, som dere nå ikke ser, men som dere tror, dere fryder dere med usigelig og herliggjort glede, idet dere mottar deres tros ende, sjelers redning. Om hvilken redning søkte og undersøkte forutsiere etter, de som forutsa om den nåden til oss, idet de gransket til hvilken eller hva slags tid Salvedes ånd, den i dem, forklarte, idet den vitnet på forhånd om Salvedes lidelser, og de herlighetene etter dem. Til hvilke det ble avdekket at ikke seg selv, men oss tjente de med disse ting, som nå ble budbrakt til dere gjennom de som forkynte godt budskap for dere i hellig ånd utsendt fra himmel, inn i hvilke ting budbringere begjærer å kikke inn i. Derfor, idet dere har bundet opp deres forståelses hofter, idet dere er edruelige, håp fullstendig på den nåden som føres til dere ved Jesu Salvedes avdekking. Som lydighets barn, idet dere ikke skikker dere lik de tidligere begjærene i deres uvitenhet, men i henhold til hellige han som kalte dere, bli også dere hellige i all oppførsel; fordi det har blitt skrevet, Vær hellige, fordi jeg er hellig. Og hvis dere påkaller far, som dømmer uten persons anseelse i henhold til enhvers gjerning, oppfør dere i frykt i deres utenlandske boligs tid; idet dere har visst at ikke med fordervelige ting, sølv eller gull, ble dere løst ut fra den deres nytteløse oppførsel overlevert fra fedrene, men med kostbart blod, som av et lam uten skavank og uflekket, av Salvedes; som har blitt kjent på forhånd, virkelig, før verdens grunnleggelse, og synliggjort i siste tidene på grunn av dere, de som tror på gud gjennom ham, som vekket opp ham fra døde, og som gav herlighet til ham, så at deres tro og håp kan være til gud. Idet dere har gjort deres sjeler rene i sannhetens lydighet gjennom ånd til broderkjærlighet uten hykleri, elsk hverandre ivrig ut av et rent hjerte; idet dere er blitt gjenfødt, ikke fra fordervelig sæd, men ufordervelig, gjennom et guds ord som lever og blir til eonen. Fordi alt kjød er som gress, og all menneskers herlighet som en blomst av gress. Gresset visnet, og dets blomst falt av; men herrens ord blir til eonen. Og dette er ordet som ble forkynt godt budskap til dere. Derfor, idet dere har lagt bort all ondskap og all svik og hykleri og misunnelse og all baktalelse, som spedbarn som er født nå, lengt etter den logiske melk uten svik, for at dere kan vokse i den, hvis dere smakte at herren er mild. Mot hvem dere har kommet nær, en stein som lever, som ikke har blitt godkjent av mennesker, virkelig, men utvalgt av gud, prisverdig, og dere selv blir bygd som levende steiner, et åndelig hus, et hellig presteembete, til å føre opp åndelige offer akseptable for gud gjennom Jesus Salvede. Derfor omfattes det også i skriften, Se! jeg legger en ytterhjørne stein i Sion (et uttørket sted), utvalgt, prisverdig; og han som tror på ham kan ikke i det hele tatt bli gjort til skamme. Derfor, prisen er til dere, dere som tror; men for de som er ulydige, en stein som byggerne ikke godkjente, denne ble til hjørnets hode, og en anstøtsstein og anstøtsklippe; som anstøter ved ordet idet de er ulydige, til hvilket de også ble satt; men dere en utvalgt sort, et kongelig presteembete, en hellig nasjon, et folk til anskaffelse, for at dere kan vise fram dydene av ham som kalte dere ut av mørke til hans underfulle lys; dere som tidligere ikke var et folk, men nå er guds folk; som ikke hadde fått medlidenhet, men nå har fått medlidenhet. Elskede, jeg bønnfaller dere som utlendinger og utenlandske, å holde dere borte fra de kjødelige begjær, som strider mot sjelen; idet dere holder oppførselen deres blant nasjonene vakker, for at i hvilken de baktaler dere som de som gjør ondt, ut fra at de skuer ved de vakre gjerningene kan herliggjøre gud på en besøkelses dag. Underordne dere derfor hver menneskelig skapelse, på grunn av herren; enten en konge, som er overordnet; eller guvernører, som blir sendt på grunn av ham til hevn, virkelig, for de som gjør ondt, men ros for dem som gjør godt; fordi på den måten er guds vilje, at idet dere gjør godt setter munnkurv på uforstandige menneskers uvitenhet; som frie, og ikke har friheten som et overdekke for ondskapen, men som guds slaver. Pris alle, elsk broderskapet, frykt gud, pris kongen. Hustjenerne, bli underordnet herskerne i all frykt, ikke bare de gode og milde, men også de krokete. For dette er nåde, hvis noen utstår bedrøvelser på grunn av samvittighet til gud, idet de lider urettferdig. For hva slags berømthet er det, hvis dere skal holde ut idet dere synder og blir slått med knyttet neve? Men hvis dere skal holde ut idet dere gjør godt og lider, er dette nåde for gud. For til dette kaltes dere, fordi også Salvede led for oss, idet han etterlot seg et eksempel til oss, for at dere skulle etterfølge sporene hans; han som ikke gjorde synd, heller ikke fantes svik i munnen hans; som idet han ble hånet ikke hånet tilbake, idet han led truet han ikke, men overgav seg til ham som dømmer rettferdig; som selv førte opp syndene våre på kroppen sin på treet, for at idet vi ble borte fra syndene, skulle leve for rettferdigheten; ved hvems sår dere ble helbredet. For dere var som sauer som blir ført vill, men ble vendt om nå til gjeteren og tilsynsmannen for deres sjeler. På liknende måte, kvinnene, bli underordnet de egne menn, for at også hvis noen er ulydige mot ordet, kan de vinnes gjennom kvinnenes oppførsel uten et ord, idet de har skuet deres rene oppførsel i frykt; hvems pryd skal ikke være utvendig fletting av hår, eller legge gull omkring, eller påkledning av klesplagg; men hjertets hemmelige menneske, i det ufordervelige av det ydmyke og fredelige av ånd, som er meget kostbart framfor gud. For på den måten prydet også tidligere de hellige kvinner seg, de som håpet på gud, idet de ble underordnet sine egne menn; som Sara (fyrstinne) adlød Abraham (far til en (folke-) mengde), idet hun kalte ham herre, av hvem dere ble barn; idet dere gjør godt og ikke frykter noen skremsel. Mennene på liknende måte, idet dere bor sammen i henhold til kunnskap, som med et mer styrkeløst kar, gir det kvinnelige pris, som også er medarvinger av nåde av liv, med hensyn til at bønnene deres ikke kuttes av. Og det endelige, vær alle av samme sinn, medlidende, elsk som brødre, godt medfølende, vennligsinnet; som ikke gir tilbake ondt for ondt, eller hån for hån; men som tvert om velsigner, da dere har visst at dere ble kalt til dette, for at dere skulle arve en velsignelse. For den som vil elske liv, og se gode dager, skal stoppe tungen sin for ondt, og sine lepper skal det å ikke tale svik. Han skal avvike fra ondt, og gjøre godt; søke fred og forfølge den. Fordi herrens øyne er på rettferdige og hans ører til deres begjæring; men herrens ansikt er på de som gjør ondt. Og hvem er han som skal gjøre dere ondt, hvis dere blir etterlignere av det gode? Men hvis dere også skulle lide på grunn av rettferdighet, er dere velsignet. Men frykt ikke deres frykt, bli heller ikke opprørt; men helliggjør herren gud i hjertene deres; og vær alltid forberedt til forsvar mot enhver som spør dere om regnskap angående håpet i dere, med ydmykhet og frykt; idet dere har en god samvittighet, for at i hvilket de baktaler dere som slike som gjør ondt, kan bli gjort til skamme som anklager på falskt grunnlag deres gode oppførsel i Salvede. For det er bedre å lide idet dere gjør godt, hvis guds vilje vil det, enn idet dere gjør ondt; fordi også Salvede led én gang for synd, en rettferdig for urettferdige, for at han kunne lede oss til gud, da han hadde blitt drept, virkelig, i kjød, men gjort levende ved ånden, i hvilken proklamerte han også da han hadde gått til de åndene i fengsel, som tidligere var ulydig, da guds langmodighet én gang ventet i Noahs (hvile) dager, i fullstendig klargjøring av en ark, i hvilken få, det er åtte, sjeler ble reddet gjennom vann, hvilket som et eksempel istedenfor også nå redder oss, dåp, ikke kjøds bortlegging av skitt, men samvittighets gode forespørsel til gud, gjennom Jesu Salvedes oppstandelse, som er ved guds høyre, idet han har gått til himmel, idet budbringere og makter og krefter har blitt ham underordnet. Derfor, da Salvede har lidt for oss i kjød, væpne også dere med den samme hensikt; fordi den som har lidt i kjød, har stoppet med synd; til å ikke lenger leve i menneskers begjær, men i guds vilje den resterende tiden i kjød. For å ha virket fullstendig nasjonenes vilje, livsoppholdets tid som har gått forbi, er tilfredsstillende for oss, idet dere har gått i tøylesløshet, begjær, overskudd av vin, fyllefest, drikkelag og lovstridig idoldyrkelse; i hvilket de blir virket fremmed, for at ikke dere løper sammen til den samme tøyleløshetens utstrømning, idet de blasfemerer; hvilke skal gi fra seg regnskap til ham som har forberedt til å dømme levende og døde. For til dette ble også godt budskap forkynt til døde, for at de kunne bli dømt, virkelig, i henhold til mennesker i kjød, men kunne leve i henhold til gud i ånd. Men enden til alle ting har dratt seg nær; Ha derfor et sunt sinn og vær edruelige til bønnene; og idet dere har før alle ting den ivrige kjærligheten til hverandre, fordi kjærligheten skal dekke en mengde av synder. Vær gjestfrie mot hverandre uten knurring; enhver slik han mottok en nådegave, idet dere tjener hverandre med den, som vakre husforvaltere av guds forskjellige nåde; hvis noen taler, som guds ord; hvis noen tjener, som av hvilken kraft gud forsyner; for at gud kan herliggjøres i alle ting på grunn av Jesus Salvede, til hvem er herligheten og makten til eonenes eoner. Amen. Elskede, la det ikke virke fremmed den brannen som skjer blant dere til prøvelse av dere, som noe fremmed hendte dere; men i henhold til som dere deltar i Salvedes lidelser, gled dere, for at også dere kan glede dere idet dere fryder dere i hans herlighets avdekking. Hvis dere skjelles ut i Salvedes navn, er dere velsignet; fordi herlighetens og guds ånd hviler over dere; i henhold til, virkelig, dem, blasfemeres han, men i henhold til dere, herliggjøres han. For la ikke noen av dere lide som morder, eller tyv, eller som gjør ondt, eller som tilsynsmann over det som hører til en annen. Men hvis som en tilhenger av den salvede, la ham ikke skamme seg, men herliggjøre gud i denne del. Fordi det er tiden for begynnelsen av dommen fra guds hus, og hvis først fra oss, hva er enden til de som er ulydige mot guds gode budskap? Og hvis den rettferdige reddes med vanskelighet, hvor skal den utilbedende og syndige vise seg? Så at også de som lider i henhold til guds vilje, la dem legge frem sjelene sine, som til en pålitelig skaper, med å gjøre det gode. Eldre som er blant dere formaner jeg, som er en medeldre, og vitne til den Salvedes lidelser, og deltakeren av herligheten som er i ferd med å avdekkes, gjet guds flokk blant dere, idet dere ikke fører tilsyn av nødvendighet, men frivillig; heller ikke for ussel vinnings skyld, men med villighet; heller ikke som de som har herredømme over loddene, men idet dere blir eksempler for flokken. Og da overhyrden synliggjøres, skal dere motta herlighetens uvisnelige krans. På liknende måte, dere yngre, underordne dere eldre; ikle dere ydmykelsen av sinn idet dere alle blir underordnet hverandre; fordi gud fastsetter seg imot stolte, men ydmyke gir han nåde. Ydmyk dere derfor under guds mektige hånd, for at han kan opphøye dere til riktig tid, idet dere har kastet all deres bekymring på ham, fordi han bryr seg om dere. Vær edruelige, våk, fordi motstanderen deres, anklageren, som en brølende løve, går, idet han søker hvem han kan oppsluke; stå imot ham faste i troen, idet dere har visst at de samme lidelsene til deres broderskap i verden blir fullendt. Og all nådes gud, som kalte dere til hans eoniane herlighet i Salvede Jesus, idet dere har lidt litt, skal han selv fullstendig fullføre dere, etablere, styrke, fundamentere; til ham er herligheten og makten til eonenes eoner. Amen. Gjennom Silvanus (som elsker skogen), den pålitelige bror, som jeg tilregner ham, skrev jeg til dere gjennom få ord, idet jeg formante og bevitnet denne guds nåde å være sann, i hvilken dere har stått. Den medutvalgte i Babylon (forvirring) hilser dere, og Markus (et forsvar) sønnen min. Hils hverandre med et kjærlighets kyss. Fred til dere alle som er i Salvede Jesus. Amen. Simeon (som hører) Peter (klippe/stein), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave og utsending, til de som fikk en likverdig tro med oss i vår guds og redder Jesu Salvedes rettferdighet; nåde til dere og fred bli økt i kjennskap til gud og Jesus vår herre. Da hans guddommelige kraft har gitt oss de alle ting med henblikk på liv og fromhet, gjennom kjennskapen av ham som kalte oss gjennom herlighet og dyd, gjennom hvilke ting har han gitt oss de største og kostbare løfter, for at dere gjennom disse kan bli deltakere av en guddommelig natur, idet dere hadde flyktet fra fordervelsen ved begjær i verden. Men også i dette, da dere hadde innført på samme tid all iver, betjen dyden i troen deres, og i dyden kunnskapen, og i kunnskapen selvkontrollen, og i selvkontrollen utholdenheten, og i utholdenheten fromheten, og i fromheten broderkjærligheten, og i broderkjærligheten kjærligheten. For idet disse ting tilhører dere og øker, setter de dere ikke uten gjerning, heller ikke uten frukt i kjennskapen til vår herre Jesus Salvede; for i hvem disse ting ikke er tilstede, han er blind, idet han ser utydelig, idet han hadde mottatt glemsomhet om renselsen av sine tidligere synder. Derfor, brødre, vær heller ivrige til å gjøre deres kall og utvelgelse fast; for idet dere gjør disse ting skulle dere ikke i det hele tatt snuble noensinne. For på den måten skal det rikelig bli betjent dere inngangen til det eoniane kongerike av vår herre og redder Jesus Salvede. Derfor skal jeg ikke ikke bry meg om å alltid minne på dere angående disse ting, selv om dere har visst, og har blitt etablert i sannheten som er tilstedet. Men jeg akter det rettferdig, så lenge som jeg er i dette teltet, å oppvekke dere ved et minne; idet jeg har visst at bortleggingen av teltet mitt er hurtig, slik også herren vår Jesus Salvede forklarte meg. Og jeg skal også være ivrig til å gjøre dere til å alltid ha et minne om disse ting etter min utgang. For ikke da vi hadde etterfulgt myter som har blitt gjort vise, gjorde vi vår herre Jesu Salvedes kraft og komme kjent for dere, men idet vi hadde blitt tilskuere av dennes prakt. For idet vi hadde mottatt pris og herlighet ved gud, far, da en røst hadde blitt ført til ham, en sådan av den majestetiske herlighet, Dette er sønnen min, den elskede, i hvem jeg hadde velbehag i. Og vi hørte denne røsten da den hadde blitt ført fra en himmel, idet vi var med ham på det hellige berget. Og vi har fastere det forutsiende ord, til hvilket dere gjør godt idet dere er varsom angående, som til et lys som skinner på et mørkt sted, inntil hvilken dag skulle gjennomstråle, og morgenstjernen skulle gå opp i hjertene deres; idet dere vet dette først, at enhver forutsigelse av skrift ikke kom av egen fortolkning. For ikke ved menneskers vilje ble noensinne forutsigelse ført, men idet de ble ført av hellig ånd talte de hellige mennesker av gud. Men det kom også falske forutsiere blant folket, som også falske lærere skal være blant dere, som skal bringe inn ved siden av sekter av fullstendig ødeleggelse, og som fornekter herskeren som kjøpte dem, idet de påfører seg selv en hurtig fullstendig ødeleggelse; og mange skal etterfølge i deres fullstendige ødeleggelser, på grunn av hvem sannhetens vei skal bli blasfemert; og ved iver etter å ha mer, med formede ord, skal de gjøre dere til handelsvarer; til hvem dom for lenge siden ikke ble uten gjerning, og den fullstendige ødeleggelsen deres faller ikke i søvn. For hvis gud ikke skånte budbringere da de hadde syndet, men da han hadde kastet dem ned i tartaras i lenker av mørke, overgav han dem dom idet de har blitt holdt; og ikke skånte verden fra begynnelsen, men voktet den åttende, Noah (hvile), rettferdighets utroper, da han hadde påført en oversvømmelse til verden av utilbedende; og fordømte til katastrofe byer av Sodoma (brenner) og Gomorra (neddykking), da han hadde brent til aske, har han lagt et eksempel til de som er i ferd med å være utilbedende; og rettferdige Lot (slør/dekke) som ble undertrykket av oppførselen av lovløse i tøylesløshet, reddet han; for den rettferdige som bodde blant dem dag ved dag, i det å se og å høre, ble hans rettferdige sjel torturert med lovløse gjerninger; herren har visst å redde fromme ut av prøvelser, og å holde urettferdige til en dag av dom idet de blir straffet; og spesielt de som går etter kjød i begjær av besmittelse, og som forakter herredømme. Vågale, selvnytende, de som ikke skjelver idet de blasfemerer herligheter; hvor budbringere som er i større makt og kraft ikke fører en blasfemisk dom mot dem ved herren. Men disse, som usaklige naturlige livsvesner som har blitt født til tilfangetakelse og fordervelse, idet de blasfemerer i hvilke ting de ikke forstår, de skal bli fullstendig ødelagte i fordervelsen deres, de skal motta en lønn for urettferdigheten, idet de akter livet i utsvevelse på dag en nytelse, flekker og skavanker, idet de fråtser i sine bedrag, idet de fester med dere, idet de har øyer fulle av ei ekteskapsbryterske og uhvilelige av synder, idet de lokker uetablerte sjeler, idet de har et hjerte som har blitt trent i iver etter å ha mer, barn av forbannelse, idet de hadde etterlatt den rette vei, blitt ført vill, da de hadde etterfulgt veien til Bileam (folkets ødeleggelse) av Beor (brennende/fakkel), som elsket lønn av urettferdighet, og hadde en irettesettelse av sin egen motsettelse av loven; et røstløst esel, da det hadde talt med menneskets røst, hindret forutsierens uforstand. Disse er vannløse kilder, skyer som har blitt drevet av storm, for hvem mørkets mørke har blitt holdt til en eon. For idet de taler overvektige ord av nytteløshet, lokker de med begjær av kjød, tøylesløsheter, de som virkelig idet de hadde flyktet fra dem som forble i forførelse, idet de lover dem frihet, idet dem selv er slaver av fordervelse; for av hvem noen har blitt overvunnet, til denne har han også blitt gjort til slave. For hvis idet de hadde flyktet fra besmittelsene av verden ved kjennskapen av herren og redder Jesus Salvede, og i disse igjen idet de hadde blitt innflettet i dem ble overvunnet, har de siste ting blitt verre for dem enn de første. For det var bedre for dem å ikke ha gjenkjent veien av rettferdigheten, enn idet de hadde gjenkjent å vende om fra den hellige befaling da den hadde blitt overgitt til dem. Men det ord av det sanne ordspråk har hendt dem, Da en hund hadde vendt om til sitt eget oppkast; og, Da et svin hadde blitt badet med hensyn til en rulling av gjørme. Nå dette, elskede, andre brev jeg skrev til dere, i hvilke jeg oppvekker deres oppriktige forståelse til minne, til å minnes ordene som har blitt forutsagt av de hellige forutsiere, og befalingen av herren og redderen fra oss utsendingene; idet dere vet dette først, at det skal komme spottere i siste dagene, som vandrer i henhold til sine egne begjær, og som sier, Hvor er løftet om hans komme? For fra hvilken tid fedrene sov inn, forble alle ting på den måten som fra en skapnings begynnelse. For idet de ville det er dette skjult for dem, at himler var for lenge siden, og jord har stått ved vann og gjennom vann, ved guds ord. Gjennom hvilket verden da, da den hadde blitt oversvømt, ble fullstendig ødelagt; og de nåværende himler og jord har blitt oppbevart ved hans ord, idet de blir holdt til ild til en dag av dom og fullstendig ødeleggelse av de utilbedende mennesker. Men la ikke denne ene ting være skjult fra dere, elskede, at én dag ved herren er som tusen år, og tusen år som én dag. Herren av løftet er ikke sen, som noen akter senhet; men er langmodig mot oss, idet han ikke vil noen å fullstendig ødelegges, men alle å gi rom til omvendelse. Men herrens dag skal komme som en tyv om natten, på hvilken himlene skal gå bort med et krasj, og elementer skal bli løsne idet de brenner, og jorden og gjerningene på den skal bli brent ned. Derfor, idet alle disse blir løsnet, av hva slag bør dere være i hellig oppførsel og fromhet, idet dere venter på og skynder dere til guds dags komme, gjennom hvilket himler skal bli løsnet idet de blir brent, og elementer blir smeltet idet de blir brent? Men i henhold til hans løfte venter vi på nye himler og en ny jord, i hvilke rettferdighet bor. Derfor, elskede, idet dere venter på disse ting, vær ivrige til å bli funnet uflekkede og ukritiserlige av ham i fred, og akt langmodigheten av vår herre som redning; slik også vår elskede bror Paulus (liten) skrev til dere i henhold til visdommen som ble gitt ham, som også i alle brevene, idet han talte i dem angående disse ting; i hvilke er noen ting vanskelig å forstå, som de ulærde og uetablerte forvrenger, som også med de resterende skrifter, til deres egen fullstendige ødeleggelse. Dere derfor, elskede, idet dere vet på forhånd, vokt dere, for at ikke da dere hadde blitt revet med i forførelsen av de lovløse, skulle falle fra deres egen stabilitet; og voks i nåde og kunnskap om vår herre og redder Jesus Salvede. Til ham være herligheten både nå og til en dag av en eon. Amen. Det som var fra begynnelsen, som vi har hørt, som vi har sett med øynene våre, som vi betraktet og hendene våre tok på, angående livets ord; og livet ble synliggjort, og vi har sett, og vi gir vitnesbyrd, og forteller dere det eoniane livet, som var ved faderen, og ble synliggjort for oss; det som vi har sett og hørt, forteller vi dere, for at også dere kan ha fellesskap med oss; og også fellesskapet vårt med faderen og sønnen hans Jesus (YHWH er redning) Salvede; og disse ting skriver vi til dere, for at gleden vår skal ha blitt fullført. Og dette er løftet som vi har hørt fra ham, og som vi budbringer dere, at gud er lys, og det er ikke noe mørke i ham. Hvis vi sier at vi har fellesskap med ham, og vandrer i mørket, lyger vi, og gjør ikke sannheten; men hvis vi vandrer i lyset, som han er i lyset, har vi felleskap med hverandre, og blodet til Jesus, Salvede, sønnen hans, renser oss fra enhver synd. Hvis vi sier at vi ikke har synd, fører vi oss selv vill og sannheten er ikke i oss. Hvis vi bekjenner syndene våre, er han pålitelig og rettferdig, slik at han kan forlate oss syndene, og kan rense oss fra enhver urettferdighet. Hvis vi sier at vi ikke har syndet, gjør vi ham til en løgner, og ordet hans er ikke i oss. Mine små barn, disse ting skriver jeg til dere, for at dere ikke skulle synde; og hvis noen skulle synde, har vi en trøster hos faderen, rettferdige Jesus Salvede; og han er en forsoning angående syndene våre; og ikke bare angående våre, men også angående hele verdens. Og ved dette kjenner vi at vi har kjent ham, hvis vi holder befalingene hans. Den som sier, Jeg har kjent ham, og ikke holder befalingene hans, er en løgner, og i denne er ikke sannheten; men hvem enn som holder hans ord, i denne har kjærligheten til gud i sannhet blitt fullendt. Ved dette kjenner vi at vi er i ham. Den som sier å bli i ham, skylder, slik denne vandret, også han på den måten å vandre. Brødre, jeg skriver ikke en ny befaling til dere, men en gammel befaling, som dere hadde fra begynnelsen; den gamle befalingen er ordet som dere hørte fra begynnelsen. Igjen skriver jeg en ny befaling til dere, som er sant i ham og i dere, fordi mørket går bort, og det sanne lyset skinner allerede. Den som sier han er i lyset, og hater broren sin, er i mørket inntil nå. Den som elsker broren sin, blir i lyset, og det er ikke anstøt i ham. Men den som hater broren sin, er i mørket, og vandrer i mørket, og har ikke visst et eller annet sted han trekker seg tilbake, fordi mørket blindet øynene hans. Jeg skriver til dere, små barn, fordi syndene har blitt forlatt dere på grunn av navnet hans. Jeg skriver til dere, fedre, fordi dere har kjent ham fra begynnelsen. Jeg skriver til dere, unge menn, fordi dere har seiret over den ondskapsfulle. Jeg skriver til dere, barn, fordi dere har kjent faderen. Jeg skrev til dere, fedre, fordi dere har kjent ham fra begynnelsen, Jeg skrev til dere, unge menn, fordi dere er mektige, og guds ord blir i dere, og dere har seiret over den ondskapsfulle. Ikke elsk verden, heller ikke de ting i verden; hvis noen elsker verden, er ikke faderens kjærlighet i ham; fordi alt det i verden, kjødets begjær, og øynenes begjær, og livsoppholdets skrythalsprat, er ikke av faderen, men er av verden. Og verden går bort, og dens begjær; men den som gjør guds vilje blir til eonen. Barn, det er en siste time; og slik dere hørte at den imot den salvede kommer, og nå har mange imot den salvede kommet; hvorfra vi kjenner at det er en siste time. De gikk ut fra oss, men de var ikke av oss; for hvis de var av oss, ville de jo blitt med oss; men de gikk ut for at de skulle bli synliggjort at ikke alle var av oss. Og dere har en salvelse fra den hellige, og har visst alle ting. Jeg skrev ikke til dere fordi dere ikke har visst sannheten, men fordi dere har visst den, og fordi enhver løgn ikke er av sannheten. Hvem er løgneren bortsett fra han som fornekter og sier at Jesus ikke er den Salvede? Denne er den imot den salvede som fornekter faderen og sønnen. Enhver som fornekter sønnen, har heller ikke faderen. Dere, derfor, det som dere hørte fra begynnelsen, bli i dere. Hvis det som dere hørte fra begynnelsen blir i dere, skal også dere bli i sønnen og i faderen. Og dette er løftet, som han lovet oss, det eoniane livet. Disse ting skrev jeg til dere angående de som fører dere vill. Og salvelsen som dere mottok fra ham, blir i dere, og dere har ikke behov for at noen lærer dere; men som den samme salvelsen lærer dere angående alle ting, og er sann, og ikke er løgn; og slik den lærte dere, bli i ham. Og nå, små barn, bli i ham; for at vi kan ha fritalenhet, når han synliggjøres, og ikke bli skammet fra ham i hans komme. Hvis dere vet at han er rettferdig, kjenner dere at enhver som gjør rettferdigheten, har blitt født av ham. Se hva slags kjærlighet faderen har gitt oss, at vi kan kalles guds barn. På grunn av dette kjenner ikke verden oss, fordi den kjente ikke ham. Elskede, nå er vi guds barn, og det ble ikke enda synliggjort hva vi skal bli. Men vi har visst at hvis han blir synliggjort, skal vi bli ham like, fordi vi skal se ham slik han er. Og enhver som har dette håpet på ham, gjør seg selv ren slik denne er ren. Enhver som gjør synden, gjør også lovløsheten: og synden er lovløsheten. Og dere har visst at denne ble synliggjort, for at han kunne løfte opp syndene våre; og synd er ikke i ham. Enhver som blir i ham, synder ikke; enhver som synder har ikke sett ham, heller ikke har han kjent ham. Små barn, la ingen føre dere vill; den som gjør rettferdigheten, er rettferdig, slik denne er rettferdig. Den som gjør synden, er av anklageren; fordi anklageren synder fra begynnelsen. Til dette ble guds sønn synliggjort, for at han kunne bryte gjerningene til anklageren. Enhver som har blitt født av gud gjør ikke synd, fordi hans sæd blir i ham; og han er ikke i stand til å synde, fordi han har blitt født av gud. I dette er barna av gud og barna av anklageren synlige. Enhver som ikke gjør rettferdighet er ikke av gud, også den som ikke elsker broren sin. Fordi dette er budskapet som dere hørte fra begynnelsen, at vi skulle elske hverandre; ikke slik Kain (smed) var av den ondskapsfulle, og slaktet broren sin; og av hvilken grunn slaktet han ham? Fordi gjerningene hans var ondskapsfulle, men gjerningene til boren hans var rettferdige. Ikke undre dere, mine brødre, om verden hater dere. Vi har visst at vi har dratt bort fra døden til livet, fordi vi elsker brødrene; den som ikke elsker broren, blir i døden. Enhver som hater broren sin, er en manndreper, og dere har visst at enhver manndreper ikke har eonian liv som blir i seg. Ved dette har vi kjent kjærligheten, fordi denne la sjelen sin for oss; også vi skylder å legge sjelene for brødrene. Og hvem enn som har verdens livsopphold, og ser broren sin som har behov, og stenger de indre ting fra ham, hvordan blir guds kjærlighet i ham? Mine små barn, la oss ikke elske med ord eller tunge, men med gjerning og sannhet. Og ved dette vet vi at vi er av sannheten, og framfor ham skal vi overbevise hjertene våre; fordi hvis vårt hjerte fordømmer, vet vi at gud er større enn hjertet vårt og vet alle ting. Elskede, hvis hjertet vårt ikke fordømmer oss, har vi fritalenhet mot gud, og hva enn vi spør, mottar vi fra ham, fordi vi holder befalingene hans, og vi gjør de behagelige ting framfor ham. Og dette er befalingen hans, at vi skulle tro på navnet til sønnen hans, Jesus Salvede, og elske hverandre, slik han gav befaling til oss. Og den som holder befalingene hans, blir i ham, og han i ham; og ved dette kjenner vi at han blir i oss, ved ånden som han gav til oss. Elskede, tro ikke enhver ånd, men test åndene, om de er fra gud; fordi mange falske forutsiere har gått ut til verden. Ved dette kjenner dere ånden til gud; enhver ånd som bekjenner Jesus Salvede kommet i kjød, er fra gud. Og enhver ånd som ikke bekjenner Jesus Salvede kommet i kjød, er ikke av gud; og dette er den ånd av den imot den salvede, som dere hørte at den kommer, og nå allerede er i verden. Dere er av gud, små barn, og har overvunnet dem; fordi han i dere er større enn han i verden. De er av verden, på grunn av dette taler de av verden, og verden hører dem. Vi er av gud; den som kjenner gud, hører på oss; den som ikke er av gud, hører ikke på oss. Ved dette kjenner vi ånden av sannheten og ånden av forførelsen. Elskede, la oss elske hverandre; fordi kjærligheten er fra gud, og enhver som elsker, har blitt født av gud, og kjenner gud. Den som ikke elsker, kjente ikke gud; fordi gud er kjærlighet. Ved dette ble guds kjærlighet synliggjort blant oss, fordi gud har utsendt den enbårne sønnen sin til verden, for at vi kunne leve gjennom ham. I dette er kjærligheten, ikke at vi elsket gud, men at han elsket oss, og utsendte sønnen sin til forsoning angående syndene våre. Elskede, hvis gud elsket oss på den måten, skylder også vi å elske hverandre. Ingen har noen gang sett gud; hvis vi elsker hverandre, blir gud i oss, og kjærligheten hans som har blitt fullendt er i oss. Ved dette kjenner vi at vi blir i ham, og han i oss, fordi han har gitt oss av ånden sin. Og vi har sett og gir vitnesbyrd at faderen har utsendt sønnen, verdens redder. Hvem enn bekjenner at Jesus er sønnen til gud, gud blir i ham, og han i gud. Og vi har kjent og trodd kjærligheten som gud har til oss. Gud er kjærlighet, og den som blir i kjærligheten, blir i gud, og gud i ham. Ved dette har kjærligheten blitt fullendt blant oss, at vi har fritalenhet på dagen av dommen, fordi slik han er, er også vi i denne verden. Frykt er ikke i kjærligheten, men den fullendte kjærligheten kaster frykten utenfor, fordi frykten har straff; og den som frykter har ikke blitt fullendt i kjærligheten. Vi elsker ham fordi han elsket oss først. Hvis noen sier, At jeg elsker gud, og hater broren sin, er han en løgner; for den som ikke elsker broren sin som han har sett, hvordan er han i stand til å elske gud som han ikke har sett? Og denne befalingen har vi fra ham, at den som elsker gud også elsker broren sin. Enhver som tror at Jesus er den Salvede har blitt født av gud; og hver den som elsker ham som fødte elsker også ham som har blitt født av ham. Ved dette kjenner vi at vi elsker guds barn, når vi elsker og holder befalingene hans. For dette er guds kjærlighet, at vi holder befalingene hans; og befalingene hans er ikke tunge. Fordi alt som har blitt født av gud seirer over verden; og dette er seieren som seiret over verden, troen vår; hvem er den som seirer over verden, bortsett fra den som tror at Jesus er sønnen til gud? Dette er den som kom gjennom vann og blod, Jesus den Salvede; ikke bare ved vannet, men ved vannet og blodet; og ånden er den som gir vitnesbyrd fordi ånden er sannheten. Fordi det er tre som gir vitnesbyrd i himmelen, faderen, ordet, og den hellige ånd; og disse tre er ett. Og det er tre som gir vitnesbyrd på jorden, ånden, og vannet, og blodet, og de tre er til den ene. Hvis vi mottar vitnesbyrdet av menneskene, er vitnesbyrdet av gud større; fordi dette er vitnesbyrdet av gud, som han har gitt vitnesbyrd angående sønnen sin. Den som tror på sønnen til gud har vitnesbyrdet i seg selv; den som ikke tror på gud har gjort ham en løgner, fordi han ikke har trodd på vitnesbyrdet, som gud har gitt vitnesbyrd angående sønnen sin. Og dette er vitnesbyrdet at gud gav oss eonian liv; og dette livet er i sønnen hans. Den som har sønnen, har livet; den som ikke har sønnen til gud, har ikke livet. Disse ting skrev jeg til dere som trodde på navnet til sønnen til gud, for at dere kunne vite at dere har eonian liv, og for at dere kunne tro på navnet til sønnen til gud. Og dette er fritalenheten som vi har mot ham, at hvis vi spør noe i henhold til viljen hans, hører han oss; og hvis vi har visst at han hører oss, hva enn vi spør, har vi visst at vi har tingene spurt for som vi har spurt fra ham. Hvis noen ser broren sin som synder en synd som ikke er til død, skal han spørre, og han skal gi ham liv, til dem som ikke synder til død. Det er synd til død; jeg sier ikke at han skulle spørre om den; enhver urettferdighet er synd, og det er synd som ikke er til død. Vi har visst at enhver som har blitt født av gud ikke synder; men den som ble født av gud holder seg selv, og den ondskapsfulle berører ham ikke. Vi har visst at vi er av gud, og hele verden ligger i det ondskapsfulle. Og vi har visst at sønnen til gud kom, og har gitt oss forståelse for at vi kan kjenne den sanne; og vi er i den sanne, i sønnen hans Jesus Salvede. Denne er den sanne gud og eoniane livet. Små barn, vokt dere selv for idolene. Amen. Den eldre til utvalgte dame og barna hennes, som jeg elsker i sannhet, og ikke jeg alene, men også alle de som har kjent sannheten, på grunn av sannheten som blir blant oss, og skal være blant oss til eonen; Nåde skal være blant oss, medlidenhet, fred fra gud far og fra herren Jesus (YHWH er redning) Salvede sønnen til faderen, i sannhet og kjærlighet. Jeg gledet meg meget fordi jeg har funnet av barna dine som går i sannhet, slik vi mottok befaling fra faderen. Og nå spør jeg deg, dame, ikke som jeg skrev en ny befaling til, men som vi hadde fra begynnelsen, at vi skulle elske hverandre. Og dette er kjærligheten, at vi skulle vandre i henhold til befalingene hans. Dette er befalingen, slik dere hørte fra begynnelsen, at dere skulle vandre i den; fordi mange forførere gikk inn til verden, som ikke bekjenner Jesus Salvede som kom i kjød; dette er forføreren og den imot den salvede. Se til dere selv for at vi ikke skulle fullstendig ødelegge de ting som vi arbeidet, men at vi skulle motta full lønn. Enhver som overtreder, og ikke blir i læren til den Salvede, har ikke gud; den som blir i læren til den Salvede, denne har både faderen og sønnen. Hvis noen kommer til dere, og ikke fører denne læren, ikke motta ham inn i hus, og ikke si, gled deg, til ham; for den som sier til ham, gled deg, deltar i de ondskapsfulle gjerningene hans. Idet jeg har mange ting å skrive til dere, ville jeg ikke gjennom papir og blekk; men jeg håper å komme til dere, og tale munn til munn, for at gleden vår kan være fullført. Barna til søsteren din, den utvalgte, hilser deg. Amen. Den eldre til Gaius (herre) den elskede, som jeg elsker i sannhet. Elskede, angående alle ting ønsker jeg deg å ha fremgang og å være frisk, slik din sjel har fremgang. For jeg gledet meg meget idet brødre kom og gav vitnesbyrd om din sannhet, slik du vandrer i sannhet. Jeg har ikke større glede enn disse ting, at jeg hører mine barn som vandrer i sannhet. Elskede, pålitelig gjør du hva enn du arbeider med hensyn til brødrene og med hensyn til de fremmede, som gav vitnesbyrd om din kjærlighet framfor utkalte; som du skal gjøre godt idet du sender dem forover på en verdig måte for gud; for de gikk ut for navnet hans idet de mottok ingenting fra nasjonene. Vi, derfor, skylder å motta de slike, for at vi kan være medarbeidere i sannheten. Jeg skrev til den utkalte; men han som elsker å være fremst av dem, Diotrefes (ernært av Jupiter), tar ikke imot oss. På grunn av dette, hvis jeg kommer, skal jeg minne på hans gjerninger som han gjør, idet han er snakkesalig med ondskapsfulle ord mot oss; og er ikke tilfreds ved disse ting, han tar heller ikke imot brødrene, og hindrer de som vil, og utkaster dem ut av den utkalte. Elskede, ikke etterlign det onde, men det gode. Den som gjør godt, er av gud; men den som gjør ondt har ikke sett gud. Det har blitt gitt vitnesbyrd til Demetrius (tilhører Ceres (kornet og høstens gudinne)) av alle, og av selve sannheten; og også vi gir vitnesbyrd, og dere har visst at vitnesbyrdet vårt er sant. Jeg hadde mange ting å skrive, men jeg ville ikke skrive til deg gjennom blekk og rør; men jeg håper å se deg straks, og vi skal tale munn til munn. Fred til deg. Vennene hilser deg. Hils vennene ved navn. Judas (han skal bli roset), Jesu (YHWH er redning) Salvedes slave, og Jakobs (fortrenger) bror, til de i gud fader som har blitt helliggjort og som har blitt holdt i Jesus Salvede som er kalte; medlidenhet og fred og kjærlighet bli økt til dere. Elskede, idet jeg gjorde all iver for å skrive til dere om den alminnelige redning, hadde jeg en nødvendighet å skrive til dere, idet jeg formaner til å kjempe for troen som én gang ble overgitt de hellige. For visse mennesker smuglet seg inn, de som for lenge siden har blitt skrevet før til denne dommen, utilbedende, som omstiller vår guds nåde til tøylesløshet og som fornekter den alene hersker gud og vår herre Jesus Salvede. Og jeg vil minne på dere, dere som én gang har visst dette, at da herren hadde reddet et folk ut av Egypt (dobbelt vanskeligheter), fullstendig ødela ham på den andre siden da de ikke hadde trodd. Budbringere også, da de ikke hadde holdt deres begynnelse, men idet de hadde etterlatt sin egen bolig, har han holdt med evige bånd under mørke til en dom av en stor dag; som Sodoma (brenner) og Gomorra (neddykking), og de byene omkring dem, på lik måte mot disse, da de hadde bedrevet hor, og idet de hadde gått bort etter annet kjød, er satt fram som et eksempel, idet de ligger under dom av eonian ild. På liknende måte, virkelig selv om, også disse som drømmer, besmitter, virkelig, kjød, og tilsidesetter herredømme, og blasfemerer herligheter. Men Mikael erkebudbringeren, da han diskuterte med anklageren idet han atskilte om Moses' (trekker ut) kropp, vågde han ikke å bringe fram en dom av blasfemi, men sa, Herren irettesette deg. Men disse, så mange ting, virkelig, som de ikke har visst, blasfemerer de; og så mange ting som de vet naturlig, som de usaklige livsvesner, i disse ting blir de fordervet. Ve til dem; fordi de gikk på veien til Kain (smed), og utøste seg til forførelsen av Bileam (folkets ødeleggelse) for lønn, og ble fullstendig ødelagt ved Korahs (skallethet) motsigelse. Disse er rev i kjærlighetsfestene deres, idet de fester med dere uten frykt, idet de gjeter seg selv; vannløse skyer, som blir ført omkring av vinder; høstaktige trær uten frukt idet de hadde dødd to ganger da de hadde blitt rykket opp med rot; ville bølger av sjøen som skummer opp deres egne skammer; vandrende stjerner, til hvem mørkets mørke til eonen har blitt holdt. Og også den syvende fra Adam (mann/rød jord), Enok (hengiven), forutsa til disse, idet han sa, Se!, herren kom med sine ti tusener hellige, for å gjøre dom over alle, og å overbevise alle de utilbedende av dem angående alle deres gjerninger av utilbedelse som var utilbedende, og angående alle de harde ordene som utilbedende syndige talte mot ham. Disse er knurrere, klagende, som går i henhold til begjærene sine; og munnen deres taler overvektige ting, som beundrer ansikter på grunn av fordel. Men dere, elskede, minnes de ordene som har blitt forutsagt av vår herres, Jesu Salvedes utsendinger; at de sa til dere, at i siste tider skal det være spottere, som går i henhold til sine egne utilbedende begjær. Disse er de som skiller seg ut, sjelelige, som ikke har ånd. Men dere, elskede, idet dere bygger dere selv på deres helligste tro idet dere ber i hellig ånd, hold dere selv i guds kjærlighet, idet dere venter på vår herres, Jesu Salvedes medlidenhet, til eonian liv. Og til noen, virkelig, ha medlidenhet, idet dere atskiller; og redd noen med frykt, idet dere griper dem ut av ilden, idet dere også hater kjortelen som har blitt flekket av kjødet. Og til ham som er i stand til å vokte dem ufallende, og til å stille dem frem direkte framfor herligheten hans uten skavank i fryd, til alene vise gud vår redder, herlighet og storhet, kraft og makt, både nå og til alle eonene. Amen. Jesu (YHWH er redning) Salvedes avdekking, som gud gav ham, for å vise slavene hans hvilke ting som må skje i hast, og han betegnet da han hadde utsendt gjennom budbringeren sin til slaven sin Johannes (YHWH er en nådig giver), som gav vitnesbyrd om guds ord og Jesu Salvedes vitnesbyrd, óg så mange ting som han så. Velsignet er den som leser, og de som hører forutsigelsens ord, og som holder de ting som har blitt skrevet i den; for tiden er nær. Johannes til de sju utkalte, de i Asia (strålende); nåde til dere og fred fra ham som er og som var og som kommer; og fra de sju ånder som er framfor tronen hans, og fra Jesus Salvede, det pålitelige vitnet, den førstefødte av de døde, og fører av kongene på jorden; til ham som elsket oss, og som badet oss fra syndene våre i blodet sitt; og gjorde oss konger og prester for gud og hans far; ham være herligheten og makten i eonenes eoner. Amen. Se!, han kommer med skyene, og ethvert øye skal se ham, også de som gjennomboret ham; og alle jordens stammer skal jamre over ham. Ja, amen. Jeg er Alfaen og Omegaen, begynnelsen og enden; sier herren, som er og som var og som kommer, den allmektige. Jeg, Johannes, som også er broren deres og meddeltaker i trengselen og i kongeriket og utholdenhet av Jesus Salvede, var på øya som blir kalt Patmos (mitt drap), på grunn av guds ord og på grunn av Jesu Salvedes vitnesbyrd. Jeg var i ånd på herrens dag og jeg hørte en stor røst som av en trompet bak meg, som sa, Jeg er Alfaen og Omegaen, den første og den siste; og, Skriv i en bokrull hva du ser, og send til de utkalte, de i Asia, til Efesus (tillatt), og til Smyrna (myrra), og til Pergamon (høyde eller hevning), og til Tyatira (lukt av bedrøvelse), og til Sardes (røde), og til Filadelfia (broderkjærlighet), og til Laodikea (folkets rettferdighet). Og jeg vendte om for å se røsten som talte med meg; og da jeg hadde vendt om, så jeg sju lysestaker av gull, og i midten av de sju lysestaker én lik en sønn av et menneske, som har blitt ikledd en kledning som når anklene, og bundet opp omkring seg mot brystet med et belte av gull; og hodet hans og hårene var hvite liksom hvit ull, som snø; og øynene hans som en flamme av ild; og føttene hans lik blankslepen kobber som har blitt brent i en ovn; og røsten hans som en røst av mange vann; og som hadde sju stjerner i sin høyre hånd; og ut av munnen hans et skarpt toegget sverd som dro ut; og ansiktet hans skinte som solen i sin kraft. Og da jeg så ham, falt jeg mot føttene hans som død; og han påla den høyre hånden sin på meg, idet han sa til meg, Ikke frykt; Jeg er den første og den siste, og den levende, og jeg var død, og se! jeg er levende i eonenes eoner; amen; og jeg har nøklene til hades (usett) og døden. Skriv de ting du så, både de ting som er, og de ting som er i ferd med å skje etter disse ting; mysteriet av de sju stjerner som du så i min høyre, og de sju lysestaker av gull. De sju stjerner er budbringere for de sju utkalte; og de sju lysestaker som du så er sju utkalte. Til budbringeren for Efesus' utkalte, skriv, Disse ting sier den som holder de sju stjerner i sin høyre, den som vandrer midt blant de sju lysestaker av gull; Jeg har visst gjerningene dine, og arbeidet ditt, og utholdenheten din, og at du ikke er i stand til å bære de onde, og du prøvde de som hevdet å være utsendinger og ikke er, og du fant dem falske, og du bar og har utholdenhet, og på grunn av navnet mitt har du arbeidet hardt og ikke vært trett. Men jeg har mot deg, at du forlot den første kjærligheten din. Minnes derfor hvorfra du har falt, og omvend deg, og gjør de første gjerningene; og hvis ikke, kommer jeg til deg i hast, og skal bevege lysestaken din fra stedet sitt, hvis ikke du omvender deg. Men dette har du, at du hater gjerningene til Nikolaittene (destruksjon av folk), som jeg også hater. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte: den som seirer, ham skal jeg gi å spise av treet av livet som er i midten av paradiset til gud. Og til budbringeren til den utkalte av Smyrna, skriv, Disse ting sier den første og den siste, som var død og levde; Jeg har visst dine gjerninger og trengselen og fattigdommen; men du er rik; og blasfemien fra de som sier seg selv å være Jøder, og ikke er det, men er en synagoge av satan (anklager). Frykt ingenting av de ting som du er i ferd med å lide. Se!, anklageren er i ferd med å kaste noen av dere til fengsel, for at dere kunne bli prøvd; og dere skal ha trengsel i ti dager. Vær pålitelig inntil død, og jeg skal gi deg kransen av livet. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte; den som seirer kan ikke i det hele tatt bli gjort urettferdighet mot av den andre døden. Og til budbringeren til den utkalte i Pergamon, skriv, Disse ting sier den som har det skarpe toeggede sverdet; Jeg har visst gjerningene dine og hvor du bor, hvor satans trone er, og du holder fast navnet mitt, og fornektet ikke troen min heller i dagene i hvilke Antipas (lik faderen) det pålitelige vitnet mitt som ble drept ved dere, hvor satan bor. Men jeg har noen få ting mot deg, at du har der de som holder fast læren til Bileam (folkets ødeleggelse), som lærte bort til Balak (en ødelegger) å kaste et anstøt framfor sønnene av Israel (han skal være en prins av gud), å spise idolofret og å bedrive hor. På den måten har også du de som holder fast læren til Nikolaittene hvilken ting jeg hater. Omvend deg, men hvis ikke, kommer jeg til deg hurtig, og skal krige mot dem med sverdet av munnen min. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte; den som seirer, ham skal jeg gi å spise av mannaen som har blitt skjult, og jeg skal gi ham en hvit småstein (regne/stemme-stein), og et nytt navn som har blitt skrevet på småsteinen, som ingen kjenner bortsett fra den som mottar den. Og til budbringeren til den utkalte i Tyatira, skriv, Disse ting sier guds sønn som har øynene sine som en flamme av ild, og føttene lik blankslepen kobber. Jeg har visst dine gjerninger og kjærligheten, og tjenesten, og troen og utholdenheten din, og gjerningene dine, og de siste flere enn de første. Men jeg har noen få ting mot deg, at du tillater kvinnen Jesabel (ærbar), som sier seg selv å være en forutsierinne, å lære bort og å føre vill mine slaver, å drive hor og å spise idolofret. Og jeg gav henne tid for at hun kunne omvende seg fra horet hennes, og hun omvendte seg ikke. Se!, jeg kaster henne på sengen, og de som begår ekteskapsbrudd med henne til stor trengsel, hvis ikke de omvender seg fra gjerningene sine. Og barna hennes skal jeg drepe med død; og alle de utkalte skal kjenne at jeg er den som gransker nyrer og hjerter; og jeg skal gi dere enhver i henhold til gjerningene deres. Men til dere sier jeg og til de resterende i Tyatira, så mange som ikke har denne læren, og som ikke kjente dybdene av satan, som de sier, Jeg skal ikke kaste en annen tyngde på dere; ikke desto mindre, hold fast hva dere har, inntil hvilken tid jeg enn kommer. Og den som seirer og den som holder gjerningene mine inntil en ende, ham skal jeg gi makt over nasjonene; og han skal gjete dem med en stav av jern; som keramikernes kar blir de knust fullstendig, som jeg også har mottatt ved faderen min; og til ham skal jeg gi morgen-stjernen. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte. Og til budbringeren til den utkalte i Sardes, skriv, Disse ting sier den som har de sju åndene til gud og de sju stjerner; Jeg har visst dine gjerninger, at du har navnet at du lever, og er død. Bli våkende, og etabler de resterende ting hvilke som er i ferd med å dø; for jeg har ikke funnet dine gjerninger blitt fullført framfor gud; minnes derfor hvordan du har mottatt og hørte, og hold det og omvend deg; hvis, derfor, du ikke våker, skal jeg komme over deg som en tyv, og du skulle ikke i det hele tatt kjenne hva slags time jeg skal komme over deg. Du har også noen få navn i Sardes, som ikke skitnet til klesplaggene sine; og de skal vandre med meg i hvite klær, fordi de verdige. Den som seirer, denne skal bli kastet omkring med hvite klesplagg; og jeg skal ikke i det hele tatt utstryke navnet hans fra bokrullen av livet, og jeg skal bekjenne navnet hans framfor faderen min og framfor budbringerne hans. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte. Og til budbringeren av den utkalte i Filadelfia, skriv, Disse ting sier den hellige, den sanne, den som har nøkkelen til David (elsket), den som åpner og ingen stenger, og stenger og ingen åpner; Jeg har visst dine gjerninger; se!, jeg har gitt en dør som har blitt åpnet framfor deg, og ingen er i stand til å stenge den; fordi du har liten kraft, og du holdt mitt ord, og du fornektet ikke navnet mitt. Se!, jeg gir fra synagogen av satan, av de som sier seg selv å være Jøder, og ikke er det, men lyger; se!, jeg skal gjøre dem slik at de kommer og tilber framfor føttene dine, og de skal kjenne at jeg elsker deg. Fordi du holdt ordet om utholdenheten min, skal jeg også holde deg ved timen av prøvelsen som er i ferd med å komme over hele den bebodde verden. Se!, jeg kommer hurtig; hold hva du har, slik at ingen tar kransen din. Den som seirer, ham skal jeg gjøre en søyle i templet til min gud, og han skal ikke i det hele tatt gå ut utenfor mer, og jeg skal skrive navnet til min gud på ham, og navnet til min guds by, og det nye Jerusalem (sett dere dobbel fred), som kommer ned ut av himmelen fra min gud, og det nye navnet mitt. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte. Og til budbringeren til den utkalte av Laodikeere, skriv, Disse ting sier amenet, det pålitelige og sanne vitnet, begynnelsen av skapningen fra gud; Jeg har visst dine gjerninger, at du er verken kald, eller varm; jeg skulle ønske du var kald, eller varm; så fordi du er lunken, og verken kald eller varm, er jeg i ferd med å spy deg ut av munnen min. Fordi du sier, At jeg er rik og har blitt rik og har intet behov, og du har ikke visst at du er den elendige og ynkelige, og fattige og blinde og nakne; jeg rådslår deg å kjøpe av meg gull som har blitt brent ved ild, slik at du kan være rik, og hvite klesplagg, slik at du kan kaste omkring deg og ikke skammen av nakenheten din bli synliggjort; og salv øynene dine med øyesalve, slik at du kan se. Så mange som jeg enn elsker, irettesetter jeg og oppdrar jeg; vær nidkjær derfor og omvend deg. Se!, jeg har stått ved døren og banket på; hvis noen hører røsten min, og åpner døren, skal jeg gå inn til ham, og jeg skal spise middag med ham, og han med meg. Den som seirer, ham skal jeg gi å sitte ned med meg på tronen min, som også jeg seiret, og satt ned med faderen min på tronen hans. Den som har et øre, hør hva ånden sier til de utkalte. Etter disse ting så jeg, og se! en dør har blitt åpnet i himmelen, og den første røsten som jeg hørte som en trompet idet den taler med meg, idet den sa, gå opp hit, og jeg skal vise deg hvilke ting som må skje etter disse ting. Og straks ble jeg i ånd; og se!, en trone ble satt i himmelen, og på tronen en som satt; og den som satt var i syn lik en stein, jaspis og sarder; og en regnbue rundt omkring tronen i syn lik en smaragd. Og rundt omkring tronen, tjuefire troner, og på tronene så jeg de tjuefire eldre som satt, idet de har blitt kastet omkring med hvite klesplagg; og på hodene sine hadde de kranser av gull. Og fra tronen kommer lyn og torden røster; og sju lamper av ild brenner framfor tronen, hvilke er de sju guds ånder; og framfor tronen en sjø av glass, lik krystall. Og midt i for tronen og rundt omkring tronen, fire livsvesener, som var fulle av øyne framfor og bak. Og det første livsvesenet var lik en løve, og det andre livsvesenet lik en kalv, og det tredje livsvesenet har ansiktet som et menneske, og det fjerde livsvesenet lik en ørn som flyr. Og fire livsvesener, hvert for seg, hadde seks vinger hver, som var fulle av øyne rundt omkring og innvendig, og de har ikke hvile dag eller natt, idet de sier, Hellig, hellig, hellig herre gud den allmektige, som var og som er og som kommer. Og når livsvesenene skal gi herlighet og pris og takksigelse til ham som sitter på tronen, han som lever i eonenes eoner, skal de tjuefire eldre falle framfor han som sitter på tronen, og de tilber han som lever i eonenes eoner, og kaster kransene sine framfor tronen, idet de sier, Du er verdig, herre, å motta herligheten og prisen og kraften; fordi du skapte de alle ting, og gjennom viljen din er de og ble de skapt. Og jeg så på den høyre siden av den som satt på tronen, en bokrull som har blitt skrevet innvendig og bak, som har blitt forseglet tett med sju segl. Og jeg så en mektig budbringer som proklamerte med stor røst, Hvem er verdig til å åpne bokrullen? Og ingen i himmelen, heller ikke på jorden, heller ikke ned under jorden, var i stand til å åpne bokrullen, heller ikke til å se den. Og jeg gråt mye, fordi ingen ble funnet verdig til å åpne og å lese bokrullen, heller ikke til å se den. Og en av de eldre sa til meg, Ikke gråt; se!, løven seiret, den som er av stammen til Juda (han skal bli roset), roten av David, til å åpne bokrullen, og til å løsne de sju seglene dens. Og jeg så, og se!, i midten av tronen og de fire livsvesenene, og i midten av de eldre, har et ungt lam stått likesom det hadde blitt slaktet, som har sju horn og sju øyne, som er de sju guds ånder, de som har blitt utsendt til hele jorden. Og han kom og tok bokrullen fra den høyre av han som satt på tronen. Og da han mottok bokrullen, falt de fire livsvesenene og de tjuefire eldre framfor det unge lammet, som enhver har harper og skåler av gull som var fulle av røkelser, som er bønnene av de hellige; og de synger en ny sang, idet de sier, Verdig er du til å motta bokrullen, og til å åpne seglene på den; fordi du ble slaktet og kjøpte oss til gud ved blodet ditt, fra enhver stamme og tunge og folk og nasjon, og gjorde oss konger og prester for vår gud; og vi skal være konger på jorden. Og jeg så, og jeg hørte en røst av mange budbringere rundt omkring tronen og livsvesenene og de eldre; og tallet deres var ti tusener av ti tusener og tusener av tusener, som sa med en stor røst, Verdig er det unge lammet som har blitt slaktet, til å motta kraften og rikdom og visdom og makt og pris og herlighet og velsignelse. Og enhver skapning som er i himmelen, og på jorden, og ned under jorden, og hvilke ting som er i sjøen, og alle de ting i dem, hørte jeg idet de sa, Til ham som sitter på tronen og det unge lammet være velsignelsen og prisen og herligheten og makten i eonenes eoner. Og de fire livsvesenene sa, Amen; og de tjuefire eldre falt, og tilbad ham som lever i eonenes eoner. Og jeg så da det unge lammet åpnet ett av seglene. Og jeg hørte én av de fire livsvesener som sa, som med en røst av torden, Kom og se. Og jeg så, og se!, en hvit hest, og den som sitter på den som har en bue; og det ble gitt ham en krans, og gikk ut idet han seiret, og for at han kunne seire. Og da han åpnet det andre segl hørte jeg det andre livsvesenet som sa, Kom og se. Og en annen hest gikk ut, farge lik ild; og til den som satt på den, ham ble det gitt å ta freden fra jorden, og at de skulle slakte hverandre; og det ble gitt ham et stort sverd. Og da han åpnet det tredje segl hørte jeg det tredje livsvesenet som sa, Kom og se. Og jeg så, og se!, en svart hest, og den som satt på den som hadde et par vektskåler i hånden sin. Og jeg hørte en røst i midten av de fire livsvesener som sa, En liter korn for en denar (en romersk sølvmynt på 3,898 gram, opprinnelig 10 asses, men etter 217 f.kr. ble det økt til 16. det var hovedmynten i romerriket og tilsvarte en daglønn = ca. 250kr), og tre liter bygg for en denar; og ikke gjør oljen og vinen urettferdig. Og da han åpnet det fjerde segl, hørte jeg en røst fra det fjerde livsvesenet som sa, Kom og se. Og jeg så, og se!, en grønnlig hest, og den som satt oppå den, navnet til ham er Døden, og hades fulgte etter ham; og det ble gitt dem makt til å drepe over fjerdedelen av jorden med sverd og med hungersnød og med død, og under dyrene på jorden. Og da han åpnet det femte segl, så jeg ned under offeralteret sjelene til de som har blitt slaktet på grunn av guds ord og på grunn av vitnesbyrdet som de hadde, og de skrek med en stor røst, idet de sa, Inntil hvilken tid, herskeren, den hellige og den sanne, dømmer du ikke og hevner blodet vårt fra de som bor på jorden? Og de ble enhver gitt hvite lange passende kapper, og det ble sagt til dem at de skulle hvile fremdeles en liten tid, inntil hvilken også medslavene og brødrene deres skal bli fullført, som er i ferd med å bli drept som også de. Og jeg så da han åpnet seglet, det sjette; og se!, det ble et stort jordskjelv, og solen ble svart som en sekk av hår, og månen ble som blod, og himmelens stjerner falt mot jorden, som et fikentre kaster de umodne fikenene sine, idet det blir ristet av en stor vind; og en himmel ble fraskilt som en bokrull som blir rullet sammen, og ethvert berg og øy ble bevegd fra stedet sitt; og kongene på jorden, og stormennene, og de rike, og førerne over tusen, og de mektige, og enhver slave og enhver fri skjulte seg selv i hulene og inn i klippene av bergene, og de sa til bergene og klippene, Fall over oss, og skjul oss fra ansiktet til ham som sitter på tronen og fra vreden til det unge lammet; fordi den store dagen av vreden hans kom, og hvem er i stand til å stå? Og etter disse ting så jeg fire budbringere som har stått på fire hjørner av jorden, idet de holdt de fire vinder av jorden, slik at det ikke skulle blåse vind på jorden, eller på sjøen, eller på noe tre. Og jeg så annen budbringer gå opp fra soloppgang, som har et segl av levende gud: og han skrek med stor røst til de fire budbringerne, til hvem det ble gitt å gjøre jorden og sjøen urettferdighet, idet han sa, Ikke gjør jorden urettferdighet, eller sjøen, eller trærne, inntil hvilken tid vi forsegler slavene til vår gud på pannene deres. Og jeg hørte tallet av de som har blitt forseglet; hundre og førtifire tusen som har blitt forseglet ut av enhver stamme av sønner av Israel; ut av stammen til Juda, tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Ruben (se en sønn), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Gad (en tropp), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Aser (velsignet), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Naftali (brytekamp), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Manasse (glemmer), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Simeon (hører etter) tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Levi (forbindet), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Issakar (belønning), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Sebulon (opphold), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Josef (la ham tilføye), tolv tusen som har blitt forseglet; ut av stammen til Benjamin (sønn av den høyre hånd / sønn av god lykke), tolv tusen som har blitt forseglet. Etter disse ting så jeg, og se!, en stor flokk, som ingen var i stand til å telle, av alle nasjoner og stammer og folk og tunger, som har stått framfor tronen og framfor det unge lammet som har blitt kastet omkring med hvite lange passende kapper, og palmer i hendene sine; og som skrek med stor røst, idet de sa, Redningen til den som sitter på tronen til vår gud, og til det unge lammet. Og alle budbringerne stod rundt omkring tronen og de eldre og de fire livsvesener, og de falt framfor tronen på ansiktet sitt, og tilbad gud, idet de sa, Amen; velsignelsen og herligheten og visdommen og takksigelsen og prisen og kraften og makten til vår gud i eonenes eoner. Amen. Og én av de eldre svarte, idet han sa til meg, Disse som har blitt kastet omkring med de hvite lange passende kapper, hvem er de, og hvorfra kommer de? Og jeg har sagt til ham, Herre, du har visst. Og han sa til meg, Disse er de som kommer ut av den store trengselen, og de vasket de lange passende kappene sine, og gjorde de lange passende kappene sine hvite i blodet til det unge lammet. På grunn av dette er de framfor tronen til gud, og tjener ham dag og natt i templet hans; og den som sitter på tronen skal telte over dem. Og de skal ikke sulte mer, heller ikke skal de tørste mer, heller ikke i det hele tatt skal solen falle på dem, heller ikke noe hete; fordi det unge lammet blant midten av tronen skal gjete dem, og vise dem vei til levende kilder av vann, og gud skal utstryke enhver tåre fra øynene deres. Og da han åpnet det syvende seglet, ble det stillhet i himmelen omkring en halvtime. Og jeg så de sju budbringerne som har stått framfor gud, og det ble gitt dem sju trompeter. Og en annen budbringer kom, og ble stilt ved offeralteret, idet han hadde et røkelseskar av gull; og det ble gitt ham mange røkelser, for at han skulle gi det til bønnene av alle de hellige på offeralteret av gull, det framfor tronen. Og røyken av røkelsen gikk opp med bønnene av de hellige, ut av budbringerens hånd, framfor gud. Og budbringeren har mottatt røkelseskaret, og fylte det fra ilden av offeralteret, og kastet det på jorden; og det ble røster og torden og lyn og et jordskjelv. Og de sju budbringerne som har de sju trompetene forberedte seg selv slik at de kunne blåse i trompet. Og den første budbringeren blåste i trompet, og det ble hagl og ild som har blitt blandet med blod, og det ble kastet til jorden; og tredjedelen av trærne ble brent ned, og alt grønnlig gress ble brent ned. Og den andre budbringeren blåste i trompet, og som et stort berg som ble brent med ild ble kastet til sjøen; og tredjedelen av sjøen ble blod. Og tredjedelen av skapningene i sjøen som har liv døde, og tredjedelen av skipene ble ødelagt. Og den tredje budbringeren blåste i trompet, og en stor stjerne som brenner som en lampe falt fra himmelen, og den falt på tredjedelen av elvene, og på kildene av vannene. Og navnet på stjernen ble kalt Malurt og tredjedelen ble til malurt, og mange mennesker døde av vannene, fordi de ble forbitret. Og den fjerde budbringeren blåste i trompet, og tredjedelen av solen ble slått og tredjedelen av månen og tredjedelen av stjernene, for at tredjedelen av dem kunne bli formørket, og dagen ikke skulle vise seg i tredjedelen av den, og natten på liknende måte. Og jeg så, og jeg hørte én budbringer som fløy i midt på himmelen, som sa, med stor røst, Ve, ve, ve, til dem som bor på jorden, ved de resterende røstene av trompetene av de tre budbringerne som er i ferd med å blåse i trompet. Og den femte budbringeren blåste i trompet, og jeg så en stjerne fra himmelen som har falt til jorden, og det ble gitt ham nøkkelen til brønnen til avgrunnen (bunnløs). Og han åpnet brønnen til avgrunnen. Og det gikk opp en røyk fra brønnen som røyk av en stor ovn, og solen og luften ble formørket av røyken til brønnen. Og ut av røyken gikk gresshopper ut til jorden, og det ble gitt dem makt, som skorpionene av jorden har makt. Og det ble sagt til dem at de ikke skulle gjøre gresset på jorden urettferdighet, heller ikke noe grønnlig, heller ikke noe tre, bortsett fra menneskene alene som ikke har seglet av gud på pannene sine. Og det ble gitt dem at de ikke skulle drepe dem, men at de skulle bli torturert i fem måneder; og torturen deres som torturen av en skorpion, når den stikker et menneske; og i de dagene skal menneskene søke døden, og de skal ikke finne den; og de skal begjære å dø, og døden skal flykte fra dem. Og likhetene til gresshoppene var lik hester som har blitt forberedt til krig, og på hodene deres som kranser lik gull, og ansiktene deres som ansiktene til mennesker; og de hadde hår som hår til kvinner; og tennene deres var som av løver; og de hadde brystplater som brystplater av jern; og røsten av vingene deres som røsten av stridsvogner av mange hester som løper til krig. Og de har haler lik skorpioner, og brodder; og makten deres til å gjøre menneskene urettferdighet i fem måneder var i halene deres. Og de har en konge over seg, budbringeren til avgrunnen; navn til ham på Hebraisk, Abaddon (ødeleggelse), og på det Hellenske navn han har, Apollyon (ødelegger). Det ene veet gikk bort; se!, det kommer fremdeles to ve etter disse ting. Og den sjette budbringeren blåste i trompet, og jeg hørte én røst fra de fire hornene på offeralteret av gull, det framfor gud, som sa til den sjette budbringeren som hadde trompeten, Løs de fire budbringerne som har blitt bundet ved den store elven Eufrat (den gode og overflodige elven). Og de fire budbringerne ble løsnet, de som har blitt forberedt til timen og dag og måned og år, for at de skulle drepe tredjedelen av menneskene. Og tallet på hærer av rytterne var to ti tusener av ti tusener; og jeg hørte tallet på dem. Og på den måten så jeg hestene i synet, og de som satt på dem, som hadde brystplater av ild og av hyasint og svovelaktig. Av disse tre ble tredjedelen av menneskene drept, av ilden og av røyken og av svovelet; det som kommer ut av munnen deres. For maktene deres er i munnen deres og i halene deres; for halene deres er lik slanger, som har hoder, og med dem gjør de urettferdighet. Og de resterende av menneskene som ikke ble drept av disse katastrofene, omvendte seg ikke fra gjerningene av hendene sine, slik at de ikke skulle tilbe demonene, og idoler av gull og av sølv og av kobber og av stein og av tre, som verken er i stand til å se, eller å høre, eller å gå; og de omvendte seg ikke fra mordene deres, eller fra trolldommene deres, eller fra horet deres, eller fra tyveriene deres. Og jeg så en annen mektig budbringer som kom ned fra himmelen, som har blitt kastet omkring med en sky, og en regnbue på hode, og ansiktet hans som solen, og føttene hans som søyler av ild; og han hadde i hånden sin en liten bokrull som har blitt åpnet; og han satte den høyre foten sin på sjøen, og den venstre på jorden, og skrek med høy røst akkurat som en løve brøler; og da han skrek, talte de sju tordenene med sine røster; og da de sju tordenene talte med røstene sine, var jeg i ferd med å skrive; og jeg hørte en røst fra himmelen, som sa til meg, Forsegl det som de sju tordenene talte, og ikke skriv disse ting. Og budbringeren som jeg så stå på sjøen og på jorden, løftet hånden sin mot himmelen, og han sverget ved ham som lever i eonenes eoner, som skapte himmelen og de ting i den, og jorden og de ting på den, og sjøen og de ting i den, At det ikke skal være mer tid; men i de dagene av røsten av den syvende budbringeren, når han skal være i ferd med å blåse i trompet, skulle guds mysterium bli fullendt, som han forkynte godt budskap til sine slaver forutsierne. Og røsten som jeg hørte fra himmelen talte igjen med meg, og sa, Trekk deg tilbake, motta den lille bokrullen som har blitt åpnet i hånden til budbringeren som har stått på sjøen og på jorden. Og jeg gikk bort til budbringeren, idet jeg sa til ham, Gi meg den lille bokrullen. Og han sa til meg, Motta og spis den opp; og den skal forbitre din buk, men i munnen din skal den være søt som honning. Og jeg mottok den lille bokrullen ut av hånden til budbringeren, og jeg spiste den opp; og den var søt som honning i munnen min; og da jeg spiste den ble buken min forbitret. Og han sa til meg, Du må igjen forutsi om mange folk og nasjoner og tunger og konger. Og det ble gitt meg et rør lik en stav, og budbringeren stod idet han sa, Bli vekt opp og mål templet til gud og offeralteret og de som tilber i det; og den innvendige gårdsplassen til templet kast ut utenfor og ikke mål den, fordi den ble gitt til nasjonene; og de skal trampe ned den hellige byen førti to måneder. Og jeg skal gi til de to vitnene mine, og de skal forutsi et tusen to hundre og seksti dager, idet de har blitt kastet omkring med sekker. Disse er de to oliventrær, og de to lysestaker som har stått framfor jordens gud. Og hvis noen vil gjøre dem urettferdighet, kommer ild ut av munnen deres, og spiser opp fiendene deres; og hvis noen vil gjøre dem urettferdighet, må han bli drept på den måten. Disse har makt til å stenge himmelen, slik at det ikke skulle regne regn i dager av deres forutsigelse; og de har makt over vannene, til å snu de til blod, og til å slå jorden med alle katastrofer så ofte som de enn vil. Og når de fullender vitnesbyrdet sitt, skal dyret som går opp fra avgrunnen lage krig mot dem, og skal seier over dem, og skal drepe dem. Og de døde kroppene deres er på gaten i den store byen, som åndelig blir kalt Sodoma (brenner) og Egypt (dobbelt vanskeligheter), hvor også herren vår ble korsfestet. Og de fra folkene og stammer og tunger og nasjoner skal se de døde kroppene deres i tre dager og en halv, og de døde kroppene deres skal de ikke tillate å bli lagt inn i graver. Og de som bor på jorden skal glede seg over dem, og de skal bli glade; og de skal sende gaver til hverandre, fordi disse to forutsierne torturerte de som bor på jorden. Og etter tre dager og en halv, gikk en ånd av liv fra gud inn i dem, og de stod på føttene sine, og stor frykt falt over de som så dem. Og de hørte en høy røst fra himmelen, som sa til dem, Gå opp hit. Og de gikk opp til himmelen i skyen, og fiendene deres så dem. Og i den timen ble det et stort jordskjelv, og tiendedelen av byen falt, og sju tusen navn av mennesker ble drept i jordskjelvet; og de resterende ble fryktsomme, og gav herligheten til himmelens gud. Det andre veet gikk bort; se!, det tredje veet kommer hurtig. Og den syvende budbringer blåste i trompet, og det ble høye røster i himmelen, som sa, Kongerikene av verden ble vår herres, og hans Salvedes, og han skal være konge i eonenes eoner. Og de tjuefire eldre, de framfor gud, som satt på tronene sine, falt på ansiktene sine, og tilbad gud, idet de sa, Vi gir takk til deg, herre gud den allmektige, som er og som var og som kommer, fordi du har tatt den store kraften din, og var konge. Og nasjonene ble vrede, og vreden din kom, og tiden til de døde å bli dømt, og til å gi lønnen til slavene dine forutsierne, og de hellige og de som frykter navnet ditt, de små og de store, og til å ødelegg de som ødelegger jorden. Og templet til gud i himmelen ble åpnet, og arken for pakten hans ble sett i templet hans; og det ble lyn og røster og tordener og et jordskjelv og et stort hagl. Og et stort tegn ble sett i himmelen, en kvinne som har blitt kastet omkring med solen, og månen ned under føttene hennes, og på hodet hennes en krans av tolv stjerner; og idet hun hadde i magen, skrek hun idet hun hadde veer og ble torturert til å føde. Og et annet tegn ble sett i himmelen, og se!, en stor drage med farge lik ild, som har sju hoder og ti horn; og på hodene sine sju diademer; og halen hans dro tredjedelen av stjernene av himmelen, og kastet dem til jorden. Og dragen har stått framfor kvinnen som er i ferd med å føde, for at når hun skulle føde, kunne den spise opp barnet hennes. Og hun fødte en sønn, som er i ferd med å gjete alle nasjonene med en stav av jern; og barnet hennes ble grepet til gud og til tronen hans. Og kvinnen flyktet til ørkenen, hvor hun hadde et sted som har blitt forberedt av gud, for at de skulle nære henne der et tusen to hundre og seksti dager. Og det ble krig i himmelen; Mikael og budbringerne hans kriget mot dragen, og dragen kriget, og budbringerne hans; og de maktet ikke, heller ikke ble et sted funnet for dem mer i himmelen. Og den store dragen ble kastet, slangen fra begynnelsen, den som blir kalt anklager, og satan, den som fører hele den bebodde verden vill, ble kastet til jorden, og budbringerne hans ble kastet med ham. Og jeg hørte en høy røst som sa i himmelen, Nå ble redningen og kraften og kongeriket vår guds, og makten hans Salvedes; fordi anklageren til brødrene våre ble kastet ned, han som anklager dem framfor vår gud dag og natt. Og de seiret over ham gjennom blodet til det unge lammet, og gjennom ordet av vitnesbyrdet deres, og de elsket ikke sjelen sin inntil død. Gled dere himler og de som telter i dem på grunn av dette. Ve til de som bor på jorden og sjøen, fordi anklageren kom ned mot dere idet han har et stort raseri, idet han har visst at han har liten tid. Og da dragen så at han ble kastet til jorden, forfulgte han kvinnen som fødte den mannlige. Og to vinger av ørnen ble gitt til kvinnen, slik at hun kunne fly til ørkenen til stedet sitt, hvor hun ble nært en tid, og tider, og en halv tid, fra ansiktet til slangen. Og slangen kastet vann som en elv ut av munnen sin etter kvinnen, slik at han kunne gjøre henne overveldet av en elv. Og jorden hjalp kvinnen, og jorden åpnet munnen sin, og oppslukte elven som dragen kastet ut av munnen sin. Og jeg ble stilt på sanden av sjøen; og så fra sjøen et dyr som gikk opp, som har sju hoder og ti horn; og på hornene til det ti diadem, og på hodene til det et navn av blasfemi. Og dyret som jeg så var lik en leopard, og føttene til det som en bjørn, og munnen til det som en munn av en løve. Og dragen gav kraften sin til det, og tronen sin og stor makt. Og jeg så ett av hodene til det som har blitt slaktet til død; og slaget til døden på den ble helbredet, og det ble beundret på hele jorden idet de fulgte etter dyret. Og de tilbad dragen som gav makt til dyret, og de tilbad dyret, idet de sa, Hvem er lik dyret? Hvem er i stand til å krige mot det? Og det ble gitt det en munn som talte store ting og blasfemier; og det ble gitt makt til å gjøre førti to måneder og det åpnet munnen sin til blasfemi mot gud, til å blasfemere navnet hans, og teltet hans, og dem som telter i himmelen. Og det ble gitt til det å lage krig mot de hellige, og til å seire over dem; og det ble gitt makt til det over enhver stamme og tunge og nasjon. Og alle som bor på jorden, som ikke har fått navnet skrevet i bokrullen av livet til det unge lammet som har blitt slaktet fra grunnleggelsen av verden, skal tilbe det. Hvis noen har et øre, ham høre. Hvis noen bringer sammen til fangenskap, til fangenskap trekker han seg tilbake; hvis noen dreper med sverd, må han bli drept med sverd; her er utholdenheten og troen til de hellige. Og jeg så et annet dyr som gikk opp fra jorden, og det hadde to horn likt et ungt lam, og talte som en drage. Og det gjorde all makten til det første dyret framfor ham; og det gjør at jorden og de som bor på den slik at de skulle tilbe det første dyret; og det gjør store tegn, slik at det også gjør ild å komme ned fra himmelen til jorden framfor menneskene. Og det fører de som bor på jorden vill, på grunn av tegnene som ble gitt til det å gjøre framfor dyret, idet det sier til de som bor på jorden, å lage et bilde av dyret som har slaget fra sverdet og levde. Og det ble gitt til det å gi en ånd til bildet av dyret, for at bildet av dyret også kunne tale, og gjøre, at så mange som enn ikke skulle tilbe bildet av dyret skulle bli drept. Og det gjør alle, de små og de store, og de rike og de fattige, og de frie og slavene, at det skulle gi til dem et merke på den høyre hånden deres, eller på pannen deres, og at ikke noen er i stand til å kjøpe eller selge, bortsett fra den som har merket eller navnet til dyret, eller tallet til dets navn. Her er visdommen, den som har forstanden, ham beregne tallet til dyret; for det er et tall av et menneske, og tallet til det er 666. Og jeg så, og se!, det unge lammet som har stått på berget Sion (et uttørket sted), og med ham et hundre og førtifire tusen, som har navnet til faderen hans som har blitt skrevet på pannene sine. Og jeg hørte en røst fra himmelen som en røst av mange vann, og som en røst av stor torden; og jeg hørte en røst av harpister som spilte harpe på harpene sine. Og de sang som en ny sang framfor tronen, og framfor de fire livsvesener og de eldre; og ingen var i stand til å lære sangen, bortsett fra de hundre og førtifire tusen, de som har blitt kjøpt fra jorden. Disse er de som ikke har blitt skitnet til med kvinner; for de er jomfruer; disse er de som følger det unge lammet hvor enn han skulle trekke seg tilbake. Disse ble kjøpt fra menneskene, en førstegrøde til gud og det unge lammet. Og i munnen deres ble ikke svik funnet; for de er uten skavank framfor tronen til gud. Og jeg så en annen budbringer som fløy i midt på himmelen, som har et eonian godt budskap å forkynne godt budskap til dem som bor på jorden, og til enhver nasjon og stamme og tunge og folk, som sa med høy røst, Frykt gud, og gi ham herlighet, fordi timen av dommen hans er kommet; og tilbe ham som lagde himmelen og jorden og sjø og kilder av vann. Og en annen budbringer fulgte, som sa, Falt, falt, Babylon (forvirring) den store byen; fordi hun har gitt alle nasjoner å drikke av vinen av raseriet av horet hennes. Og en tredje budbringer fulgte dem, som sa med høy røst, Hvis noen tilber dyret og bildet til det, og mottar et merke på pannen sin, eller på hånden sin, han skal også drikke av vinene av raseriet til gud, som har blitt blandet ublandet i drikkekaret av vreden hans, og han skal tortureres med ild og svovel, framfor de hellige budbringerne, og framfor det unge lammet; og røyken av torturen deres går opp i eonenes eoner; og de har ikke hvile dag eller natt de som tilber dyret og bildet til det, og om noen mottar merket av navnet til det. Her er utholdenheten til de hellige; her er de som holder befalingene fra gud og troen på Jesus. Og jeg hørte en røst fra himmelen, som sa til meg, Skriv, Velsignet er de døde som dør i herren fra nå av. Ja, sier ånden, for at de skal hvile fra arbeidene sine, og gjerningene deres følger med dem. Og jeg så, og se!, en hvit sky, og på skyen sitter en lik en sønn av et menneske, som har en krans av gull på hodet sitt, og i hånden sin en skarp sigd. Og en annen budbringer gikk ut fra templet, idet han skrek med høy røst til ham som satt på skyen, Send sigden din, og høst, fordi timen til å høste er kommet til deg, fordi høsten fra jorden har blitt moden. Og han som satt på skyen kastet sigden sin over jorden, og jorden ble høstet. Og en annen budbringer gikk ut av templet, det i himmelen, som hadde, også han, en skarp sigd. Og en annen budbringer gikk ut fra offeralteret, som har makt over ilden, og han ropte med et høyt rop til ham som har den skarpe sigden, idet han sa, Send din sigd, den skarpe, og sank klasene på jorden, fordi drueklasene på den var modne. Og budbringeren kastet sigden sin til jorden, og sanket vinrankene på jorden, og kastet til den store vinpressen av raseriet til gud. Og vinpressen ble trampet utenfor byen, og blod gikk ut fra vinpressen inntil tøylene på hestene av seks hundre tusen stadier (et stadium =185m). Og jeg så et annet stort og underfullt tegn i himmelen, sju budbringere, som har de sju siste katastrofer, fordi i dem ble raseriet til gud fullendt. Og jeg så som en sjø av glass som har blitt blandet med ild, og de som seiret over dyret og bildet til det og merket til det, tallet av navnet til det, som har stått på sjøen av glass idet de har harper fra gud. Og de synger sangen til Moses (trekker ut), en slave av gud, og sangen til det unge lammet, idet de sa, store og underfulle er gjerningene dine, herre gud den allmektige; rettferdige og sanne er veiene dine, kongen til de hellige. Hvem skulle ikke i det hele tatt frykte deg, herre, og herliggjøre navnet ditt? Fordi du alene er hellig; fordi alle nasjonene skal komme og tilbe framfor deg; fordi de rettferdige handlingene dine ble synliggjort. Og etter disse ting så jeg, og se!, templet av teltet av vitnesbyrdet i himmelen ble åpnet; og de sju budbringere gikk ut, ut av templet, idet de har de sju katastrofer, som de har blitt ikledd rent og strålende lin, og har blitt bundet opp omkring seg omkring brystet med et belte av gull. Og ett av de fire livsvesener gav sju skåler av gull til de sju budbringerne, som var fulle av raseriet til gud som lever i eonenes eoner. Og templet ble fylt med røyk fra herligheten til gud, og fra kraften hans; og ingen var i stand til å gå inn i templet, inntil de sju katastrofer fra de sju budbringere ble fullendt. Og jeg hørte en stor røst fra templet, som sa til de sju budbringere, Trekk dere tilbake, og utøs skålene av raseriet til gud til jorden. Og den første gikk bort, og utøste skålen sin på jorden; og det ble et ondt og ondskapsfullt sår på menneskene som har merket til dyret, og de som tilber bildet til det. Og den andre budbringer utøste skålen sin på sjøen; og det ble til blod som av en død, og enhver sjel som lever døde i sjøen. Og den tredje budbringer utøste skålen sin på elvene og på kildene av vannene; og de ble blod. Og jeg hørte budbringeren av vannene idet han sa, Rettferdig, herre, er du, den som er og den som var og den hellige, fordi du dømte disse ting; fordi de utøste blod av hellige og forutsiere, og blod gav du til dem å drikke; for de er verdige. Og jeg hørte en annen fra offeralteret som sa, Ja, herre gud den allmektige, sanne og rettferdige er dommene dine. Og den fjerde budbringer utøste skålen sin på solen; og det ble gitt ham å brenne menneskene med ild; og menneskene ble brent med stor hete, og de blasfemerte navnet til gud som har makt over disse katastrofene, og de omvendte seg ikke til å gi ham herligheten. Og den femte budbringeren utøste skålen sin på tronen til dyret; og kongeriket hans har blitt formørket; og de tygget tungene sine ved smerten, og de blasfemerte gud av himmelen ved smertene sine og ved sårene sine. Og den sjette budbringer utøste skålen sin på den store elven Eufrat; og vannet til den ble tørket, for at veien til kongene, de fra oppgangen av sol, kunne bli forberedt. Og jeg så ut av munnen på dragen, og ut av munnen på dyret, og ut av munnen på den falske forutsieren, tre urene ånder lik frosker; for de er ånder av demoner som gjør tegn til kongene av jorden og hele den bebodde verden, for å bringe dem sammen til krig av dagen hans, av den store av gud den allmektige. Se, jeg kommer som en tyv. Velsignet er den som våker, og holder klesplaggene sine, slik at han ikke går naken, og de ser uanstendigheten hans. Og han brakte dem sammen til stedet som blir kalt på Hebraisk, Armageddon (åsen eller byen til Megiddo) Og den syvende budbringer utøste skålen sin til luften; og det gikk ut en høy røst fra templet av himmelen, fra tronen, som sa, Det har skjedd. Og det kom røster og torden og lyn, og det ble et stort jordskjelv, slik det ikke var fra hvilken tid menneskene var på jorden, et så stort jordskjelv, så stort. Og den store byen ble til tre deler, og byene av nasjonene falt; og den store Babylon ble mint framfor gud, å gi den drikkekaret av vinen av raseriet til vreden hans. Og enhver øy flyktet, og berg ble ikke funnet. Og et stort hagl som en talent (en talent = 45 kg) kom ut av himmelen mot menneskene; og menneskene blasfemerte gud, ved katastrofen av haglet; fordi katastrofen til den er voldsomt stor. Og én av de sju budbringere som har de sju skåler kom, og talte med meg, idet han sa, Kom, jeg skal vise deg dommen til den store horen, som sitter på de mange vannene; med hvem kongene av jorden bedrev hor, og de som bor på jorden ble drukken av vinen av horet hennes. Og han førte meg i ånden til ørkenen; og jeg så en kvinne som sitter på et skarlagenrødt dyr, som var full av navn av blasfemi, som har sju hoder og ti horn. Og kvinnen har blitt kastet omkring med purpur og skarlagenrød, og har blitt forgylt med gull og kostbar stein og perler, som har et drikkekar av gull i hånden sin, som er fullt av avskyer og urenheter av hennes hor, og på pannen hennes har et navn blitt skrevet, Mysterium, Babylon den store, moren til horene og avskyene på jorden. Og jeg så kvinnen som var drukken av blodet til de hellige, og av blodet til vitnene til Jesus; og jeg undret meg, idet jeg hadde sett henne, med stor beundring. Og budbringeren sa til meg, Hvorfor undrer du deg? Jeg skal si deg mysteriet til kvinnen, og til dyret som bærer henne, det som har de sju hoder og de ti horn. Dyret som du så, var, og er ikke, og er i ferd med å gå opp fra avgrunnen, og trekker seg tilbake til fullstendig ødeleggelse; og de som bor på jorden skal undre seg, de som ikke har fått navnene blitt skrevet i bokrullen av livet fra grunnleggelsen av verden, idet de ser dyret som var, og ikke er, selv om det er. Her er forstanden som har visdom. De sju hodene, er sju fjell, hvor kvinnen sitter på dem. Og det er sju konger; fem falt, og den ene er, og den andre kom ikke enda; og når han kommer, må han bli litt. Og dyret som var, og ikke er, han er både den åttende, og han er av de sju, og han trekker seg tilbake til fullstendig ødeleggelse. Og de ti horn som du så, er ti konger, som ikke enda mottok et kongerike, men mottar makt som konger én time med dyret. Disse har én mening, og kraften og makten deres gir de ut til dyret. Disse skal krige mot det unge lammet, og det unge lammet skal seire over dem, fordi han er herren av herrer og kongen av konger; og de med ham, kalte og utvalgte og pålitelige. Og han sa til meg, Vannene som du så, hvor horen sitter, er folk og flokker, og nasjoner og tunger. Og de ti horn som du så på dyret, disse skal hate horen, og skal gjøre henne lagt øde og naken, og de skal spise kjødet hennes, og de skal brenne henne ned med ild. For gud gav til hjertene deres å gjøre meningen hans, og å gjøre én mening, og å gi kongeriket sitt til dyret, inntil ordene av gud skal bli fullendt. Og kvinnen som du så, er den store byen, som har kongeriket over kongene på jorden. Og etter disse ting så jeg en annen budbringer som kom ned fra himmelen, som har stor makt; og jorden ble belyst av herligheten hans. Og han skrek med makt, med høy røst idet han sa, Falt, falt, Babylon den store, og den er blitt et bosted for demoner, og et fengsel for enhver uren ånd og et fengsel for enhver uren fugl og enhver fugl som har blitt hatet; fordi alle nasjonene har drukket av vinen av raseriet av horet hennes, og kongene på jorden bedrev hor med henne, og handelsmennene på jorden ble rike av kraften til luksusen hennes. Og jeg hørte en annen røst fra himmelen, som sa, Gå ut fra henne folket mitt, slik at ikke dere ikke deltar sammen med syndene hennes, og slik at dere ikke mottar av katastrofene hennes; fordi hennes synder fulgte inntil himmelen, og gud mintes urettene hennes. Gi tilbake til henne som også hun gav til dere, og fordoble dobbelt til henne i henhold til gjerningene hennes; i drikkekaret som hun blandet, bland dobbelt til henne. Så mye som hun herliggjorde seg selv og levde luksuriøst, så mye gi henne tortur og sorg, fordi hun sa i hjertet sitt, Jeg sitter som en dronning, og er ikke enke, og sorg ser jeg ikke i det hele tatt. På grunn av dette, skal katastrofene hennes komme på én dag, død og sorg og hungersnød; og hun skal bli brent ned med ild; fordi mektig er herren gud som dømmer henne. Og kongene på jorden, de som bedrev hor med henne og levde luksuriøst, skal gråte for henne, og jamre over henne, når de ser røyken av brannen hennes, de har stått fra langt borte på grunn av frykten for torturen hennes, idet de sier, Ve, ve, den store byen Babylon, den mektige byen, fordi på én time kom dommen din. Og handelsmennene på jorden gråter og sørger over henne, fordi ikke noen kjøper lasten deres lenger; last av gull, og sølv, og kostbar stein, og perle, og fint lin, og purpur, og av silke, og skarlagenrød; og ethvert sitrus tre, og ethvert kar av elfenben, og ethvert kar av kostbart tre, og kobber, og jern, og marmor, og kanel, og røkelse og parfymert olje, og røkelse, og vin, og olje, og fint mel, og korn, og dyr, og sauer, og hester, og vogner, og kropper, og sjeler av mennesker. Og frukten av begjæret til sjelen gikk bort fra deg, og alle de fete og de strålende gikk bort fra deg, og du skal ikke lenger, ikke i det hele tatt, finne dem. Og handelsmennene av disse ting, de som ble rike av henne, skal stå fra langt borte på grunn av frykten for torturen hennes, idet de gråter og sørger, og sier, Ve, ve, den store byen som har blitt kastet omkring i fint lin og purpurfarget og skarlagenrød, og som har blitt forgylt med gull og kostbar stein og perler; fordi på én time ble den så store rikdom lagt øde. Og enhver styrmann, og enhver folkemengde på skipene, og sjømenn, og så mange som arbeider på sjøen, stod fra langt borte, og skrek, idet de ser røyken av brannen hennes, idet de sa, Hva er lik den store byen? Og de kastet støv på hodene sine, og skrek idet de gråt og sørget, idet de sa, Ve, ve, den store byen, ved hvilken alle som har skip på sjøen ble rike ved kostbarheten hennes, fordi på én time ble hun lagt øde. Gled deg over henne, himmel, og de hellige utsendinger og forutsierne, fordi gud dømte dommen deres ved henne. Og én mektig budbringer løftet opp en stein som en stor møllestein, og kastet den i sjøen, idet han sa, På den måten med bråhast skal den store Babylon bli kastet, og ikke i det hele tatt bli funnet mer. Og røst av harpister og musikere og fløytespillere og trompetister skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer, og enhver håndverker av ethvert håndverk skal ikke i det hele tatt bli funnet i deg mer, og røst av møllestein skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer, og lys av lys skal ikke i det hele tatt bli vist i deg mer, og røsten av brudgom og brud skal ikke i det hele tatt bli hørt i deg mer; fordi handelsmennene dine var stormennene på jorden, fordi ved trolldommen din ble alle nasjonene ført vill. Og i henne ble blod av forutsiere og hellige funnet, og av alle de som har blitt slaktet på jorden. Og etter disse ting hørte jeg en høy røst av en stor flokk i himmelen, som sa, Halleluja; redningen og herligheten og prisen og kraften til herren vår gud; fordi sanne og rettferdige er dommene hans; fordi han dømte den store horen, som fordervet jorden ved horet sitt, og han hevnet blodet til slavene sine av hånden hennes. Og en annen gang har de sagt, Halleluja; Og røyken av henne går opp i eonenes eoner. Og de tjuefire eldre falt, og de fire livsvesener, og tilbad gud som sitter på tronen, idet de sier, Amen; Halleluja. Og en røst gikk ut fra tronen som sa, Lovsyng vår gud alle slavene hans, og de som frykter ham, både de små og de store. Og jeg hørte som en røst av en stor flokk, og som en røst av mange vann, og som en røst av mektige tordener, som sa, Halleluja; fordi herren gud den allmektige var konge. La oss glede oss og fryde oss, og gi herligheten til ham; fordi bryllupsfesten til det unge lammet kom, og kvinnen hans forberedte seg. Og det ble gitt henne slik at hun skulle bli kastet omkring i rent og strålende fint lin; for det fine linet er de rettferdige handlingene til de hellige. Og han sier til meg, Skriv, Velsignet er de som har blitt kalt til middagen av bryllupsfesten til det unge lammet. Og han sier til meg, Disse er de sanne ordene av gud. Og jeg falt framfor føttene hans for å tilbe ham; og han sier til meg, Se, ikke; jeg er en medslave til deg og til brødrene dine, de som har vitnesbyrdet om Jesus; tilbe gud; for vitnesbyrdet om Jesus er ånden av forutsigelsen. Og jeg så himmelen som har blitt åpnet, og se!, en hvit hest, og den som satt på den, ble kalt pålitelig og sann, og ved rettferdighet dømmer han og kriger; og øynene hans som en flamme av ild, og på hodet hans mange diademer, som har et navn som har blitt skrevet som ingen har visst bortsett fra ham; og han har blitt kastet omkring med et klesplagg som har blitt dyppet i blod; og navnet hans ble kalt, Ordet til gud. Og hærene i himmelen fulgte ham på hvite hester idet de har blitt ikledd i hvitt og rent fint lin. Og ut av munnen hans kommer et skarpt sverd, for at han skulle slå nasjonene med det; og han skal gjete dem med en stav av jern; og han tramper vinpressen av vinen av raseriet og vreden til gud den allmektige. Og han har på klesplagget og på låret sitt navnet som har blitt skrevet, Konge av konger og herre av herrer. Og jeg så én budbringer som har stått i solen; og han ropte med høy røst, idet han sa til alle fuglene som flyr i midt på himmelen, Kom og bli brakt sammen til middagen til den store gud, for at dere kan spise kjød av konger, og kjød av førere over tusen, og kjød av mektige, og kjød av hester og av dem som sitter på dem, og kjød av alle, frie og slaver, og små og store. Og jeg så dyret, og kongene på jorden, og hærene deres som har blitt brakt sammen for å lage krig mot ham som sitter på hesten, og mot hæren hans. Og dyret ble grepet, og med dette den falske forutsieren som gjorde tegnene framfor det, ved hvilke han førte vill de som hadde mottatt merket til dyret, og de som tilbad bildet til det; de to ble kastet levende til sjøen av ilden som ble brent med svovelen. Og de resterende ble drept med sverdet av ham som satt på hesten, det som kom ut av munnen hans; og alle fuglene ble mettet av kjødene deres. Og jeg så en budbringer som kom ned fra himmelen, som har nøkkelen til avgrunnen, og et stort bånd i hånden sin. Og han grep dragen, slangen fra begynnelsen, som er anklager og satan, og bandt ham tusen år, og kastet ham i avgrunnen, og stengte ham, og forseglet over ham, for at han ikke skulle føre nasjonene vill mer, inntil de tusen år blir fullendt; og etter disse ting må han bli løsnet en liten tid. Og jeg så troner og de satt seg ned på dem, og dom ble gitt dem; og sjelene, de som har blitt halshugd på grunn av vitnesbyrdet om Jesus, og på grunn av guds ord, og hvem som helst som ikke tilbad dyret, eller bildet til det, og ikke mottok merket på pannen sin, eller på hånden sin; og de levde, og var konger med Salvede de tusen år; men de resterende av de døde ble ikke gjenopplivet inntil de tusen år ble fullendt. Dette er den første oppstandelsen. Velsignet og hellig den som har del i den første oppstandelsen; over disse har ikke den andre døden makt, men de skal være prester for gud og den Salvede, og de skal være konger med ham tusen år. Og når de tusen år blir fullendte, skal satan bli løsnet ut av fengslet sitt, og han skal gå ut for å føre nasjonene vill, de ved de fire hjørnene på jorden, Gog (kongen av landet Magog (Russland) (fjell)) og Magog, for å bringe dem sammen til krig, hvems tall er som sanden av sjøen. Og de gikk opp på bredden av jorden, og omringet festningen til de hellige, og byen som har blitt elsket; og ild kom ned fra gud ved himmelen, og spiste dem opp; og anklageren som førte dem vill ble kastet til sjøen av ild og svovel, hvor dyret og den falske forutsieren er; og de skal bli torturert dag og natt i eonenes eoner. Og jeg så en stor hvit trone, og ham som satt på den, fra hvems ansikt jorden og himmelen flyktet, og det ble ikke funnet et sted for dem. Og jeg så de døde, små og store, som har stått framfor gud, og bokruller ble åpnet; og en annen bokrull ble åpnet, som er livets; og de døde ble dømt ut fra de ting som har blitt skrevet i bokrullene, i henhold til gjerningene sine. Og sjøen gav de døde i den, og døden og hades gav de døde i dem; og enhver ble dømt i henhold til gjerningene sine. Og døden og hades ble kastet i sjøen av ilden. Dette er den andre død. Og hvis noen ikke ble funnet som har blitt skrevet i bokrullen til livet, ble han kastet til sjøen av ilden. Og jeg så en ny himmel og en ny jord; for den første himmel og den første jord gikk bort, og sjøen er ikke mer. Og jeg Johannes så den hellige byen, nye Jerusalem, som kom ned fra gud ut av himmelen, som har blitt forberedt som en brud som har blitt prydet for mannen sin. Og jeg hørte en høy røst fra himmelen, som sa, Se!, teltet til gud er blant menneskene, og han skal telte blant dem; og de skal være folket hans, og gud selv skal være blant dem, og være deres gud. Og gud skal utstryke enhver tåre fra øynene dere, og døden skal ikke være mer; heller ikke sorg, heller ikke rop, heller ikke noe smerte skal være mer; for de første ting gikk bort. Og han som satt på tronen sa, Se!, jeg gjør alle ting nye. Og han sa til meg, Skriv; fordi disse ordene er sanne og pålitelige. Og han sa til meg, Det er skjedd. Jeg er Alfaen og Omegaen, begynnelsen og enden. Jeg skal gi til ham som tørster fra kilden av vannet av livet gratis. Han som seirer skal arve alle ting, og jeg skal være gud til ham, og han skal være en sønn til meg. Men redde og vantro og som har blitt avskydd og mordere og horkarer og trollmenn og idoldyrkere, og alle falske, delen deres er i sjøen som blir brent med ild og svovel, som er den andre død. Og én av de sju budbringere som hadde de sju skåler, de som var fulle av de siste sju katastrofer, kom mot meg, og talte med meg, idet han sa, Kom, jeg skal vise deg bruden, kvinnen, til det unge lammet. Og han førte meg bort i ånden til et stort og høyt berg, og viste meg den store hellige byen Jerusalem, som kom ned ut av himmelen fra gud, som har herlighet til gud; og lysstyrken til den er lik kostbar stein, som jaspis stein som er krystallklar; óg har en stor og høy mur, som har tolv porter, og ved portene tolv budbringere, og navn som har blitt påskrevet, som er av de tolv stammene av sønnene til Israel. Fra øst tre porter; fra nord tre porter; fra sør tre porter; fra vest tre porter. Og muren til byen hadde tolv fundamenter, og på dem navn til de tolv utsendinger av det unge lammet. Og han som talte med meg hadde et rør av gull, for at han kunne måle byen, og portene til den, og muren til den. Og byen ligger firkantet, og lengden til den er så mye som også bredden. Og han målte byen med røret til tolv tusen stadier; lengden og bredden og høyden til den er like. Og han målte murene til den, hundre og førtifire alen (alen = fra albuen til enden av langfingeren, 44,5 cm) med mål av mennesker, hvilket er av budbringere. Og bygningen til muren til den var jaspis; og byen rent gull, lik rent glass, og fundamentene til muren til byen har blitt prydet med enhver kostbar stein. Det første fundamentet jaspis; det andre safir; det tredje chalkedon; det fjerde smaragd; det femte sardonyks; det sjette sarder; det syvende krysolitt; det åttende beryll; det niende topas; det tiende krysopras; det ellevte hyasint, det tolvte ametyst. Og de tolv porter, var tolv perler; enhver av portene var av én perle; og gaten til byen var rent gull, som gjennomsiktig glass. Og jeg så ikke tempel i den; for herren gud den allmektige er templet til den, og det unge lammet. Og byen har ikke behov for solen, heller ikke månen, for at de skulle skinne i den; for herligheten til gud belyste den, og lyset til den er det unge lammet. Og nasjonene av de som ble reddet skal vandre i lyset til den; og kongene på jorden fører herligheten og prisen sin inn i den. Og portene til den skal ikke i det hele tatt bli stengt om dag; for natt er ikke der. Og de skal føre herligheten og prisen fra nasjonene inn i den. Og ikke i det hele tatt skal noe som gjør urent gå inn i den, eller som gjør avsky, eller løgn; bortsett fra de som har blitt skrevet i bokrullen av livet til det unge lammet. Og han viste meg en ren elv av vann av liv, strålende som krystall, som kom ut av tronen til gud og det unge lammet. Midt i gaten til den, og på begge sider av elven, var et tre av liv, som lagde tolv frukter, som hver måned gav frykten sin; og bladene på treet var til helbredelse for nasjonene. Og enhver forbannelse skal ikke være mer; og tronen til gud og det unge lammet skal være i den; og slavene hans skal tjene ham; og de skal se ansiktet hans, og navnet hans skal være på pannene deres. Og det skal ikke være natt der og de har ikke behov for lys og lys fra sol, fordi herren gud skal lyse dem; og de skal være konger i eonenes eoner. Og han sa til meg, Disse ordene er pålitelige og sanne; og herren gud til de hellige forutsierne utsendte budbringeren sin for å vise slavene sine hvilke ting som må skje i hast. Se!, jeg kommer hurtig. Velsignet den som holder ordene av forutsigelsen i denne bokrullen. Og jeg Johannes så disse ting og hørte; og da jeg hørte og så, falt jeg for å tilbe framfor føttene til budbringeren som viste meg disse ting. Og han sa til meg, Se, ikke; for jeg er en medslave til deg, og til brødrene dine, forutsierne, og de som holder ordene av denne bokrullen; tilbe gud. Og han sa til meg, Ikke forsegl ordene av forutsigelsen av denne bokrullen; fordi tiden er nær. Den som gjør urettferdighet, gjør fremdeles urettferdighet; og den som blir skitten, bli fremdeles skitten; og den rettferdige, bli fremdeles rettferdiggjort; og den hellige, bli fremdeles helliggjort. Og se!, jeg kommer hurtig, og lønnen min er med meg, til å gi tilbake til enhver som gjerningen hans skal være. Jeg er Alfaen og Omegaen, begynnelse og ende, den første og den siste. Velsignet den som gjør befalingene hans, for at de skal ha makten til treet av livet, og de kan gå inn i portene til byen. Men utenfor er hundene og trollmennene og horkarene og morderne og idoldyrkerne, og enhver som elsker og gjør løgn. Jeg, Jesus, sendte budbringeren min for å gi vitnesbyrd til dere om disse ting i de utkalte; jeg er roten og slekten til David, den strålende stjernen og morgen-stjernen. Og ånden og bruden sier, Kom; og den som hører, si, Kom. Og la den som tørster komme, og den som vil, la ham motta vannet av liv gratis. For jeg vitner sammen med enhver som hører ordene av forutsigelsen av denne bokrullen; hvis noen pålegger til disse ting, skal gud pålegge på ham katastrofene som har blitt skrevet i denne bokrullen; og hvis noen tar bort fra ordene av denne forutsigelens bokrull, skal gud ta bort delen hans av bokrullen av livet, og fra den hellige byen, og de ting som har blitt skrevet i denne bokrull. Den som gav vitnesbyrd om disse ting sier, Ja jeg kommer hurtig. Amen. Ja, kom, herre Jesus; Nåden til herren vår Jesus Salvede være med dere alle. Amen.